Ner-Kallrustad (Østre Toten gnr. 122/2) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Historie */

2023-08-28T15:05:27Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2023 kl. 15:05
Linje 43:		Linje 43:
	Enka [[Berte Helene Larsdatter Alfstad\|Berte Alfstad]] (1834–1901) på Øver-Kallrustad la i 1889 garden sin ut for salg, og Martin og Ottilie ble de nye eierne. De flytta også dit, etter å ha solgt husa på Ner-Kallrustad til '''[[Rasmus Daffinrud]]''' (1857–1935) og kona '''[[Karoline Daffinrud\|Karoline]]''' (1853–1940). Skjøtet ble tinglyst 1. mai 1889.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310726 Toten sorenskriveri panteregister 32, side 134a.]</ref> Samtidig fikk Rasmus og Karoline kjøpt tilbake jordvegen fra Even Askegaard, slik at også de ble gardbrukere.		Enka [[Berte Helene Larsdatter Alfstad\|Berte Alfstad]] (1834–1901) på Øver-Kallrustad la i 1889 garden sin ut for salg, og Martin og Ottilie ble de nye eierne. De flytta også dit, etter å ha solgt husa på Ner-Kallrustad til '''[[Rasmus Daffinrud]]''' (1857–1935) og kona '''[[Karoline Daffinrud\|Karoline]]''' (1853–1940). Skjøtet ble tinglyst 1. mai 1889.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310726 Toten sorenskriveri panteregister 32, side 134a.]</ref> Samtidig fikk Rasmus og Karoline kjøpt tilbake jordvegen fra Even Askegaard, slik at også de ble gardbrukere.

	Ektepara på de to Kallrustad-gardene kom fra husmannskår, men klarte altså å klatre opp i sjøleierklassa. Rasmus hadde vokst opp på [[Daffinrud (Vestre Toten)\|Daffinrud]] i [[Alm (Vestre Toten)\|Almsskauen]], mens Karoline kom fra [[Dælinøgarden under Dælin (Østre Toten gnr. 137/1)\|Dælinøgarden]]. De ser ut til å ha vært driftige folk, som dyrka opp mye jord, bygde nye uthus og skjøtte på hovedbygningen. Den var opprinnelig bare på ett rom. Rasmus lå på tømmerhogging og dreiv som slakter,<ref>Se blant annet [[Kjeldearkiv:Intervju med Rasmus Daffinrud 1935]]</ref> mens Karoline «sparet, vevet og bant, og holdt alle med heimegjorte klær, samtidig som hun stelte i fjøs og kjøkken». Både hun og Rasmus «hadde det fond av opdrift og energi som kan skape verdier, og det resultat man har nådd skyldes felles arbeide».<ref>''Velgeren'', fredag 22. september 1933: «80 år». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19330922_30_221_1}}.</ref> Rasmus satt også i kommunestyret for [[Arbeiderdemokratene]] og var primus motor i avholdslosjen [[Nordliens Haap]].		Ektepara på de to Kallrustad-gardene kom fra husmannskår, men klarte altså å klatre opp i sjøleierklassa. Rasmus hadde vokst opp på [[Daffinrud (Vestre Toten)\|Daffinrud]] i [[Alm (Vestre Toten)\|Almsskauen]], mens Karoline kom fra [[Dælinøgarden under Dælin (Østre Toten gnr. 137/1)\|Dælinøgarden]]. De ser ut til å ha vært driftige folk, som dyrka opp mye jord, kjøpte tilleggsjord (bnr. 11), bygde nye uthus og skjøtte på hovedbygningen. Den var opprinnelig bare på ett rom. Rasmus lå på tømmerhogging og dreiv som slakter,<ref>Se blant annet [[Kjeldearkiv:Intervju med Rasmus Daffinrud 1935]]</ref> mens Karoline «sparet, vevet og bant, og holdt alle med heimegjorte klær, samtidig som hun stelte i fjøs og kjøkken». Både hun og Rasmus «hadde det fond av opdrift og energi som kan skape verdier, og det resultat man har nådd skyldes felles arbeide».<ref>''Velgeren'', fredag 22. september 1933: «80 år». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19330922_30_221_1}}.</ref> Rasmus satt også i kommunestyret for [[Arbeiderdemokratene]] og var primus motor i avholdslosjen [[Nordliens Haap]].

