Nederlandsk - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat

2023-05-12T12:23:27Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2023 kl. 12:23
Linje 15:		Linje 15:

	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
	[[~~kategori~~:~~språk~~]]		[[Kategori:Enkeltspråk]]
	[[Kategori:Nederland]]		[[Kategori:Nederland]]

Siri J: +bilde

2017-09-21T18:46:42Z

+bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2017 kl. 18:46
Linje 1:		Linje 1:
	'''Nederlandsk''' er et vestgermansk språk som i dag er offisielt språk i [[Nederland]], samt i [[Belgia]] i form av [[flamsk]] dialekt. Det tales også i flere andre land, og språket [[afrikaans]] i [[Sør-Afrika]] er svært tett knyttet til nederlandsk. Gjennom den utstrakte handelen med [[Nederlandene]] i [[hollendertiden]] fra [[1500-tallet]] til [[1800-tallet]] har en rekke ord fra nederlandsk kommet inn i det norske språket, særlig ord knyttet til sjøfart, handel og trelast.		{{thumb\|Den nederlanske marinens gjøs.png\|Den nederlandske marinens geus. Geus ble til gjøs på norsk.<br /><small>Tegnet av David Newton & Denelson83 / Wikimedia Commons</small>}}
			'''Nederlandsk''' er et vestgermansk språk som i dag er offisielt språk i [[Nederland]], samt i [[Belgia]] i form av [[flamsk]] dialekt. Det tales også i flere andre land, og språket [[afrikaans]] i [[Sør-Afrika]] og Namibia regnes som svært tett knyttet til nederlandsk (et datterspråk). Gjennom den utstrakte handelen med [[Nederlandene]] i [[hollendertiden]] fra [[1500-tallet]] til [[1800-tallet]] har en rekke ord fra nederlandsk kommet inn i det norske språket, særlig ord knyttet til sjøfart, handel og trelast.

	Den språklige påvirkningen fra nederlandsk i Norge begynte på [[1500-tallet]], på en tid hvor man forsøkte å standardisere det nederlandske skriftspråket. Middelnederlandsk, som ble talt og skrevet i [[middelalderen]], hadde regionale skriftspråk som fulgte dialektene, men man søkte å samle disse til en felles norm. Først da Bibelen ble oversatt og publisert i [[1637]] fikk man en slik standard. Den er i dag foreldet, men det var altså primært denne formen norske handelsmenn kom i kontakt med.		Den språklige påvirkningen fra nederlandsk i Norge begynte på [[1500-tallet]], på en tid hvor man forsøkte å standardisere det nederlandske skriftspråket. [[Middelnederlandsk]], som ble talt og skrevet i [[middelalderen]], hadde regionale skriftspråk som fulgte dialektene, men man søkte å samle disse til en felles norm. Først da Bibelen ble oversatt og publisert i [[1637]] fikk man en slik standard. Den er i dag foreldet, men det var altså primært denne formen norske handelsmenn kom i kontakt med.

	==Nederlandske ord i norsk språk==		==Nederlandske ord i norsk språk==

	Noen eksempler på nederlandske ord som er tatt inn i det norske språket er:		Noen eksempler på nederlandske ord som er tatt inn i det norske språket er:

Siri J: {{ikke koord}}

2017-09-20T20:46:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2017 kl. 20:46
Linje 14:		Linje 14:
	* [[Leksikon:Krabastømmer\|Krabastømmer]]: Antagelig fra ''kabassen'' eller ''krabben'', umerket tømmer der eierforholdet ikke kan avgjøres.		* [[Leksikon:Krabastømmer\|Krabastømmer]]: Antagelig fra ''kabassen'' eller ''krabben'', umerket tømmer der eierforholdet ikke kan avgjøres.

			{{ikke koord}}
	[[kategori:språk]]		[[kategori:språk]]
	[[Kategori:Nederland]]		[[Kategori:Nederland]]

Hanne Lillevold: Lagt til kategori.

