Nedre Vensås (Bærum gnr. 109) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:56:58Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:56
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 109		\| gnr = 109
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad: åpner for redigering

2018-04-24T09:18:14Z

åpner for redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2018 kl. 09:18
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| målform = nb		\| målform = nb
Linje 39:		Linje 38:

	Også Hagen og Berg er småbruk skilt ut fra Nedre Vensås.		Også Hagen og Berg er småbruk skilt ut fra Nedre Vensås.

	~~{{artikkelkoord\|59.97503555326682\|N\|10.475027100000002\|Ø}}~~

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

	*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22251%405053=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne'']		*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22251%405053=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne'']

			{{artikkelkoord\|59.97503555326682\|N\|10.475027100000002\|Ø}}

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]

Kallrustad: lenke til Rygh

2018-04-24T09:13:58Z

lenke til Rygh

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2018 kl. 09:13
Linje 23:		Linje 23:
	}}		}}

	Nedre Vensås, gårdsnr. 109 i Lommedalen i Bærum, var en halvgård muligens ryddet i yngre jernalder, som tilhørte Kronen. Bærums Verk hadde gården til bruk fra Kronen. Vensås ble muligens ikke avfolket ved Svartedauden. Via forskjellige eiere ble gården i 1730 solgt til brukeren Bent Jansen fra Bjørum. Da han døde i 1763, ble gården delt mellom sønnene Paul og Kristen. Paul fikk den nordre delen og Kristen den søndre. Gården setret på Vensåssetra. Det eldste huset på setervollen er Anne-størhuset, oppkalt etter budeia Anne Eriksen Haugen fra Hol i Hallingdal. Hun setret på Vensåssetra i 15 somrer frem til 1907. Setringen sluttet ca. 1960. ~~Vensås sag~~ fra tidlig på 1600-tallet lå ved fossen i Lomma rett over der ~~Johnsrud sag~~ ble bygd. Den ble tatt opp igjen etter forordningene i 1616. Nedre Vensåskvenna lå nedenfor Vensåsbrua i Vesleelva.		'''[[Nedre Vensås (Bærum gnr. 109)\|Nedre Vensås]]''', gårdsnr. 109 i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en [[halvgård]] muligens ryddet i [[yngre jernalder]], som tilhørte [[Krongods\|Kronen]]. [[Bærums Verk]] hadde gården til bruk fra Kronen. Vensås ble muligens ikke avfolket ved [[Svartedauden]]. Via forskjellige eiere ble gården i 1730 solgt til brukeren Bent Jansen fra [[Bjørum (gård i Bærum)\|Bjørum]]. Da han døde i 1763, ble gården delt mellom sønnene Paul og Kristen. Paul fikk den nordre delen og Kristen den søndre. Gården setret på [[Vensåssetra]]. Det eldste huset på setervollen er Anne-størhuset, oppkalt etter budeia Anne Eriksen Haugen fra [[Hol kommune\|Hol]] i [[Hallingdal]]. Hun setret på Vensåssetra i 15 somrer frem til 1907. Setringen sluttet ca. 1960. Vensåssaga fra tidlig på 1600-tallet lå ved fossen i [[Lomma (elv)\|Lomma]] rett over der Jonsrudsaga ble bygd. Den ble tatt opp igjen etter forordningene i 1616. Nedre Vensåskvenna lå nedenfor Vensåsbrua i [[Vesleelva (Bærum)\|Vesleelva]].

	Nedre Vensås (søndre)		== Nedre Vensås (søndre) ==
	~~Bruksnr~~. 109/1. Den søndre delen av Nedre Vensås hadde i 1826 80 mål innmark, med en besetning på 2 hester, 6 kuer og 8 sauer. Utsæden var 9 tønner korn og 3 tønner poteter. Det året solgte gården 10 favner ved. I 1939 var gårdens totalareal på 694 dekar, hvorav 110 dekar var til jordbruk og 500 dekar var barskog. Besetningen var på 3 hester, 2 kalver, 1 kvige, 9 kyr 2 fetesvin og 12 høns. På gården dyrket Jørgen Vensås 5 dekar vårhvete, 8 dekar bygg, 20 dekar havre, 15 dekar grønnfôr, 4 dekar poteter, og 5 dekar fôrnepe. I frukthagen var det 8 sommerepletrær, 5 kirsebærtrær, 15 ripsbusker og 1 solbærbusk. Våningshuset er bygd ca. 1715. I 1981 ble deler av Vensåsmyra fredet.		Gnr. 109/1. Den søndre delen av Nedre Vensås hadde i 1826 80 mål innmark, med en besetning på 2 hester, 6 kuer og 8 sauer. Utsæden var 9 tønner korn og 3 tønner poteter. Det året solgte gården 10 favner ved. I 1939 var gårdens totalareal på 694 dekar, hvorav 110 dekar var til jordbruk og 500 dekar var barskog. Besetningen var på 3 hester, 2 kalver, 1 kvige, 9 kyr 2 fetesvin og 12 høns. På gården dyrket Jørgen Vensås 5 dekar vårhvete, 8 dekar bygg, 20 dekar havre, 15 dekar grønnfôr, 4 dekar poteter, og 5 dekar fôrnepe. I frukthagen var det 8 sommerepletrær, 5 kirsebærtrær, 15 ripsbusker og 1 solbærbusk. Våningshuset er bygd ca. 1715. I 1981 ble deler av Vensåsmyra fredet.