	De fikk tre unger. [[Martha Daffinrud\|Martha]] (1889-1922), [[Hans Rudolf Kalrustad\|Hans Rudolf]] (1891-1918) og Rikard (1895-1977). [[Folketellinga 1900]] viser at alle tre satt med [[Hektesøm som hjemmearbeid\|hektesøm]] som hjemmearbeid for [[O. Mustad & Søn\|Mustadfabrikken]] ved [[Gjøvik]]. Sønnen Hans reiste i 1913 til Amerika, mens dattera Martha døde ung. Til husholdningen på Ner-Kallrustad hørte i 20 år også Karolines mor, Anne Johannesdatter (1819-1912), som flytta hit etter at hun ble enke i 1890.		De fikk tre unger. [[Martha Daffinrud\|Martha]] (1889-1922), [[Hans Rudolf Kalrustad\|Hans Rudolf]] (1891-1918) og Rikard (1895-1977). [[Folketellinga 1900]] viser at alle tre satt med [[Hektesøm som hjemmearbeid\|hektesøm]] som hjemmearbeid for [[O. Mustad & Søn\|Mustadfabrikken]] ved [[Gjøvik]]. Sønnen Hans reiste i 1913 til Amerika, mens dattera Martha døde ung. Til husholdningen på Ner-Kallrustad hørte i 20 år også Karolines mor, Anne Johannesdatter (1819-1912), som flytta hit etter at hun ble enke i 1890.

Kallrustad: /* Kilder */

2023-08-28T14:59:54Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2023 kl. 14:59
Linje 86:		Linje 86:
	*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}		*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}
	*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}		*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}
			*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070514370718 Toten sorenskriveri, Østre Toten tinglag: Panteregister nr. 29a 1850-1890.]
	*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=132 Realpanteregister - Ø. Toten (Hof I). Gnr. 89-165. Aut. 18.09.1908, Digitalarkivet]		*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=132 Realpanteregister - Ø. Toten (Hof I). Gnr. 89-165. Aut. 18.09.1908, Digitalarkivet]
	*[[:Fil:Nerkallrustad.bygdebok.1946.jpg\|Opplysninger om Ner-Kallrustad, samla inn til Totens bygdebok (1946).]]		*[[:Fil:Nerkallrustad.bygdebok.1946.jpg\|Opplysninger om Ner-Kallrustad, samla inn til Totens bygdebok (1946).]]

Kallrustad: /* Kilder */

2023-08-28T14:58:19Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2023 kl. 14:58
Linje 83:		Linje 83:
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/17/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/17/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838]
	*''Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Kristians amt''. Utg. [s.n.]. 1888. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020101407551}}.		*''Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Kristians amt''. Utg. [s.n.]. 1888. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020101407551}}.
			*Grunnboksblad 1935-1993 fra Digitalarkivet.
	*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}		*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}
	*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}		*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}

Kallrustad: /* Kilder */

2023-08-28T14:57:58Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2023 kl. 14:57
Linje 82:		Linje 82:
	*{{folketelling\|bf01073752007253\|Kalrustad nedre\|1920\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling\|bf01073752007253\|Kalrustad nedre\|1920\|Østre Toten herred}}
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/17/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/17/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838]
	''Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Kristians amt''. Utg. [s.n.]. 1888. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020101407551}}.		*''Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Kristians amt''. Utg. [s.n.]. 1888. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020101407551}}.
	*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}		*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}
	*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}		*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}

Kallrustad på 28. aug. 2023 kl. 14:57

2023-08-28T14:57:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2023 kl. 14:57
Linje 76:		Linje 76:
	{{thumb\|Grav Rikard Inga Daffinrud.jpg\|Gravminnet til Rikard og Inga Daffinrud på [[Nordlia kirkegard\|kirkegarden i Nordlia]].\|Jorun Vang (2008)}}		{{thumb\|Grav Rikard Inga Daffinrud.jpg\|Gravminnet til Rikard og Inga Daffinrud på [[Nordlia kirkegard\|kirkegarden i Nordlia]].\|Jorun Vang (2008)}}
	*{{folketelling\|bf01038068005484\|Kallerudstad\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}		*{{folketelling\|bf01038068005484\|Kallerudstad\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}
			*{{folketelling\|bf01052098004568\|Kallerustad østre\|1875\|Østre Toten prestegjeld}}
			*{{folketelling\|bf01052766000777\|Kallerustad\|1891\|Østre Toten herred}}
	*{{folketelling\|bf01037091000072\|Kallerustad (østre)\|1900\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling\|bf01037091000072\|Kallerustad (østre)\|1900\|Østre Toten herred}}
	*{{folketelling\|bf01036441009714\|Kalrustad østre\|1910\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling\|bf01036441009714\|Kalrustad østre\|1910\|Østre Toten herred}}
			*{{folketelling\|bf01073752007253\|Kalrustad nedre\|1920\|Østre Toten herred}}
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/17/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/17/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838]
			''Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Kristians amt''. Utg. [s.n.]. 1888. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020101407551}}.
	*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}		*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}
	*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}		*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}

