Nes Jernverk - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Josten-perioden */

2022-08-10T08:10:54Z

Josten-perioden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2022 kl. 08:10
Linje 16:		Linje 16:

	===Josten-perioden===		===Josten-perioden===
	Under [[Niels Josten]]s periode på verket fra [[1717]] raste [[den store nordiske krig]], og i denne perioden produserte Baaseland ingen kakkelovner, men snarere [[stangjern]], kanonkuler og granater. Josten kom i gjeld på grunn av forskjellige former for spekulasjoner og gikk deretter konkurs i [[1724]].<ref> Fløystad, Ingeborg. «Baaseland/Næs Jernverk 1665-1742.» i ''Aust-Agder-Arv 1998'' Aust-Agder Arkivet, Arendal 1998. S 66.</ref>		Under [[Niels Henrichsøn Josten]]s periode på verket fra [[1717]] raste [[den store nordiske krig]], og i denne perioden produserte Baaseland ingen kakkelovner, men snarere [[stangjern]], kanonkuler og granater. Josten kom i gjeld på grunn av forskjellige former for spekulasjoner og gikk deretter konkurs i [[1724]].<ref> Fløystad, Ingeborg. «Baaseland/Næs Jernverk 1665-1742.» i ''Aust-Agder-Arv 1998'' Aust-Agder Arkivet, Arendal 1998. S 66.</ref>

	===Schnell-perioden===		===Schnell-perioden===

PaulVIF på 13. feb. 2022 kl. 18:12

2022-02-13T18:12:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2022 kl. 18:12
Linje 16:		Linje 16:

	===Josten-perioden===		===Josten-perioden===
	Under [[Niels Josten]]s periode på verket fra [[1717]] raste [[den store nordiske krig]], og i denne perioden produserte Baaseland ingen kakkelovner, men snarere stangjern, kanonkuler og granater. Josten kom i gjeld på grunn av forskjellige former for spekulasjoner og gikk deretter konkurs i [[1724]].<ref> Fløystad, Ingeborg. «Baaseland/Næs Jernverk 1665-1742.» i ''Aust-Agder-Arv 1998'' Aust-Agder Arkivet, Arendal 1998. S 66.</ref>		Under [[Niels Josten]]s periode på verket fra [[1717]] raste [[den store nordiske krig]], og i denne perioden produserte Baaseland ingen kakkelovner, men snarere [[stangjern]], kanonkuler og granater. Josten kom i gjeld på grunn av forskjellige former for spekulasjoner og gikk deretter konkurs i [[1724]].<ref> Fløystad, Ingeborg. «Baaseland/Næs Jernverk 1665-1742.» i ''Aust-Agder-Arv 1998'' Aust-Agder Arkivet, Arendal 1998. S 66.</ref>

	===Schnell-perioden===		===Schnell-perioden===

PaulVIF på 1. des. 2021 kl. 09:54

2021-12-01T09:54:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2021 kl. 09:54
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~\|Jacob Aall.jpeg\|Jacob Aall, eier av jernverket 1799-1844.}}'''[[Nes Jernverk]]''', tidligere ''Baaseland'', er et nedlagt jernverk i [[Tvedestrand kommune]]. Verket var i drift fra [[1665]] til [[1959]]. Anlegget ved [[Storelva (Tvedestrand)\|Storelva]] er Norges best bevarte produksjonsanlegg for jern med [[masovn]], [[hammerbygning]], [[digelstålverk]] og maskinverksted. [[Stiftelsen Næs Jernverksmuseum]] vedlikeholder og driver anlegget som er omgjort til museum hvor man kan oppleve hvordan jern og stål ble fremstilt i tidligere tider. Anlegget er et av [[Riksantikvaren]]s 15 prioriterte [[Tekniske og industrielle kulturminner\|tekniske og industrielle kulturminner]].</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Jacob Aall.jpeg\|Jacob Aall, eier av jernverket 1799-1844.}}'''[[Nes Jernverk]]''', tidligere ''Baaseland'', er et nedlagt jernverk i [[Tvedestrand kommune]]. Verket var i drift fra [[1665]] til [[1959]]. Anlegget ved [[Storelva (Tvedestrand)\|Storelva]] er Norges best bevarte produksjonsanlegg for jern med [[masovn]], [[hammerbygning]], [[digelstålverk]] og maskinverksted. [[Stiftelsen Næs Jernverksmuseum]] vedlikeholder og driver anlegget som er omgjort til museum hvor man kan oppleve hvordan jern og stål ble fremstilt i tidligere tider. Anlegget er et av [[Riksantikvaren]]s 15 prioriterte [[Tekniske og industrielle kulturminner\|tekniske og industrielle kulturminner]].</onlyinclude>

