Nelaug stasjon - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 21. jun. 2019 kl. 05:52

2019-06-21T05:52:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2019 kl. 05:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nelaug Bartholomæus Rummelhoff. NJM.jpg\|Nelaug stasjon med samtidige ankomst av tre tog.\|Bartholomæus Rummelhoff/NJM}}		{{thumb\|Nelaug Bartholomæus Rummelhoff. NJM.jpg\|Nelaug stasjon med samtidige ankomst av tre tog.\|Bartholomæus Rummelhoff/NJM}}
	'''[[Nelaug stasjon]]''' på [[Sørlandsbanen]] ligger i [[Åmli kommune]], sørøst for innsjøen Nelaug, 141 moh. Stasjonen er en forgreningsstasjon, hvor [[Arendalsbanen]] og [[Sørlandsbanen]] møtes. Nelaug stasjon ligger 36,2 km fra [[Arendal]].		'''[[Nelaug stasjon]]''' på [[Sørlandsbanen]] ligger i [[Åmli kommune]], sørøst for innsjøen [[Nelaug (innsjø)\|Nelaug]], 141 moh. Stasjonen er en forgreningsstasjon, hvor [[Arendalsbanen]] og [[Sørlandsbanen]] møtes. Nelaug stasjon ligger 36,2 km fra [[Arendal]].

	Den opprinnelige stasjonen lå ved den tidligere [[Smalsporet jernbane\|smalspor]]ede Arendalsbanen, og åpnet 18. desember [[1910]], som var første del av den senere [[Treungenbanen]]. Stasjonen lå da omtrent en kilometer lenger opp langs banen. Posisjonen var 282,5 km fra [[Oslo S]], mot 281,41 km for dagens stasjon, som åpnet i [[1935]] da Sørlandsbanen ble forlenget hit fra Neslandsvatn. Kort før var Treungenbanens nedre del blitt bygd om til normalspor. Fra 1935 til [[1938]] fungerte dermed [[Arendal stasjon\|Arendal]] som foreløpig endestasjon for Sørlandsbanen slik [[Kragerø]] hadde gjort det i årene fra [[1927]] til 1935. Ved samme anledning ble den gamle stasjonen nedgradert til lastespor. I 1938 ble så strekningen fra Nelaug til Kristiansand åpnet. 26. september 1948 fikk Sørlandsbanen elektrisk drift mellom Neslandsvatn og Nelaug og 01. juni 1949 fram til Kristiansand. Fram til denne datoen hadde banen stort sett vært trafikkert av damplokomotiver av typen 30a, 30b, 30c, og 63a, som så fikk sin avløsning i type El 1, El 8 og et elektrisk motorvognsett av type 66.		Den opprinnelige stasjonen lå ved den tidligere [[Smalsporet jernbane\|smalspor]]ede Arendalsbanen, og åpnet 18. desember [[1910]], som var første del av den senere [[Treungenbanen]]. Stasjonen lå da omtrent en kilometer lenger opp langs banen. Posisjonen var 282,5 km fra [[Oslo S]], mot 281,41 km for dagens stasjon, som åpnet i [[1935]] da Sørlandsbanen ble forlenget hit fra Neslandsvatn. Kort før var Treungenbanens nedre del blitt bygd om til normalspor. Fra 1935 til [[1938]] fungerte dermed [[Arendal stasjon\|Arendal]] som foreløpig endestasjon for Sørlandsbanen slik [[Kragerø]] hadde gjort det i årene fra [[1927]] til 1935. Ved samme anledning ble den gamle stasjonen nedgradert til lastespor. I 1938 ble så strekningen fra Nelaug til Kristiansand åpnet. 26. september 1948 fikk Sørlandsbanen elektrisk drift mellom Neslandsvatn og Nelaug og 01. juni 1949 fram til Kristiansand. Fram til denne datoen hadde banen stort sett vært trafikkert av damplokomotiver av typen 30a, 30b, 30c, og 63a, som så fikk sin avløsning i type El 1, El 8 og et elektrisk motorvognsett av type 66.