Kallrustad: /* Historie */

2023-08-28T14:52:00Z

Historie

Kallrustad: /* Historie */

2023-08-28T14:44:24Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2023 kl. 14:44
Linje 25:		Linje 25:
	Det første brukerparet her var '''Ole Larsen Stensrud''' (ca. 1792–?)<ref>{{hbr-kjelde\|pv00000002002492\|Ole Larsen Kallrustad}}</ref> og '''Oline Olsdatter''' (ca. 1787–1863). De hadde vært [[husmann]]sfolk i [[Steinsrud (Nordlia)\|Steinsrud]] under [[Breili (Østre Toten)\|Breili]], men fikk sammen med [[Hans Olsen Kallrustad\|Hans Olsen]] og [[Karen Hansdatter Kallrustad\|Karen Hansdatter]] kjøpt garden Kallrustad fra fogd [[Børge Schultz]]' dødsbo i 1831. I [[Kjeldearkiv:Delings- og separasjonsforretning over Kallrustad 1832\|delingsforretningen]] og matrikkelen fra 1838<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/35477/17?indexing= 1838-matrikkelen for Østre Toten.]</ref> kommer det fram at de delte garden i to like verdifulle deler, og at Ole og Oline valgte den nedre halvdelen. Seinere (1850?) solgte de imidlertid fra en stor del av enga og beitemarka/skauen (bnr. 3).<ref>Se blant annet [https://www.digitalarkivet.no/ma20100927640353 forarbeidet til Matrikkelutkastet av 1866.]</ref>		Det første brukerparet her var '''Ole Larsen Stensrud''' (ca. 1792–?)<ref>{{hbr-kjelde\|pv00000002002492\|Ole Larsen Kallrustad}}</ref> og '''Oline Olsdatter''' (ca. 1787–1863). De hadde vært [[husmann]]sfolk i [[Steinsrud (Nordlia)\|Steinsrud]] under [[Breili (Østre Toten)\|Breili]], men fikk sammen med [[Hans Olsen Kallrustad\|Hans Olsen]] og [[Karen Hansdatter Kallrustad\|Karen Hansdatter]] kjøpt garden Kallrustad fra fogd [[Børge Schultz]]' dødsbo i 1831. I [[Kjeldearkiv:Delings- og separasjonsforretning over Kallrustad 1832\|delingsforretningen]] og matrikkelen fra 1838<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/35477/17?indexing= 1838-matrikkelen for Østre Toten.]</ref> kommer det fram at de delte garden i to like verdifulle deler, og at Ole og Oline valgte den nedre halvdelen. Seinere (1850?) solgte de imidlertid fra en stor del av enga og beitemarka/skauen (bnr. 3).<ref>Se blant annet [https://www.digitalarkivet.no/ma20100927640353 forarbeidet til Matrikkelutkastet av 1866.]</ref>

	De ser ut til å ha fått bare ett barn som vokste opp, nemlig '''Berte Marie''' (1826–1878).<ref>{{hbr-kjelde\|pk00000000472047\|Berte Marie Olsdatter}}</ref> Hun gifta seg i 1857 med '''John Nilsen''', og de overtok som brukere på Ner-Kallrustad. De ser ~~imidlertid~~ ikke ut til å ha fått skjøte på garden. Berte Marie og John fikk fire unger:		De ser ut til å ha fått bare ett barn som vokste opp, nemlig '''Berte Marie''' (1826–1878).<ref>{{hbr-kjelde\|pk00000000472047\|Berte Marie Olsdatter}}</ref> Hun gifta seg i 1857 med '''John Nilsen''', og de overtok som brukere på Ner-Kallrustad. De ser riktignok ikke ut til å ha fått skjøte på garden. Berte Marie og John fikk fire unger:
	*Ole (1858)		*Ole (1858)
	*Nils (1860)		*Nils (1860)

Kallrustad på 28. aug. 2023 kl. 14:42

2023-08-28T14:42:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2023 kl. 14:42
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
Linje 20:		Linje 19:
	}}		}}

	'''[[Ner-Kallrustad (Østre Toten gnr. 122/2)\|Ner-Kallrustad]]''' er en tidligere gard (gnr. 122/2) i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]] ~~(gnr. 122, bnr. 2).~~ Eiendommen oppsto i 1832, da garden [[Kallrustad]] ble delt i to bruk, nedre og [[Øver-Kallrustad\|øvre Kallrustad]]. I 1965 ble jorda og skauen solgt til nabobruket [[Engelia (Nordlia)\|Engelia]], mens gardstunet med hagen ble en rein villaeiendom (bnr. 22). Ner-Kallrustad har siden 1990 har blitt brukt som feriested. Hovedbygningen og skålen står fortsatt.		'''[[Ner-Kallrustad (Østre Toten gnr. 122/2)\|Ner-Kallrustad]]''' er en tidligere gard (gnr. 122/2) i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]] Eiendommen oppsto i 1832, da garden [[Kallrustad]] ble delt i to bruk, nedre og [[Øver-Kallrustad\|øvre Kallrustad]]. I 1965 ble jorda og skauen solgt til nabobruket [[Engelia (Nordlia)\|Engelia]], mens gardstunet med hagen ble en rein villaeiendom (bnr. 22). Ner-Kallrustad har siden 1990 har blitt brukt som feriested. Hovedbygningen og skålen står fortsatt, men låven er revet. [[Nordli skole]] og boligfeltet [[Kallrustadskauen]] er bygd på tomter fra Ner-Kallrustad.

