Nesodden kirke - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

2022-11-24T12:37:20Z

Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2022 kl. 12:37
Linje 100:		Linje 100:
	* {{Kulturminne\|85123}}		* {{Kulturminne\|85123}}

	~~[[Kategori:Kirker]]~~
	[[Kategori:Steinkirker]]		[[Kategori:Steinkirker]]
	[[Kategori:Middelalderkirker]]		[[Kategori:Middelalderkirker]]
	[[Kategori:Valgkirkene]]		[[Kategori:Valgkirkene]]
	[[Kategori:Nesodden kommune]]		[[Kategori:Nesodden kommune]]

Hans P. Hosar: /* Litteratur */

2020-11-18T07:54:13Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2020 kl. 07:54
Linje 96:		Linje 96:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Christie, Sigrid og Håkon: [http://www.norgeskirker.no/wiki/Nesodden_kirke Nesodden kirke] i ''Norges kirker''.		* Christie, Sigrid og Håkon: [http://www.norgeskirker.no/wiki/Nesodden_kirke Nesodden kirke] i ''Norges kirker''.
			*Kristensen, Tom: ''Nesodden kirke''. Utg. Nesodden kommune ; [Oslo] : i kommisjon hos Aschehoug. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012030508201}}.
	* {{WP-lenke\|Nesodden kirke\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Nesodden kirke\|nb}}.
	* {{Kulturminne\|85123}}		* {{Kulturminne\|85123}}

PaulVIF på 24. jan. 2018 kl. 21:21

2018-01-24T21:21:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2018 kl. 21:21
Linje 102:		Linje 102:
	[[Kategori:Steinkirker]]		[[Kategori:Steinkirker]]
	[[Kategori:Middelalderkirker]]		[[Kategori:Middelalderkirker]]
			[[Kategori:Valgkirkene]]
	[[Kategori:Nesodden kommune]]		[[Kategori:Nesodden kommune]]

Siri J: noen gravminner i et separat galleri

2017-06-24T23:40:06Z

noen gravminner i et separat galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2017 kl. 23:40
Linje 83:		Linje 83:
	Fil:Nesodden kirke, Akershus - Riksantikvaren-T031 01 0143.jpg\|Kirka fra sør. {{byline\|C. Christensen Thomhav}}		Fil:Nesodden kirke, Akershus - Riksantikvaren-T031 01 0143.jpg\|Kirka fra sør. {{byline\|C. Christensen Thomhav}}
	Fil:Nesodden kirke 01 syd.JPG\|Kirka fra sør i 2016. {{byline\|Siri Johannessen}}		Fil:Nesodden kirke 01 syd.JPG\|Kirka fra sør i 2016. {{byline\|Siri Johannessen}}
			</gallery>

			;Gravlunden
			<gallery>
			Fil:Nesodden kirke - gravminne distriktslege Martinius Alm.JPG\|Distriktlege Martinius Alms familiegrav. {{byline\|Siri Johannessen\|2016}}
			Fil:Nesodden kirke - gravminne Krange.JPG\|Hans Bentsen, Johan Hansen og Gubia Kranges gravsted. {{byline\|Siri Johannessen\|2016}}
			Fil:Nesodden kirke, gravminne Pietertje Manschot.JPG\|Pietertje Manschots gravminne. {{byline\|Siri Johannessen\|2016}}
			Fil:Nesodden kirke, gravminne Sementpusser Arnholdt Andresen.JPG\|Gravminnet til sementpusser Arnholdt Andresen og hans kone Nikoline f. Wormdahl. {{byline\|Siri Johannessen\|2016}}
			Fil:Nesodden kirke, gravminne Dorothea Aas (f Hveem).JPG\|Gravminnet over Dorothea Aas (f Hveem) og Berit Norum. {{byline\|Siri Johannessen\|2016}}
	</gallery>		</gallery>

Siri Iversen: /* Gravkapell */ sattt inn bilde

2016-10-07T15:54:19Z

Gravkapell: sattt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2016 kl. 15:54
Linje 59:		Linje 59:

	==Gravkapell==		==Gravkapell==
	Inntil nordmuren sto et gravkapell oppført for rådmann Peder ~~Pedesen~~ Müller i 1692. Det var i 1821 planer om å innrede det som sakristi, men ettersom det kun hadde adgang utenfra måtte man ha brutt gjennom kirkeveggen for at det skulle kunne brukes. Det ble revet i 1862.		{{thumb\|Gravkapelldør nesodden.JPG\|Døra til gravkapellet for familien til Ljansbrukets grunnlegger Peder Pedersøn Müller (ca 1630-1714) står vanligvis på Folkemuseet, men har vært utlånt til museet i Langbygningen i Gjersjøelva, Oppegård kommune en periode i 2016. Døra er klinket samme av sagblader fra oppgangssagene Müller drev. \|Siri Iversen}}Inntil nordmuren sto et gravkapell oppført for rådmann og [[Ljansbruket]]s grunnlegger Peder Pedersøn Müller i 1692. Det var i 1821 planer om å innrede det som sakristi, men ettersom det kun hadde adgang utenfra måtte man ha brutt gjennom kirkeveggen for at det skulle kunne brukes. Det ble revet i 1862 og døra inngår i Folkemuseets gravminnesamling.

	==Interiør==		==Interiør==

Siri J: +1 bilde, puss og litt omrokkering

2016-07-11T12:20:35Z

+1 bilde, puss og litt omrokkering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2016 kl. 12:20
Linje 40:		Linje 40:

	==Bygningen==		==Bygningen==

	Skipet er rektangulært. Koret er noe lavere og smalere, og har rett avslutning. Det sitter en takrytter midt på skipstaket.		Skipet er rektangulært. Koret er noe lavere og smalere, og har rett avslutning. Det sitter en takrytter midt på skipstaket.

Linje 49:		Linje 48:
	Murene ser ut til å stå direkte på fjell. De har tykkelse på 110 til 120 centimeter, og er oppført av bruddstein av [[granitt]] og [[gneis]]. I hjørnene er det dels hogd stein og dels bruddstein med naturlig vinkel. Murene er pussa og kalka utvendig og innvendig. I 1956 ble de malt med mineralitmaling.		Murene ser ut til å stå direkte på fjell. De har tykkelse på 110 til 120 centimeter, og er oppført av bruddstein av [[granitt]] og [[gneis]]. I hjørnene er det dels hogd stein og dels bruddstein med naturlig vinkel. Murene er pussa og kalka utvendig og innvendig. I 1956 ble de malt med mineralitmaling.

	Gavlene har trolig vært murt helt til mønet, noe man vet med sikkerhet er tilfelle i korets østgavl. ~~Skipts~~ østgavl er brutt ned til omkring en halvmeter over langmurkronene, og både der og å vestgavlen er det nå trekledd bindingsverk. De skal ha blitt tjærebredd i 1664, så allerede da må de ha vært trekledt. I 1956 var det hvitmalt staffpanel der, og det ble bytta ut med tjærebredd tømmermannskledning.		Gavlene har trolig vært murt helt til mønet, noe man vet med sikkerhet er tilfelle i korets østgavl. Skiptes østgavl er brutt ned til omkring en halvmeter over langmurkronene, og både der og å vestgavlen er det nå trekledd bindingsverk. De skal ha blitt tjærebredd i 1664, så allerede da må de ha vært trekledt. I 1956 var det hvitmalt staffpanel der, og det ble bytta ut med tjærebredd tømmermannskledning.

	Korbua var opprinnelig smalere enn den er i dag. Den ble utvida til korets bredd i 1714. Fundamentene er delvis bevart, men det er uklart hvor bred korbua opprinnelig var. Selve rundbua er murt av små, rødgule tegl, mens sidene er av hogd granitt som trolig er gjenbrukt fra den opprinnelige korbua. Denne endringa, som var en del av en større reparasjon, ble bekosta av rådmann [[Peder Pedersøn Müller (d. 1714)\|Peder Pedersøn Müller]] og sønnen [[Ole Müller]]. En stein med innskrift til minne om dette, «Gud til Ære og wore salige Forældre P. P. M. (Peder Pedersøn Müller) K. O. D. G. ([[Karen Olsdatter Gjerdrum]]) til Efterminde Af os samptlige Arfwinger. Anno 1714. O. Müller» (Ole Müller), er innfelt over korbua.		Korbua var opprinnelig smalere enn den er i dag. Den ble utvida til korets bredd i 1714. Fundamentene er delvis bevart, men det er uklart hvor bred korbua opprinnelig var. Selve rundbua er murt av små, rødgule tegl, mens sidene er av hogd granitt som trolig er gjenbrukt fra den opprinnelige korbua. Denne endringa, som var en del av en større reparasjon, ble bekosta av rådmann [[Peder Pedersøn Müller (d. 1714)\|Peder Pedersøn Müller]] og sønnen [[Ole Müller]]. En stein med innskrift til minne om dette, «Gud til Ære og wore salige Forældre P. P. M. (Peder Pedersøn Müller) K. O. D. G. ([[Karen Olsdatter Gjerdrum]]) til Efterminde Af os samptlige Arfwinger. Anno 1714. O. Müller» (Ole Müller), er innfelt over korbua.
Linje 55:		Linje 54:
	Vinduene har blitt endra flere ganger. Øst for sørvinduet i koret er det spor etter et eldre vindu, som kan være det opprinnelige. Trolig var det opprinnelig to vinduer mot sør i skipet, som ser ut til å ha blitt utvida i 1610. I 1870-åra kom det som nevnt tre vinduer i sørveggen. Disse ble noe endra i 1956.		Vinduene har blitt endra flere ganger. Øst for sørvinduet i koret er det spor etter et eldre vindu, som kan være det opprinnelige. Trolig var det opprinnelig to vinduer mot sør i skipet, som ser ut til å ha blitt utvida i 1610. I 1870-åra kom det som nevnt tre vinduer i sørveggen. Disse ble noe endra i 1956.