	Nedre Vensås (nordre)		== Nedre Vensås (nordre) ==
	~~Bruksnr~~. 109/3, hadde i 1826 65 mål innmark, med en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Utsæden var 10 tønner korn og 10 tønner poteter. Det året solgte Paul Hansen 10 favner ved. I 1939 var gårdens areal 734 dekar, hvorav 97 dekar var til jordbruk og 610 dekar var barskog. Besetningen var på 3 hester, 3 kalver, 2 kviger, 12 kyr og 4 svin. Bonden Mauritz Wensås dyrket 7,5 dekar hvete, 7,5 dekar bygg, 18 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 3,5 dekar poteter, 1,5 dekar fôrnepe, 4 dekar kålrot og 1 dekar gulrot. I hagen var det 22 frukttrær og 11 bærbusker. Våningshuset er bygd ca. 1815.		Gnr. 109/3, hadde i 1826 65 mål innmark, med en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Utsæden var 10 tønner korn og 10 tønner poteter. Det året solgte Paul Hansen 10 favner ved. I 1939 var gårdens areal 734 dekar, hvorav 97 dekar var til jordbruk og 610 dekar var barskog. Besetningen var på 3 hester, 3 kalver, 2 kviger, 12 kyr og 4 svin. Bonden Mauritz Wensås dyrket 7,5 dekar hvete, 7,5 dekar bygg, 18 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 3,5 dekar poteter, 1,5 dekar fôrnepe, 4 dekar kålrot og 1 dekar gulrot. I hagen var det 22 frukttrær og 11 bærbusker. Våningshuset er bygd ca. 1815.

	Småbruk skilt ut fra Nedre Vensås		== Småbruk skilt ut fra Nedre Vensås ==
	Tasserud, ~~bruksnr~~. 109/4, var et småbruk som ble skilt ut fra Nedre Vensås (nordre) i 1795, men bosatt lenge før. Navnet kommer av at «Tasse» var det gamle navnet på ulv, altså rydningen hvor det var mye ulv. I 1826 hadde Tasserud 15 mål innmark, og en besetning på 1 ku og 4 sauer. Christen Pedersen sådde 4 tønner korn og 1 tønne poteter. I 1939 var småbruket på 47,5 dekar, hvorav 13,5 dekar var barskog ved Hvitsteinvann og ca. 25 dekar innmark. Brukeren Guttorm Tasserud hadde en besetning på 1 hest, 2 kalver, 4 kyr, 75 høns og 70 kyllinger. Det ble dyrket 2 dekar grønnfôr, 4 dekar poteter, 2,5 dekar kålrot, 1 dekar fôrbete, 0,1 dekar kål, 0,2 dekar gulrot og 0,8 dekar jordbær. I hagen var det 30 frukttrær og 29 bærbusker.		[[Tasserud]], gnr. 109/4, var et småbruk som ble skilt ut fra Nedre Vensås (nordre) i 1795, men bosatt lenge før. Navnet kommer av at «Tasse» var det gamle navnet på ulv, altså rydningen hvor det var mye ulv. I 1826 hadde Tasserud 15 mål innmark, og en besetning på 1 ku og 4 sauer. Christen Pedersen sådde 4 tønner korn og 1 tønne poteter. I 1939 var småbruket på 47,5 dekar, hvorav 13,5 dekar var barskog ved [[Hvitsteinvann]] og ca. 25 dekar innmark. Brukeren Guttorm Tasserud hadde en besetning på 1 hest, 2 kalver, 4 kyr, 75 høns og 70 kyllinger. Det ble dyrket 2 dekar grønnfôr, 4 dekar poteter, 2,5 dekar kålrot, 1 dekar fôrbete, 0,1 dekar kål, 0,2 dekar gulrot og 0,8 dekar jordbær. I hagen var det 30 frukttrær og 29 bærbusker.

