Nes (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 29. sep. 2020 kl. 08:45

2020-09-29T08:45:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2020 kl. 08:45
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Nes (gård i Bærum)\|Nes]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 3. Den har adresse [[Neslia (Bærum)\|Neslia]] 48, tidligere 19, og ligger mellom [[Dælivannet]] og [[Øverlandselva]]. Også skrevet ''Ness'', ''Næs'' og ''Næss''. Nes er et av mange naturnavn brukt på de eldste gårder, liggende på en tange mellom to bekker. Nes er nevnt i et diplom i 1321. Hørte i 1625 under [[Nesøygodset]] og under [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]] i 1672. Nes [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] leverte i 1601–02 180 tonn kalk til [[Akershus festning]]. Gården ble skattlagt for egen sag i 1611. Saga lå i Øverlandselva, trolig ved [[Nesbrua]] som fører [[Nesveien (Bærum)\|Nesveien]] over elva fra [[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]] til [[Avløs (gård i Bærum)\|Avløs]].		'''[[Nes (gård i Bærum)\|Nes]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 3. Den har adresse [[Neslia (Bærum)\|Neslia]] 48, tidligere 19, og ligger mellom [[Dælivannet]] og [[Øverlandselva]]. Også skrevet ''Ness'', ''Næs'' og ''Næss''. Nes er et av mange naturnavn brukt på de eldste gårder, liggende på en tange mellom to bekker. Nes er nevnt i et diplom i 1321. Hørte i 1625 under [[Nesøygodset]] og under [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]] i 1672. Nes [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] leverte i 1601–02 180 tonn kalk til [[Akershus festning]]. Gården ble skattlagt for egen sag i 1611. Saga lå i Øverlandselva, trolig ved [[Nesbrua]] som fører [[Nesveien (Bærum)\|Nesveien]] over elva fra [[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]] til [[Avløs (gård i Bærum)\|Avløs]].

	På 1700-tallet ble Nes solgt, delt og samlet igjen. I 1826 ble Nes matrikulert med 210 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 12 sauer. Gården ble i 1830 delt i Søndre Nes, bruksnr. 1, og Nordre Nes, bruksnr. 2. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Søndre Nes oppført med 136 dekar innmark og 186 dekar skog, 5 epletrær, 2 hester, 10 storfe og 29 høns. Deler av gårdene er etter [[andre verdenskrig]] utparsellert til boliger. Det meste av den gjenværende jordveien brukes til korndyrking. Nordre Nes har 67 dekar skog på [[Dælivannsåsen]].		På 1700-tallet ble Nes solgt, delt og samlet igjen. I 1826 ble Nes matrikulert med 210 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 12 sauer.

			Gården ble i 1830 delt i Søndre Nes, bruksnr. 1, og Nordre Nes, bruksnr. 2. I [[Matrikkelen 1903-1908\|matrikkelen for 1903]] er Søndre Nes ført med Edvard M. Eriksen som eier eller bruker med [[matrikkelskyld]] på 10 [[mark]] og 85 [[øresbol]], og Nordre med Ile Haug med skyld 10 mark og 75 øresbol.

			Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Søndre Nes oppført med 136 dekar innmark og 186 dekar skog, 5 epletrær, 2 hester, 10 storfe og 29 høns. Deler av gårdene er etter [[andre verdenskrig]] utparsellert til boliger. Det meste av den gjenværende jordveien brukes til korndyrking. Nordre Nes har 67 dekar skog på [[Dælivannsåsen]].