	== Historie ==		== Historie ==

Kallrustad: /* Historie */

2023-08-28T14:40:33Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2023 kl. 14:40
Linje 56:		Linje 56:
	På slutten av 1970-tallet solgte Nils Stende skauen på Ner-Kallrustad til boligfelt og tomt til ny barneskole i Nordlia.<ref>Grunnboksblad 1935-1993 fra Digitalarkivet</ref>		På slutten av 1970-tallet solgte Nils Stende skauen på Ner-Kallrustad til boligfelt og tomt til ny barneskole i Nordlia.<ref>Grunnboksblad 1935-1993 fra Digitalarkivet</ref>

	Håkon og Ellen Lundsteins datter, '''Inger g. Ettestøl''', og mannen '''Gunnar Ettestøl''' har siden 1990 brukt Ner-Kallrustad som feriested.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997, s. 587}}</ref> Ingers bror, Morten, har bygd fritidshus på utskilt tomt, i tillegg til at han har solgt fra grunn til en enebolig.		Håkon og Ellen Lundsteins datter, '''Inger g. Ettestøl''', og mannen '''Gunnar Ettestøl''' har siden 1990 brukt Ner-Kallrustad som feriested.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 587.</ref> Ingers bror, Morten, har bygd fritidshus på utskilt tomt, i tillegg til at han har solgt fra grunn til en enebolig.

	== Regnskapsboka 1958-61 ==		== Regnskapsboka 1958-61 ==

Kallrustad: /* Historie */

2023-08-28T14:39:27Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2023 kl. 14:39
Linje 56:		Linje 56:
	På slutten av 1970-tallet solgte Nils Stende skauen på Ner-Kallrustad til boligfelt og tomt til ny barneskole i Nordlia.<ref>Grunnboksblad 1935-1993 fra Digitalarkivet</ref>		På slutten av 1970-tallet solgte Nils Stende skauen på Ner-Kallrustad til boligfelt og tomt til ny barneskole i Nordlia.<ref>Grunnboksblad 1935-1993 fra Digitalarkivet</ref>

	Håkon og Ellen Lundsteins datter, '''Inger g. Ettestøl''', og mannen '''Gunnar Ettestøl''' har siden 1990 brukt Ner-Kallrustad som feriested.<ref>{{Norske Gardsbruk 1 1997, s. 587}}</ref> Ingers bror, Morten, har bygd fritidshus på utskilt tomt, i tillegg til at han har solgt fra grunn til en enebolig.		Håkon og Ellen Lundsteins datter, '''Inger g. Ettestøl''', og mannen '''Gunnar Ettestøl''' har siden 1990 brukt Ner-Kallrustad som feriested.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997, s. 587}}</ref> Ingers bror, Morten, har bygd fritidshus på utskilt tomt, i tillegg til at han har solgt fra grunn til en enebolig.

	== Regnskapsboka 1958-61 ==		== Regnskapsboka 1958-61 ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2023 kl. 15:05
Linje 43:		Linje 43:
	Enka [[Berte Helene Larsdatter Alfstad\|Berte Alfstad]] (1834–1901) på Øver-Kallrustad la i 1889 garden sin ut for salg, og Martin og Ottilie ble de nye eierne. De flytta også dit, etter å ha solgt husa på Ner-Kallrustad til '''[[Rasmus Daffinrud]]''' (1857–1935) og kona '''[[Karoline Daffinrud\|Karoline]]''' (1853–1940). Skjøtet ble tinglyst 1. mai 1889.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310726 Toten sorenskriveri panteregister 32, side 134a.]</ref> Samtidig fikk Rasmus og Karoline kjøpt tilbake jordvegen fra Even Askegaard, slik at også de ble gardbrukere.		Enka [[Berte Helene Larsdatter Alfstad\|Berte Alfstad]] (1834–1901) på Øver-Kallrustad la i 1889 garden sin ut for salg, og Martin og Ottilie ble de nye eierne. De flytta også dit, etter å ha solgt husa på Ner-Kallrustad til '''[[Rasmus Daffinrud]]''' (1857–1935) og kona '''[[Karoline Daffinrud\|Karoline]]''' (1853–1940). Skjøtet ble tinglyst 1. mai 1889.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310726 Toten sorenskriveri panteregister 32, side 134a.]</ref> Samtidig fikk Rasmus og Karoline kjøpt tilbake jordvegen fra Even Askegaard, slik at også de ble gardbrukere.

