Nationaltheatrets orkester - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 3. jan. 2021 kl. 19:44

2021-01-03T19:44:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2021 kl. 19:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nationaltheatrets orkester, mars 1905 - no-nb digifoto 20140430 00125 bldsa fFA00277.jpg\|Nasjonaltheatrets orkester, med [[Johan Halvorsen]] sittende på midten.\|[[Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1905}}		{{thumb\|Nationaltheatrets orkester, mars 1905 - no-nb digifoto 20140430 00125 bldsa fFA00277.jpg\|Nasjonaltheatrets orkester, med [[Johan Halvorsen]] sittende på midten.\|[[Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1905}}
	'''[[Nationaltheatrets orkester]]''' ble opprettet samtidig med at [[Nationaltheatret]] ble opprettet i 1899. Samme år ble [[Christiania Theater]] lagt ned, og dette orkesteret utgjorde stammen i orkesteret i det nye teateret.		'''[[Nationaltheatrets orkester]]''' ble opprettet samtidig med at [[Nationaltheatret]] ble opprettet i 1899. Samme år ble [[Christiania Theater]] lagt ned, og dette orkesteret utgjorde stammen i orkesteret i det nye teateret. Dette orkesteret hadde med seg sin egen støtteordning, ble utvidet og fikk [[Johan Halvorsen]] som musikksjef.

	Det var før åpningen en diskusjon om den nye nasjonale scenen kun skulle være for taleteater, eller også musikkteater/opera, som Dramaten i [[Stockholm]] og Det Kongelige Teater i [[København]]. I forkant av åpningen hadde det blitt gitt en bevilgning til et orkester på 46 musikere, men mange fryktet at en operadrift ville bli en «gjøkunge», og et kompromiss ble at teatersjef [[Bjørn Bjørnson]] fikk et begrenset mandat til en musikkoppsetning i hver spillesesong.		Det var før åpningen en diskusjon om den nye nasjonale scenen kun skulle være for taleteater, eller også musikkteater/opera, som Dramaten i [[Stockholm]] og Det Kongelige Teater i [[København]]. I forkant av åpningen hadde det blitt gitt en bevilgning til et orkester på 46 musikere, men mange fryktet at en operadrift ville bli en «gjøkunge», og et kompromiss ble at teatersjef [[Bjørn Bjørnson]] fikk et begrenset mandat til en musikkoppsetning i hver spillesesong.

PaulVIF: /* Kilder */

2021-01-03T19:28:29Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2021 kl. 19:28
Linje 10:		Linje 10:
	== Kilder ==		== Kilder ==

	* Trond Olav Svendsen: «Den husville kunstarten - Et blikk på Oslos operahistoriske steder», side: ~~3–19~~, ''[[Byminner (Oslo)\|Byminner]]'', nr, 2 - 2008, [[Oslo Museum]]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981020_001\|side=3}}.		* Trond Olav Svendsen: «Den husville kunstarten - Et blikk på Oslos operahistoriske steder», side: 9–13, ''[[Byminner (Oslo)\|Byminner]]'', nr, 2 - 2008, [[Oslo Museum]]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981020_001\|side=9}}.
	* Lise Lyche: ''Norges teaterhistorie'', side 121–134, 178–182, 189–193, Tell forl, Asker 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007102900027\|side=123}}		* Lise Lyche: ''Norges teaterhistorie'', side 121–134, 178–182, 189–193, Tell forl, Asker 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007102900027\|side=123}}

PaulVIF på 3. jan. 2021 kl. 19:27

2021-01-03T19:27:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2021 kl. 19:27
Linje 10:		Linje 10:
	== Kilder ==		== Kilder ==

			* Trond Olav Svendsen: «Den husville kunstarten - Et blikk på Oslos operahistoriske steder», side: 3–19, ''[[Byminner (Oslo)\|Byminner]]'', nr, 2 - 2008, [[Oslo Museum]]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981020_001\|side=3}}.
			* Lise Lyche: ''Norges teaterhistorie'', side 121–134, 178–182, 189–193, Tell forl, Asker 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007102900027\|side=123}}

	{{artikkelkoord\|59.9144367\|N\|10.7340899\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9144367\|N\|10.7340899\|Ø}}

PaulVIF på 3. jan. 2021 kl. 18:40

2021-01-03T18:40:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2021 kl. 18:40
Linje 13:		Linje 13:
	{{artikkelkoord\|59.9144367\|N\|10.7340899\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9144367\|N\|10.7340899\|Ø}}
	[[Kategori:Orkester]]		[[Kategori:Orkester]]
			[[Kategori:Teatre]]
	[[Kategori:Etableringer i 1899]]		[[Kategori:Etableringer i 1899]]
	[[Kategori:Opphør i 1919]]		[[Kategori:Opphør i 1919]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 3. jan. 2021 kl. 18:07

