Nerdrumbruket (Fet) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T11:02:43Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 11:02
Linje 71:		Linje 71:
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Fet]]		[[Kategori:Fet]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	[[Kategori:Etableringer i 1861]]		[[Kategori:Etableringer i 1861]]
	[[Kategori:Opphør i 1961]]		[[Kategori:Opphør i 1961]]

PaulVIF: /* Sidespor fra Kongsvingerbanen */

2021-12-12T14:40:47Z

Sidespor fra Kongsvingerbanen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2021 kl. 14:40
Linje 5:		Linje 5:

	==Sidespor fra Kongsvingerbanen==		==Sidespor fra Kongsvingerbanen==
	Fra [[Kongsvingerbanen]] ble det fra [[Nerdrum holdeplass (Fet)\|Nerdrum holdeplass]] lagt et industrispor til sagbruket. Dermed ble det enklere å frakte trelast fra bruket. Ved at lokomotiv og vogner kunne kjøres helt inn til bruket, ble transporten lettvinn i forhold til Gansbruket og Schjatvedt-saga der trelasta måtte lastes om et par ganger før det var framme på markedet. Transportformen hadde uten tvil stor betydning for Nerdrumbrukets produksjon og omsetning.		Fra [[Kongsvingerbanen]] ble det fra [[Nerdrum holdeplass (Fet)\|Nerdrum holdeplass]] lagt et industrispor til sagbruket. Dermed ble det enklere å frakte trelast fra bruket. Ved at lokomotiv og vogner kunne kjøres helt inn til bruket, ble transporten lettvinn i forhold til [[Gansbruket]] og Schjatvedt-saga der trelasta måtte lastes om et par ganger før det var framme på markedet. Transportformen hadde uten tvil stor betydning for Nerdrumbrukets produksjon og omsetning.
	{{thumb\|Nerdrumbruket.jpg\|Nerdrum sagbruk og høvleri ca. 1900.\|Akershusbasen.}}		{{thumb\|Nerdrumbruket.jpg\|Nerdrum sagbruk og høvleri ca. 1900.\|Akershusbasen.}}

Nils Steinar Våge: Lenkeretting

2021-11-18T07:19:07Z

Lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2021 kl. 07:19
Linje 5:		Linje 5:

	==Sidespor fra Kongsvingerbanen==		==Sidespor fra Kongsvingerbanen==
	Fra [[Kongsvingerbanen]] ble det fra [[Nerdrum holdeplass]] lagt et industrispor til sagbruket. Dermed ble det enklere å frakte trelast fra bruket. Ved at lokomotiv og vogner kunne kjøres helt inn til bruket, ble transporten lettvinn i forhold til Gansbruket og Schjatvedt-saga der trelasta måtte lastes om et par ganger før det var framme på markedet. Transportformen hadde uten tvil stor betydning for Nerdrumbrukets produksjon og omsetning.		Fra [[Kongsvingerbanen]] ble det fra [[Nerdrum holdeplass (Fet)\|Nerdrum holdeplass]] lagt et industrispor til sagbruket. Dermed ble det enklere å frakte trelast fra bruket. Ved at lokomotiv og vogner kunne kjøres helt inn til bruket, ble transporten lettvinn i forhold til Gansbruket og Schjatvedt-saga der trelasta måtte lastes om et par ganger før det var framme på markedet. Transportformen hadde uten tvil stor betydning for Nerdrumbrukets produksjon og omsetning.
	{{thumb\|Nerdrumbruket.jpg\|Nerdrum sagbruk og høvleri ca. 1900.\|Akershusbasen.}}		{{thumb\|Nerdrumbruket.jpg\|Nerdrum sagbruk og høvleri ca. 1900.\|Akershusbasen.}}

PaulVIF: /* Ukonfirmerte sagbruksarbeidere */

2021-08-03T12:41:39Z

Ukonfirmerte sagbruksarbeidere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2021 kl. 12:41
Linje 34:		Linje 34:
	I industriskjemaet i Amtmannens femårsberetning 1871-1875 er det også opplyst at ni av de 42 arbeiderne ved Nerdrumbruket var under 15 år. Det vil si at saga ble drevet av en arbeidsstokk der 22 % var ukonfirmerte gutter som fremdeles var i skolepliktig alder. Fotografiet fra 1900 viser 20 guttunger i fremste rekke foran de 108 voksne arbeiderne.<ref>Fotografi fra Horgen 1985, s. 398</ref> Dette viser at Køla-Pålsen og forgjengeren hans, Niels Madsen, hadde guttunger med lav timesbetaling i arbeid. Omkring 1900 var timelønna for en ukonfirmert 60 øre dagen,<ref>Bergersen: Intervju med Henry Burås, gjentrykt i Årringen 2000, s. 10-11</ref>, og det var omtrent ¼ av det en voksen arbeider tjente pr. dag. Paulsens motivgrunnlag for å bruke ukonfirmert arbeidskraft kan derfor være at den var billig.		I industriskjemaet i Amtmannens femårsberetning 1871-1875 er det også opplyst at ni av de 42 arbeiderne ved Nerdrumbruket var under 15 år. Det vil si at saga ble drevet av en arbeidsstokk der 22 % var ukonfirmerte gutter som fremdeles var i skolepliktig alder. Fotografiet fra 1900 viser 20 guttunger i fremste rekke foran de 108 voksne arbeiderne.<ref>Fotografi fra Horgen 1985, s. 398</ref> Dette viser at Køla-Pålsen og forgjengeren hans, Niels Madsen, hadde guttunger med lav timesbetaling i arbeid. Omkring 1900 var timelønna for en ukonfirmert 60 øre dagen,<ref>Bergersen: Intervju med Henry Burås, gjentrykt i Årringen 2000, s. 10-11</ref>, og det var omtrent ¼ av det en voksen arbeider tjente pr. dag. Paulsens motivgrunnlag for å bruke ukonfirmert arbeidskraft kan derfor være at den var billig.