	== Plasser og bruk under Nes ==		== Plasser og bruk under Nes ==
Linje 31:		Linje 35:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*{{Bærum historie}}		*{{Bærum historie}}
			*{{Matrikkel Akershus amt 1904}}
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

	{{artikkelkoord\|59.9191135\|N\|10.5555590\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9191135\|N\|10.5555590\|Ø}}
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:49:40Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:49
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 3		\| gnr = 3
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 25. jun. 2017 kl. 07:29

2017-06-25T07:29:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2017 kl. 07:29
Linje 7:		Linje 7:
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| ryddet =		\| ryddet = [[Eldre jernalder]]
	\| utskilt =		\| utskilt =
	\| sted = [[Haslum (strøk i Bærum)\|Haslum]]/[[Avløs (Bærum)\|Avløs]]		\| sted = [[Haslum (strøk i Bærum)\|Haslum]]/[[Avløs (Bærum)\|Avløs]]
Linje 29:		Linje 29:
	I 1661 hørte plassen Glosli ved Dælivannet under Nes, den ble senere solgt til [[Dæli (gård i Østre Bærum)\|Dæli]]. Samme år ble Avløs oppført under Nes som «en engeplads som alene høies». Plassen Kroken lå i delet mot [[Vallerskogen]] og gav i 1835 husrom til 7 personer.		I 1661 hørte plassen Glosli ved Dælivannet under Nes, den ble senere solgt til [[Dæli (gård i Østre Bærum)\|Dæli]]. Samme år ble Avløs oppført under Nes som «en engeplads som alene høies». Plassen Kroken lå i delet mot [[Vallerskogen]] og gav i 1835 husrom til 7 personer.

			== Kilder ==
			*{{Bærum historie}}
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.9191135\|N\|10.5555590\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9191135\|N\|10.5555590\|Ø}}

PaulVIF på 2. mai 2017 kl. 11:44

2017-05-02T11:44:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2017 kl. 11:44
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform = bm		\| målform = bm
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Nes		\| navn = Nes gård
	\| bilde =		\| bilde = Nes (gård i Bærum).jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Nes{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

PaulVIF: korr

2017-03-30T09:54:45Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 09:54
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr = 1344 Haslum		\| postnr = 1344 Haslum
	}}		}}
	'''[[Nes (gård i Bærum)\|Nes]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 3. Den har adresse [[Neslia (Bærum)\|Neslia]] 48, tidligere 19, og ligger mellom [[Dælivannet]] og [[Øverlandselva]]. Også skrevet ''Ness'', ''Næs'' og ''Næss''. Nes er et av mange naturnavn brukt på de eldste gårder, liggende på en tange mellom to bekker. Nes er nevnt i et diplom i 1321. Hørte i 1625 under [[Nesøygodset]] og under [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna ~~(Felbers)~~ Krefting]] i 1672. Nes [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] leverte i 1601–02 180 tonn kalk til [[Akershus festning]]. Gården ble skattlagt for egen sag i 1611. Saga lå i Øverlandselva, trolig ved [[Nesbrua]] som fører [[Nesveien (Bærum)\|Nesveien]] over elva fra [[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]] til [[Avløs (gård i Bærum)\|Avløs]].		'''[[Nes (gård i Bærum)\|Nes]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 3. Den har adresse [[Neslia (Bærum)\|Neslia]] 48, tidligere 19, og ligger mellom [[Dælivannet]] og [[Øverlandselva]]. Også skrevet ''Ness'', ''Næs'' og ''Næss''. Nes er et av mange naturnavn brukt på de eldste gårder, liggende på en tange mellom to bekker. Nes er nevnt i et diplom i 1321. Hørte i 1625 under [[Nesøygodset]] og under [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]] i 1672. Nes [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] leverte i 1601–02 180 tonn kalk til [[Akershus festning]]. Gården ble skattlagt for egen sag i 1611. Saga lå i Øverlandselva, trolig ved [[Nesbrua]] som fører [[Nesveien (Bærum)\|Nesveien]] over elva fra [[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]] til [[Avløs (gård i Bærum)\|Avløs]].