	En alternisje i ~~skipts~~ østmur, nord for korbua, ble gjenmurt i 1714 i forbindelse med at korbua ble gjort bredere. Den ble gjenåpna og rekonstruert i 1960.		En alternisje i skiptes østmur, nord for korbua, ble gjenmurt i 1714 i forbindelse med at korbua ble gjort bredere. Den ble gjenåpna og rekonstruert i 1960.

	Sakristiet ble som nevnt bygd i 1870-åra, nærmere bestemt 1871. Det er bygd i tre på grunnmur av granitt opp mot østmuren, med dør inn til koret og mot nord, og vindu mot sør. Det hadde hvitmalt staffpanel og tegldekka sadeltak. I 1956 ble det erstatta at et noe større sakristi på samme sted, kledd med tjærebredd tømmermannspanel.		Sakristiet ble som nevnt bygd i 1870-åra, nærmere bestemt 1871. Det er bygd i tre på grunnmur av granitt opp mot østmuren, med dør inn til koret og mot nord, og vindu mot sør. Det hadde hvitmalt staffpanel og tegldekka sadeltak. I 1956 ble det erstatta at et noe større sakristi på samme sted, kledd med tjærebredd tømmermannspanel.

	==Gravkapell==		==Gravkapell==

	Inntil nordmuren sto et gravkapell oppført for rådmann Peder Pedesen Müller i 1692. Det var i 1821 planer om å innrede det som sakristi, men ettersom det kun hadde adgang utenfra måtte man ha brutt gjennom kirkeveggen for at det skulle kunne brukes. Det ble revet i 1862.		Inntil nordmuren sto et gravkapell oppført for rådmann Peder Pedesen Müller i 1692. Det var i 1821 planer om å innrede det som sakristi, men ettersom det kun hadde adgang utenfra måtte man ha brutt gjennom kirkeveggen for at det skulle kunne brukes. Det ble revet i 1862.

	==Interiør==		==Interiør==

	{{thumb\|No-nb digibok 2009110300033 0167 1.jpg\|Disk, kalk og oblateske fra kirka. Fra boka ''Nesodden herred'', utgitt 1924}}.		{{thumb\|No-nb digibok 2009110300033 0167 1.jpg\|Disk, kalk og oblateske fra kirka. Fra boka ''Nesodden herred'', utgitt 1924}}.
	Altertavla er skåret i 1715, antagelig av [[Johan Jørgen Schram]]. Den ble restuarert i 1920. Hovedmotivet er «Jesus i Getsemane». Tavla ble gitt av Ole Müller.		Altertavla er skåret i 1715, antagelig av [[Johan Jørgen Schram]]. Den ble restuarert i 1920. Hovedmotivet er «Jesus i Getsemane». Tavla ble gitt av Ole Müller.
Linje 73:		Linje 70:

	==Eiere==		==Eiere==

	Ved [[kirkesalget i 1720-åra]] ble Nesodden kirke i 1723 kjøpt av sokneprest [[Christian Ruge (1676–1751)\|Christian Ruge]]. Han solgte den i 1740 til stadskaptein i [[Oslo\|Christiania]] [[Anthoni Müller (1678–1748)\|Anthoni Müller]]. Blant senere eiere kan nevnes [[Christian Carlsen]] fra [[Drøbak]], sokneprest [[Henrik Ring]], [[Paul Røer]], [[Peder Anker]] og [[Halvor Blindern]]. [[Christian Pedersen Granerud]] eide kirka fra 1796 til 1834, og i 1860 var [[Maren Hallanger]] kirkeeier. Hun solgte den det året til kommunen.		Ved [[kirkesalget i 1720-åra]] ble Nesodden kirke i 1723 kjøpt av sokneprest [[Christian Ruge (1676–1751)\|Christian Ruge]]. Han solgte den i 1740 til stadskaptein i [[Oslo\|Christiania]] [[Anthoni Müller (1678–1748)\|Anthoni Müller]]. Blant senere eiere kan nevnes [[Christian Carlsen]] fra [[Drøbak]], sokneprest [[Henrik Ring]], [[Paul Røer]], [[Peder Anker]] og [[Halvor Blindern]]. [[Christian Pedersen Granerud]] eide kirka fra 1796 til 1834, og i 1860 var [[Maren Hallanger]] kirkeeier. Hun solgte den det året til kommunen.

	==Galleri==		==Galleri==

	<gallery>		<gallery>
	Fil:No-nb digibok 2009110300033 0163 1.jpg\|Plantegning. Fra boka ''Nesodden herred'', utgitt 1924.		Fil:No-nb digibok 2009110300033 0163 1.jpg\|Plantegning. Fra boka ''Nesodden herred'', utgitt 1924.
	Fil:No-nb digibok 2009110300033 0162 1.jpg\|Kirka fra sør. Fra boka ''Nesodden herred'', utgitt 1924.		Fil:No-nb digibok 2009110300033 0162 1.jpg\|Kirka fra sør. Fra boka ''Nesodden herred'', utgitt 1924.
	~~Fil:Nesodden kirke, Akershus - Riksantikvaren-T031 01 0143.jpg\|Kirka fra sør. {{byline\|C. Christensen Thomhav}}~~
	Fil:No-nb digibok 2009110300033 0174 1.jpg\|Alteret med altertavle fra 1715. Fra boka ''Nesodden herred'', utgitt 1924.		Fil:No-nb digibok 2009110300033 0174 1.jpg\|Alteret med altertavle fra 1715. Fra boka ''Nesodden herred'', utgitt 1924.
	Fil:No-nb digibok 2009110300033 0175 1.jpg\|Koret og prekestolen. Fra boka ''Nesodden herred'', utgitt 1924.		Fil:No-nb digibok 2009110300033 0175 1.jpg\|Koret og prekestolen. Fra boka ''Nesodden herred'', utgitt 1924.
Linje 87:		Linje 81:
	Fil:No-nb digibok 2009110300033 0165 1.jpg\|Prosesjonsstaver og lysekroner. Fra boka ''Nesodden herred'', utgitt 1924.		Fil:No-nb digibok 2009110300033 0165 1.jpg\|Prosesjonsstaver og lysekroner. Fra boka ''Nesodden herred'', utgitt 1924.
	Fil:No-nb digibok 2009110300033 0169 1.jpg\|Fløy fra kirketårnet med Peder Pederssøn Müllers initialer. Fra boka ''Nesodden herred'', utgitt 1924.		Fil:No-nb digibok 2009110300033 0169 1.jpg\|Fløy fra kirketårnet med Peder Pederssøn Müllers initialer. Fra boka ''Nesodden herred'', utgitt 1924.
			Fil:Nesodden kirke, Akershus - Riksantikvaren-T031 01 0143.jpg\|Kirka fra sør. {{byline\|C. Christensen Thomhav}}
			Fil:Nesodden kirke 01 syd.JPG\|Kirka fra sør i 2016. {{byline\|Siri Johannessen}}
	</gallery>		</gallery>

	==Litteratur==		==Litteratur==

	* Christie, Sigrid og Håkon: [http://www.norgeskirker.no/wiki/Nesodden_kirke Nesodden kirke] i ''Norges kirker''.		* Christie, Sigrid og Håkon: [http://www.norgeskirker.no/wiki/Nesodden_kirke Nesodden kirke] i ''Norges kirker''.
	* {{WP-lenke\|Nesodden kirke\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Nesodden kirke\|nb}}.