	Et bilde fra bruket i 1894 viser derimot to mindreårige gutter i arbeidsstokken. <ref>Årringen 2000, s. 14.</ref>. Det var mindre behov for arbeidskraft dette året i motsetning til et par år senere da trelastproduksjonen gikk kraftig opp. I tider med liten etterspørsel etter arbeidskraft ble naturlig nok arbeidsplassene forbeholdt husfedrene. Bildet er tatt etter at Fabrikktilsynsloven ble satt i kraft i 1892, men den regulerte jo ~~barnearbeidet~~ på en forsiktig måte. Mange brukseiere fikk dispensasjon fra loven.		Et bilde fra bruket i 1894 viser derimot to mindreårige gutter i arbeidsstokken. <ref>Årringen 2000, s. 14.</ref>. Det var mindre behov for arbeidskraft dette året i motsetning til et par år senere da trelastproduksjonen gikk kraftig opp. I tider med liten etterspørsel etter arbeidskraft ble naturlig nok arbeidsplassene forbeholdt husfedrene. Bildet er tatt etter at Fabrikktilsynsloven ble satt i kraft i 1892, men den regulerte jo [[barnearbeid]]et på en forsiktig måte. Mange brukseiere fikk dispensasjon fra loven.

	==Når saga sto i vinterhalvåret==		==Når saga sto i vinterhalvåret==

PaulVIF: /* Sidespor fra Kongsvingerbanen */

2021-07-01T14:07:28Z

Sidespor fra Kongsvingerbanen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2021 kl. 14:07
Linje 5:		Linje 5:

	==Sidespor fra Kongsvingerbanen==		==Sidespor fra Kongsvingerbanen==
	Fra [[Kongsvingerbanen]] ble det fra [[Nerdrum ~~stasjon~~]] lagt et industrispor til sagbruket. Dermed ble det enklere å frakte trelast fra bruket. Ved at lokomotiv og vogner kunne kjøres helt inn til bruket, ble transporten lettvinn i forhold til Gansbruket og Schjatvedt-saga der trelasta måtte lastes om et par ganger før det var framme på markedet. Transportformen hadde uten tvil stor betydning for Nerdrumbrukets produksjon og omsetning.		Fra [[Kongsvingerbanen]] ble det fra [[Nerdrum holdeplass]] lagt et industrispor til sagbruket. Dermed ble det enklere å frakte trelast fra bruket. Ved at lokomotiv og vogner kunne kjøres helt inn til bruket, ble transporten lettvinn i forhold til Gansbruket og Schjatvedt-saga der trelasta måtte lastes om et par ganger før det var framme på markedet. Transportformen hadde uten tvil stor betydning for Nerdrumbrukets produksjon og omsetning.
	{{thumb\|Nerdrumbruket.jpg\|Nerdrum sagbruk og høvleri ca. 1900.\|Akershusbasen.}}		{{thumb\|Nerdrumbruket.jpg\|Nerdrum sagbruk og høvleri ca. 1900.\|Akershusbasen.}}

	==Bruket under Køla-Pålsen==		==Bruket under Køla-Pålsen==
	Det var da Hans A. H. Paulsen overtok Nerdrumbruket at det virkelig ekspanderte. Bruket brant i 1896, og Paulsen lot det bygge opp igjen, denne gangen både med sag og høvleri, og det fikk navnet Nerdrumstrandens Dampsaug & Høvleri. Det nye bruket var svært moderne sammenliknet med andre sagbruk på [[Romerike]]. Kjerraten ble ny og mer effektiv, en ny kantsag og tre nye saggrinder ble installert og maskinene gikk raskere enn tidligere. Moderniseringa og forenklinga førte til høyere arbeidstempo ved bruket. Arbeidslokalene ble som før med enkle bordvegger og store og nødvendige åpninger for å kunne transportere tømmer inn og trelast ut. Noen form for oppvarming fantes ikke, og det ble derfor en kald arbeidsplass. I tillegg lot Paulsen bygge en arbeiderbolig, [[Nerdrumstrandens Arbeiderbolig (Fet)\|Nerdrumstrandens Arbeiderbolig]], med 16 leiligheter, og det ble lettere for arbeidere å få seg husrom. Køla-Pålsen kjøpte samtidig gården [[Nordre Nerdrum (Fet)\|Nordre Nerdrum]] som ble et landsted for seg og familien og hovedkontor for sagbruket.<ref>Fristad 1989, s. 88</ref>		Det var da Hans A. H. Paulsen overtok Nerdrumbruket at det virkelig ekspanderte. Bruket brant i 1896, og Paulsen lot det bygge opp igjen, denne gangen både med sag og høvleri, og det fikk navnet Nerdrumstrandens Dampsaug & Høvleri. Det nye bruket var svært moderne sammenliknet med andre sagbruk på [[Romerike]]. Kjerraten ble ny og mer effektiv, en ny kantsag og tre nye saggrinder ble installert og maskinene gikk raskere enn tidligere. Moderniseringa og forenklinga førte til høyere arbeidstempo ved bruket. Arbeidslokalene ble som før med enkle bordvegger og store og nødvendige åpninger for å kunne transportere tømmer inn og trelast ut. Noen form for oppvarming fantes ikke, og det ble derfor en kald arbeidsplass. I tillegg lot Paulsen bygge en arbeiderbolig, [[Nerdrumstrandens Arbeiderbolig (Fet)\|Nerdrumstrandens Arbeiderbolig]], med 16 leiligheter, og det ble lettere for arbeidere å få seg husrom. Køla-Pålsen kjøpte samtidig gården [[Nordre Nerdrum (Fet)\|Nordre Nerdrum]] som ble et landsted for seg og familien og hovedkontor for sagbruket.<ref>Fristad 1989, s. 88</ref>