	Ektepara på de to Kallrustad-gardene kom fra husmannskår, men klarte altså å klatre opp i sjøleierklassa. Rasmus hadde vokst opp på [[Daffinrud (Vestre Toten)\|Daffinrud]] i [[Alm (Vestre Toten)\|Almsskauen]], mens Karoline kom fra [[Dælinøgarden under Dælin (Østre Toten gnr. 137/1)\|Dælinøgarden]]. De ser ut til å ha vært driftige folk, som dyrka opp mye jord, bygde nye uthus og skjøtte på hovedbygningen. Den var opprinnelig bare på ett rom. Rasmus lå på tømmerhogging og dreiv som slakter,<ref>Se blant annet [[Kjeldearkiv:Intervju med Rasmus Daffinrud 1935]]</ref> mens Karoline «sparet, vevet og bant, og holdt alle med heimegjorte klær, samtidig som hun stelte i fjøs og kjøkken». Både hun og Rasmus «hadde det fond av opdrift og energi som kan skape verdier, og det resultat man har nådd skyldes felles arbeide».<ref>''Velgeren'', fredag 22. september 1933: «80 år». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19330922_30_221_1}}.</ref> Rasmus satt også i kommunestyret for [[Arbeiderdemokratene]] og var primus motor i avholdslosjen [[Nordliens Haap]].		Ektepara på de to Kallrustad-gardene kom fra husmannskår, men klarte altså å klatre opp i sjøleierklassa. Rasmus hadde vokst opp på [[Daffinrud (Vestre Toten)\|Daffinrud]] i [[Alm (Vestre Toten)\|Almsskauen]], mens Karoline kom fra [[Dælinøgarden under Dælin (Østre Toten gnr. 137/1)\|Dælinøgarden]]. De ser ut til å ha vært driftige folk, som dyrka opp mye jord, kjøpte tilleggsjord (bnr. 11), bygde nye uthus og skjøtte på hovedbygningen. Den var opprinnelig bare på ett rom. Rasmus lå på tømmerhogging og dreiv som slakter,<ref>Se blant annet [[Kjeldearkiv:Intervju med Rasmus Daffinrud 1935]]</ref> mens Karoline «sparet, vevet og bant, og holdt alle med heimegjorte klær, samtidig som hun stelte i fjøs og kjøkken». Både hun og Rasmus «hadde det fond av opdrift og energi som kan skape verdier, og det resultat man har nådd skyldes felles arbeide».<ref>''Velgeren'', fredag 22. september 1933: «80 år». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19330922_30_221_1}}.</ref> Rasmus satt også i kommunestyret for [[Arbeiderdemokratene]] og var primus motor i avholdslosjen [[Nordliens Haap]].

	De fikk tre unger. [[Martha Daffinrud\|Martha]] (1889-1922), [[Hans Rudolf Kalrustad\|Hans Rudolf]] (1891-1918) og Rikard (1895-1977). [[Folketellinga 1900]] viser at alle tre satt med [[Hektesøm som hjemmearbeid\|hektesøm]] som hjemmearbeid for [[O. Mustad & Søn\|Mustadfabrikken]] ved [[Gjøvik]]. Sønnen Hans reiste i 1913 til Amerika, mens dattera Martha døde ung. Til husholdningen på Ner-Kallrustad hørte i 20 år også Karolines mor, Anne Johannesdatter (1819-1912), som flytta hit etter at hun ble enke i 1890.		De fikk tre unger. [[Martha Daffinrud\|Martha]] (1889-1922), [[Hans Rudolf Kalrustad\|Hans Rudolf]] (1891-1918) og Rikard (1895-1977). [[Folketellinga 1900]] viser at alle tre satt med [[Hektesøm som hjemmearbeid\|hektesøm]] som hjemmearbeid for [[O. Mustad & Søn\|Mustadfabrikken]] ved [[Gjøvik]]. Sønnen Hans reiste i 1913 til Amerika, mens dattera Martha døde ung. Til husholdningen på Ner-Kallrustad hørte i 20 år også Karolines mor, Anne Johannesdatter (1819-1912), som flytta hit etter at hun ble enke i 1890.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2023 kl. 14:57
Linje 76:		Linje 76:
	{{thumb\|Grav Rikard Inga Daffinrud.jpg\|Gravminnet til Rikard og Inga Daffinrud på [[Nordlia kirkegard\|kirkegarden i Nordlia]].\|Jorun Vang (2008)}}		{{thumb\|Grav Rikard Inga Daffinrud.jpg\|Gravminnet til Rikard og Inga Daffinrud på [[Nordlia kirkegard\|kirkegarden i Nordlia]].\|Jorun Vang (2008)}}
	*{{folketelling\|bf01038068005484\|Kallerudstad\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}		*{{folketelling\|bf01038068005484\|Kallerudstad\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}
			*{{folketelling\|bf01052098004568\|Kallerustad østre\|1875\|Østre Toten prestegjeld}}
			*{{folketelling\|bf01052766000777\|Kallerustad\|1891\|Østre Toten herred}}
	*{{folketelling\|bf01037091000072\|Kallerustad (østre)\|1900\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling\|bf01037091000072\|Kallerustad (østre)\|1900\|Østre Toten herred}}
	*{{folketelling\|bf01036441009714\|Kalrustad østre\|1910\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling\|bf01036441009714\|Kalrustad østre\|1910\|Østre Toten herred}}
			*{{folketelling\|bf01073752007253\|Kalrustad nedre\|1920\|Østre Toten herred}}
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/17/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/17/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838]
			''Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Kristians amt''. Utg. [s.n.]. 1888. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020101407551}}.
	*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}		*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}
	*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}		*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2023 kl. 14:52
Linje 35:		Linje 35:
	Ole Larsen solgte Ner-Kallrustad til '''David Corneliussen Askegaard''' i 1864.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070514370718 Toten sorenskriveri, Østre Toten tinglag: Panteregister nr. 29a 1850-1890.]</ref>Han bodde på nabogarden [[Asgard (Østre Toten)\|Asgard]] og nytta Ner-Kallrustad som underbruk. I [[folketellinga 1865]] finner vi derfor to [[innerstfamilier]] på Ner-Kallrustad, nemlig skomaker [[Andreas Svendsen]] med kona Ingeborg og to barn samt [[treskjemakerne på Toten\|treskjemaker]] Even Martinsen med kona Beate og datter.<ref>{{folketelling\|bf01038068005484\|Kallerudstad\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}</ref>		Ole Larsen solgte Ner-Kallrustad til '''David Corneliussen Askegaard''' i 1864.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070514370718 Toten sorenskriveri, Østre Toten tinglag: Panteregister nr. 29a 1850-1890.]</ref>Han bodde på nabogarden [[Asgard (Østre Toten)\|Asgard]] og nytta Ner-Kallrustad som underbruk. I [[folketellinga 1865]] finner vi derfor to [[innerstfamilier]] på Ner-Kallrustad, nemlig skomaker [[Andreas Svendsen]] med kona Ingeborg og to barn samt [[treskjemakerne på Toten\|treskjemaker]] Even Martinsen med kona Beate og datter.<ref>{{folketelling\|bf01038068005484\|Kallerudstad\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}</ref>