	Bonna var husmannsplass under Nedre Vensås og ble skilt ut i 1886. Narve Bonna var en kjent skihopper, som en nå nedlagt ~~skifabrikk~~ i Lommedalen hadde sitt navn etter.		[[Bonna (småbruk i Bærum)\|Bonna]] var [[husmannsplass]] under Nedre Vensås og ble skilt ut i 1886. [[Narve Bonna]] var en kjent skihopper, som den nå nedlagt skifabrikken [[Bonna-Ski]] i Lommedalen hadde sitt navn etter.

	Sagåsen (Åsen), ~~bruksnr~~. 109/5, var husmannsplass under Nedre Vensås (søndre) og ble skilt ut i 1898. Navnet kommer av at plassen ligger ikke langt unna ~~Vensås sag~~ i Lomma. I 1939 var småbruket 21 dekar. Besetningen var 1 ku og 1 kvige. I hagen var det 22 frukttrær og 8 bærbusker.		[[Sagåsen (Bærum gnr 109/5)\|Sagåsen (Åsen)]], gnr. 109/5, var husmannsplass under Nedre Vensås (søndre) og ble skilt ut i 1898. Navnet kommer av at plassen ligger ikke langt unna Vensåssaga i Lomma. I 1939 var småbruket 21 dekar. Besetningen var 1 ku og 1 kvige. I hagen var det 22 frukttrær og 8 bærbusker.

	Også Hagen og Berg er småbruk skilt ut fra Nedre Vensås.		Også Hagen og Berg er småbruk skilt ut fra Nedre Vensås.

	{{artikkelkoord\|59.97503555326682\|N\|10.475027100000002\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.97503555326682\|N\|10.475027100000002\|Ø}}

			== Eksterne lenker ==

			*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22251%405053=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne'']

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]

Kallrustad: infoboks, kategorier

2018-04-24T09:03:28Z

infoboks, kategorier

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 Nedre Vensås, gårdsnr. 109 i Lommedalen i Bærum, var en halvgård muligens ryddet i yngre jernalder, som tilhørte Kronen. Bærums Verk hadde gården til bruk fra Kronen. Vensås ble muligens ikke avfolket ved Svartedauden. Via forskjellige eiere ble gården i 1730 solgt til brukeren Bent Jansen fra Bjørum. Da han døde i 1763, ble gården delt mellom sønnene Paul og Kristen. Paul fikk den nordre delen og Kristen den søndre. Gården setret på Vensåssetra. Det eldste huset på setervollen er Anne-størhuset, oppkalt etter budeia Anne Eriksen Haugen fra Hol i Hallingdal. Hun setret på Vensåssetra i 15 somrer frem til 1907. Setringen sluttet ca. 1960. Vensås sag fra tidlig på 1600-tallet lå ved fossen i Lomma rett over der Johnsrud sag ble bygd. Den ble tatt opp igjen etter forordningene i 1616. Nedre Vensåskvenna lå nedenfor Vensåsbrua i Vesleelva.
@@ Linje 14: / Linje 38: @@
 Sagåsen (Åsen), bruksnr. 109/5, var husmannsplass under Nedre Vensås (søndre) og ble skilt ut i 1898. Navnet kommer av at plassen ligger ikke langt unna Vensås sag i Lomma. I 1939 var småbruket 21 dekar. Besetningen var 1 ku og 1 kvige. I hagen var det 22 frukttrær og 8 bærbusker.
-Hagen og Berg er småbruk skilt ut fra Nedre Vensås.
+Også Hagen og Berg er småbruk skilt ut fra Nedre Vensås.
 {{artikkelkoord|59.97503555326682|N|10.475027100000002|Ø}}