2012-07-11T07:47:53Z

Lagt til kategori.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2012 kl. 07:47
Linje 15:		Linje 15:

	[[kategori:språk]]		[[kategori:språk]]
			[[Kategori:Nederland]]

Cnyborg: /* Nederlandske ord i norsk språk */ korr

2008-11-21T21:08:22Z

Nederlandske ord i norsk språk: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2008 kl. 21:08
Linje 7:		Linje 7:
	Noen eksempler på nederlandske ord som er tatt inn i det norske språket er:		Noen eksempler på nederlandske ord som er tatt inn i det norske språket er:

	* [[~~Lekskon~~:Båtsmann\|Båtsmann]]: Fra ''bootsman''. Betegnelse på sjøfolk, i marinen på en underoffisersgrad.		* [[Leksikon:Båtsmann\|Båtsmann]]: Fra ''bootsman''. Betegnelse på sjøfolk, i marinen på en underoffisersgrad.
	* [[Leksikon:Døyt\|Døyt]]: Fra ''duit''. Opprinnelig en mynt med verdi på 1/8 styver, senere brukt om små ting i allmennhet (jfr. «ikke en døyt»).		* [[Leksikon:Døyt\|Døyt]]: Fra ''duit''. Opprinnelig en mynt med verdi på 1/8 styver, senere brukt om små ting i allmennhet (jfr. «ikke en døyt»).
	* [[Leksikon:Fos\|Fos]]: Fra ''voos''. [[Rundfisk]] som har frosset under tørking.		* [[Leksikon:Fos\|Fos]]: Fra ''voos''. [[Rundfisk]] som har frosset under tørking.

Cnyborg: Ny side: '''Nederlandsk''' er et vestgermansk språk som i dag er offisielt språk i Nederland, samt i Belgia i form av flamsk dialekt. Det tales også i flere andre land, og språket [[...

2008-11-21T19:50:20Z

Ny side: '''Nederlandsk''' er et vestgermansk språk som i dag er offisielt språk i Nederland, samt i Belgia i form av flamsk dialekt. Det tales også i flere andre land, og språket [[...

Vis endringer

Olve Utne: kategori:språk

2008-04-04T00:32:29Z

kategori:språk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2008 kl. 00:32
Linje 329:		Linje 329:

	{{wikipedia}}		{{wikipedia}}

			[[kategori:språk]]

Olve Utne på 3. apr. 2008 kl. 23:39

2008-04-03T23:39:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2008 kl. 23:39
Linje 1:		Linje 1:
			{{arbeid}}
	{{språkpeker\|annet='''Nederlandsk''' og '''hollandsk''' kan også referere til [[Nederland]]; hollandsk kan referere til dialekten [[hollandsk (dialekt)\|hollandsk]] eller noe som tilhører provinsene [[Nord-Holland]] eller [[Sør-Holland]].}}		{{språkpeker\|annet='''Nederlandsk''' og '''hollandsk''' kan også referere til [[Nederland]]; hollandsk kan referere til dialekten [[hollandsk (dialekt)\|hollandsk]] eller noe som tilhører provinsene [[Nord-Holland]] eller [[Sør-Holland]].}}
	{{Infoboks språk		{{Infoboks språk

Olve Utne på 3. apr. 2008 kl. 23:37

2008-04-03T23:37:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2008 kl. 23:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{språkpeker\|annet='''Nederlandsk''' og '''hollandsk''' kan også referere til [[Nederland]]; hollandsk kan referere til dialekten [[hollandsk (dialekt)\|hollandsk]] eller noe som ~~tilhørere~~ provinsene [[Nord-Holland]] eller [[Sør-Holland]].}}		{{språkpeker\|annet='''Nederlandsk''' og '''hollandsk''' kan også referere til [[Nederland]]; hollandsk kan referere til dialekten [[hollandsk (dialekt)\|hollandsk]] eller noe som tilhører provinsene [[Nord-Holland]] eller [[Sør-Holland]].}}
	{{Infoboks språk		{{Infoboks språk
	\|egetnavn=Nederlands		\|egetnavn=Nederlands
Linje 29:		Linje 29:
	==Historikk==		==Historikk==
	===Den eldste formen av nederlandsk===		===Den eldste formen av nederlandsk===
	~~<!-- Zie ook: [[Oudnederlands]]-->~~		Den eldste kjente nederlandske boken som nå er kjent, er det håndskrevne [[manuskript]]et ''Wachtendonckse Psalmen'' (Wachtendoncks salmer). Dokumentet er oppkalt etter [[kannik]]en Arnold Wachtendonck fra fyrstbispedømmet Liège. Da Justus Lipsius fant dette dokumentet i Liège i [[1591]] daterte han det til rundt år [[900]]. Det viste seg at manuskriptet hadde blitt skrevet i området der det ble gjenfunnet rundt 700 år senere. Det kan ha blitt skrevet i [[kloster]]et Munsterbilzen, som i det 10. århundre var et fornemt abbedi for [[nonne]]r av adel. Manuskriptet, ''Wachtendonkse psalmen'', er ingen selvstendig nederlandsk tekst, en [[glosa]] fra en samling tonsatte salmer på [[latin]]. I dette manuskriptet ble for første gang det nederlandske ordet for «bok», stavet ''buok'', funnet. I tidens løp har originalmanuskriptet forsvunnet, og vi kjenner til det via en kopi av en del av den.
	Den eldste kjente nederlandske boken som nå er kjent, er det håndskrevne [[manuskript]]et ''[[Wachtendonckse Psalmen]]'' (Wachtendoncks salmer). Dokumentet er oppkalt etter [[kannik]]en [[Arnold Wachtendonck]] fra [[fyrstbispedømmet Liège]]. Da [[Justus Lipsius]] fant dette dokumentet i Liège i [[1591]] daterte han det til rundt år [[900]]. Det viste seg at manuskriptet hadde blitt skrevet i området der det ble gjenfunnet rundt 700 år senere. Det kan ha blitt skrevet i [[kloster]]et [[Munsterbilzen]], som i det 10. århundre var et fornemt abbedi for [[nonne]]r av adel. Manuskriptet, ''Wachtendonkse psalmen'', er ingen selvstendig nederlandsk tekst, en [[glosa]] fra en samling tonsatte salmer på [[latin]]. I dette manuskriptet ble for første gang det nederlandske ordet for «bok», stavet ''buok'', funnet. I tidens løp har originalmanuskriptet forsvunnet, og vi kjenner til det via en kopi av en del av den.