Aslak Kittelsen: /* Kilder og litteratur */

2021-03-31T11:36:15Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2021 kl. 11:36
Linje 62:		Linje 62:
	*NOS Tredje Række. No. 102. Beretninger om Amtenes økonomiske Tilstand 1881-1885, s. 106.		*NOS Tredje Række. No. 102. Beretninger om Amtenes økonomiske Tilstand 1881-1885, s. 106.
	*Stensbye, Johan: «Vi var ikke bortskjemt, nei». I ''Oslo og Akershus i manns minne. Dagligliv ved hundreårsskiftet''. Oslo 1970.		*Stensbye, Johan: «Vi var ikke bortskjemt, nei». I ''Oslo og Akershus i manns minne. Dagligliv ved hundreårsskiftet''. Oslo 1970.
	*Vibe, Johan: ''Norges Land og Folk. Topografisk-historisk-statistisk Beskrivelse. II. Akershus Amt.'' Kristiania 1897.		*Vibe, Johan: ''[[Norges Land og Folk]]. Topografisk-historisk-statistisk Beskrivelse. II. Akershus Amt.'' Kristiania 1897.
	*Westbye, Kari: ''Næringslivet i Fet. Fra ca. 1860 til ca. 1960.'' Utgitt av Fet Historielag 2006.		*Westbye, Kari: ''Næringslivet i Fet. Fra ca. 1860 til ca. 1960.'' Utgitt av Fet Historielag 2006.


	==Fotnoter==		==Fotnoter==

Nils Steinar Våge: Lenkeretting

2020-08-26T07:19:18Z

Lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 07:19
Linje 8:		Linje 8:
	{{thumb\|Nerdrumbruket.jpg\|Nerdrum sagbruk og høvleri ca. 1900.\|Akershusbasen.}}		{{thumb\|Nerdrumbruket.jpg\|Nerdrum sagbruk og høvleri ca. 1900.\|Akershusbasen.}}
	==Bruket under Køla-Pålsen==		==Bruket under Køla-Pålsen==
	Det var da Hans A. H. Paulsen overtok Nerdrumbruket at det virkelig ekspanderte. Bruket brant i 1896, og Paulsen lot det bygge opp igjen, denne gangen både med sag og høvleri, og det fikk navnet Nerdrumstrandens Dampsaug & Høvleri. Det nye bruket var svært moderne sammenliknet med andre sagbruk på [[Romerike]]. Kjerraten ble ny og mer effektiv, en ny kantsag og tre nye saggrinder ble installert og maskinene gikk raskere enn tidligere. Moderniseringa og forenklinga førte til høyere arbeidstempo ved bruket. Arbeidslokalene ble som før med enkle bordvegger og store og nødvendige åpninger for å kunne transportere tømmer inn og trelast ut. Noen form for oppvarming fantes ikke, og det ble derfor en kald arbeidsplass. I tillegg lot Paulsen bygge en arbeiderbolig, [[~~Nerdrumstranden arbeiderbolig~~]], med 16 leiligheter, og det ble lettere for arbeidere å få seg husrom. Køla-Pålsen kjøpte samtidig gården [[Nordre Nerdrum (Fet)\|Nordre Nerdrum]] som ble et landsted for seg og familien og hovedkontor for sagbruket.<ref>Fristad 1989, s. 88</ref>		Det var da Hans A. H. Paulsen overtok Nerdrumbruket at det virkelig ekspanderte. Bruket brant i 1896, og Paulsen lot det bygge opp igjen, denne gangen både med sag og høvleri, og det fikk navnet Nerdrumstrandens Dampsaug & Høvleri. Det nye bruket var svært moderne sammenliknet med andre sagbruk på [[Romerike]]. Kjerraten ble ny og mer effektiv, en ny kantsag og tre nye saggrinder ble installert og maskinene gikk raskere enn tidligere. Moderniseringa og forenklinga førte til høyere arbeidstempo ved bruket. Arbeidslokalene ble som før med enkle bordvegger og store og nødvendige åpninger for å kunne transportere tømmer inn og trelast ut. Noen form for oppvarming fantes ikke, og det ble derfor en kald arbeidsplass. I tillegg lot Paulsen bygge en arbeiderbolig, [[Nerdrumstrandens Arbeiderbolig (Fet)\|Nerdrumstrandens Arbeiderbolig]], med 16 leiligheter, og det ble lettere for arbeidere å få seg husrom. Køla-Pålsen kjøpte samtidig gården [[Nordre Nerdrum (Fet)\|Nordre Nerdrum]] som ble et landsted for seg og familien og hovedkontor for sagbruket.<ref>Fristad 1989, s. 88</ref>