Kallrustad: AB-leksikon, råtekst

2018-04-24T08:25:51Z

AB-leksikon, råtekst

Ny side

Nedre Vensås, gårdsnr. 109 i Lommedalen i Bærum, var en halvgård muligens ryddet i yngre jernalder, som tilhørte Kronen. Bærums Verk hadde gården til bruk fra Kronen. Vensås ble muligens ikke avfolket ved Svartedauden. Via forskjellige eiere ble gården i 1730 solgt til brukeren Bent Jansen fra Bjørum. Da han døde i 1763, ble gården delt mellom sønnene Paul og Kristen. Paul fikk den nordre delen og Kristen den søndre. Gården setret på Vensåssetra. Det eldste huset på setervollen er Anne-størhuset, oppkalt etter budeia Anne Eriksen Haugen fra Hol i Hallingdal. Hun setret på Vensåssetra i 15 somrer frem til 1907. Setringen sluttet ca. 1960. Vensås sag fra tidlig på 1600-tallet lå ved fossen i Lomma rett over der Johnsrud sag ble bygd. Den ble tatt opp igjen etter forordningene i 1616. Nedre Vensåskvenna lå nedenfor Vensåsbrua i Vesleelva.

Nedre Vensås (søndre)
Bruksnr. 109/1. Den søndre delen av Nedre Vensås hadde i 1826 80 mål innmark, med en besetning på 2 hester, 6 kuer og 8 sauer. Utsæden var 9 tønner korn og 3 tønner poteter. Det året solgte gården 10 favner ved. I 1939 var gårdens totalareal på 694 dekar, hvorav 110 dekar var til jordbruk og 500 dekar var barskog. Besetningen var på 3 hester, 2 kalver, 1 kvige, 9 kyr 2 fetesvin og 12 høns. På gården dyrket Jørgen Vensås 5 dekar vårhvete, 8 dekar bygg, 20 dekar havre, 15 dekar grønnfôr, 4 dekar poteter, og 5 dekar fôrnepe. I frukthagen var det 8 sommerepletrær, 5 kirsebærtrær, 15 ripsbusker og 1 solbærbusk. Våningshuset er bygd ca. 1715. I 1981 ble deler av Vensåsmyra fredet.

Nedre Vensås (nordre)
Bruksnr. 109/3, hadde i 1826 65 mål innmark, med en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Utsæden var 10 tønner korn og 10 tønner poteter. Det året solgte Paul Hansen 10 favner ved. I 1939 var gårdens areal 734 dekar, hvorav 97 dekar var til jordbruk og 610 dekar var barskog. Besetningen var på 3 hester, 3 kalver, 2 kviger, 12 kyr og 4 svin. Bonden Mauritz Wensås dyrket 7,5 dekar hvete, 7,5 dekar bygg, 18 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 3,5 dekar poteter, 1,5 dekar fôrnepe, 4 dekar kålrot og 1 dekar gulrot. I hagen var det 22 frukttrær og 11 bærbusker. Våningshuset er bygd ca. 1815.

Småbruk skilt ut fra Nedre Vensås
Tasserud, bruksnr. 109/4, var et småbruk som ble skilt ut fra Nedre Vensås (nordre) i 1795, men bosatt lenge før. Navnet kommer av at «Tasse» var det gamle navnet på ulv, altså rydningen hvor det var mye ulv. I 1826 hadde Tasserud 15 mål innmark, og en besetning på 1 ku og 4 sauer. Christen Pedersen sådde 4 tønner korn og 1 tønne poteter. I 1939 var småbruket på 47,5 dekar, hvorav 13,5 dekar var barskog ved Hvitsteinvann og ca. 25 dekar innmark. Brukeren Guttorm Tasserud hadde en besetning på 1 hest, 2 kalver, 4 kyr, 75 høns og 70 kyllinger. Det ble dyrket 2 dekar grønnfôr, 4 dekar poteter, 2,5 dekar kålrot, 1 dekar fôrbete, 0,1 dekar kål, 0,2 dekar gulrot og 0,8 dekar jordbær. I hagen var det 30 frukttrær og 29 bærbusker.

Bonna var husmannsplass under Nedre Vensås og ble skilt ut i 1886. Narve Bonna var en kjent skihopper, som en nå nedlagt skifabrikk i Lommedalen hadde sitt navn etter.

Sagåsen (Åsen), bruksnr. 109/5, var husmannsplass under Nedre Vensås (søndre) og ble skilt ut i 1898. Navnet kommer av at plassen ligger ikke langt unna Vensås sag i Lomma. I 1939 var småbruket 21 dekar. Besetningen var 1 ku og 1 kvige. I hagen var det 22 frukttrær og 8 bærbusker.

Hagen og Berg er småbruk skilt ut fra Nedre Vensås.

{{artikkelkoord|59.97503555326682|N|10.475027100000002|Ø}}