Cnyborg på 23. jun. 2016 kl. 11:40

2016-06-23T11:40:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2016 kl. 11:40
Linje 51:		Linje 51:
	Gavlene har trolig vært murt helt til mønet, noe man vet med sikkerhet er tilfelle i korets østgavl. Skipts østgavl er brutt ned til omkring en halvmeter over langmurkronene, og både der og å vestgavlen er det nå trekledd bindingsverk. De skal ha blitt tjærebredd i 1664, så allerede da må de ha vært trekledt. I 1956 var det hvitmalt staffpanel der, og det ble bytta ut med tjærebredd tømmermannskledning.		Gavlene har trolig vært murt helt til mønet, noe man vet med sikkerhet er tilfelle i korets østgavl. Skipts østgavl er brutt ned til omkring en halvmeter over langmurkronene, og både der og å vestgavlen er det nå trekledd bindingsverk. De skal ha blitt tjærebredd i 1664, så allerede da må de ha vært trekledt. I 1956 var det hvitmalt staffpanel der, og det ble bytta ut med tjærebredd tømmermannskledning.

	Korbua var opprinnelig smalere enn den er i dag. Den ble utvida til korets bredd i 1714. Fundamentene er delvis bevart, men det er uklart hvor bred korbua opprinnelig var. Selve rundbua er murt av små, rødgule tegl, mens sidene er av hogd granitt som trolig er gjenbrukt fra den opprinnelige korbua. Denne endringa, som var en del av en større reparasjon, ble bekosta av rådmann [[Peder Pedersøn Müller]] og sønnen [[Ole Müller]]. En stein med innskrift til minne om dette, «Gud til Ære og wore salige Forældre P. P. M. (Peder Pedersøn Müller) K. O. D. G. ([[Karen Olsdatter Gjerdrum]]) til Efterminde Af os samptlige Arfwinger. Anno 1714. O. Müller» (Ole Müller), er innfelt over korbua.		Korbua var opprinnelig smalere enn den er i dag. Den ble utvida til korets bredd i 1714. Fundamentene er delvis bevart, men det er uklart hvor bred korbua opprinnelig var. Selve rundbua er murt av små, rødgule tegl, mens sidene er av hogd granitt som trolig er gjenbrukt fra den opprinnelige korbua. Denne endringa, som var en del av en større reparasjon, ble bekosta av rådmann [[Peder Pedersøn Müller (d. 1714)\|Peder Pedersøn Müller]] og sønnen [[Ole Müller]]. En stein med innskrift til minne om dette, «Gud til Ære og wore salige Forældre P. P. M. (Peder Pedersøn Müller) K. O. D. G. ([[Karen Olsdatter Gjerdrum]]) til Efterminde Af os samptlige Arfwinger. Anno 1714. O. Müller» (Ole Müller), er innfelt over korbua.

	Vinduene har blitt endra flere ganger. Øst for sørvinduet i koret er det spor etter et eldre vindu, som kan være det opprinnelige. Trolig var det opprinnelig to vinduer mot sør i skipet, som ser ut til å ha blitt utvida i 1610. I 1870-åra kom det som nevnt tre vinduer i sørveggen. Disse ble noe endra i 1956.		Vinduene har blitt endra flere ganger. Øst for sørvinduet i koret er det spor etter et eldre vindu, som kan være det opprinnelige. Trolig var det opprinnelig to vinduer mot sør i skipet, som ser ut til å ha blitt utvida i 1610. I 1870-åra kom det som nevnt tre vinduer i sørveggen. Disse ble noe endra i 1956.
Linje 74:		Linje 74:
	==Eiere==		==Eiere==

	Ved [[kirkesalget i 1720-åra]] ble Nesodden kirke i 1723 kjøpt av sokneprest [[Christian Ruge (1676–1751)\|Christian Ruge]]. Han solgte den i 1740 til ~~stadshauptmann~~ i [[Oslo\|Christiania]] [[Anthoni Müller]]. Blant senere eiere kan nevnes [[Christian Carlsen]] fra [[Drøbak]], sokneprest [[Henrik Ring]], [[Paul Røer]], [[Peder Anker]] og [[Halvor Blindern]]. [[Christian Pedersen Granerud]] eide kirka fra 1796 til 1834, og i 1860 var [[Maren Hallanger]] kirkeeier. Hun solgte den det året til kommunen.		Ved [[kirkesalget i 1720-åra]] ble Nesodden kirke i 1723 kjøpt av sokneprest [[Christian Ruge (1676–1751)\|Christian Ruge]]. Han solgte den i 1740 til stadskaptein i [[Oslo\|Christiania]] [[Anthoni Müller (1678–1748)\|Anthoni Müller]]. Blant senere eiere kan nevnes [[Christian Carlsen]] fra [[Drøbak]], sokneprest [[Henrik Ring]], [[Paul Røer]], [[Peder Anker]] og [[Halvor Blindern]]. [[Christian Pedersen Granerud]] eide kirka fra 1796 til 1834, og i 1860 var [[Maren Hallanger]] kirkeeier. Hun solgte den det året til kommunen.