	Paulsen satte også i drift et høvleri med tre høvelmaskiner, to klyvsager og en kantsag, og her ble det produsert ulike dimensjoner og typer trelast. Sagskuren ble stablet i bordhuset, og derfra ble den lastet inn på jernbanevognene. En vedsag fantes her som ved alle andre sagbruk, og her fikk arbeiderne sage gratis ved.<ref>Bjarne Bergersen: Intervju med Henry Burås gjentyrykt i Årringen 2000, s. 10-11.</ref>		Paulsen satte også i drift et høvleri med tre høvelmaskiner, to klyvsager og en kantsag, og her ble det produsert ulike dimensjoner og typer trelast. Sagskuren ble stablet i bordhuset, og derfra ble den lastet inn på jernbanevognene. En vedsag fantes her som ved alle andre sagbruk, og her fikk arbeiderne sage gratis ved.<ref>Bjarne Bergersen: Intervju med Henry Burås gjentyrykt i Årringen 2000, s. 10-11.</ref>

Nils Steinar Våge: Korr

2020-08-05T08:57:36Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2020 kl. 08:57
Linje 21:		Linje 21:
	Flere av arbeiderne var under 15 år, og både Køla-Pålsen og tidligere eiere hadde ukonfirmerte gutter i arbeid. Av folketellingen 1875 og i industriskjemaet går det fram at åtte av arbeiderne var under 15 år. Det var nok flere, men her er registreringen mangelfull.		Flere av arbeiderne var under 15 år, og både Køla-Pålsen og tidligere eiere hadde ukonfirmerte gutter i arbeid. Av folketellingen 1875 og i industriskjemaet går det fram at åtte av arbeiderne var under 15 år. Det var nok flere, men her er registreringen mangelfull.

	I 1890 framheves sagbruket som ett av de mest effektive i Akershus sammen med de andre store sagbrukene i Fet: [[~~Varåabruket~~ (Fet)\|Varåbruket]], [[Gansbruket (Fet)\|Gansbruket]] og [[Schjatvedt-saga (Fet)\|Schjatvedt-saga]]. <ref>NOS tredje Række No. 170.</ref>		I 1890 framheves sagbruket som ett av de mest effektive i Akershus sammen med de andre store sagbrukene i Fet: [[Varåbruket (Fet)\|Varåbruket]], [[Gansbruket (Fet)\|Gansbruket]] og [[Schjatvedt-saga (Fet)\|Schjatvedt-saga]]. <ref>NOS tredje Række No. 170.</ref>

	==Behov for husrom både til fløtere og sagarbeidere==		==Behov for husrom både til fløtere og sagarbeidere==