Rool på 23. feb. 2019 kl. 02:43

2019-02-23T02:43:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2019 kl. 02:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nelaug Bartholomæus Rummelhoff. NJM.jpg\|Nelaug stasjon med samtidige ~~anløp~~ av tre tog.\|Bartholomæus Rummelhoff/NJM}}		{{thumb\|Nelaug Bartholomæus Rummelhoff. NJM.jpg\|Nelaug stasjon med samtidige ankomst av tre tog.\|Bartholomæus Rummelhoff/NJM}}
	'''[[Nelaug stasjon]]''' på [[Sørlandsbanen]] ligger i [[Åmli kommune]], sørøst for innsjøen Nelaug, 141 moh. Stasjonen er en forgreningsstasjon, hvor [[Arendalsbanen]] og [[Sørlandsbanen]] møtes. Nelaug stasjon ligger 36,2 km fra [[Arendal]].		'''[[Nelaug stasjon]]''' på [[Sørlandsbanen]] ligger i [[Åmli kommune]], sørøst for innsjøen Nelaug, 141 moh. Stasjonen er en forgreningsstasjon, hvor [[Arendalsbanen]] og [[Sørlandsbanen]] møtes. Nelaug stasjon ligger 36,2 km fra [[Arendal]].

Rool på 21. feb. 2019 kl. 20:08

2019-02-21T20:08:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2019 kl. 20:08
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Nelaug stasjon]]''' på [[Sørlandsbanen]] ligger i [[Åmli kommune]], sørøst for innsjøen Nelaug, 141 moh. Stasjonen er en forgreningsstasjon, hvor [[Arendalsbanen]] og [[Sørlandsbanen]] møtes. Nelaug stasjon ligger 36,2 km fra [[Arendal]].		'''[[Nelaug stasjon]]''' på [[Sørlandsbanen]] ligger i [[Åmli kommune]], sørøst for innsjøen Nelaug, 141 moh. Stasjonen er en forgreningsstasjon, hvor [[Arendalsbanen]] og [[Sørlandsbanen]] møtes. Nelaug stasjon ligger 36,2 km fra [[Arendal]].

	Den opprinnelige stasjonen lå ved den tidligere [[Smalsporet jernbane\|smalspor]]ede Arendalsbanen, og åpnet 18. desember [[1910]], som var første del av den senere [[Treungenbanen]]. Stasjonen lå da omtrent en kilometer lenger opp langs banen. Posisjonen var 282,5 km fra [[Oslo S]], mot 281,41 km for dagens stasjon, som åpnet i [[1935]] da Sørlandsbanen ble forlenget hit fra Neslandsvatn. Kort før var Treungenbanens nedre del blitt bygd om til normalspor. Fra 1935 til [[1938]] fungerte dermed [[Arendal stasjon\|Arendal]] som foreløpig endestasjon for Sørlandsbanen slik [[Kragerø]] hadde gjort det i årene fra [[1927]] til 1935. Ved samme anledning ble den gamle stasjonen nedgradert til lastespor. I 1938 ble så strekningen fra Nelaug til Kristiansand åpnet. 26. september 1948 fikk Sørlandsbanen ~~elektrifisering~~ mellom Neslandsvatn og Nelaug og 01. juni 1949 fram til Kristiansand. Fram til denne datoen hadde banen stort sett vært trafikkert av damplokomotiver av ~~typene~~ 30a, 30b, 30c, og 63a, som så fikk sin avløsning i type El 1, El 8 og et elektrisk motorvognsett av type 66.		Den opprinnelige stasjonen lå ved den tidligere [[Smalsporet jernbane\|smalspor]]ede Arendalsbanen, og åpnet 18. desember [[1910]], som var første del av den senere [[Treungenbanen]]. Stasjonen lå da omtrent en kilometer lenger opp langs banen. Posisjonen var 282,5 km fra [[Oslo S]], mot 281,41 km for dagens stasjon, som åpnet i [[1935]] da Sørlandsbanen ble forlenget hit fra Neslandsvatn. Kort før var Treungenbanens nedre del blitt bygd om til normalspor. Fra 1935 til [[1938]] fungerte dermed [[Arendal stasjon\|Arendal]] som foreløpig endestasjon for Sørlandsbanen slik [[Kragerø]] hadde gjort det i årene fra [[1927]] til 1935. Ved samme anledning ble den gamle stasjonen nedgradert til lastespor. I 1938 ble så strekningen fra Nelaug til Kristiansand åpnet. 26. september 1948 fikk Sørlandsbanen elektrisk drift mellom Neslandsvatn og Nelaug og 01. juni 1949 fram til Kristiansand. Fram til denne datoen hadde banen stort sett vært trafikkert av damplokomotiver av typen 30a, 30b, 30c, og 63a, som så fikk sin avløsning i type El 1, El 8 og et elektrisk motorvognsett av type 66.