	==Historie==		==Historie==

Kallrustad: Oppgraderer til F2

2021-10-14T08:00:37Z

Oppgraderer til F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2021 kl. 08:00
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Etableringer i 1665]]		[[Kategori:Etableringer i 1665]]
	[[Kategori:Tusenårssteder]]		[[Kategori:Tusenårssteder]]
	{{f1}}		{{f2}}
			{{bm}}

Kallrustad på 14. okt. 2021 kl. 08:00

2021-10-14T08:00:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2021 kl. 08:00
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Jacob Aall.jpeg\|Jacob Aall, eier av jernverket 1799-1844.}}'''[[Nes Jernverk]]''', tidligere ''Baaseland'', er et nedlagt jernverk i [[Tvedestrand kommune]]. Verket var i drift fra [[1665]] til [[1959]]. Anlegget ved [[Storelva (Tvedestrand)\|Storelva]] er Norges best bevarte produksjonsanlegg for jern med [[masovn]], [[hammerbygning]], [[digelstålverk]] og maskinverksted. [[Stiftelsen Næs Jernverksmuseum]] vedlikeholder og driver anlegget som er omgjort til museum hvor man kan oppleve hvordan jern og stål ble fremstilt i ~~gamle dager~~. Anlegget er et av [[Riksantikvaren]]s 15 prioriterte [[Tekniske og industrielle kulturminner\|tekniske og industrielle kulturminner]].</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Jacob Aall.jpeg\|Jacob Aall, eier av jernverket 1799-1844.}}'''[[Nes Jernverk]]''', tidligere ''Baaseland'', er et nedlagt jernverk i [[Tvedestrand kommune]]. Verket var i drift fra [[1665]] til [[1959]]. Anlegget ved [[Storelva (Tvedestrand)\|Storelva]] er Norges best bevarte produksjonsanlegg for jern med [[masovn]], [[hammerbygning]], [[digelstålverk]] og maskinverksted. [[Stiftelsen Næs Jernverksmuseum]] vedlikeholder og driver anlegget som er omgjort til museum hvor man kan oppleve hvordan jern og stål ble fremstilt i tidligere tider. Anlegget er et av [[Riksantikvaren]]s 15 prioriterte [[Tekniske og industrielle kulturminner\|tekniske og industrielle kulturminner]].</onlyinclude>

	==Historie==		==Historie==

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2021-10-14T07:59:20Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2021 kl. 07:59
Linje 56:		Linje 56:
	*[http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=113591&fylke_nr= Digitalt fortalt: ''Et bortgjemt lite paradis'']		*[http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=113591&fylke_nr= Digitalt fortalt: ''Et bortgjemt lite paradis'']
	*[http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=111481&fylke_nr= Digitalt fortalt: ''Fra dam til renne til masovn'']		*[http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=111481&fylke_nr= Digitalt fortalt: ''Fra dam til renne til masovn'']
	{{kulturminne\|87110 }}		*{{kulturminne\|87110}}

	[[Kategori:Tvedestrand kommune]]		[[Kategori:Tvedestrand kommune]]