Nils Steinar Våge: Korrektur

2020-07-28T05:24:18Z

Korrektur

Nils Steinar Våge: Satt inn foto

2020-07-28T05:12:45Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2020 kl. 05:12
Linje 7:		Linje 7:
	==Sidespor fra Kongsvingerbanen==		==Sidespor fra Kongsvingerbanen==
	Fra [[Kongsvingerbanen]] ble det fra [[Nerdrum stasjon]] lagt et industrispor til sagbruket. Dermed ble det enklere å frakte trelast fra bruket. Ved at lokomotiv og vogner kunne kjøres helt inn til bruket, ble transporten lettvinn i forhold til Gansbruket og Schjatvedt-saga der trelasta måtte lastes om et par ganger før det var framme på markedet. Transportformen hadde uten tvil stor betydning for Nerdrumbrukets produksjon og omsetning.		Fra [[Kongsvingerbanen]] ble det fra [[Nerdrum stasjon]] lagt et industrispor til sagbruket. Dermed ble det enklere å frakte trelast fra bruket. Ved at lokomotiv og vogner kunne kjøres helt inn til bruket, ble transporten lettvinn i forhold til Gansbruket og Schjatvedt-saga der trelasta måtte lastes om et par ganger før det var framme på markedet. Transportformen hadde uten tvil stor betydning for Nerdrumbrukets produksjon og omsetning.
			{{thumb\|Nerdrumbruket.jpg\|Nerdrum sagbruk og høvleri ca. 1900.\|Akershusbasen.}}
	==Bruket under Køla-Pålsen==		==Bruket under Køla-Pålsen==
	Det var da Hans A. H. Paulsen overtok Nerdrumbruket at det virkelig ekspanderte. Bruket brant i 1896, og Paulsen lot det bygge opp igjen, denne gangen både med sag og høvleri, og det fikk navnet Nerdrumstrandens Dampsaug & Høvleri. Det nye bruket var svært moderne sammenliknet med andre sagbruk på [[Romerike]]. Kjerraten ble ny og mer effektiv, en ny kantsag og tre nye saggrinder ble installert og maskinene gikk raskere enn tidligere. Moderniseringa og forenklinga førte til høyere arbeidstempo ved bruket. Arbeidslokalene ble som før med enkle bordvegger og store og nødvendige åpninger for å kunne transportere tømmer inn og trelast ut. Noen form for oppvarming fantes ikke, og det ble derfor en kald arbeidsplass. I tillegg lot Paulsen bygge en arbeiderbolig, [[Nerdrumstranden arbeiderbolig]], med 16 leiligheter, og det ble lettere for arbeidere å få seg husrom. Køla-Pålsen kjøpte samtidig [[Nordre Nerdrum (Fet)\|Nordre Nerdrum]] som ble et landsted for seg og familien og hovedkontor for sagbruket.<ref>Fristad 1989, s. 88</ref>		Det var da Hans A. H. Paulsen overtok Nerdrumbruket at det virkelig ekspanderte. Bruket brant i 1896, og Paulsen lot det bygge opp igjen, denne gangen både med sag og høvleri, og det fikk navnet Nerdrumstrandens Dampsaug & Høvleri. Det nye bruket var svært moderne sammenliknet med andre sagbruk på [[Romerike]]. Kjerraten ble ny og mer effektiv, en ny kantsag og tre nye saggrinder ble installert og maskinene gikk raskere enn tidligere. Moderniseringa og forenklinga førte til høyere arbeidstempo ved bruket. Arbeidslokalene ble som før med enkle bordvegger og store og nødvendige åpninger for å kunne transportere tømmer inn og trelast ut. Noen form for oppvarming fantes ikke, og det ble derfor en kald arbeidsplass. I tillegg lot Paulsen bygge en arbeiderbolig, [[Nerdrumstranden arbeiderbolig]], med 16 leiligheter, og det ble lettere for arbeidere å få seg husrom. Køla-Pålsen kjøpte samtidig [[Nordre Nerdrum (Fet)\|Nordre Nerdrum]] som ble et landsted for seg og familien og hovedkontor for sagbruket.<ref>Fristad 1989, s. 88</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2020 kl. 05:24
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	<onlyinclude>{{thumb\|Arbeidsstokken ved Nerdrum bruk 1900.jpg\|Arbeidsstokken ved Nerdrumbruket i Fet ca. 1900.\|Akershusbasen.}}'''[[Nerdrumbruket (Fet)\|Nerdrumbruket]]''' ble etablert i [[1861]] av Kristiania-borgeren Johan Lærum. Det fikk navnet Lærums Dampsaug, og var det første dampdrevne sagbruket i [[Fet]]. Sagbruket ble reist på Nerdrumstranda som nå kunne bebygges fordi strandsona ved [[Glomma]] og [[Øyeren]] ble tørrlagt etter at innsjøen ble regulert i 1860, og fordi [[Leksikon: Sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet dette året. I 1875 het bruket Nerdrumstrandens Dampsaug, og det ble fra da av leid bort til kjøpmann Niels Madsen som senere drev [[Niels Madsen. Landhandel (Fet)\| landhandel]] i [[Fetsund]]. I 1884 kjøpte [[Hans Arnt Hartvik Paulsen]], Køla-Pålsen, bruket med tilhørende boligbrakke.<ref>Fristad 1989, s. 87</ref>, og sagbruket fikk navnet Nerdrumstrandens Dampsaug og Høvleri. Sønnen Arnt Bastian Paulsen drev bruket til 1918, men måtte gi opp pga priskrakket som kom da første verdenskrig var slutt. Fram til 1961, da bruket ble nedlagt, hadde det flere eiere, og det gikk under navet Nerdrumbruket.<onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Arbeidsstokken ved Nerdrum bruk 1900.jpg\|Arbeidsstokken ved Nerdrumbruket i Fet ca. 1900.\|Akershusbasen.}}'''[[Nerdrumbruket (Fet)\|Nerdrumbruket]]''' ble etablert i [[1861]] av Kristiania-borgeren Johan Lærum. Det fikk navnet Lærums Dampsaug, og var det første dampdrevne sagbruket i [[Fet]]. Sagbruket ble reist på Nerdrumstranda som nå kunne bebygges fordi strandsona ved [[Glomma]] og [[Øyeren]] ble tørrlagt etter at innsjøen ble regulert i 1860, og fordi [[Leksikon: Sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet dette året. I 1875 het bruket Nerdrumstrandens Dampsaug, og det ble fra da av leid bort til kjøpmann Niels Madsen som senere drev [[Niels Madsen. Landhandel (Fet)\| landhandel]] i [[Fetsund]]. I 1884 kjøpte [[Hans Arnt Hartvik Paulsen]], Køla-Pålsen, bruket med tilhørende boligbrakke.<ref>Fristad 1989, s. 87</ref>, og sagbruket fikk navnet Nerdrumstrandens Dampsaug og Høvleri. Sønnen Arnt Bastian Paulsen drev bruket til 1918, men måtte gi opp pga priskrakket som kom da første verdenskrig var slutt. Fram til 1961, da bruket ble nedlagt, hadde det flere eiere, og det gikk under navet Nerdrumbruket.<onlyinclude>

