Nesøygodset i Blaker - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 18. feb. 2022 kl. 19:14

2022-02-18T19:14:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2022 kl. 19:14
Linje 13:		Linje 13:
	\| [[Nordre Fossum (Blaker)\|Nordre Fossum]] \|\| 123 \|\| \|\| 1688 \|\| Nordre Fossum gikk i 1673 til [[fut]]en Anders Simonsen den yngre, som i 1688 solgte halvparten av garden til oppsitterne. Den andre halvparten gikk i arv til blant annet nevnte Lachmann, og kom først senere til oppsitterne.<ref>Lillevold 1963, side 635. Lillevold er utydelig på om «futen Anders Simensen den yngre» er den samme som «assessor Anders Simensen».</ref>		\| [[Nordre Fossum (Blaker)\|Nordre Fossum]] \|\| 123 \|\| \|\| 1688 \|\| Nordre Fossum gikk i 1673 til [[fut]]en Anders Simonsen den yngre, som i 1688 solgte halvparten av garden til oppsitterne. Den andre halvparten gikk i arv til blant annet nevnte Lachmann, og kom først senere til oppsitterne.<ref>Lillevold 1963, side 635. Lillevold er utydelig på om «futen Anders Simensen den yngre» er den samme som «assessor Anders Simensen».</ref>
	\|-		\|-
	\| [[Søndre Fossum (Blaker)\|Søndre Fossum]] \|\| 124 \|\| \|\| uvisst \|\| Søndre Fossum gikk ut av Nesøygodset alt i 1624, da den ble solgt til futen i Aker, [[Morten ~~Lauritsen~~ (~~fut~~)\|Morten ~~Lauritsen~~]]. Han er nevnt som eier i 1647. Siden gikk den til Halvor Halvorsen Ingjer i Ullensaker, og han solgte den bit for bit til oppsitterne.<ref>Lillevold 1963, side 671.</ref>		\| [[Søndre Fossum (Blaker)\|Søndre Fossum]] \|\| 124 \|\| \|\| uvisst \|\| Søndre Fossum gikk ut av Nesøygodset alt i 1624, da den ble solgt til futen i Aker, [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]]. Han er nevnt som eier i 1647. Siden gikk den til Halvor Halvorsen Ingjer i Ullensaker, og han solgte den bit for bit til oppsitterne.<ref>Lillevold 1963, side 671.</ref>
	\|-		\|-
	\| [[Olerud (Blaker)\|Olerud]] \|\| 125 \|\| \|\| 1688 \|\| Kornskyldparten av Olerud lå til Nesøygodset, og utgjorde hoveddelen av garden. Anders Simonsen solgte denne parten til oppsitteren Erik Olsen i 1688.<ref>Lillevold 1963, side 701.</ref>		\| [[Olerud (Blaker)\|Olerud]] \|\| 125 \|\| \|\| 1688 \|\| Kornskyldparten av Olerud lå til Nesøygodset, og utgjorde hoveddelen av garden. Anders Simonsen solgte denne parten til oppsitteren Erik Olsen i 1688.<ref>Lillevold 1963, side 701.</ref>

Aslak Kittelsen: /* Litteratur */

2020-01-06T10:12:52Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2020 kl. 10:12
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Blaker]]		[[Kategori:Blaker]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	~~[[Kategori:Sørum]]~~
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Sørum kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Sørum»

2020-01-02T16:32:25Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Sørum kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Sørum»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 16:32
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Godssamlinger]]		[[Kategori:Godssamlinger]]
	[[Kategori:Blaker]]		[[Kategori:Blaker]]
	[[Kategori:Sørum ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Sørum]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]