	Familien på Asgard utvandra til [[Amerika]] i 1872, og skolelærer '''[[Lars Madshus]]''' på [[Nordli skole]] kjøpte Ner-Kallrustad.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070514370718 Toten sorenskriveri, Østre Toten tinglag: Panteregister nr. 29a 1850-1890.]</ref> Han hadde lærerbolig på skolen, så våningshuset på Kallrustad fortsatte å være innerstbolig. Peder Pedersen og Karen Pedersdatter bodde her i 1875 med fire unger. Den enslige skredderen Hans Kristian Hansen ~~bodde~~ også der.<ref>{{folketelling\|bf01052098004568\|Kallerustad østre\|1875\|Østre Toten prestegjeld}}</ref>		Familien på Asgard utvandra til [[Amerika]] i 1872, og skolelærer '''[[Lars Madshus]]''' på [[Nordli skole]] kjøpte Ner-Kallrustad.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070514370718 Toten sorenskriveri, Østre Toten tinglag: Panteregister nr. 29a 1850-1890.]</ref> Han hadde lærerbolig på skolen, så våningshuset på Kallrustad fortsatte å være innerstbolig. Peder Pedersen og Karen Pedersdatter bodde her i 1875 med fire unger. Den enslige skredderen Hans Kristian Hansen hadde også husrom der.<ref>{{folketelling\|bf01052098004568\|Kallerustad østre\|1875\|Østre Toten prestegjeld}}</ref>

	Heller ikke Madshus satt lenge med Ner-Kallrustad. I 1877 fikk jernbaneoppsynsmann '''Martin Evensen Daffinrud''' (1840–1918)<ref>{{hbr-kjelde\|pg00000001654572\|Martin Evensen Daffinrud}}</ref> kjøpt eiendommen. Han hadde vært med på bygginga av [[Rørosbanen]], som åpna samme år som han kom til Kallrustad. Han og kona '''Berte Marie''' fikk sønnene Bernt (1877) og Magnus (1880) mens de hadde Ner-Kallrustad, og i alt fikk de i hvert fall seks unger. Familien ser ut til å ha bodd på garden fram til 1884, da Martin Evensen emigrerte.		Heller ikke Madshus satt lenge med Ner-Kallrustad. I 1877 fikk jernbaneoppsynsmann '''Martin Evensen Daffinrud''' (1840–1918)<ref>{{hbr-kjelde\|pg00000001654572\|Martin Evensen Daffinrud}}</ref> kjøpt eiendommen. Han hadde vært med på bygginga av [[Rørosbanen]], som åpna samme år som han kom til Kallrustad. Han og kona '''Berte Marie''' fikk sønnene Bernt (1877) og Magnus (1880) mens de hadde Ner-Kallrustad, og i alt fikk de i hvert fall seks unger. Familien ser ut til å ha bodd på garden fram til 1884, da Martin Evensen emigrerte.
Linje 41:		Linje 41:
	'''[[Martin Kalrustad\|Martin Hansen]]''' (1855–1927) og '''[[Ottilie Kalrustad\|Ottilie Johannesdatter]]''' (1855–1921) fikk skilt ut husa, som bnr. 4, og bosatte seg rundt 1884 på Ner-Kallrustad. Jordvegen ble igjen lagt til Asgard, nå eid av Even Evensen Askegaard, som også satt med bnr. 3 på Kallrustad og [[Breilibakken]].<ref>Se blant annet ''Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Kristians amt''. Utg. [s.n.]. 1888. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020101407551}}.</ref>		'''[[Martin Kalrustad\|Martin Hansen]]''' (1855–1927) og '''[[Ottilie Kalrustad\|Ottilie Johannesdatter]]''' (1855–1921) fikk skilt ut husa, som bnr. 4, og bosatte seg rundt 1884 på Ner-Kallrustad. Jordvegen ble igjen lagt til Asgard, nå eid av Even Evensen Askegaard, som også satt med bnr. 3 på Kallrustad og [[Breilibakken]].<ref>Se blant annet ''Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Kristians amt''. Utg. [s.n.]. 1888. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020101407551}}.</ref>