	Stasjonsbygningen, tegnet av Harald Kaas ble flyttet til Flaten i 1962 etter at den opprinnelige bygningen der brant. Den 22. juni 1938 åpnet strekningen Nelaug-[[Grovane stasjon\|Grovane]] og forbandt Sørlandsbanen med [[Setesdalsbanen]].		Stasjonsbygningen, tegnet av Harald Kaas ble flyttet til Flaten i 1962 etter at den opprinnelige bygningen der brant. Den 22. juni 1938 åpnet strekningen Nelaug-[[Grovane stasjon\|Grovane]] og forbandt Sørlandsbanen med [[Setesdalsbanen]].

	Dagens ~~stasjon~~ ble tegnet ved NSBs arkitektkontor. Det er flere bygninger i tillegg til selve stasjonsbygningen. Blant annet er det en ~~lokstall~~ og svingskive mellom sporene mot [[Kristiansand]] og [[Åmli stasjon\|Åmli]], og på siden som vender mot vannet ligger et vanntårn i betong. To sidespor på nordsiden går inn i fjellet. Nelaug har ofte svært store snømengder.		Dagens stasjonsbygning ble tegnet ved NSBs arkitektkontor. Det er flere bygninger i tillegg til selve stasjonsbygningen. Blant annet er det en lokomotovstall og svingskive mellom sporene mot [[Kristiansand]] og [[Åmli stasjon\|Åmli]], og på siden som vender mot vannet ligger et vanntårn i betong. To sidespor på nordsiden går inn i fjellet. Nelaug har ofte svært store snømengder.

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>

Thorbrat på 21. feb. 2019 kl. 15:06

2019-02-21T15:06:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2019 kl. 15:06
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Nelaug stasjon]]''' på [[Sørlandsbanen]] ligger i [[Åmli kommune]], sørøst for innsjøen Nelaug, 141 moh. Stasjonen er en forgreningsstasjon, hvor [[Arendalsbanen]] og [[Sørlandsbanen]] møtes. Nelaug stasjon ligger 36,2 km fra [[Arendal]].		'''[[Nelaug stasjon]]''' på [[Sørlandsbanen]] ligger i [[Åmli kommune]], sørøst for innsjøen Nelaug, 141 moh. Stasjonen er en forgreningsstasjon, hvor [[Arendalsbanen]] og [[Sørlandsbanen]] møtes. Nelaug stasjon ligger 36,2 km fra [[Arendal]].