Linje 9:		Linje 8:
	{{thumb\|Nerdrumbruket.jpg\|Nerdrum sagbruk og høvleri ca. 1900.\|Akershusbasen.}}		{{thumb\|Nerdrumbruket.jpg\|Nerdrum sagbruk og høvleri ca. 1900.\|Akershusbasen.}}
	==Bruket under Køla-Pålsen==		==Bruket under Køla-Pålsen==
	Det var da Hans A. H. Paulsen overtok Nerdrumbruket at det virkelig ekspanderte. Bruket brant i 1896, og Paulsen lot det bygge opp igjen, denne gangen både med sag og høvleri, og det fikk navnet Nerdrumstrandens Dampsaug & Høvleri. Det nye bruket var svært moderne sammenliknet med andre sagbruk på [[Romerike]]. Kjerraten ble ny og mer effektiv, en ny kantsag og tre nye saggrinder ble installert og maskinene gikk raskere enn tidligere. Moderniseringa og forenklinga førte til høyere arbeidstempo ved bruket. Arbeidslokalene ble som før med enkle bordvegger og store og nødvendige åpninger for å kunne transportere tømmer inn og trelast ut. Noen form for oppvarming fantes ikke, og det ble derfor en kald arbeidsplass. I tillegg lot Paulsen bygge en arbeiderbolig, [[Nerdrumstranden arbeiderbolig]], med 16 leiligheter, og det ble lettere for arbeidere å få seg husrom. Køla-Pålsen kjøpte samtidig [[Nordre Nerdrum (Fet)\|Nordre Nerdrum]] som ble et landsted for seg og familien og hovedkontor for sagbruket.<ref>Fristad 1989, s. 88</ref>		Det var da Hans A. H. Paulsen overtok Nerdrumbruket at det virkelig ekspanderte. Bruket brant i 1896, og Paulsen lot det bygge opp igjen, denne gangen både med sag og høvleri, og det fikk navnet Nerdrumstrandens Dampsaug & Høvleri. Det nye bruket var svært moderne sammenliknet med andre sagbruk på [[Romerike]]. Kjerraten ble ny og mer effektiv, en ny kantsag og tre nye saggrinder ble installert og maskinene gikk raskere enn tidligere. Moderniseringa og forenklinga førte til høyere arbeidstempo ved bruket. Arbeidslokalene ble som før med enkle bordvegger og store og nødvendige åpninger for å kunne transportere tømmer inn og trelast ut. Noen form for oppvarming fantes ikke, og det ble derfor en kald arbeidsplass. I tillegg lot Paulsen bygge en arbeiderbolig, [[Nerdrumstranden arbeiderbolig]], med 16 leiligheter, og det ble lettere for arbeidere å få seg husrom. Køla-Pålsen kjøpte samtidig gården [[Nordre Nerdrum (Fet)\|Nordre Nerdrum]] som ble et landsted for seg og familien og hovedkontor for sagbruket.<ref>Fristad 1989, s. 88</ref>

	Paulsen satte også i drift et høvleri med tre høvelmaskiner, to klyvsager og en kantsag, og her ble det produsert ulike dimensjoner og typer trelast. Sagskuren ble stablet i bordhuset, og derfra ble den lastet inn på jernbanevognene. En vedsag fantes her som ved alle andre sagbruk, og her fikk arbeiderne sage gratis ved.<ref>Bjarne Bergersen: Intervju med Henry Burås gjentyrykt i Årringen 2000, s. 10-11.</ref>		Paulsen satte også i drift et høvleri med tre høvelmaskiner, to klyvsager og en kantsag, og her ble det produsert ulike dimensjoner og typer trelast. Sagskuren ble stablet i bordhuset, og derfra ble den lastet inn på jernbanevognene. En vedsag fantes her som ved alle andre sagbruk, og her fikk arbeiderne sage gratis ved.<ref>Bjarne Bergersen: Intervju med Henry Burås gjentyrykt i Årringen 2000, s. 10-11.</ref>
Linje 29:		Linje 28:
	Trangboddheten kunne bli stor hos de som tok inn losjerende fløtere og sagarbeidere. I huset Skjønneberg som var på vel 40 kvm, bodde det 10 personer i 1875. Eieren var skredder, og sammen med familien på seks bodde fire losjerende. Huset til stavskjæreren på Sundby var på 46 kvm og hadde fire rom og kjøkken. I tillegg til familien på seks hadde han i følge folketellingen i 1900 fem svenske sagbruksarbeidere innlosjert. En 70 år gammel pensjonert jernbanearbeider leide ut til fire svenske sagbruksarbeidere i 1900, og derfor hadde han råd til å lønne en tjenestejente. I tillegg til disse finnes det eksempler på at sagbruks- og elvearbeidere som hadde egne hus, tok inn losjerende. Det gjorde de ikke bare fordi det var mangel på husrom, men for å skaffe seg ekstra inntekter eller for å dekke gjelda på huset. Folketellingene 1891 og 1900 viser også at det bodde opp til fem tilreisende arbeidere som leide ett rom sammen.		Trangboddheten kunne bli stor hos de som tok inn losjerende fløtere og sagarbeidere. I huset Skjønneberg som var på vel 40 kvm, bodde det 10 personer i 1875. Eieren var skredder, og sammen med familien på seks bodde fire losjerende. Huset til stavskjæreren på Sundby var på 46 kvm og hadde fire rom og kjøkken. I tillegg til familien på seks hadde han i følge folketellingen i 1900 fem svenske sagbruksarbeidere innlosjert. En 70 år gammel pensjonert jernbanearbeider leide ut til fire svenske sagbruksarbeidere i 1900, og derfor hadde han råd til å lønne en tjenestejente. I tillegg til disse finnes det eksempler på at sagbruks- og elvearbeidere som hadde egne hus, tok inn losjerende. Det gjorde de ikke bare fordi det var mangel på husrom, men for å skaffe seg ekstra inntekter eller for å dekke gjelda på huset. Folketellingene 1891 og 1900 viser også at det bodde opp til fem tilreisende arbeidere som leide ett rom sammen.