	Enka [[Berte Helene Larsdatter Alfstad\|Berte Alfstad]] (1834–1901) på Øver-Kallrustad la i 1889 garden sin ut for salg, og Martin og Ottilie ble de nye eierne. De flytta også dit, etter å ha solgt husa på Ner-Kallrustad til '''[[Rasmus Daffinrud]]''' (1857–1935) og kona '''[[Karoline Daffinrud\|Karoline]]''' (1853–1940). Skjøtet ble tinglyst 1. mai 1889.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310726 Toten sorenskriveri panteregister 32, side 134a.]</ref> Samtidig fikk Rasmus og Karoline ~~også~~ kjøpt tilbake jordvegen fra Even Askegaard, slik at også de ble gardbrukere.		Enka [[Berte Helene Larsdatter Alfstad\|Berte Alfstad]] (1834–1901) på Øver-Kallrustad la i 1889 garden sin ut for salg, og Martin og Ottilie ble de nye eierne. De flytta også dit, etter å ha solgt husa på Ner-Kallrustad til '''[[Rasmus Daffinrud]]''' (1857–1935) og kona '''[[Karoline Daffinrud\|Karoline]]''' (1853–1940). Skjøtet ble tinglyst 1. mai 1889.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310726 Toten sorenskriveri panteregister 32, side 134a.]</ref> Samtidig fikk Rasmus og Karoline kjøpt tilbake jordvegen fra Even Askegaard, slik at også de ble gardbrukere.

	Ektepara på de to Kallrustad-gardene kom fra husmannskår, men klarte altså å klatre opp i sjøleierklassa. Rasmus hadde vokst opp på [[Daffinrud (Vestre Toten)\|Daffinrud]] i [[Alm (Vestre Toten)\|Almsskauen]], mens Karoline kom fra [[Dælinøgarden under Dælin (Østre Toten gnr. 137/1)\|Dælinøgarden]]. De ser ut til å ha vært driftige folk, som dyrka opp mye jord, bygde nye uthus og skjøtte på hovedbygningen. Den var opprinnelig bare på ett rom. Rasmus lå på tømmerhogging og dreiv som slakter,<ref>Se blant annet [[Kjeldearkiv:Intervju med Rasmus Daffinrud 1935]]</ref> mens Karoline «sparet, vevet og bant, og holdt alle med heimegjorte klær, samtidig som hun stelte i fjøs og kjøkken». Både hun og Rasmus «hadde det fond av opdrift og energi som kan skape verdier, og det resultat man har nådd skyldes felles arbeide».<ref>''Velgeren'', fredag 22. september 1933: «80 år». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19330922_30_221_1}}.</ref> Rasmus satt også i kommunestyret for [[Arbeiderdemokratene]] og var primus motor i avholdslosjen [[Nordliens Haap]].		Ektepara på de to Kallrustad-gardene kom fra husmannskår, men klarte altså å klatre opp i sjøleierklassa. Rasmus hadde vokst opp på [[Daffinrud (Vestre Toten)\|Daffinrud]] i [[Alm (Vestre Toten)\|Almsskauen]], mens Karoline kom fra [[Dælinøgarden under Dælin (Østre Toten gnr. 137/1)\|Dælinøgarden]]. De ser ut til å ha vært driftige folk, som dyrka opp mye jord, bygde nye uthus og skjøtte på hovedbygningen. Den var opprinnelig bare på ett rom. Rasmus lå på tømmerhogging og dreiv som slakter,<ref>Se blant annet [[Kjeldearkiv:Intervju med Rasmus Daffinrud 1935]]</ref> mens Karoline «sparet, vevet og bant, og holdt alle med heimegjorte klær, samtidig som hun stelte i fjøs og kjøkken». Både hun og Rasmus «hadde det fond av opdrift og energi som kan skape verdier, og det resultat man har nådd skyldes felles arbeide».<ref>''Velgeren'', fredag 22. september 1933: «80 år». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19330922_30_221_1}}.</ref> Rasmus satt også i kommunestyret for [[Arbeiderdemokratene]] og var primus motor i avholdslosjen [[Nordliens Haap]].