	Den opprinnelige stasjonen lå ved den tidligere [[Smalsporet jernbane\|smalspor]]ede Arendalsbanen, og åpnet 18. desember [[1910]], som var første del av den senere [[Treungenbanen]]. Stasjonen lå da omtrent en kilometer lenger opp langs banen. Posisjonen var 282,5 km fra [[Oslo S]], mot 281,41 km for dagens stasjon, som åpnet i [[1935]] da Sørlandsbanen ble forlenget hit fra Neslandsvatn. Kort før var Treungenbanens nedre del blitt bygd om til normalspor. Fra 1935 til [[1938]] fungerte dermed [[Arendal stasjon\|Arendal]] som foreløpig endestasjon for Sørlandsbanen slik [[Kragerø]] hadde gjort det i årene fra [[1927]] til 1935. Ved samme anledning ble den gamle stasjonen nedgradert til lastespor. I 1938 ble så strekningen fra Nelaug til Kristiansand åpnet.		Den opprinnelige stasjonen lå ved den tidligere [[Smalsporet jernbane\|smalspor]]ede Arendalsbanen, og åpnet 18. desember [[1910]], som var første del av den senere [[Treungenbanen]]. Stasjonen lå da omtrent en kilometer lenger opp langs banen. Posisjonen var 282,5 km fra [[Oslo S]], mot 281,41 km for dagens stasjon, som åpnet i [[1935]] da Sørlandsbanen ble forlenget hit fra Neslandsvatn. Kort før var Treungenbanens nedre del blitt bygd om til normalspor. Fra 1935 til [[1938]] fungerte dermed [[Arendal stasjon\|Arendal]] som foreløpig endestasjon for Sørlandsbanen slik [[Kragerø]] hadde gjort det i årene fra [[1927]] til 1935. Ved samme anledning ble den gamle stasjonen nedgradert til lastespor. I 1938 ble så strekningen fra Nelaug til Kristiansand åpnet. 26. september 1948 fikk Sørlandsbanen elektrifisering mellom Neslandsvatn og Nelaug og 01. juni 1949 fram til Kristiansand. Fram til denne datoen hadde banen stort sett vært trafikkert av damplokomotiver av typene 30a, 30b, 30c, og 63a, som så fikk sin avløsning i type El 1, El 8 og et elektrisk motorvognsett av type 66.

	Stasjonsbygningen, tegnet av Harald Kaas ble flyttet til Flaten i 1962 etter at den opprinnelige bygningen der brant. Den 22. juni 1938 åpnet strekningen Nelaug-[[Grovane stasjon\|Grovane]] og forbandt Sørlandsbanen med [[Setesdalsbanen]].		Stasjonsbygningen, tegnet av Harald Kaas ble flyttet til Flaten i 1962 etter at den opprinnelige bygningen der brant. Den 22. juni 1938 åpnet strekningen Nelaug-[[Grovane stasjon\|Grovane]] og forbandt Sørlandsbanen med [[Setesdalsbanen]].

Thorbrat på 21. feb. 2019 kl. 15:00

2019-02-21T15:00:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2019 kl. 15:00
Linje 6:		Linje 6:
	Stasjonsbygningen, tegnet av Harald Kaas ble flyttet til Flaten i 1962 etter at den opprinnelige bygningen der brant. Den 22. juni 1938 åpnet strekningen Nelaug-[[Grovane stasjon\|Grovane]] og forbandt Sørlandsbanen med [[Setesdalsbanen]].		Stasjonsbygningen, tegnet av Harald Kaas ble flyttet til Flaten i 1962 etter at den opprinnelige bygningen der brant. Den 22. juni 1938 åpnet strekningen Nelaug-[[Grovane stasjon\|Grovane]] og forbandt Sørlandsbanen med [[Setesdalsbanen]].

	Dagens stasjon ble tegnet ved NSBs arkitektkontor. Det er flere bygninger i tillegg til selve stasjonsbygningen. Blant annet er det en lokstall og svingskive mellom sporene mot [[Kristiansand]] og [[Åmli stasjon\|Åmli]], og på siden som vender mot vannet ligger et vanntårn i betong. To sidespor på nordsiden går inn i fjellet.		Dagens stasjon ble tegnet ved NSBs arkitektkontor. Det er flere bygninger i tillegg til selve stasjonsbygningen. Blant annet er det en lokstall og svingskive mellom sporene mot [[Kristiansand]] og [[Åmli stasjon\|Åmli]], og på siden som vender mot vannet ligger et vanntårn i betong. To sidespor på nordsiden går inn i fjellet. Nelaug har ofte svært store snømengder.

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>

Rool: Rool flyttet siden Nelaug (Sørlandsbanen) til Nelaug stasjon over en omdirigering: Fjernet banetilhørlighet.

2018-11-15T16:46:23Z

Rool flyttet siden Nelaug (Sørlandsbanen) til Nelaug stasjon over en omdirigering: Fjernet banetilhørlighet.

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 15. nov. 2018 kl. 16:46
(Ingen forskjell)

Rool: Fjernet banetilhørlighet.