Siri J: typos

2017-10-12T16:17:29Z

typos

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2017 kl. 16:17
Linje 4:		Linje 4:
	===Opprettelsen===		===Opprettelsen===
	{{thumb\|Nes Jernverk, Aust-Agder - Riksantikvaren-T183 01 0124.jpg \|Anlegget ved Nes,1906\|Riksantikvaren}}		{{thumb\|Nes Jernverk, Aust-Agder - Riksantikvaren-T183 01 0124.jpg \|Anlegget ved Nes,1906\|Riksantikvaren}}
	<onlyinclude>I [[1665]] fikk [[Niels Pedersen]], [[Lauritz Andersen]] og Strange Trøner privilegier til å starte et jernverk i [[Holt prestegjeld]]. Initiativtakeren var Niels Pedersen, som i [[1664]]-[[1665\|65]] oppholdt seg i København og drev lobbyvirksomhet blant annet for opprettelsen av jernverket. Privilegiene omfattet blant annet at eierne skulle få kjøpe gårdene [[Barbu]] og [[Vestre kroken]], som begge var krongods, og få kjøpe billige redskaper fra det nedlagte jernverket [[Barbo Jernverk\|Barbo]]. Navnet Baaseland kjenner vi først fra [[1670]], da verksprivilegiene igjen ble stadfestet av kongen under navnet «Holdte eller Baase Jernverch».<noinclude><ref>Fløystad, Ingeborg. «Baaseland/Næs Jernverk 1665-1742.» i ''Aust-Agder Arv 1998'' Aust Agder Arkivet, Arendal 1998. S 52-54.</ref></noinclude> </onlyinclude>		<onlyinclude>I [[1665]] fikk [[Niels Pedersen]], [[Lauritz Andersen]] og Strange Trøner privilegier til å starte et jernverk i [[Holt prestegjeld]]. Initiativtakeren var Niels Pedersen, som i [[1664]]-[[1665\|65]] oppholdt seg i København og drev lobbyvirksomhet blant annet for opprettelsen av jernverket. Privilegiene omfattet blant annet at eierne skulle få kjøpe gårdene [[Barbu]] og [[Vestre kroken]], som begge var krongods, og få kjøpe billige redskaper fra det nedlagte jernverket [[Barbo Jernverk\|Barbo]]. Navnet Baaseland kjenner vi først fra [[1670]], da verksprivilegiene igjen ble stadfestet av kongen under navnet «Holdte eller Baase Jernverch».<noinclude><ref>Fløystad, Ingeborg. «Baaseland/Næs Jernverk 1665-1742.» i ''Aust-Agder-Arv 1998'' Aust-Agder Arkivet, Arendal 1998. S 52-54.</ref></noinclude> </onlyinclude>

	Verket benyttet seg i begynnelsen av gruvene til det nedlagte [[Barbo Jernverk\|Barbo Jernverk]], men hadde blitt etablert på grunnlag av at det var gjort store malmfunn i [[Baaselandskogen]], hvor det senere ble opprettet egne gruver. Barbo hadde ligget ved kysten, men Baaseland ble plassert et stykke inne i landet. Dette var på grunn av bedre tilgang på trevirke enn ute ved kysten. I tillegg la elvene [[Lillelva]] og [[Storelva]] som møttes i Nesområdet til rette både for drift, og for utskiping av ferdige produkter.<ref>Fløystad, Ingeborg: «Baaseland/Næs Jernverk 1665-1742» i ''Aust-Agder Arv 1998'' Aust Agder Arkivet, Arendal 1998. S 53.</ref>		Verket benyttet seg i begynnelsen av gruvene til det nedlagte [[Barbo Jernverk\|Barbo Jernverk]], men hadde blitt etablert på grunnlag av at det var gjort store malmfunn i [[Baaselandskogen]], hvor det senere ble opprettet egne gruver. Barbo hadde ligget ved kysten, men Baaseland ble plassert et stykke inne i landet. Dette var på grunn av bedre tilgang på trevirke enn ute ved kysten. I tillegg la elvene [[Lillelva]] og [[Storelva]] som møttes i Nesområdet til rette både for drift, og for utskiping av ferdige produkter.<ref>Fløystad, Ingeborg: «Baaseland/Næs Jernverk 1665-1742» i ''Aust-Agder-Arv 1998'' Aust-Agder Arkivet, Arendal 1998. S 53.</ref>

	I tillegg til de tre som startet verket, kom det inn flere medeiere. Da verket ble solgt til Peter Børting i [[1682]], sto det oppført 11 eiere. Av de opprinnelige tre sto bare Lauritz Andersen igjen, i tillegg til [[Niels Pedersen]]s arvinger. <ref>Fløystad, Ingeborg. ''Arbeidsmandens Los, det nødtørftige Brød.'' Bergen 1979. S 39.</ref>		I tillegg til de tre som startet verket, kom det inn flere medeiere. Da verket ble solgt til Peter Børting i [[1682]], sto det oppført 11 eiere. Av de opprinnelige tre sto bare Lauritz Andersen igjen, i tillegg til [[Niels Pedersen]]s arvinger. <ref>Fløystad, Ingeborg. ''Arbeidsmandens Los, det nødtørftige Brød.'' Bergen 1979. S 39.</ref>
Linje 13:		Linje 13:
	[[Peter Børting]] tok over verket i [[1682]], og skrev i [[1689]] at verket hadde «udi 11 Aar gannsche ligget Øde og U-brugt» da han kjøpte det. Men heller ikke på [[1680-tallet]] var det stor aktivitet på verket. Børting skrev i [[1689]] at verkets masovn bare hadde vært i drift tre ganger siden han kjøpte det. Hovedårsaken opppga Børting å være kullmangel. Verket måtte også stanse driften på grunn av vedlikehold og reparasjoner, og da far og sønn Børting døde i henholdsvis [[1702]] og [[1707]].		[[Peter Børting]] tok over verket i [[1682]], og skrev i [[1689]] at verket hadde «udi 11 Aar gannsche ligget Øde og U-brugt» da han kjøpte det. Men heller ikke på [[1680-tallet]] var det stor aktivitet på verket. Børting skrev i [[1689]] at verkets masovn bare hadde vært i drift tre ganger siden han kjøpte det. Hovedårsaken opppga Børting å være kullmangel. Verket måtte også stanse driften på grunn av vedlikehold og reparasjoner, og da far og sønn Børting døde i henholdsvis [[1702]] og [[1707]].