Havre: /* Garder */

2017-03-27T09:59:40Z

Garder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2017 kl. 09:59
Linje 17:		Linje 17:
	\| [[Olerud (Blaker)\|Olerud]] \|\| 125 \|\| \|\| 1688 \|\| Kornskyldparten av Olerud lå til Nesøygodset, og utgjorde hoveddelen av garden. Anders Simonsen solgte denne parten til oppsitteren Erik Olsen i 1688.<ref>Lillevold 1963, side 701.</ref>		\| [[Olerud (Blaker)\|Olerud]] \|\| 125 \|\| \|\| 1688 \|\| Kornskyldparten av Olerud lå til Nesøygodset, og utgjorde hoveddelen av garden. Anders Simonsen solgte denne parten til oppsitteren Erik Olsen i 1688.<ref>Lillevold 1963, side 701.</ref>
	\|-		\|-
	\| [[Monsrud (Blaker)\|Monsrud]] \|\| 126 \|\| \|\| 1754 \|\| Monsrud gikk fra Anders Simonsens arvinger til Anna Andersdatter («bispinne Munch») i 1720, og ble solgt av hennes ~~sønn~~ [[Erik Must]] til oppsitteren.		\| [[Monsrud (Blaker)\|Monsrud]] \|\| 126 \|\| \|\| 1754 \|\| Monsrud gikk fra Anders Simonsens arvinger til Anna Andersdatter («bispinne Munch») i 1720, og ble solgt av hennes sønnesønn [[Erik Must dy\|Erik Must]] til oppsitteren.
	\|}		\|}

Aslak Kittelsen på 11. nov. 2015 kl. 14:31

2015-11-11T14:31:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2015 kl. 14:31
Linje 2:		Linje 2:

	== Eiere ==		== Eiere ==
	Blaker-gardene hørte med til Nesøygodset fram til før 1647, da eieren [[Christopher Urne]] solgte dem til den rike presten herr Østen i [[Ringebu]]: Alle gardene hadde skyld til ham i [[skattematrikkelen 1647]], med unntak av Søndre Fossum. Fra omtrent 1665 var Christianiaborgeren [[Torkild Olsen Barkenes]] blitt eier av gardene, og i 1673 eide [[assessor]] [[Anders Simonsen (1628–1696)\|Anders Simonsen]] i Christiania dem, med unntak av [[Fossum (Blaker)\|Fossumgardene]].<ref>Lillevold 1963, side 252, 635.</ref> Han solgte noe av godset til sjøleie, mens resten gikk til døtrene hans: Monsrud gikk til dattera [[Anna Andersdatter (1661–1738)\|Anna Andersdatter]] (1661–1738), som var gift første gang med borgermester i Christiania [[Hans Hansen Must]]; [[Store Kvevli]] og [[Nordre Fossum (Blaker)\|Nordre Fossum]] må ha gått til dattera Dorothea Andersdatter (~~1668-1740~~), som ble gift med toller [[Henrik Lachmann (1646–1707)\|Henrich Lachmann]] (1646–1707) i [[Bragernes]] og [[Strømsø]].		Blaker-gardene hørte med til Nesøygodset fram til før 1647, da eieren [[Christopher Urne]] solgte dem til den rike presten herr Østen i [[Ringebu]]: Alle gardene hadde skyld til ham i [[skattematrikkelen 1647]], med unntak av Søndre Fossum. Fra omtrent 1665 var Christianiaborgeren [[Torkild Olsen Barkenes]] blitt eier av gardene, og i 1673 eide [[assessor]] [[Anders Simonsen (1628–1696)\|Anders Simonsen]] i Christiania dem, med unntak av [[Fossum (Blaker)\|Fossumgardene]].<ref>Lillevold 1963, side 252, 635.</ref> Han solgte noe av godset til sjøleie, mens resten gikk til døtrene hans: Monsrud gikk til dattera [[Anna Andersdatter (1661–1738)\|Anna Andersdatter]] (1661–1738), som var gift første gang med borgermester i Christiania [[Hans Hansen Must]]; [[Store Kvevli]] og [[Nordre Fossum (Blaker)\|Nordre Fossum]] må ha gått til dattera [[Dorothea Andersdatter (1668–1740)\|Dorothea Andersdatter]] (1668–1740), som ble gift med toller [[Henrik Lachmann (1646–1707)\|Henrich Lachmann]] (1646–1707) i [[Bragernes]] og [[Strømsø]].