2018-11-15T16:45:34Z

Fjernet banetilhørlighet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2018 kl. 16:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nelaug Bartholomæus Rummelhoff. NJM.jpg\|Nelaug stasjon med samtidige anløp av tre tog.\|Bartholomæus Rummelhoff/NJM}}		{{thumb\|Nelaug Bartholomæus Rummelhoff. NJM.jpg\|Nelaug stasjon med samtidige anløp av tre tog.\|Bartholomæus Rummelhoff/NJM}}
	'''[[~~Nelaug (Sørlandsbanen)\|~~Nelaug stasjon]]''' på [[Sørlandsbanen]] ligger i [[Åmli kommune]], sørøst for innsjøen Nelaug, 141 moh. Stasjonen er en forgreningsstasjon, hvor [[Arendalsbanen]] og [[Sørlandsbanen]] møtes. Nelaug stasjon ligger 36,2 km fra [[Arendal]].		'''[[Nelaug stasjon]]''' på [[Sørlandsbanen]] ligger i [[Åmli kommune]], sørøst for innsjøen Nelaug, 141 moh. Stasjonen er en forgreningsstasjon, hvor [[Arendalsbanen]] og [[Sørlandsbanen]] møtes. Nelaug stasjon ligger 36,2 km fra [[Arendal]].

	Den opprinnelige stasjonen lå ved den tidligere [[Smalsporet jernbane\|smalspor]]ede Arendalsbanen, og åpnet 18. desember [[1910]], som var første del av den senere [[Treungenbanen]]. Stasjonen lå da omtrent en kilometer lenger opp langs banen. Posisjonen var 282,5 km fra [[Oslo S]], mot 281,41 km for dagens stasjon, som åpnet i [[1935]] da Sørlandsbanen ble forlenget hit fra Neslandsvatn. Kort før var Treungenbanens nedre del blitt bygd om til normalspor. Fra 1935 til [[1938]] fungerte dermed [[Arendal stasjon\|Arendal]] som foreløpig endestasjon for Sørlandsbanen slik [[Kragerø]] hadde gjort det i årene fra [[1927]] til 1935. Ved samme anledning ble den gamle stasjonen nedgradert til lastespor. I 1938 ble så strekningen fra Nelaug til Kristiansand åpnet.		Den opprinnelige stasjonen lå ved den tidligere [[Smalsporet jernbane\|smalspor]]ede Arendalsbanen, og åpnet 18. desember [[1910]], som var første del av den senere [[Treungenbanen]]. Stasjonen lå da omtrent en kilometer lenger opp langs banen. Posisjonen var 282,5 km fra [[Oslo S]], mot 281,41 km for dagens stasjon, som åpnet i [[1935]] da Sørlandsbanen ble forlenget hit fra Neslandsvatn. Kort før var Treungenbanens nedre del blitt bygd om til normalspor. Fra 1935 til [[1938]] fungerte dermed [[Arendal stasjon\|Arendal]] som foreløpig endestasjon for Sørlandsbanen slik [[Kragerø]] hadde gjort det i årene fra [[1927]] til 1935. Ved samme anledning ble den gamle stasjonen nedgradert til lastespor. I 1938 ble så strekningen fra Nelaug til Kristiansand åpnet.

Rool: Rool flyttet siden Nelaug stasjon til Nelaug (Sørlandsbanen)

2018-04-08T17:47:03Z

Rool flyttet siden Nelaug stasjon til Nelaug (Sørlandsbanen)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 8. apr. 2018 kl. 17:47