	Børting eide også [[Fossum Jernverk]], og var i [[1680]] Norges største produsent av krigsmateriell, blant annet kanoner. Om denne produksjonen foregikk på Baaseland i tillegg til på Fossum, vites ikke. Det ble også produsert ovner, gryter og takker på verket mens Børting var eier.<ref> Fløystad, Ingeborg. «Baaseland/Næs Jernverk 1665-1742.» i ''Aust-Agder Arv 1998'' Aust Agder Arkivet, Arendal 1998. S 64-65.</ref>		Børting eide også [[Fossum Jernverk]], og var i [[1680]] Norges største produsent av krigsmateriell, blant annet kanoner. Om denne produksjonen foregikk på Baaseland i tillegg til på Fossum, vites ikke. Det ble også produsert ovner, gryter og takker på verket mens Børting var eier.<ref> Fløystad, Ingeborg. «Baaseland/Næs Jernverk 1665-1742.» i ''Aust-Agder-Arv 1998'' Aust-Agder Arkivet, Arendal 1998. S 64-65.</ref>

	===Josten-perioden===		===Josten-perioden===
	Under [[Niels Josten]]s periode på verket fra [[1717]] raste [[den store nordiske krig]], og i denne perioden produserte Baaseland ingen kakkelovner, men snarere stangjern, kanonkuler og granater. Josten kom i gjeld på grunn av forskjellige former for spekulasjoner og gikk deretter konkurs i [[1724]].<ref> Fløystad, Ingeborg. «Baaseland/Næs Jernverk 1665-1742.» i ''Aust-Agder Arv 1998'' Aust Agder Arkivet, Arendal 1998. S 66.</ref>		Under [[Niels Josten]]s periode på verket fra [[1717]] raste [[den store nordiske krig]], og i denne perioden produserte Baaseland ingen kakkelovner, men snarere stangjern, kanonkuler og granater. Josten kom i gjeld på grunn av forskjellige former for spekulasjoner og gikk deretter konkurs i [[1724]].<ref> Fløystad, Ingeborg. «Baaseland/Næs Jernverk 1665-1742.» i ''Aust-Agder-Arv 1998'' Aust-Agder Arkivet, Arendal 1998. S 66.</ref>

	===Schnell-perioden===		===Schnell-perioden===
Linje 23:		Linje 23:
	Baaselandjernet hadde rykte på seg for å være dårlig, og Ulrik Schnell og de andre eierne ytret derfor ønske om å bytte navn, i håp om å kunne gjenopprette verkets rykte. Som en del av denne prosessen ble masovnen flyttet til Nes-siden av eiendommen, slik at de kunne argumentere for et navnebytte med at produksjonen foregikk på Nes grunn. Verket byttet navn fra Baaseland til ''Nes'' i [[1738]].		Baaselandjernet hadde rykte på seg for å være dårlig, og Ulrik Schnell og de andre eierne ytret derfor ønske om å bytte navn, i håp om å kunne gjenopprette verkets rykte. Som en del av denne prosessen ble masovnen flyttet til Nes-siden av eiendommen, slik at de kunne argumentere for et navnebytte med at produksjonen foregikk på Nes grunn. Verket byttet navn fra Baaseland til ''Nes'' i [[1738]].