	== Garder ==		== Garder ==

Aslak Kittelsen: Weidling

2015-11-11T14:30:58Z

Weidling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2015 kl. 14:30
Linje 2:		Linje 2:

	== Eiere ==		== Eiere ==
	Blaker-gardene hørte med til Nesøygodset fram til før 1647, da eieren [[Christopher Urne]] solgte dem til den rike presten herr Østen i [[Ringebu]]: Alle gardene hadde skyld til ham i [[skattematrikkelen 1647]], med unntak av Søndre Fossum. Fra omtrent 1665 var Christianiaborgeren [[Torkild Olsen Barkenes]] blitt eier av gardene, og i 1673 eide [[assessor]] [[Anders Simonsen (1628–1696)\|Anders Simonsen]] i Christiania dem, med unntak av [[Fossum (Blaker)\|Fossumgardene]].<ref>Lillevold 1963, side 252, 635.</ref> Han solgte noe av godset til sjøleie, mens resten gikk til døtrene hans: Monsrud gikk til dattera [[Anna Andersdatter (1661–1738)\|Anna Andersdatter]] (1661–1738), som var gift første gang med borgermester i Christiania [[Hans Hansen Must]]; [[Store Kvevli]] og [[Nordre Fossum (Blaker)\|Nordre Fossum]] må ha gått til dattera Dorothea Andersdatter (~~født~~ 1668), som ble gift med toller [[Henrik Lachmann (1646–1707)\|Henrich Lachmann]] i [[Bragernes]] og [[Strømsø]].		Blaker-gardene hørte med til Nesøygodset fram til før 1647, da eieren [[Christopher Urne]] solgte dem til den rike presten herr Østen i [[Ringebu]]: Alle gardene hadde skyld til ham i [[skattematrikkelen 1647]], med unntak av Søndre Fossum. Fra omtrent 1665 var Christianiaborgeren [[Torkild Olsen Barkenes]] blitt eier av gardene, og i 1673 eide [[assessor]] [[Anders Simonsen (1628–1696)\|Anders Simonsen]] i Christiania dem, med unntak av [[Fossum (Blaker)\|Fossumgardene]].<ref>Lillevold 1963, side 252, 635.</ref> Han solgte noe av godset til sjøleie, mens resten gikk til døtrene hans: Monsrud gikk til dattera [[Anna Andersdatter (1661–1738)\|Anna Andersdatter]] (1661–1738), som var gift første gang med borgermester i Christiania [[Hans Hansen Must]]; [[Store Kvevli]] og [[Nordre Fossum (Blaker)\|Nordre Fossum]] må ha gått til dattera Dorothea Andersdatter (1668-1740), som ble gift med toller [[Henrik Lachmann (1646–1707)\|Henrich Lachmann]] (1646–1707) i [[Bragernes]] og [[Strømsø]].

	== Garder ==		== Garder ==
Linje 26:		Linje 26:
	* Jan Erik Horgen. ''Sanden - Sørumsand'', bind 3 av ''Sørum bygdebok''. Sørum kommune, 2007.		* Jan Erik Horgen. ''Sanden - Sørumsand'', bind 3 av ''Sørum bygdebok''. Sørum kommune, 2007.
	* {{Lillevold 1963}}.		* {{Lillevold 1963}}.
			* {{Weidling 2000}}.
	* {{Skattematrikkel 1647 Akershus}}.		* {{Skattematrikkel 1647 Akershus}}.

Aslak Kittelsen: /* Eiere */

2015-11-11T12:43:34Z

Eiere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2015 kl. 12:43
Linje 2:		Linje 2:

	== Eiere ==		== Eiere ==
	Blaker-gardene hørte med til Nesøygodset fram til før 1647, da eieren [[Christopher Urne]] solgte dem til den rike presten herr Østen i [[Ringebu]]: Alle gardene hadde skyld til ham i [[skattematrikkelen 1647]], med unntak av Søndre Fossum. Fra omtrent 1665 var Christianiaborgeren [[Torkild Olsen Barkenes]] blitt eier av gardene, og i 1673 eide [[assessor]] [[Anders Simonsen (~~assessor~~)\|Anders Simonsen]] i Christiania dem, med unntak av [[Fossum (Blaker)\|Fossumgardene]].<ref>Lillevold 1963, side 252, 635.</ref> Han solgte noe av godset til sjøleie, mens resten gikk til døtrene hans: Monsrud gikk til dattera [[Anna Andersdatter (1661–1738)\|Anna Andersdatter]] (1661–1738), som var gift første gang med borgermester i Christiania [[Hans Hansen Must]]; [[Store Kvevli]] og [[Nordre Fossum (Blaker)\|Nordre Fossum]] må ha gått til dattera Dorothea Andersdatter (født 1668), som ble gift med toller [[Henrich Lachmann]] i [[Bragernes]] og [[Strømsø]].		Blaker-gardene hørte med til Nesøygodset fram til før 1647, da eieren [[Christopher Urne]] solgte dem til den rike presten herr Østen i [[Ringebu]]: Alle gardene hadde skyld til ham i [[skattematrikkelen 1647]], med unntak av Søndre Fossum. Fra omtrent 1665 var Christianiaborgeren [[Torkild Olsen Barkenes]] blitt eier av gardene, og i 1673 eide [[assessor]] [[Anders Simonsen (1628–1696)\|Anders Simonsen]] i Christiania dem, med unntak av [[Fossum (Blaker)\|Fossumgardene]].<ref>Lillevold 1963, side 252, 635.</ref> Han solgte noe av godset til sjøleie, mens resten gikk til døtrene hans: Monsrud gikk til dattera [[Anna Andersdatter (1661–1738)\|Anna Andersdatter]] (1661–1738), som var gift første gang med borgermester i Christiania [[Hans Hansen Must]]; [[Store Kvevli]] og [[Nordre Fossum (Blaker)\|Nordre Fossum]] må ha gått til dattera Dorothea Andersdatter (født 1668), som ble gift med toller [[Henrik Lachmann (1646–1707)\|Henrich Lachmann]] i [[Bragernes]] og [[Strømsø]].

	== Garder ==		== Garder ==

Aslak Kittelsen på 11. nov. 2015 kl. 12:37

2015-11-11T12:37:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2015 kl. 12:37
Linje 2:		Linje 2:

	== Eiere ==		== Eiere ==
	Blaker-gardene hørte med til Nesøygodset fram til før 1647, da eieren [[Christopher Urne]] solgte dem til den rike presten herr Østen i [[Ringebu]]: Alle gardene hadde skyld til ham i [[skattematrikkelen 1647]], med unntak av Søndre Fossum. Fra omtrent 1665 var Christianiaborgeren [[Torkild Olsen Barkenes]] blitt eier av gardene, og i 1673 eide [[assessor]] [[Anders ~~Simensen~~ (assessor)\|Anders ~~Simensen~~]] i Christiania dem, med unntak av [[Fossum (Blaker)\|Fossumgardene]].<ref>Lillevold 1963, side 252, 635.</ref>		Blaker-gardene hørte med til Nesøygodset fram til før 1647, da eieren [[Christopher Urne]] solgte dem til den rike presten herr Østen i [[Ringebu]]: Alle gardene hadde skyld til ham i [[skattematrikkelen 1647]], med unntak av Søndre Fossum. Fra omtrent 1665 var Christianiaborgeren [[Torkild Olsen Barkenes]] blitt eier av gardene, og i 1673 eide [[assessor]] [[Anders Simonsen (assessor)\|Anders Simonsen]] i Christiania dem, med unntak av [[Fossum (Blaker)\|Fossumgardene]].<ref>Lillevold 1963, side 252, 635.</ref> Han solgte noe av godset til sjøleie, mens resten gikk til døtrene hans: Monsrud gikk til dattera [[Anna Andersdatter (1661–1738)\|Anna Andersdatter]] (1661–1738), som var gift første gang med borgermester i Christiania [[Hans Hansen Must]]; [[Store Kvevli]] og [[Nordre Fossum (Blaker)\|Nordre Fossum]] må ha gått til dattera Dorothea Andersdatter (født 1668), som ble gift med toller [[Henrich Lachmann]] i [[Bragernes]] og [[Strømsø]].