Rool på 8. apr. 2018 kl. 17:46

2018-04-08T17:46:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2018 kl. 17:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nelaug Bartholomæus Rummelhoff. NJM.jpg\|Nelaug stasjon med samtidige anløp av tre tog.\|Bartholomæus Rummelhoff/NJM}}		{{thumb\|Nelaug Bartholomæus Rummelhoff. NJM.jpg\|Nelaug stasjon med samtidige anløp av tre tog.\|Bartholomæus Rummelhoff/NJM}}
	'''[[Nelaug stasjon]]''' på [[Sørlandsbanen]] ligger i [[Åmli kommune]], sørøst for innsjøen Nelaug, 141 moh. Stasjonen er en forgreningsstasjon, hvor [[Arendalsbanen]] og [[Sørlandsbanen]] møtes. Nelaug stasjon ligger 36,2 km fra [[Arendal]].		'''[[Nelaug (Sørlandsbanen)\|Nelaug stasjon]]''' på [[Sørlandsbanen]] ligger i [[Åmli kommune]], sørøst for innsjøen Nelaug, 141 moh. Stasjonen er en forgreningsstasjon, hvor [[Arendalsbanen]] og [[Sørlandsbanen]] møtes. Nelaug stasjon ligger 36,2 km fra [[Arendal]].

	Den opprinnelige stasjonen lå ved den ~~opprinnelig~~ [[Smalsporet jernbane\|smalspor]]ede Arendalsbanen, og åpnet 18. desember [[1910]], som var første del av den senere [[Treungenbanen]]. Stasjonen lå da omtrent en kilometer lenger opp langs banen. Posisjonen var 282,5 km fra [[Oslo S]], mot 281,41 km for dagens stasjon, som åpnet i [[1935]] da Sørlandsbanen ble forlenget hit fra Neslandsvatn. Kort før var Treungenbanens nedre del blitt bygd om til normalspor. Fra 1935 til [[1938]] fungerte dermed [[Arendal stasjon\|Arendal]] som foreløpig endestasjon for Sørlandsbanen slik [[Kragerø]] hadde gjort det i årene fra [[1927]] til 1935. Ved samme anledning ble den gamle stasjonen nedgradert til lastespor. I 1938 ble så strekningen fra Nelaug til Kristiansand åpnet.		Den opprinnelige stasjonen lå ved den tidligere [[Smalsporet jernbane\|smalspor]]ede Arendalsbanen, og åpnet 18. desember [[1910]], som var første del av den senere [[Treungenbanen]]. Stasjonen lå da omtrent en kilometer lenger opp langs banen. Posisjonen var 282,5 km fra [[Oslo S]], mot 281,41 km for dagens stasjon, som åpnet i [[1935]] da Sørlandsbanen ble forlenget hit fra Neslandsvatn. Kort før var Treungenbanens nedre del blitt bygd om til normalspor. Fra 1935 til [[1938]] fungerte dermed [[Arendal stasjon\|Arendal]] som foreløpig endestasjon for Sørlandsbanen slik [[Kragerø]] hadde gjort det i årene fra [[1927]] til 1935. Ved samme anledning ble den gamle stasjonen nedgradert til lastespor. I 1938 ble så strekningen fra Nelaug til Kristiansand åpnet.

	Stasjonsbygningen, tegnet av Harald Kaas ble flyttet til Flaten i 1962 etter at den opprinnelige bygningen der brant. Den 22. juni 1938 åpnet strekningen Nelaug-[[Grovane stasjon\|Grovane]] og forbandt Sørlandsbanen med [[Setesdalsbanen]].		Stasjonsbygningen, tegnet av Harald Kaas ble flyttet til Flaten i 1962 etter at den opprinnelige bygningen der brant. Den 22. juni 1938 åpnet strekningen Nelaug-[[Grovane stasjon\|Grovane]] og forbandt Sørlandsbanen med [[Setesdalsbanen]].

Kallrustad: lett redigering, noe formatering

2018-03-05T10:03:51Z

lett redigering, noe formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2018 kl. 10:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nelaug Bartholomæus Rummelhoff. NJM.jpg\|Nelaug stasjon med samtidige anløp av tre tog.\|Bartholomæus Rummelhoff/NJM}}		{{thumb\|Nelaug Bartholomæus Rummelhoff. NJM.jpg\|Nelaug stasjon med samtidige anløp av tre tog.\|Bartholomæus Rummelhoff/NJM}}
	'''Nelaug ~~jernbanestasjon~~''' på [[Sørlandsbanen]] ligger i [[Åmli kommune]], sørøst for innsjøen Nelaug, 141 moh. Stasjonen er en forgreningsstasjon, hvor [[Arendalsbanen]] og [[Sørlandsbanen]] møtes.		'''[[Nelaug stasjon]]''' på [[Sørlandsbanen]] ligger i [[Åmli kommune]], sørøst for innsjøen Nelaug, 141 moh. Stasjonen er en forgreningsstasjon, hvor [[Arendalsbanen]] og [[Sørlandsbanen]] møtes. Nelaug stasjon ligger 36,2 km fra [[Arendal]].