	Noen sagbruksarbeidere bygde egne hus. Den typiske arbeiderboligen som Johan Stensbye vokste opp i på Nerdrum, kan fortelle oss om kvaliteten på husa. Han forteller at huset var bygd av tømmer og uten panel ute og inne, og for å holde den verste trekken unna, ”tapetserte” faren veggene med avispapir. I huset var det en stue, et kammers og et kjøkken, og her bodde sju mennesker. <ref>Stensbye 1970, s. 150</ref>.		Noen sagbruksarbeidere bygde egne hus. Den typiske arbeiderboligen som Johan Stensbye vokste opp i på Nerdrum, kan fortelle oss om kvaliteten på husa. Han forteller at huset var bygd av tømmer og uten panel ute og inne, og for å holde den verste trekken unna ”tapetserte” faren veggene med avispapir. I huset var det en stue, et kammers og et kjøkken, og her bodde sju mennesker. <ref>Stensbye 1970, s. 150</ref>.

	==Ukonfirmerte sagbruksarbeidere==		==Ukonfirmerte sagbruksarbeidere==
	I industriskjemaet i Amtmannens femårsberetning 1871-1875 er det også opplyst at ni av de 42 arbeiderne ved Nerdrumbruket var under 15 år. Det vil si at saga ble drevet av en arbeidsstokk der 22 % var ukonfirmerte gutter som fremdeles var i skolepliktig alder. Fotografiet fra 1900 viser 20 guttunger i fremste rekke foran de 108 voksne arbeiderne.<ref>Fotografi fra Horgen 1985, s. 398</ref> Dette viser at Køla-Pålsen og forgjengeren hans, Niels Madsen, hadde guttunger med lav timesbetaling i arbeid. Omkring 1900 var timelønna for en ukonfirmert 60 øre dagen,<ref>Bergersen: Intervju med Henry Burås, gjentrykt i Årringen 2000 s. 10-11</ref>, og det var omtrent ¼ av det en voksen arbeider tjente pr. dag. Paulsens motivgrunnlag for å bruke ukonfirmert arbeidskraft kan derfor være at den var billig.		I industriskjemaet i Amtmannens femårsberetning 1871-1875 er det også opplyst at ni av de 42 arbeiderne ved Nerdrumbruket var under 15 år. Det vil si at saga ble drevet av en arbeidsstokk der 22 % var ukonfirmerte gutter som fremdeles var i skolepliktig alder. Fotografiet fra 1900 viser 20 guttunger i fremste rekke foran de 108 voksne arbeiderne.<ref>Fotografi fra Horgen 1985, s. 398</ref> Dette viser at Køla-Pålsen og forgjengeren hans, Niels Madsen, hadde guttunger med lav timesbetaling i arbeid. Omkring 1900 var timelønna for en ukonfirmert 60 øre dagen,<ref>Bergersen: Intervju med Henry Burås, gjentrykt i Årringen 2000, s. 10-11</ref>, og det var omtrent ¼ av det en voksen arbeider tjente pr. dag. Paulsens motivgrunnlag for å bruke ukonfirmert arbeidskraft kan derfor være at den var billig.

	Et bilde fra bruket i 1894 viser derimot to mindreårige gutter i arbeidsstokken. <ref>Årringen 2000, s. 14.</ref>. Det var mindre behov for arbeidskraft dette året i motsetning til et par år senere da trelastproduksjonen gikk kraftig opp. I tider med liten etterspørsel etter arbeidskraft ble naturlig nok arbeidsplassene forbeholdt husfedrene. Bildet er tatt etter at Fabrikktilsynsloven ble satt i kraft i 1892, men den regulerte jo barnearbeidet på en forsiktig måte. Mange brukseiere fikk dispensasjon fra loven.		Et bilde fra bruket i 1894 viser derimot to mindreårige gutter i arbeidsstokken. <ref>Årringen 2000, s. 14.</ref>. Det var mindre behov for arbeidskraft dette året i motsetning til et par år senere da trelastproduksjonen gikk kraftig opp. I tider med liten etterspørsel etter arbeidskraft ble naturlig nok arbeidsplassene forbeholdt husfedrene. Bildet er tatt etter at Fabrikktilsynsloven ble satt i kraft i 1892, men den regulerte jo barnearbeidet på en forsiktig måte. Mange brukseiere fikk dispensasjon fra loven.

	==Når saga sto i vinterhalvåret==		==Når saga sto i vinterhalvåret==
	Sagbruket var i drift 5-6 måneder i året, og utenom sagsesongen var det arbeid for noen til vedlikehold og forefallende. Andre fikk arbeid som tømmerhoggere og tømmerkjørere hos skogeierne i Fet, noen kjørte trelast og enkelte ble sysselsatt av brukseieren med vedhogst.		Sagbruket var i drift 5-6 måneder i året, og utenom sagsesongen var det arbeid for noen til vedlikehold og forefallende arbeid. Andre fikk arbeid som tømmerhoggere og tømmerkjørere hos skogeierne i Fet, noen kjørte trelast og enkelte ble sysselsatt av brukseieren med vedhogst.