	Som et ledd i den samme prosessen arbeidet eierne med å bedre kvaliteten på jernet som ble produsert. Fra ca [[1730]] skaffet Schnell gruver ved [[Arendal]], fordi jernkvaliteten var bedre der. I tillegg ble det brutt malm i en rekke mindre gruver i [[Båslandskogen]], og ved [[Neskilen]], [[Alve]], [[Solberg]] og [[Lyngrot]]. Schnell reklamerte i [[1741]] for verket, og brukte som salgsargumenter at han nå drev det alene, samt at verket hadde byttet navn fordi de nå fikk jernet sitt fra andre gruver enn tidligere. Selv om de hadde byttet gruver, var malmen fra Lyngrot av en svært dårlig kvalitet, noe også senere eiere skulle slite med.<ref> Fløystad, Ingeborg. "Baaseland/Næs Jernverk 1665-1742." i ''Aust-Agder Arv 1998'' Aust Agder Arkivet, Arendal 1998. S 67-68.</ref>		Som et ledd i den samme prosessen arbeidet eierne med å bedre kvaliteten på jernet som ble produsert. Fra ca [[1730]] skaffet Schnell gruver ved [[Arendal]], fordi jernkvaliteten var bedre der. I tillegg ble det brutt malm i en rekke mindre gruver i [[Båslandskogen]], og ved [[Neskilen]], [[Alve]], [[Solberg]] og [[Lyngrot]]. Schnell reklamerte i [[1741]] for verket, og brukte som salgsargumenter at han nå drev det alene, samt at verket hadde byttet navn fordi de nå fikk jernet sitt fra andre gruver enn tidligere. Selv om de hadde byttet gruver, var malmen fra Lyngrot av en svært dårlig kvalitet, noe også senere eiere skulle slite med.<ref> Fløystad, Ingeborg. "Baaseland/Næs Jernverk 1665-1742." i ''Aust-Agder-Arv 1998'' Aust-Agder Arkivet, Arendal 1998. S 67-68.</ref>

	===Aall-perioden===		===Aall-perioden===
Linje 29:		Linje 29:

	==Eiendommer==		==Eiendommer==
	Selv om verksprivilegiene hadde gitt eierne rett til å kjøpe gårdene [[Barbu]] og [[Vestre kroken]], benyttet ikke de første eierne seg av denne retten. Verkseierne er ikke oppført som gårdseiere i 1668. Peter Børting, som eide verket etter 1682, gikk derimot aktivt inn for å overta gårder i omegnen. Han gikk med oberbergamtets støtte inn for å kjøpe gårdene Sletta og Øvre Nes, men bøndene var uvillige til å selge. I 1685 ble han eier av halve Båsland og det meste av øvre Nes. Han kjøpte Vestre Kroken i 1695. Børting ble aldri eier av Østre Kroken eller Sletta. Verket ble solgt på auksjon etter at daværende eier Jiels Josten var fengslet og hadde gått konkurs i 1724. Senere eiere førte en mer aktiv ekspansjonslinje. Med oberbergamtets hjelp ble bøndene tvunget til å selge Båsland og Øvre Nes. Verket kjøpte også Østre Kroken. <ref> Fløystad, Ingeborg. «Baaseland/Næs Jernverk 1665-1742.» i ''Aust-Agder Arv 1998'' Aust Agder Arkivet, Arendal 1998. S 55-56.</ref>		Selv om verksprivilegiene hadde gitt eierne rett til å kjøpe gårdene [[Barbu]] og [[Vestre kroken]], benyttet ikke de første eierne seg av denne retten. Verkseierne er ikke oppført som gårdseiere i 1668. Peter Børting, som eide verket etter 1682, gikk derimot aktivt inn for å overta gårder i omegnen. Han gikk med oberbergamtets støtte inn for å kjøpe gårdene Sletta og Øvre Nes, men bøndene var uvillige til å selge. I 1685 ble han eier av halve Båsland og det meste av øvre Nes. Han kjøpte Vestre Kroken i 1695. Børting ble aldri eier av Østre Kroken eller Sletta. Verket ble solgt på auksjon etter at daværende eier Jiels Josten var fengslet og hadde gått konkurs i 1724. Senere eiere førte en mer aktiv ekspansjonslinje. Med oberbergamtets hjelp ble bøndene tvunget til å selge Båsland og Øvre Nes. Verket kjøpte også Østre Kroken. <ref> Fløystad, Ingeborg. «Baaseland/Næs Jernverk 1665-1742.» i ''Aust-Agder-Arv 1998'' Aust-Agder Arkivet, Arendal 1998. S 55-56.</ref>