	Den opprinnelige stasjonen lå ved den opprinnelig [[Smalsporet jernbane\|smalspor]]ede Arendalsbanen, og åpnet 18. desember [[1910]], som var første del av den senere [[Treungenbanen]]. Stasjonen lå da omtrent en kilometer lenger opp langs banen. Posisjonen var 282,5 km fra [[Oslo S]], mot 281,41 km for dagens stasjon, som åpnet i [[1935]] da Sørlandsbanen ble forlenget hit fra Neslandsvatn. Kort før var Treungenbanens nedre del blitt bygd om til normalspor. Fra 1935 til [[1938]] fungerte dermed [[Arendal stasjon\|Arendal]] som foreløpig endestasjon for Sørlandsbanen slik [[Kragerø]] hadde gjort det i årene fra [[1927]] til 1935. Ved samme anledning ble den gamle stasjonen nedgradert til lastespor. I 1938 ble så strekningen fra Nelaug til Kristiansand åpnet.		Den opprinnelige stasjonen lå ved den opprinnelig [[Smalsporet jernbane\|smalspor]]ede Arendalsbanen, og åpnet 18. desember [[1910]], som var første del av den senere [[Treungenbanen]]. Stasjonen lå da omtrent en kilometer lenger opp langs banen. Posisjonen var 282,5 km fra [[Oslo S]], mot 281,41 km for dagens stasjon, som åpnet i [[1935]] da Sørlandsbanen ble forlenget hit fra Neslandsvatn. Kort før var Treungenbanens nedre del blitt bygd om til normalspor. Fra 1935 til [[1938]] fungerte dermed [[Arendal stasjon\|Arendal]] som foreløpig endestasjon for Sørlandsbanen slik [[Kragerø]] hadde gjort det i årene fra [[1927]] til 1935. Ved samme anledning ble den gamle stasjonen nedgradert til lastespor. I 1938 ble så strekningen fra Nelaug til Kristiansand åpnet.
Linje 7:		Linje 7:

	Dagens stasjon ble tegnet ved NSBs arkitektkontor. Det er flere bygninger i tillegg til selve stasjonsbygningen. Blant annet er det en lokstall og svingskive mellom sporene mot [[Kristiansand]] og [[Åmli stasjon\|Åmli]], og på siden som vender mot vannet ligger et vanntårn i betong. To sidespor på nordsiden går inn i fjellet.		Dagens stasjon ble tegnet ved NSBs arkitektkontor. Det er flere bygninger i tillegg til selve stasjonsbygningen. Blant annet er det en lokstall og svingskive mellom sporene mot [[Kristiansand]] og [[Åmli stasjon\|Åmli]], og på siden som vender mot vannet ligger et vanntårn i betong. To sidespor på nordsiden går inn i fjellet.

	~~Nelaug stasjon ligger 36,2 km fra [[Arendal]].~~

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
Linje 19:		Linje 17:
	Nelaug Kong Haakon og Kr pr Olav 1938.jpg\|Kong Haakon og Kronprins Olav på Nelaug ved Sørlandsbanens åpning 22. juni 1938. <small>Ukjent/NJM</small>		Nelaug Kong Haakon og Kr pr Olav 1938.jpg\|Kong Haakon og Kronprins Olav på Nelaug ved Sørlandsbanens åpning 22. juni 1938. <small>Ukjent/NJM</small>
	</gallery>		</gallery>