	==Galleri==		==Galleri==

Cnyborg på 23. jun. 2016 kl. 11:24

2016-06-23T11:24:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2016 kl. 11:24
Linje 16:		Linje 16:
	\| menighet =		\| menighet =
	\| viet til =		\| viet til =
	\| kirkegård =		\| kirkegård = [[Nesodden kirkegård]]
	\| periode =		\| periode =
	\| arkitekt =		\| arkitekt =
Linje 65:		Linje 65:
	==Interiør==		==Interiør==

			{{thumb\|No-nb digibok 2009110300033 0167 1.jpg\|Disk, kalk og oblateske fra kirka. Fra boka ''Nesodden herred'', utgitt 1924}}.
	Altertavla er skåret i 1715, antagelig av [[Johan Jørgen Schram]]. Den ble restuarert i 1920. Hovedmotivet er «Jesus i Getsemane». Tavla ble gitt av Ole Müller.		Altertavla er skåret i 1715, antagelig av [[Johan Jørgen Schram]]. Den ble restuarert i 1920. Hovedmotivet er «Jesus i Getsemane». Tavla ble gitt av Ole Müller.

Linje 74:		Linje 75:

	Ved [[kirkesalget i 1720-åra]] ble Nesodden kirke i 1723 kjøpt av sokneprest [[Christian Ruge (1676–1751)\|Christian Ruge]]. Han solgte den i 1740 til stadshauptmann i [[Oslo\|Christiania]] [[Anthoni Müller]]. Blant senere eiere kan nevnes [[Christian Carlsen]] fra [[Drøbak]], sokneprest [[Henrik Ring]], [[Paul Røer]], [[Peder Anker]] og [[Halvor Blindern]]. [[Christian Pedersen Granerud]] eide kirka fra 1796 til 1834, og i 1860 var [[Maren Hallanger]] kirkeeier. Hun solgte den det året til kommunen.		Ved [[kirkesalget i 1720-åra]] ble Nesodden kirke i 1723 kjøpt av sokneprest [[Christian Ruge (1676–1751)\|Christian Ruge]]. Han solgte den i 1740 til stadshauptmann i [[Oslo\|Christiania]] [[Anthoni Müller]]. Blant senere eiere kan nevnes [[Christian Carlsen]] fra [[Drøbak]], sokneprest [[Henrik Ring]], [[Paul Røer]], [[Peder Anker]] og [[Halvor Blindern]]. [[Christian Pedersen Granerud]] eide kirka fra 1796 til 1834, og i 1860 var [[Maren Hallanger]] kirkeeier. Hun solgte den det året til kommunen.

			==Galleri==

			<gallery>
			Fil:No-nb digibok 2009110300033 0163 1.jpg\|Plantegning. Fra boka ''Nesodden herred'', utgitt 1924.
			Fil:No-nb digibok 2009110300033 0162 1.jpg\|Kirka fra sør. Fra boka ''Nesodden herred'', utgitt 1924.
			Fil:Nesodden kirke, Akershus - Riksantikvaren-T031 01 0143.jpg\|Kirka fra sør. {{byline\|C. Christensen Thomhav}}
			Fil:No-nb digibok 2009110300033 0174 1.jpg\|Alteret med altertavle fra 1715. Fra boka ''Nesodden herred'', utgitt 1924.
			Fil:No-nb digibok 2009110300033 0175 1.jpg\|Koret og prekestolen. Fra boka ''Nesodden herred'', utgitt 1924.
			Fil:No-nb digibok 2009110300033 0164 1.jpg\|Døpefonten med dåpsfatet. Fra boka ''Nesodden herred'', utgitt 1924.
			Fil:No-nb digibok 2009110300033 0165 1.jpg\|Prosesjonsstaver og lysekroner. Fra boka ''Nesodden herred'', utgitt 1924.
			Fil:No-nb digibok 2009110300033 0169 1.jpg\|Fløy fra kirketårnet med Peder Pederssøn Müllers initialer. Fra boka ''Nesodden herred'', utgitt 1924.
			</gallery>