	== Garder ==		== Garder ==
Linje 9:		Linje 9:
	! Gard !! Gnr !! Bnr !! Solgt til sjøleie !! Merknad		! Gard !! Gnr !! Bnr !! Solgt til sjøleie !! Merknad
	\|-		\|-
	\| [[Store Kvevli]] \|\| 106 \|\| \|\| 1754 \|\| Etter Anders ~~Simensen~~ gikk garden til [[~~toller~~]] i [[~~Drammen~~]] ~~Lachmann~~, og enka ~~hans Dorte~~ solgte den til oppsitterne i 1754.<ref>Lillevold 1963, side 252.</ref>		\| [[Store Kvevli]] \|\| 106 \|\| \|\| 1754 \|\| Etter Anders Simonsen gikk garden til svigersønnen toller [[Henrich Lachmann]] i [[Bragernes]] og [[Strømsø]], og enka Dorothea solgte den til oppsitterne i 1754.<ref>Lillevold 1963, side 252.</ref>
	\|-		\|-
	\| [[Nordre Fossum (Blaker)\|Nordre Fossum]] \|\| 123 \|\| \|\| 1688 \|\| Nordre Fossum gikk i 1673 til [[fut]]en Anders ~~Simensen~~ den yngre, som i 1688 solgte halvparten av garden til oppsitterne. Den andre halvparten gikk i arv til blant annet nevnte Lachmann, og kom først senere til oppsitterne.<ref>Lillevold 1963, side 635. Lillevold er utydelig på om «futen Anders Simensen den yngre» er den samme som «assessor Anders Simensen».</ref>		\| [[Nordre Fossum (Blaker)\|Nordre Fossum]] \|\| 123 \|\| \|\| 1688 \|\| Nordre Fossum gikk i 1673 til [[fut]]en Anders Simonsen den yngre, som i 1688 solgte halvparten av garden til oppsitterne. Den andre halvparten gikk i arv til blant annet nevnte Lachmann, og kom først senere til oppsitterne.<ref>Lillevold 1963, side 635. Lillevold er utydelig på om «futen Anders Simensen den yngre» er den samme som «assessor Anders Simensen».</ref>
	\|-		\|-
	\| [[Søndre Fossum (Blaker)\|Søndre Fossum]] \|\| 124 \|\| \|\| uvisst \|\| Søndre Fossum gikk ut av Nesøygodset alt i 1624, da den ble solgt til futen i Aker, [[Morten Lauritsen (fut)\|Morten Lauritsen]]. Han er nevnt som eier i 1647. Siden gikk den til Halvor Halvorsen Ingjer i Ullensaker, og han solgte den bit for bit til oppsitterne.<ref>Lillevold 1963, side 671.</ref>		\| [[Søndre Fossum (Blaker)\|Søndre Fossum]] \|\| 124 \|\| \|\| uvisst \|\| Søndre Fossum gikk ut av Nesøygodset alt i 1624, da den ble solgt til futen i Aker, [[Morten Lauritsen (fut)\|Morten Lauritsen]]. Han er nevnt som eier i 1647. Siden gikk den til Halvor Halvorsen Ingjer i Ullensaker, og han solgte den bit for bit til oppsitterne.<ref>Lillevold 1963, side 671.</ref>
	\|-		\|-
	\| [[Olerud (Blaker)\|Olerud]] \|\| 125 \|\| \|\| 1688 \|\| Kornskyldparten av Olerud lå til Nesøygodset, og utgjorde hoveddelen av garden. Anders ~~Simensen~~ solgte denne parten til oppsitteren Erik Olsen i 1688.<ref>Lillevold 1963, side 701.</ref>		\| [[Olerud (Blaker)\|Olerud]] \|\| 125 \|\| \|\| 1688 \|\| Kornskyldparten av Olerud lå til Nesøygodset, og utgjorde hoveddelen av garden. Anders Simonsen solgte denne parten til oppsitteren Erik Olsen i 1688.<ref>Lillevold 1963, side 701.</ref>
	\|-		\|-
	\| [[Monsrud (Blaker)\|Monsrud]] \|\| 126 \|\| \|\| 1754 \|\| Monsrud gikk fra Anders ~~Simensens~~ arvinger til ~~bispinne Munch~~ i 1720, og ble solgt av [[Erik Must]] til oppsitteren.		\| [[Monsrud (Blaker)\|Monsrud]] \|\| 126 \|\| \|\| 1754 \|\| Monsrud gikk fra Anders Simonsens arvinger til Anna Andersdatter («bispinne Munch») i 1720, og ble solgt av hennes sønn [[Erik Must]] til oppsitteren.
	\|}		\|}