	Dette er den eldste boken på nederlandsk. Den er antagelig skrevet rundt år [[1100]], og kommer fra [[Benediktinerordenen\|benediktinerabbediet]] i Egmond. Det er blant annet kjent som ''[[Willeram ~~fra Leiden\|Willeram]]~~'' fra Egmond, og oppbevares siden ca. [[1600]] i universitetsbiblioteket i [[Leiden]].		Dette er den eldste boken på nederlandsk. Den er antagelig skrevet rundt år [[1100]], og kommer fra [[Benediktinerordenen\|benediktinerabbediet]] i Egmond. Det er blant annet kjent som ''Willeram'' fra Egmond, og oppbevares siden ca. [[1600]] i universitetsbiblioteket i [[Leiden]].

	[[Bilde:Vogala.png\|thumb\|400px\|center\|Faksimile av fragmentet ''Hebban olla vogala...'' (har alle fuglene...)]]		[[Bilde:Vogala.png\|thumb\|400px\|center\|Faksimile av fragmentet ''Hebban olla vogala...'' (har alle fuglene...)]]
Linje 38:		Linje 37:

	===Utviklingen av det nederlandske språket===		===Utviklingen av det nederlandske språket===
	~~<!--{{zieook\|Hoofdartikel: [[Geschiedenis van het Nederlands]]}}-->~~		Det nederlandske språket har sin opprinnelse i [[gammelnederlandsk]], et språk fra før 1170 som er lite dokumentert. Dette går over i [[middelnederlandsk]] (1170-1500), hvis staving fulgte det muntlige språket, som kunne ha store variasjoner fra område til område. I løpet av det 16. århundre forsøkte man gjentatte ganger å komme frem til en felles staving for de ulike områdene.
	Det nederlandske språket har sin opprinnelse i [[gammelnederlandsk]], et språk fra før 1170 som er lite dokumentert. Dette går over i [[middelnederlandsk]] (1170-1500), hvis staving fulgte det muntlige språket som kunne ha store variasjoner fra område til område. I løpet av det 16. århundre forsøkte man gjentatte ganger å komme frem til en felles staving for de ulike områdene.