	==Litteratur==		==Litteratur==
Linje 79:		Linje 93:
	* Christie, Sigrid og Håkon: [http://www.norgeskirker.no/wiki/Nesodden_kirke Nesodden kirke] i ''Norges kirker''.		* Christie, Sigrid og Håkon: [http://www.norgeskirker.no/wiki/Nesodden_kirke Nesodden kirke] i ''Norges kirker''.
	* {{WP-lenke\|Nesodden kirke\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Nesodden kirke\|nb}}.
			* {{Kulturminne\|85123}}

	[[Kategori:Kirker]]		[[Kategori:Kirker]]

Cnyborg: Ny side: {{Infoboks kirke | målform = bm | bgfarge = | navn = Nesodden kirke | bilde = Nesodden kirke front.JPG | bildetekst = Kirka fra vest. {{byline|Siri Iver...

2016-06-23T11:17:05Z

Ny side: {{Infoboks kirke | målform = bm | bgfarge = | navn = Nesodden kirke | bilde = Nesodden kirke front.JPG | bildetekst = Kirka fra vest. {{byline|Siri Iver...

Ny side

{{Infoboks kirke
| målform = bm
| bgfarge =
| navn = Nesodden kirke
| bilde = Nesodden kirke front.JPG
| bildetekst = Kirka fra vest. {{byline|Siri Iversen|2012}}
| sted =
| byggeår = 1100-tallet
| endringer = Restaurert 1870-åra og 1956–1960.
| kirkesamfunn = Til 1537: [[Den katolske kirke]]<br/>Fra 1537: [[Den norske kirke]]
| bispedømme = [[Oslo bispedømme|Oslo]]
| prosti = [[Søndre Follo prosti|Søndre Follo]]
| prestegjeld = [[Nesodden prestegjeld|Nesodden]]
| fellesråd = [[Nesodden kirkelige fellesråd|Nesodden]]
| sokn = [[Nesodden sokn|Nesodden]]
| menighet =
| viet til =
| kirkegård =
| periode =
| arkitekt =
| teknikk = Mur
| materiale = Stein
| mål =
| tårn =
| støpul =
| takrytter =
| portal =
| kor =
| skip =
| prekestol =
| døpefont = Fra [[middelalderen]]
| alter =
| altertavle = 1715
| sitteplasser = 130
| diverse =
}}
'''[[Nesodden kirke]]''' er soknekirke for [[Nesodden sokn]] i [[Søndre Follo prosti]]. Den var tidligere hovedkirke for [[Nesodden prestegjeld]], som tidligere også omfatta dagens [[Oppegård kommune]] og deler av [[Frogn kommune]].

Den er en langkirke i stein, som ble reist på 1100-tallet. Det nøyaktige årstallet er ikke kjent, men i 1975 valgte man å feire kirkas 800-årsjubileum. Det ble under restaurering i 1960 funnet 73 mynter under korgulvet, og de eldste av disse er fra begynnelsen av 1200-tallet.

==Bygningen==

Skipet er rektangulært. Koret er noe lavere og smalere, og har rett avslutning. Det sitter en takrytter midt på skipstaket.

Koret har portal mot skipet og en mot sør, samt et vindu mot sør. De opprinnelige tersklene er bevart. Portalen ble gjenmurt en gang etter 1683, da det ble laget nye dører til den. Den ble gjenåpna i 1956 og fikk da ny dør.

I skipet har vestportalen blitt endra i forbindelse med at det i 1870-åra ble satt inn tre store vinduer i sørveggen. Deler av endringa kan ha skjedd allerede før dette. De opprinnelige sidene innvendig er bevart opp til omkring 3,5 meters høyde. Bua er bevart i nedre del av nordsida, mens resten er fra 1870-åra. Det ble da også bygd [[sakristi]] mot østmuren og et [[våpenhus]] foran vestportalen. Disse ble endra i 1956, da arkitekt [[Ragnar Nilsen (arkitekt)|Ragnar Nilsen]] gjennomførte en restaurering. Vinduene ble da også endra noe, og gavler og takrytter ble kledd med tjærebredd tre.

Murene ser ut til å stå direkte på fjell. De har tykkelse på 110 til 120 centimeter, og er oppført av bruddstein av [[granitt]] og [[gneis]]. I hjørnene er det dels hogd stein og dels bruddstein med naturlig vinkel. Murene er pussa og kalka utvendig og innvendig. I 1956 ble de malt med mineralitmaling.