Aslak Kittelsen på 8. jun. 2015 kl. 09:12

2015-06-08T09:12:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2015 kl. 09:12
Linje 2:		Linje 2:

	== Eiere ==		== Eiere ==
	Blaker-gardene hørte med til Nesøygodset fram til før ~~1649~~, da eieren [[Christopher Urne]] solgte dem til den rike presten herr Østen i [[Ringebu]]. Fra omtrent 1665 var Christianiaborgeren [[Torkild Olsen Barkenes]] blitt eier av gardene, og i 1673 eide [[assessor]] [[Anders Simensen (assessor)\|Anders Simensen]] i Christiania dem, med unntak av [[Fossum (Blaker)\|Fossumgardene]].<ref>Lillevold 1963, side 252, 635.</ref>		Blaker-gardene hørte med til Nesøygodset fram til før 1647, da eieren [[Christopher Urne]] solgte dem til den rike presten herr Østen i [[Ringebu]]: Alle gardene hadde skyld til ham i [[skattematrikkelen 1647]], med unntak av Søndre Fossum. Fra omtrent 1665 var Christianiaborgeren [[Torkild Olsen Barkenes]] blitt eier av gardene, og i 1673 eide [[assessor]] [[Anders Simensen (assessor)\|Anders Simensen]] i Christiania dem, med unntak av [[Fossum (Blaker)\|Fossumgardene]].<ref>Lillevold 1963, side 252, 635.</ref>

	== Garder ==		== Garder ==
Linje 13:		Linje 13:
	\| [[Nordre Fossum (Blaker)\|Nordre Fossum]] \|\| 123 \|\| \|\| 1688 \|\| Nordre Fossum gikk i 1673 til [[fut]]en Anders Simensen den yngre, som i 1688 solgte halvparten av garden til oppsitterne. Den andre halvparten gikk i arv til blant annet nevnte Lachmann, og kom først senere til oppsitterne.<ref>Lillevold 1963, side 635. Lillevold er utydelig på om «futen Anders Simensen den yngre» er den samme som «assessor Anders Simensen».</ref>		\| [[Nordre Fossum (Blaker)\|Nordre Fossum]] \|\| 123 \|\| \|\| 1688 \|\| Nordre Fossum gikk i 1673 til [[fut]]en Anders Simensen den yngre, som i 1688 solgte halvparten av garden til oppsitterne. Den andre halvparten gikk i arv til blant annet nevnte Lachmann, og kom først senere til oppsitterne.<ref>Lillevold 1963, side 635. Lillevold er utydelig på om «futen Anders Simensen den yngre» er den samme som «assessor Anders Simensen».</ref>
	\|-		\|-
	\| [[Søndre Fossum (Blaker)\|Søndre Fossum]] \|\| 124 \|\| \|\| uvisst \|\| Søndre Fossum gikk ut av Nesøygodset alt i 1624, da den ble solgt til futen i Aker, [[Morten Lauritsen (fut)\|Morten Lauritsen]]. Siden gikk den til Halvor Halvorsen Ingjer i Ullensaker, og han solgte den bit for bit til oppsitterne.<ref>Lillevold 1963, side 671.</ref>		\| [[Søndre Fossum (Blaker)\|Søndre Fossum]] \|\| 124 \|\| \|\| uvisst \|\| Søndre Fossum gikk ut av Nesøygodset alt i 1624, da den ble solgt til futen i Aker, [[Morten Lauritsen (fut)\|Morten Lauritsen]]. Han er nevnt som eier i 1647. Siden gikk den til Halvor Halvorsen Ingjer i Ullensaker, og han solgte den bit for bit til oppsitterne.<ref>Lillevold 1963, side 671.</ref>
	\|-		\|-
	\| [[Olerud (Blaker)\|Olerud]] \|\| 125 \|\| \|\| 1688 \|\| Kornskyldparten av Olerud lå til Nesøygodset, og utgjorde hoveddelen av garden. Anders Simensen solgte denne parten til oppsitteren Erik Olsen i 1688.<ref>Lillevold 1963, side 701.</ref>		\| [[Olerud (Blaker)\|Olerud]] \|\| 125 \|\| \|\| 1688 \|\| Kornskyldparten av Olerud lå til Nesøygodset, og utgjorde hoveddelen av garden. Anders Simensen solgte denne parten til oppsitteren Erik Olsen i 1688.<ref>Lillevold 1963, side 701.</ref>
Linje 26:		Linje 26:
	* Jan Erik Horgen. ''Sanden - Sørumsand'', bind 3 av ''Sørum bygdebok''. Sørum kommune, 2007.		* Jan Erik Horgen. ''Sanden - Sørumsand'', bind 3 av ''Sørum bygdebok''. Sørum kommune, 2007.
	* {{Lillevold 1963}}.		* {{Lillevold 1963}}.
			* {{Skattematrikkel 1647 Akershus}}.