	På 1700-tallet ble Nes solgt, delt og samlet igjen. I 1826 ble Nes matrikulert med 210 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 12 sauer. Gården ble i 1830 delt i Søndre Nes, bruksnr. 1, og Nordre Nes, bruksnr. 2. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Søndre Nes oppført med 136 dekar innmark og 186 dekar skog, 5 epletrær, 2 hester, 10 storfe og 29 høns. Deler av gårdene er etter [[andre verdenskrig]] utparsellert til boliger. Det meste av den gjenværende jordveien brukes til korndyrking. Nordre Nes har 67 dekar skog på [[Dælivannsåsen]].		På 1700-tallet ble Nes solgt, delt og samlet igjen. I 1826 ble Nes matrikulert med 210 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 12 sauer. Gården ble i 1830 delt i Søndre Nes, bruksnr. 1, og Nordre Nes, bruksnr. 2. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Søndre Nes oppført med 136 dekar innmark og 186 dekar skog, 5 epletrær, 2 hester, 10 storfe og 29 høns. Deler av gårdene er etter [[andre verdenskrig]] utparsellert til boliger. Det meste av den gjenværende jordveien brukes til korndyrking. Nordre Nes har 67 dekar skog på [[Dælivannsåsen]].

PaulVIF på 29. mar. 2017 kl. 17:58

2017-03-29T17:58:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2017 kl. 17:58
Linje 32:		Linje 32:
	{{artikkelkoord\|59.9191135\|N\|10.5555590\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9191135\|N\|10.5555590\|Ø}}
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Avløs]]
			[[Kategori:Haslum]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

PaulVIF: lenke

2017-03-29T10:23:40Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2017 kl. 10:23
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr = 1344 Haslum		\| postnr = 1344 Haslum
	}}		}}
	'''[[Nes (gård i Bærum)\|Nes]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 3. Den har adresse [[Neslia (Bærum)\|Neslia]] 48, tidligere 19, og ligger mellom [[Dælivannet]] og [[Øverlandselva]]. Også skrevet ''Ness'', ''Næs'' og ''Næss''. Nes er et av mange naturnavn brukt på de eldste gårder, liggende på en tange mellom to bekker. Nes er nevnt i et diplom i 1321. Hørte i 1625 under [[Nesøygodset]] og under [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna (Felbers) Krefting]] i 1672. Nes [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] leverte i 1601–02 180 tonn kalk til [[Akershus festning]]. Gården ble skattlagt for egen sag i 1611. Saga lå i Øverlandselva, trolig ved [[Nesbrua]] som fører [[Nesveien]] over elva fra [[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]] til [[Avløs (gård i Bærum)\|Avløs]].		'''[[Nes (gård i Bærum)\|Nes]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 3. Den har adresse [[Neslia (Bærum)\|Neslia]] 48, tidligere 19, og ligger mellom [[Dælivannet]] og [[Øverlandselva]]. Også skrevet ''Ness'', ''Næs'' og ''Næss''. Nes er et av mange naturnavn brukt på de eldste gårder, liggende på en tange mellom to bekker. Nes er nevnt i et diplom i 1321. Hørte i 1625 under [[Nesøygodset]] og under [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna (Felbers) Krefting]] i 1672. Nes [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] leverte i 1601–02 180 tonn kalk til [[Akershus festning]]. Gården ble skattlagt for egen sag i 1611. Saga lå i Øverlandselva, trolig ved [[Nesbrua]] som fører [[Nesveien (Bærum)\|Nesveien]] over elva fra [[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]] til [[Avløs (gård i Bærum)\|Avløs]].