	Til slutt ble det av [[Staten-Generaal]] gitt i oppdrag å oversette [[Bibel]]en fra grunnteksten til nederlandsk, resultatet ble publisert i [[1637]]. Oversettelsen er oppkalt etter oppdragsgiveren, og er fremdeles kjent som «de Statenbijbel» eller «de Statenvertaling». Oversetterne valgte å søke den gylne middelvei mellom alle de ulike regiodialektene og -språkene som fantes i området der nederlandsk ble brukt. Som basis ble de frankiske dialektene fra det tidligere [[grevskapet Holland]] og [[hertugdømmet Brabant]] brukt. [[Nedersaksisk\|Saksisk]] kjennes igjen i verbformene som ender på -acht (bracht, gebracht; dacht, gedacht) og bruken av det refleksive pronomenet «zich». [[Frisisk språk\|Frisisk]] var den tredje store dialektgruppen i ~~de lave landene~~ på denne tiden. Det spilte allikevel nesten ikke noen rolle ved utviklingen av det standardiserte nederlandske språket. De som oversatte bibelen til nederlandsk har skapt mange ord og uttrykk som fremdeles er i bruk. Enkelte kirkesamfunn bruker fremdeles denne bibeloversettelsen, mens stavemåten i denne idag ansees som foreldet.		Til slutt ble det av [[Staten-Generaal]] gitt i oppdrag å oversette [[Bibel]]en fra grunnteksten til nederlandsk, resultatet ble publisert i [[1637]]. Oversettelsen er oppkalt etter oppdragsgiveren, og er fremdeles kjent som «de Statenbijbel» eller «de Statenvertaling». Oversetterne valgte å søke den gylne middelvei mellom alle de ulike regiodialektene og -språkene som fantes i området der nederlandsk ble brukt. Som basis ble de frankiske dialektene fra det tidligere [[grevskapet Holland]] og [[hertugdømmet Brabant]] brukt. [[Nedersaksisk\|Saksisk]] kjennes igjen i verbformene som ender på -acht (bracht, gebracht; dacht, gedacht) og bruken av det refleksive pronomenet «zich». [[Frisisk språk\|Frisisk]] var den tredje store dialektgruppen i nederlandene på denne tiden. Det spilte allikevel nesten ikke noen rolle ved utviklingen av det standardiserte nederlandske språket. De som oversatte bibelen til nederlandsk har skapt mange ord og uttrykk som fremdeles er i bruk. Enkelte kirkesamfunn bruker fremdeles denne bibeloversettelsen, mens stavemåten i denne idag ansees som foreldet.