	De som ikke fikk annet arbeid, måtte finne på noe sjøl for å skaffe inntekter. Sagbruksarbeidersønnen Johan Stensbye forteller at da Nerdrumsaga stod om vinteren, lagde faren ski. Siden han ikke hadde uthus, var stua verkstedet, og da kjelkelasset var fullt, dro han på billigste måte til Kristiania og solgte skiene der. <ref>Stensby 1970, s. 150</ref>. Familiefedre som var eksperter på kullbrenning, laget [[Leksikon: Kullbrenning\|kullmiler]] som de avviklet om vinteren. Kullet ble fraktet på slede til Kristiania på vinterstid, og kullbrenninga kunne han gjøre seg gode penger på.		De som ikke fikk annet arbeid, måtte finne på noe sjøl for å skaffe inntekter. Sagbruksarbeidersønnen Johan Stensbye forteller at da Nerdrumsaga stod om vinteren, lagde faren ski. Siden han ikke hadde uthus, var stua verkstedet, og da kjelkelasset var fullt, dro han på billigste måte til Kristiania og solgte skiene der. <ref>Stensby 1970, s. 150</ref>. Familiefedre som var eksperter på kullbrenning, laget [[Leksikon: Kullbrenning\|kullmiler]] som de avviklet om vinteren. Kullet ble fraktet på slede til Kristiania på vinterstid, og kullbrenninga kunne han gjøre seg gode penger på.
Linje 55:		Linje 54:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Amtmannens femårsberetninger 1865-1869, 1871-1875, 1881-1885.		*Amtmannens femårsberetninger 1865-1869, 1871-1875, 1881-1885.
	*Bergersen, Bjarne: ~~Nerdrum~~ bruks ~~historie~~. I Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift for Fet. 2000. Opptrykk av artikler fra Indre Akershus Blad 1978.		*Bergersen, Bjarne: «Nerdrum bruks historie». I ''Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift for Fet''. 2000. Opptrykk av artikler fra ''Indre Akershus Blad'' 1978.
	*Bull, Edvard (red.): Arbeidsfolk forteller fra sagbruk og høvleri. Oslo 1955.		*Bull, Edvard (red.): ''Arbeidsfolk forteller fra sagbruk og høvleri.'' Oslo 1955.
	*Folketellingene 1855, 1865, 1875, 1891, 1910.		*Folketellingene 1855, 1865, 1875, 1891, 1910.
	*Fristad, Hans Andreas: Køla-Pålsen. Kristiania-gründer og byoriginal. Oslo 1989.		*Fristad, Hans Andreas: ''Køla-Pålsen. Kristiania-gründer og byoriginal.'' Oslo 1989.
	*Horgen, Jan E.: Bygdehistorie for Fet. Bind 2. Bosteds- og slektshistorie. Roven, nordre del av Jaren. Nordre av Dalen. Fetsund/Oslo 1985.		*Horgen, Jan E.: ''Bygdehistorie for Fet. Bind 2. Bosteds- og slektshistorie. Roven, nordre del av Jaren. Nordre av Dalen.'' Fetsund/Oslo 1985.
	*Kiær, A. Th.: ''Akershus Amt 1814-1914. En oversight over amtets økonomiske og kulturelle utvikling i hundreaaret 1814-1914 med enkelte oplysninger fra de senere aar''. Kristiania 1921. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708026}}.		*Kiær, A. Th.: ''Akershus Amt 1814-1914. En oversight over amtets økonomiske og kulturelle utvikling i hundreaaret 1814-1914 med enkelte oplysninger fra de senere aar''. Kristiania 1921. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708026}}.
	*NOS Tredje Række. No. 102. Beretninger om Amtenes økonomiske Tilstand 1881-1885, s. 106.		*NOS Tredje Række. No. 102. Beretninger om Amtenes økonomiske Tilstand 1881-1885, s. 106.
	*Stensbye, Johan: ~~”Vi~~ var ikke bortskjemt, ~~nei”~~. I Oslo og Akershus i manns minne. Dagligliv ved hundreårsskiftet. Oslo 1970.		*Stensbye, Johan: «Vi var ikke bortskjemt, nei». I ''Oslo og Akershus i manns minne. Dagligliv ved hundreårsskiftet''. Oslo 1970.
	*Vibe, Johan: ~~”Topografisk-historisk statistisk beskrivelse over Akershus Amt.” I~~ Norges Land og Folk. Topografisk-historisk-statistisk Beskrivelse. II Akershus Amt. Kristiania 1897.		*Vibe, Johan: ''Norges Land og Folk. Topografisk-historisk-statistisk Beskrivelse. II. Akershus Amt.'' Kristiania 1897.
	*Westbye, Kari: Næringslivet i Fet. Fra ca. 1860 til ca. 1960. Utgitt av Fet Historielag 2006.		*Westbye, Kari: ''Næringslivet i Fet. Fra ca. 1860 til ca. 1960.'' Utgitt av Fet Historielag 2006.