	På 1700-tallet ble Nes solgt, delt og samlet igjen. I 1826 ble Nes matrikulert med 210 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 12 sauer. Gården ble i 1830 delt i Søndre Nes, bruksnr. 1, og Nordre Nes, bruksnr. 2. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Søndre Nes oppført med 136 dekar innmark og 186 dekar skog, 5 epletrær, 2 hester, 10 storfe og 29 høns. Deler av gårdene er etter [[andre verdenskrig]] utparsellert til boliger. Det meste av den gjenværende jordveien brukes til korndyrking. Nordre Nes har 67 dekar skog på [[Dælivannsåsen]].		På 1700-tallet ble Nes solgt, delt og samlet igjen. I 1826 ble Nes matrikulert med 210 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 12 sauer. Gården ble i 1830 delt i Søndre Nes, bruksnr. 1, og Nordre Nes, bruksnr. 2. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Søndre Nes oppført med 136 dekar innmark og 186 dekar skog, 5 epletrær, 2 hester, 10 storfe og 29 høns. Deler av gårdene er etter [[andre verdenskrig]] utparsellert til boliger. Det meste av den gjenværende jordveien brukes til korndyrking. Nordre Nes har 67 dekar skog på [[Dælivannsåsen]].

PaulVIF: korr

2017-03-29T08:10:30Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2017 kl. 08:10
Linje 18:		Linje 18:
	\| bruk =		\| bruk =
	\| type = [[Matrikkelgård]]		\| type = [[Matrikkelgård]]
	\| gateadr = [[Neslia (Bærum)\|Neslia]] 19		\| gateadr = [[Neslia (Bærum)\|Neslia]] 48
	\| postnr = 1344 Haslum		\| postnr = 1344 Haslum
	}}		}}
	'''[[Nes (gård i Bærum)\|Nes]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 3. Den har adresse [[Neslia (Bærum)\|Neslia]] 19, mellom [[Dælivannet]] og [[Øverlandselva]]. Også skrevet ''Ness'', ''Næs'' og ''Næss''. Nes er et av mange naturnavn brukt på de eldste gårder, liggende på en tange mellom to bekker. Nes er nevnt i et diplom i 1321. Hørte i 1625 under [[Nesøygodset]] og under [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna (Felbers) Krefting]] i 1672. Nes [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] leverte i 1601–02 180 tonn kalk til [[Akershus festning]]. Gården ble skattlagt for egen sag i 1611. Saga lå i Øverlandselva, trolig ved [[Nesbrua]] som fører [[Nesveien]] over elva fra [[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]] til [[Avløs (gård i Bærum)\|Avløs]].		'''[[Nes (gård i Bærum)\|Nes]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 3. Den har adresse [[Neslia (Bærum)\|Neslia]] 48, tidligere 19, og ligger mellom [[Dælivannet]] og [[Øverlandselva]]. Også skrevet ''Ness'', ''Næs'' og ''Næss''. Nes er et av mange naturnavn brukt på de eldste gårder, liggende på en tange mellom to bekker. Nes er nevnt i et diplom i 1321. Hørte i 1625 under [[Nesøygodset]] og under [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna (Felbers) Krefting]] i 1672. Nes [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] leverte i 1601–02 180 tonn kalk til [[Akershus festning]]. Gården ble skattlagt for egen sag i 1611. Saga lå i Øverlandselva, trolig ved [[Nesbrua]] som fører [[Nesveien]] over elva fra [[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]] til [[Avløs (gård i Bærum)\|Avløs]].

	På 1700-tallet ble Nes solgt, delt og samlet igjen. I 1826 ble Nes matrikulert med 210 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 12 sauer. Gården ble i 1830 delt i Søndre Nes, bruksnr. 1, og Nordre Nes, bruksnr. 2. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Søndre Nes oppført med 136 dekar innmark og 186 dekar skog, 5 epletrær, 2 hester, 10 storfe og 29 høns. Deler av gårdene er etter [[andre verdenskrig]] utparsellert til boliger. Det meste av den gjenværende jordveien brukes til korndyrking. Nordre Nes har 67 dekar skog på [[Dælivannsåsen]].		På 1700-tallet ble Nes solgt, delt og samlet igjen. I 1826 ble Nes matrikulert med 210 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 12 sauer. Gården ble i 1830 delt i Søndre Nes, bruksnr. 1, og Nordre Nes, bruksnr. 2. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Søndre Nes oppført med 136 dekar innmark og 186 dekar skog, 5 epletrær, 2 hester, 10 storfe og 29 høns. Deler av gårdene er etter [[andre verdenskrig]] utparsellert til boliger. Det meste av den gjenværende jordveien brukes til korndyrking. Nordre Nes har 67 dekar skog på [[Dælivannsåsen]].