2021-01-03T18:07:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2021 kl. 18:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nationaltheatrets orkester, mars 1905 - no-nb digifoto 20140430 00125 bldsa fFA00277.jpg\|Nasjonaltheatrets orkester, med [[Johan Halvorsen]] sittende på midten.\|[[Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1905}}		{{thumb\|Nationaltheatrets orkester, mars 1905 - no-nb digifoto 20140430 00125 bldsa fFA00277.jpg\|Nasjonaltheatrets orkester, med [[Johan Halvorsen]] sittende på midten.\|[[Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1905}}
	'''[[Nationaltheatrets orkester]]''' ble opprettet samtidig med at [[Nationaltheatret]] ble opprettet i 1899.		'''[[Nationaltheatrets orkester]]''' ble opprettet samtidig med at [[Nationaltheatret]] ble opprettet i 1899. Samme år ble [[Christiania Theater]] lagt ned, og dette orkesteret utgjorde stammen i orkesteret i det nye teateret.

	Det var før åpningen en diskusjon om den nye nasjonale scenen kun skulle være for taleteater, eller også musikkteater/opera, som Dramaten i [[Stockholm]] og Det Kongelige Teater i [[København]]. I forkant av åpningen hadde det blitt gitt en bevilgning til et orkester på 46 musikere, men mange fryktet at en operadrift ville bli en «gjøkunge», og et kompromiss ble at teatersjef [[Bjørn Bjørnson]] fikk et begrenset mandat til en musikkoppsetning i hver spillesesong.		Det var før åpningen en diskusjon om den nye nasjonale scenen kun skulle være for taleteater, eller også musikkteater/opera, som Dramaten i [[Stockholm]] og Det Kongelige Teater i [[København]]. I forkant av åpningen hadde det blitt gitt en bevilgning til et orkester på 46 musikere, men mange fryktet at en operadrift ville bli en «gjøkunge», og et kompromiss ble at teatersjef [[Bjørn Bjørnson]] fikk et begrenset mandat til en musikkoppsetning i hver spillesesong.

PaulVIF på 3. jan. 2021 kl. 18:00

2021-01-03T18:00:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2021 kl. 18:00
Linje 12:		Linje 12:

	{{artikkelkoord\|59.9144367\|N\|10.7340899\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9144367\|N\|10.7340899\|Ø}}
	[[Kategori:~~Orkestrere~~]]		[[Kategori:Orkester]]
	[[Kategori:Etableringer i 1899]]		[[Kategori:Etableringer i 1899]]
	[[Kategori:Opphør i 1919]]		[[Kategori:Opphør i 1919]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Nationaltheatrets orkester, mars 1905 - no-nb digifoto 20140430 00125 bldsa fFA00277.jpg|Nasjonaltheatrets orkester, med Johan Halvorsen sittende på midten.|Jens Carl Fred…

2021-01-03T17:59:46Z

Ny side: {{thumb|Nationaltheatrets orkester, mars 1905 - no-nb digifoto 20140430 00125 bldsa fFA00277.jpg|Nasjonaltheatrets orkester, med Johan Halvorsen sittende på midten.|Jens Carl Fred…

Ny side

{{thumb|Nationaltheatrets orkester, mars 1905 - no-nb digifoto 20140430 00125 bldsa fFA00277.jpg|Nasjonaltheatrets orkester, med [[Johan Halvorsen]] sittende på midten.|[[Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1905}}
'''[[Nationaltheatrets orkester]]''' ble opprettet samtidig med at [[Nationaltheatret]] ble opprettet i 1899.

Det var før åpningen en diskusjon om den nye nasjonale scenen kun skulle være for taleteater, eller også musikkteater/opera, som Dramaten i [[Stockholm]] og Det Kongelige Teater i [[København]]. I forkant av åpningen hadde det blitt gitt en bevilgning til et orkester på 46 musikere, men mange fryktet at en operadrift ville bli en «gjøkunge», og et kompromiss ble at teatersjef [[Bjørn Bjørnson]] fikk et begrenset mandat til en musikkoppsetning i hver spillesesong.

De dårlige økonomiske tidene under og like etter [[første verdenskrig]] første til at Nationaltheatret reduserte sitt orkester til noen få musikere, og den private operaen [[Opera Comique]] i [[Stortingsgata]] 16, som hadde åpnet i 1918 overtok som hovedstadens viktigste operascene til den gikk konkurs i 1921 og hovedstaden ble stående uten et fast operatilbud.

Teatret hadde fra [[1910]] til [[1922]] eget ballettensemble, som så ble utgangspunktet for [[Den norske opera & ballett|Operaballetten]]. I samme periode, i [[1919]], ble teatrets orkester omdannet til [[Oslo Filharmoniske Orkester|Kristiania Filharmoniske Orkester]].

== Kilder ==

{{artikkelkoord|59.9144367|N|10.7340899|Ø}}
[[Kategori:Orkestrere]]
[[Kategori:Etableringer i 1899]]
[[Kategori:Opphør i 1919]]
{{bm}}