	[[Kategori:Godssamlinger]]		[[Kategori:Godssamlinger]]

Aslak Kittelsen: tilgrensende Sørumsgard

2014-10-30T09:32:03Z

tilgrensende Sørumsgard

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2014 kl. 09:32
Linje 1:		Linje 1:
	Nedenfor er ei liste over '''[[Nesøygodset i Blaker]]'''. [[Nesøygodset]] var sentrert rundt [[setegard]]en [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]] i [[Asker]], og omfattet en handfull garder i [[Blaker]] i [[senmiddelalder]]en. Disse var [[Olerud (Blaker)\|Olerud]], [[Søndre Fossum (Blaker)\|Søndre Fossum]], [[Nordre Fossum (Blaker)\|Nordre Fossum]], [[Monsrud (Blaker)\|Monsrud]] og [[Store Kvevli]]. Med unntak av sistnevnte grenser disse gardene til hverandre, men også Store Kvevli ligger temmelig nær, og det var dermed et ganske geografisk samlet gods.		Nedenfor er ei liste over '''[[Nesøygodset i Blaker]]'''. [[Nesøygodset]] var sentrert rundt [[setegard]]en [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]] i [[Asker]], og omfattet en handfull garder i [[Blaker]] i [[senmiddelalder]]en. Disse var [[Olerud (Blaker)\|Olerud]], [[Søndre Fossum (Blaker)\|Søndre Fossum]], [[Nordre Fossum (Blaker)\|Nordre Fossum]], [[Monsrud (Blaker)\|Monsrud]] og [[Store Kvevli]]. Med unntak av sistnevnte grenser disse gardene til hverandre, men også Store Kvevli ligger temmelig nær, og det var dermed et ganske geografisk samlet gods. [[Sennerud (Sørum)\|Sennerud]] på [[Sanden (Sørum)\|Sanden]] i [[Sørum]], som ligger rett vest for Olerud, hørte også delvis til Nesøygodset.<ref>Horgen 2007, side 52-53.</ref>

	== Eiere ==		== Eiere ==
Linje 24:		Linje 24:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	{{Lillevold 1963}}.		* Jan Erik Horgen. ''Sanden - Sørumsand'', bind 3 av ''Sørum bygdebok''. Sørum kommune, 2007.
			* {{Lillevold 1963}}.

	[[Kategori:Godssamlinger]]		[[Kategori:Godssamlinger]]