PaulVIF: korrigert koordinater

2017-03-29T08:08:57Z

korrigert koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2017 kl. 08:08
Linje 30:		Linje 30:

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.~~9184121~~\|N\|10.~~5558733~~\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9191135\|N\|10.5555590\|Ø}}
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

PaulVIF: korr lenke

2017-03-14T10:49:41Z

korr lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 10:49
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr = 1344 Haslum		\| postnr = 1344 Haslum
	}}		}}
	'''[[Nes (gård i Bærum)\|Nes]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 3. Den har adresse [[Neslia (Bærum)\|Neslia]] 19, mellom [[Dælivannet]] og [[Øverlandselva]]. Også skrevet ''Ness'', ''Næs'' og ''Næss''. Nes er et av mange naturnavn brukt på de eldste gårder, liggende på en tange mellom to bekker. Nes er nevnt i et diplom i 1321. Hørte i 1625 under [[Nesøygodset]] og under [[Bærums Verk]] ved [[Anna ~~Paulsdatter Vogt Krefting~~\|Anna (Felbers) Krefting]] i 1672. Nes [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] leverte i 1601–02 180 tonn kalk til [[Akershus festning]]. Gården ble skattlagt for egen sag i 1611. Saga lå i Øverlandselva, trolig ved [[Nesbrua]] som fører [[Nesveien]] over elva fra [[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]] til [[Avløs (gård i Bærum)\|Avløs]].		'''[[Nes (gård i Bærum)\|Nes]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 3. Den har adresse [[Neslia (Bærum)\|Neslia]] 19, mellom [[Dælivannet]] og [[Øverlandselva]]. Også skrevet ''Ness'', ''Næs'' og ''Næss''. Nes er et av mange naturnavn brukt på de eldste gårder, liggende på en tange mellom to bekker. Nes er nevnt i et diplom i 1321. Hørte i 1625 under [[Nesøygodset]] og under [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna (Felbers) Krefting]] i 1672. Nes [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] leverte i 1601–02 180 tonn kalk til [[Akershus festning]]. Gården ble skattlagt for egen sag i 1611. Saga lå i Øverlandselva, trolig ved [[Nesbrua]] som fører [[Nesveien]] over elva fra [[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]] til [[Avløs (gård i Bærum)\|Avløs]].

	På 1700-tallet ble Nes solgt, delt og samlet igjen. I 1826 ble Nes matrikulert med 210 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 12 sauer. Gården ble i 1830 delt i Søndre Nes, bruksnr. 1, og Nordre Nes, bruksnr. 2. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Søndre Nes oppført med 136 dekar innmark og 186 dekar skog, 5 epletrær, 2 hester, 10 storfe og 29 høns. Deler av gårdene er etter [[andre verdenskrig]] utparsellert til boliger. Det meste av den gjenværende jordveien brukes til korndyrking. Nordre Nes har 67 dekar skog på [[Dælivannsåsen]].		På 1700-tallet ble Nes solgt, delt og samlet igjen. I 1826 ble Nes matrikulert med 210 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 12 sauer. Gården ble i 1830 delt i Søndre Nes, bruksnr. 1, og Nordre Nes, bruksnr. 2. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Søndre Nes oppført med 136 dekar innmark og 186 dekar skog, 5 epletrær, 2 hester, 10 storfe og 29 høns. Deler av gårdene er etter [[andre verdenskrig]] utparsellert til boliger. Det meste av den gjenværende jordveien brukes til korndyrking. Nordre Nes har 67 dekar skog på [[Dælivannsåsen]].