	==Sammenligning med andre germanske språk==		==Sammenligning med andre germanske språk==
Linje 77:		Linje 75:
	\|Give \|\| Jan \|\| Gee \|\| '''Geven''' \|\| '''Geven''' \|\| Geben \|\| Giva / Ge \|\| Gi		\|Give \|\| Jan \|\| Gee \|\| '''Geven''' \|\| '''Geven''' \|\| Geben \|\| Giva / Ge \|\| Gi
	\|-		\|-
	\|Glass \|\| Glês \|\| '''Glas''' \|\| '''Glas''' \|\| '''Glas''' \|\| '''Glas''' \|\| '''Glas''' \|\| Glass		\|Glass \|\| Glês \|\| '''Glas''' \|\| '''Glas''' \|\| '''Glas''' \|\| '''Glas''' \|\| '''Glas''' \|\| Glass / Glas
	\|-		\|-
	\|Gold \|\| '''Goud''' \|\| '''Goud''' \|\| '''Goud''' \|\| Gold \|\| Gold \|\| Guld/ Gull \|\| Gull		\|Gold \|\| '''Goud''' \|\| '''Goud''' \|\| '''Goud''' \|\| Gold \|\| Gold \|\| Guld/ Gull \|\| Gull
Linje 85:		Linje 83:
	\|Head \|\| Holle \|\| Hoof / '''Kop''' \|\| Hoofd/ '''Kop''' \|\| Kopp \|\| Haupt/ Kopf \|\| Huvud \|\| Hode		\|Head \|\| Holle \|\| Hoof / '''Kop''' \|\| Hoofd/ '''Kop''' \|\| Kopp \|\| Haupt/ Kopf \|\| Huvud \|\| Hode
	\|-		\|-
	\|High \|\| Heech \|\| '''Hoog''' \|\| '''Hoog''' \|\| '''Hoog''' \|\| Hoch \|\| Hög \|\| Høy		\|High \|\| Heech \|\| '''Hoog''' \|\| '''Hoog''' \|\| '''Hoog''' \|\| Hoch \|\| Hög \|\| Høy / Høg
	\|-		\|-
	\|Home \|\| Hiem \|\| '''Heim''' / Tuis \|\| '''Heim''' / Thuis \|\| '''Heim''' \|\| '''Heim''' \|\| Hem \|\| Hjem / '''Heim'''		\|Home \|\| Hiem \|\| '''Heim''' / Tuis \|\| '''Heim''' / Thuis \|\| '''Heim''' \|\| '''Heim''' \|\| Hem \|\| Hjem / '''Heim'''
Linje 103:		Linje 101:
	\|Old \|\| Âld \|\| '''Oud''' \|\| '''Oud''' \|\| Oll \|\| Alt \|\| Gammal (men: äldre, äldst)\|\| Gammel (men: eldre, eldst)		\|Old \|\| Âld \|\| '''Oud''' \|\| '''Oud''' \|\| Oll \|\| Alt \|\| Gammal (men: äldre, äldst)\|\| Gammel (men: eldre, eldst)
	\|-		\|-
	\|One \|\| Ien \|\| '''Een''' \|\| '''Een''' \|\| '''Een''' \|\| Eins \|\| En \|\| En		\|One \|\| Ien \|\| '''Een''' \|\| '''Een''' \|\| '''Een''' \|\| Eins \|\| En \|\| En / Ein
	\|-		\|-
	\|Snow \|\| Snie \|\| Sneeu \|\| '''Sneeuw''' \|\| Snee \|\| Schnee \|\| Snö \|\| Snø / Sne		\|Snow \|\| Snie \|\| Sneeu \|\| '''Sneeuw''' \|\| Snee \|\| Schnee \|\| Snö \|\| Snø / Sne
	\|-		\|-
	\|Stone \|\| Stien \|\| '''Steen''' \|\| '''Steen'''\|\| '''Steen''' \|\| Stein \|\| Sten \|\| Sten		\|Stone \|\| Stien \|\| '''Steen''' \|\| '''Steen'''\|\| '''Steen''' \|\| Stein \|\| Sten \|\| Sten / Stein
	\|-		\|-
	\|That \|\| '''Dat''' \|\| '''Dit''' \|\| '''Dat''', Die \|\| Dat (Dit) \|\| Das \|\| Det \|\| Det / Den		\|That \|\| '''Dat''' \|\| '''Dit''' \|\| '''Dat''', Die \|\| Dat (Dit) \|\| Das \|\| Det \|\| Det / Den
Linje 113:		Linje 111:
	\|Two/Twain \|\| Twa \|\| '''Twee''' \|\| '''Twee''' \|\| '''Twee''' \|\| Zwei/ Zwo/ Zwan \|\| Två \|\| To		\|Two/Twain \|\| Twa \|\| '''Twee''' \|\| '''Twee''' \|\| '''Twee''' \|\| Zwei/ Zwo/ Zwan \|\| Två \|\| To
	\|-		\|-
	\|Who \|\| '''Wie''' \|\| '''Wie''' \|\| '''Wie''' \|\| Wokeen \|\| Wer \|\| Vem \|\| Hvem		\|Who \|\| '''Wie''' \|\| '''Wie''' \|\| '''Wie''' \|\| Wokeen \|\| Wer \|\| Vem \|\| Hvem / Kven
	\|-		\|-
	!width="75"\|[[Engelsk språk\|engelsk]]		!width="75"\|[[Engelsk språk\|engelsk]]

Olve Utne på 3. apr. 2008 kl. 22:50

2008-04-03T22:50:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2008 kl. 22:50
Linje 16:		Linje 16:
	\|wiki=nl		\|wiki=nl
	\|kart=Map Dutch World.png}}		\|kart=Map Dutch World.png}}
	'''Nederlandsk''' er språket som snakkes i nåværende [[Nederland]] og i områder som historisk har vært påvirket av Nederland. Språket blir også feilaktig kalt [[hollandsk (dialekt)\|hollandsk]], [[flamsk (dialekt)\|flamsk]] eller [[nedertysk]]. Det tales av om lag 24 millioner mennesker og ligger på om lag førtiende plass på en liste over språk med flest språkbrukere. Denne artikkelen setter språket i sammenheng med andre språk og gir en kortfattet språkhistorisk oversikt. Deretter følger en presentasjon av språket og dialektene som brukes i Nederland i dag før det settes opp en oversikt over utbredelse av språket.		'''[[Nederlandsk]]''' er språket som i dag snakkes i nåværende [[Nederland]] og i områder som historisk har vært påvirket av Nederland. Språket blir også feilaktig kalt [[hollandsk (dialekt)\|hollandsk]], [[flamsk (dialekt)\|flamsk]] eller [[nedertysk]]. Det tales av om lag 24 millioner mennesker og ligger på om lag førtiende plass på en liste over språk med flest språkbrukere. Denne artikkelen setter språket i sammenheng med andre språk og gir en kortfattet språkhistorisk oversikt. Deretter følger en presentasjon av språket og dialektene som brukes i Nederland i dag før det settes opp en oversikt over utbredelse av språket.

	==Klassifisering==		==Klassifisering==