Gavlene har trolig vært murt helt til mønet, noe man vet med sikkerhet er tilfelle i korets østgavl. Skipts østgavl er brutt ned til omkring en halvmeter over langmurkronene, og både der og å vestgavlen er det nå trekledd bindingsverk. De skal ha blitt tjærebredd i 1664, så allerede da må de ha vært trekledt. I 1956 var det hvitmalt staffpanel der, og det ble bytta ut med tjærebredd tømmermannskledning.

Korbua var opprinnelig smalere enn den er i dag. Den ble utvida til korets bredd i 1714. Fundamentene er delvis bevart, men det er uklart hvor bred korbua opprinnelig var. Selve rundbua er murt av små, rødgule tegl, mens sidene er av hogd granitt som trolig er gjenbrukt fra den opprinnelige korbua. Denne endringa, som var en del av en større reparasjon, ble bekosta av rådmann [[Peder Pedersøn Müller]] og sønnen [[Ole Müller]]. En stein med innskrift til minne om dette, «Gud til Ære og wore salige Forældre P. P. M. (Peder Pedersøn Müller) K. O. D. G. ([[Karen Olsdatter Gjerdrum]]) til Efterminde Af os samptlige Arfwinger. Anno 1714. O. Müller» (Ole Müller), er innfelt over korbua.

Vinduene har blitt endra flere ganger. Øst for sørvinduet i koret er det spor etter et eldre vindu, som kan være det opprinnelige. Trolig var det opprinnelig to vinduer mot sør i skipet, som ser ut til å ha blitt utvida i 1610. I 1870-åra kom det som nevnt tre vinduer i sørveggen. Disse ble noe endra i 1956.

En alternisje i skipts østmur, nord for korbua, ble gjenmurt i 1714 i forbindelse med at korbua ble gjort bredere. Den ble gjenåpna og rekonstruert i 1960.

Sakristiet ble som nevnt bygd i 1870-åra, nærmere bestemt 1871. Det er bygd i tre på grunnmur av granitt opp mot østmuren, med dør inn til koret og mot nord, og vindu mot sør. Det hadde hvitmalt staffpanel og tegldekka sadeltak. I 1956 ble det erstatta at et noe større sakristi på samme sted, kledd med tjærebredd tømmermannspanel.

==Gravkapell==

Inntil nordmuren sto et gravkapell oppført for rådmann Peder Pedesen Müller i 1692. Det var i 1821 planer om å innrede det som sakristi, men ettersom det kun hadde adgang utenfra måtte man ha brutt gjennom kirkeveggen for at det skulle kunne brukes. Det ble revet i 1862.

==Interiør==

Altertavla er skåret i 1715, antagelig av [[Johan Jørgen Schram]]. Den ble restuarert i 1920. Hovedmotivet er «Jesus i Getsemane». Tavla ble gitt av Ole Müller.

Døpefonten fra 1100-tallet, i gråflammet [[kleberstein]]. Den har vært malt i grønt, hvitt og brunt, men malinga ble fjerna i 1920.

Prekestolen er bygd i [[furu]] i fire fag, med dør i flukt med det ene faget. Den sto tidligere på nordsida. Den er utført i [[renessanse]]stil på 1600-tallet. Ole Müller bekosta staffering i 1715, som trolig ble erstatta av nåværende staffering senere på 1700-tallet. Den ble så overmalt på 1800-tallet, og deretter avdekka igjen av [[Domenico Erdmann]] i 1920. Han gjennomførte en omfattende komplettering. Dekoren omfatter bilder av evangelistene og av Jesus som verdens frelser («Salvator Mundi»).

==Eiere==

Ved [[kirkesalget i 1720-åra]] ble Nesodden kirke i 1723 kjøpt av sokneprest [[Christian Ruge (1676–1751)|Christian Ruge]]. Han solgte den i 1740 til stadshauptmann i [[Oslo|Christiania]] [[Anthoni Müller]]. Blant senere eiere kan nevnes [[Christian Carlsen]] fra [[Drøbak]], sokneprest [[Henrik Ring]], [[Paul Røer]], [[Peder Anker]] og [[Halvor Blindern]]. [[Christian Pedersen Granerud]] eide kirka fra 1796 til 1834, og i 1860 var [[Maren Hallanger]] kirkeeier. Hun solgte den det året til kommunen.

==Litteratur==

* Christie, Sigrid og Håkon: [http://www.norgeskirker.no/wiki/Nesodden_kirke Nesodden kirke] i ''Norges kirker''.
* {{WP-lenke|Nesodden kirke|nb}}.

[[Kategori:Kirker]]
[[Kategori:Steinkirker]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]
[[Kategori:Nesodden kommune]]