	De fikk tre unger. [[Martha Daffinrud\|Martha]] (1889-1922), [[Hans Rudolf Kalrustad\|Hans Rudolf]] (1891-1918) og Rikard (1895-1977). [[Folketellinga 1900]] viser at alle tre satt med [[Hektesøm som hjemmearbeid\|hektesøm]] som hjemmearbeid for [[O. Mustad & Søn\|Mustadfabrikken]] ved [[Gjøvik]]. Sønnen Hans reiste i 1913 til Amerika, mens dattera Martha døde ung. Til husholdningen på Ner-Kallrustad hørte i 20 år også Karolines mor, Anne Johannesdatter (1819-1912), som flytta hit etter at hun ble enke i ~~1891~~		De fikk tre unger. [[Martha Daffinrud\|Martha]] (1889-1922), [[Hans Rudolf Kalrustad\|Hans Rudolf]] (1891-1918) og Rikard (1895-1977). [[Folketellinga 1900]] viser at alle tre satt med [[Hektesøm som hjemmearbeid\|hektesøm]] som hjemmearbeid for [[O. Mustad & Søn\|Mustadfabrikken]] ved [[Gjøvik]]. Sønnen Hans reiste i 1913 til Amerika, mens dattera Martha døde ung. Til husholdningen på Ner-Kallrustad hørte i 20 år også Karolines mor, Anne Johannesdatter (1819-1912), som flytta hit etter at hun ble enke i 1890.

	Sønnen '''Rikard''' (1895–1977)<ref>{{hbr-kjelde\|pf01036441009718\|Rikard Daffinrud}}</ref> tok over garden i 1940. I hans brukertid på Ner-Kallrustad var det omtrent 40 mål dyrka jord, 15 mål beite og 50 mål skau ~~på garden~~, og dette var nok til å fø en hest og fem kuer. I tillegg var det griser og høner.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1248.</ref>		Sønnen '''Rikard''' (1895–1977)<ref>{{hbr-kjelde\|pf01036441009718\|Rikard Daffinrud}}</ref> tok over garden i 1940. I hans brukertid på Ner-Kallrustad var det omtrent 40 mål dyrka jord, 15 mål beite og 50 mål skau her, og dette var nok til å fø en hest og fem kuer. I tillegg var det griser og høner.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1248.</ref>

	Rikard gifta seg i 1926 med nabojenta '''Sina Bekkelund''' (1897–1928), datter av kirketjener [[Ole Christian Bekkelund]] og Sofia. De fikk først dattera Ruth g. Skaugerud (1927–2005) og deretter sønnen Karl (1928–1928), som døde som nyfødt. Sina døde sjøl av [[barselfeber]], tre uker etter sønnen. I 1945 gifta Rikard seg opp att med den 14 år yngre '''Inga Bjugstadhøiden''' (1909–1997) fra [[Vardal]]. De fikk ikke barn. I tillegg til gardsdrifta hadde de inntekter fra Ingas jobb ved [[Østlandske Sømindustri]] på [[Gjøvik]].		Rikard gifta seg i 1926 med nabojenta '''Sina Bekkelund''' (1897–1928), datter av kirketjener [[Ole Christian Bekkelund]] og Sofia. De fikk først dattera Ruth g. Skaugerud (1927–2005) og deretter sønnen Karl (1928–1928), som døde som nyfødt. Sina døde sjøl av [[barselfeber]], tre uker etter sønnen. I 1945 gifta Rikard seg opp att med den 14 år yngre '''Inga Bjugstadhøiden''' (1909–1997) fra [[Vardal]]. De fikk ikke barn. I tillegg til gardsdrifta hadde de inntekter fra Ingas jobb ved [[Østlandske Sømindustri]] på [[Gjøvik]].
Linje 59:		Linje 59:
	== Regnskapsboka 1958-61 ==		== Regnskapsboka 1958-61 ==

	Det er bevart ei regnskapsbok og noen andre dokumenter fra tida 1958-61. Dette er kort tid før Daffinrud solgte garden, og Ner-Kallrustad opphørte som sjølstendig jordbrukseiendom. Boka og dokumentene ble i 1995 gitt som gave fra Inga Daffinrud, Rikards enke, til Trond Nygård~~. Regnskapsboka viser blant annet at Inga var ansatt ved [[Østlandske Sømindustri]] på Gjøvik~~.		Det er bevart ei regnskapsbok og noen andre dokumenter fra tida 1958-61. Dette er kort tid før Daffinrud solgte garden, og Ner-Kallrustad opphørte som sjølstendig jordbrukseiendom. Boka og dokumentene ble i 1995 gitt som gave fra Inga Daffinrud, Rikards enke, til Trond Nygård.

	<gallery>		<gallery>