	==Galleri==		==Galleri==

PaulVIF på 27. aug. 2017 kl. 12:38

2017-08-27T12:38:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2017 kl. 12:38
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Jacob Aall.jpeg\|Jacob Aall, eier av jernverket 1799-1844.}}'''[[Nes Jernverk]]''', tidligere ''Baaseland'', er et nedlagt jernverk i [[Tvedestrand]] ~~kommune~~. Verket var i drift fra [[1665]] til [[1959]]. Anlegget ved [[Storelva (Tvedestrand)\|Storelva]] er Norges best bevarte produksjonsanlegg for jern med [[masovn]], [[hammerbygning]], [[digelstålverk]] og maskinverksted. [[Stiftelsen Næs Jernverksmuseum]] vedlikeholder og driver anlegget som er omgjort til museum hvor man kan oppleve hvordan jern og stål ble fremstilt i gamle dager. Anlegget er et av [[Riksantikvaren]]s 15 prioriterte [[Tekniske og industrielle kulturminner\|tekniske og industrielle kulturminner]].</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Jacob Aall.jpeg\|Jacob Aall, eier av jernverket 1799-1844.}}'''[[Nes Jernverk]]''', tidligere ''Baaseland'', er et nedlagt jernverk i [[Tvedestrand kommune]]. Verket var i drift fra [[1665]] til [[1959]]. Anlegget ved [[Storelva (Tvedestrand)\|Storelva]] er Norges best bevarte produksjonsanlegg for jern med [[masovn]], [[hammerbygning]], [[digelstålverk]] og maskinverksted. [[Stiftelsen Næs Jernverksmuseum]] vedlikeholder og driver anlegget som er omgjort til museum hvor man kan oppleve hvordan jern og stål ble fremstilt i gamle dager. Anlegget er et av [[Riksantikvaren]]s 15 prioriterte [[Tekniske og industrielle kulturminner\|tekniske og industrielle kulturminner]].</onlyinclude>

	==Historie==		==Historie==

PaulVIF på 27. aug. 2017 kl. 11:40

2017-08-27T11:40:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2017 kl. 11:40
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Tvedestrand kommune]]		[[Kategori:Tvedestrand kommune]]
	[[Kategori:Jernverk]]		[[Kategori:Jernverk]]
	[[Kategori:~~Industrielle~~ kulturminner]]		[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]
	[[Kategori:Etableringer i 1665]]		[[Kategori:Etableringer i 1665]]
	[[Kategori:Tusenårssteder]]		[[Kategori:Tusenårssteder]]
	{{f1}}		{{f1}}

PaulVIF på 27. aug. 2017 kl. 09:26

2017-08-27T09:26:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2017 kl. 09:26
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Jacob Aall.jpeg\|Jacob Aall, eier av jernverket 1799-1844.}}'''[[Nes Jernverk]]''', tidligere ''Baaseland'', er et nedlagt jernverk i [[Tvedestrand]] kommune. Verket var i drift fra [[1665]] til [[1959]]. Anlegget ved [[Storelva (Tvedestrand)\|Storelva]] er Norges best bevarte produksjonsanlegg for jern med [[masovn]], [[hammerbygning]], [[digelstålverk]] og maskinverksted. [[Stiftelsen Næs Jernverksmuseum]] vedlikeholder og driver anlegget som er omgjort til museum hvor man kan oppleve hvordan jern og stål ble fremstilt i gamle dager. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Jacob Aall.jpeg\|Jacob Aall, eier av jernverket 1799-1844.}}'''[[Nes Jernverk]]''', tidligere ''Baaseland'', er et nedlagt jernverk i [[Tvedestrand]] kommune. Verket var i drift fra [[1665]] til [[1959]]. Anlegget ved [[Storelva (Tvedestrand)\|Storelva]] er Norges best bevarte produksjonsanlegg for jern med [[masovn]], [[hammerbygning]], [[digelstålverk]] og maskinverksted. [[Stiftelsen Næs Jernverksmuseum]] vedlikeholder og driver anlegget som er omgjort til museum hvor man kan oppleve hvordan jern og stål ble fremstilt i gamle dager. Anlegget er et av [[Riksantikvaren]]s 15 prioriterte [[Tekniske og industrielle kulturminner\|tekniske og industrielle kulturminner]].</onlyinclude>

	==Historie==		==Historie==