	{{Samkult}}		{{Samkult}}

	~~[[Kategori:Jernbane]]~~
	~~[[Kategori:Jernbanelinjer]]~~
	[[Kategori:Jernbanestasjoner]]		[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
	[[Kategori:Treungenbanen]]		[[Kategori:Treungenbanen]]
	[[Kategori:~~Aust-Agder fylke~~]]		[[Kategori:Åmli kommune]]
	[[Kategori:Sørlandsbanen]]		[[Kategori:Sørlandsbanen]]
	{{bm}}		{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2018 kl. 17:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nelaug Bartholomæus Rummelhoff. NJM.jpg\|Nelaug stasjon med samtidige anløp av tre tog.\|Bartholomæus Rummelhoff/NJM}}		{{thumb\|Nelaug Bartholomæus Rummelhoff. NJM.jpg\|Nelaug stasjon med samtidige anløp av tre tog.\|Bartholomæus Rummelhoff/NJM}}
	'''[[Nelaug stasjon]]''' på [[Sørlandsbanen]] ligger i [[Åmli kommune]], sørøst for innsjøen Nelaug, 141 moh. Stasjonen er en forgreningsstasjon, hvor [[Arendalsbanen]] og [[Sørlandsbanen]] møtes. Nelaug stasjon ligger 36,2 km fra [[Arendal]].		'''[[Nelaug (Sørlandsbanen)\|Nelaug stasjon]]''' på [[Sørlandsbanen]] ligger i [[Åmli kommune]], sørøst for innsjøen Nelaug, 141 moh. Stasjonen er en forgreningsstasjon, hvor [[Arendalsbanen]] og [[Sørlandsbanen]] møtes. Nelaug stasjon ligger 36,2 km fra [[Arendal]].

	Den opprinnelige stasjonen lå ved den ~~opprinnelig~~ [[Smalsporet jernbane\|smalspor]]ede Arendalsbanen, og åpnet 18. desember [[1910]], som var første del av den senere [[Treungenbanen]]. Stasjonen lå da omtrent en kilometer lenger opp langs banen. Posisjonen var 282,5 km fra [[Oslo S]], mot 281,41 km for dagens stasjon, som åpnet i [[1935]] da Sørlandsbanen ble forlenget hit fra Neslandsvatn. Kort før var Treungenbanens nedre del blitt bygd om til normalspor. Fra 1935 til [[1938]] fungerte dermed [[Arendal stasjon\|Arendal]] som foreløpig endestasjon for Sørlandsbanen slik [[Kragerø]] hadde gjort det i årene fra [[1927]] til 1935. Ved samme anledning ble den gamle stasjonen nedgradert til lastespor. I 1938 ble så strekningen fra Nelaug til Kristiansand åpnet.		Den opprinnelige stasjonen lå ved den tidligere [[Smalsporet jernbane\|smalspor]]ede Arendalsbanen, og åpnet 18. desember [[1910]], som var første del av den senere [[Treungenbanen]]. Stasjonen lå da omtrent en kilometer lenger opp langs banen. Posisjonen var 282,5 km fra [[Oslo S]], mot 281,41 km for dagens stasjon, som åpnet i [[1935]] da Sørlandsbanen ble forlenget hit fra Neslandsvatn. Kort før var Treungenbanens nedre del blitt bygd om til normalspor. Fra 1935 til [[1938]] fungerte dermed [[Arendal stasjon\|Arendal]] som foreløpig endestasjon for Sørlandsbanen slik [[Kragerø]] hadde gjort det i årene fra [[1927]] til 1935. Ved samme anledning ble den gamle stasjonen nedgradert til lastespor. I 1938 ble så strekningen fra Nelaug til Kristiansand åpnet.

	Stasjonsbygningen, tegnet av Harald Kaas ble flyttet til Flaten i 1962 etter at den opprinnelige bygningen der brant. Den 22. juni 1938 åpnet strekningen Nelaug-[[Grovane stasjon\|Grovane]] og forbandt Sørlandsbanen med [[Setesdalsbanen]].		Stasjonsbygningen, tegnet av Harald Kaas ble flyttet til Flaten i 1962 etter at den opprinnelige bygningen der brant. Den 22. juni 1938 åpnet strekningen Nelaug-[[Grovane stasjon\|Grovane]] og forbandt Sørlandsbanen med [[Setesdalsbanen]].