Nesodden kommune - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kommune- og fylkesreformen

2020-01-24T09:38:24Z

kommune- og fylkesreformen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2020 kl. 09:38
Linje 17:		Linje 17:
	}}		}}

	<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0216 Nesodden komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Nesodden kommune]]''' ligger i [[Akershus ~~fylke~~]] på halvøya mellom [[Oslofjorden]] i vest og [[Bunnefjorden]] i øst. Kommunen har sjøgrenser mot [[Oslo kommune]] i nord, [[Asker kommune]], [[Bærum kommune]] og ~~[[Røyken kommune]]~~ i vest, og mot [[~~Oppegård~~ kommune]] i øst. Kommunen grenser til [[Frogn kommune\|Frogn]] i sør. [[Nesoddtangen]] er kommunens administrasjonssenter.		<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0216 Nesodden komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Nesodden kommune]]''' ligger i [[Viken fylke]] (før 1. januar 2020 i [[Akershus]]), på halvøya mellom [[Oslofjorden]] i vest og [[Bunnefjorden]] i øst. Kommunen har sjøgrenser mot [[Oslo kommune]] i nord, [[Asker kommune]] og [[Bærum kommune]] og i vest, og mot [[Nordre Follo kommune]] i øst. Kommunen grenser til [[Frogn kommune\|Frogn]] i sør. [[Nesoddtangen]] er kommunens administrasjonssenter.

	På grunn av nærheten til [[Oslo]], med ferge som hovedforbindelse, har kommunen hatt sterk befolkningsvekst de siste tiåra. Litt over halvparten av befolkningen bor på Nesoddtangen.</onlyinclude>		På grunn av nærheten til Oslo, med ferge som hovedforbindelse, har kommunen hatt sterk befolkningsvekst de siste tiåra. Litt over halvparten av befolkningen bor på Nesoddtangen.</onlyinclude>

	Kommunen er med i regionrådet ~~''Follorådet'' sammen med~~ [[~~Enebakk kommune\|Enebakk~~]]~~, Frogn, [[Ås kommune\|Ås]], [[Oppegård kommune\|Oppegård]], [[Ski kommune\|Ski]] og~~ [[~~Vestby kommune\|Vestby~~]].		Kommunen er med i regionrådet [[Follorådet]] sammen med nabokommunene i [[Follo]].

	== Navnet ==		== Navnet ==

Cnyborg på 20. jan. 2020 kl. 09:22

2020-01-20T09:22:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2020 kl. 09:22
Linje 6:		Linje 6:
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = Kart fra 1924		\| bildetekst = Kart fra 1924
	\| kommunenummer = ~~0216~~		\| kommunenummer = 3023
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| administrasjonssenter = [[Nesoddtangen]]		\| administrasjonssenter = [[Nesoddtangen]]
	\| grunnlagt = 1838		\| grunnlagt = 1838

PaulVIF: /* Annet næringsliv */

2019-02-18T21:23:31Z

Annet næringsliv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 21:23
Linje 56:		Linje 56:

	På Nordstrand ble det 1910 satt i drift et stort steinbrudd, og på Spro ble det fra 1918 drevet et stort steinbrudd med pukkverk hvor store mengder stein ble tatt ut og skipet til Oslo. Flere andre steder har hatt steinbrudd. Det har også funnet sted utvinning av [[feltspat]] i [[Spro-gruvene]] fra 1880-årene og til etter [[første verdenskrig]], og på Høybråten.		På Nordstrand ble det 1910 satt i drift et stort steinbrudd, og på Spro ble det fra 1918 drevet et stort steinbrudd med pukkverk hvor store mengder stein ble tatt ut og skipet til Oslo. Flere andre steder har hatt steinbrudd. Det har også funnet sted utvinning av [[feltspat]] i [[Spro-gruvene]] fra 1880-årene og til etter [[første verdenskrig]], og på Høybråten.

			Nesodden ble fra 1874 knyttet til Kristiania gjennom [[fjordbåttrafikken i Oslofjorden]] da A/S Bundefjord Dampskibsselskab fra 1874 ble stiftet. Rutetilbudet ble raskt utvidet til å gjelde andre anløpshavner på begge sider av [[Bunnefjorden]]. I 1892 ble A/S Nesodden Dampskibsselskab stiftet, og dette selvskapet drev rutetrafikk langs Nesoddens vestside. De to selskapene ble i 1942 fusjonert til [[Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap]].

	== Oljehavn ==		== Oljehavn ==

PaulVIF: {{bm}}

2018-11-23T13:43:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2018 kl. 13:43
Linje 90:		Linje 90:

	[[Kategori:Nesodden kommune\| ]]		[[Kategori:Nesodden kommune\| ]]
			{{bm}}

MortenHV: /* Tidlig historie */ moderne mennesker har vel neppe boplasser

2018-09-26T12:06:35Z

Tidlig historie: moderne mennesker har vel neppe boplasser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2018 kl. 12:06
Linje 27:		Linje 27:

	== Tidlig historie ==		== Tidlig historie ==
	For ca. 8 000 år siden kom de første menneskene til Nesodden. Den gangen stod vannet 60 meter høyere og Nesodden var to øyer i fjorden. Arkeologen professor [[Christian Keller]] fant en steinalderboplass ved [[Granholt]], 1 km fra [[Tangen brygge]], like ved hans egen ~~boplass~~.		For ca. 8 000 år siden kom de første menneskene til Nesodden. Den gangen stod vannet 60 meter høyere og Nesodden var to øyer i fjorden. Arkeologen professor [[Christian Keller]] fant en steinalderboplass ved [[Granholt]], 1 km fra [[Tangen brygge]], like ved hans egen bolig.

	De første forsøkene på å dyrke jorda i bygda ble gjort i [[yngre steinalder]], men det var neppe noen stabil bosetting der, selv om det er funnet redskaper av flint og stein spredt over hele halvøya.		De første forsøkene på å dyrke jorda i bygda ble gjort i [[yngre steinalder]], men det var neppe noen stabil bosetting der, selv om det er funnet redskaper av flint og stein spredt over hele halvøya.

MortenHV: sortkey

2018-09-26T12:04:52Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2018 kl. 12:04
Linje 89:		Linje 89:
	*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Nesodden\|Nesodden}}		*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Nesodden\|Nesodden}}

	[[Kategori:Nesodden kommune]]		[[Kategori:Nesodden kommune\| ]]

Cnyborg på 31. jan. 2018 kl. 12:45

2018-01-31T12:45:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2018 kl. 12:45
Linje 9:		Linje 9:
	\| fylke = [[Akershus]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| administrasjonssenter = [[Nesoddtangen]]		\| administrasjonssenter = [[Nesoddtangen]]
			\| grunnlagt = 1838
			\| sammenslåing =
			\| fradeling = 1915: [[Oppegård kommune\|Oppegård]] utskilt.
	\| målform = Bokmål		\| målform = Bokmål
	\| url = www.nesodden.kommune.no		\| url = www.nesodden.kommune.no

PaulVIF på 24. jan. 2017 kl. 13:34

2017-01-24T13:34:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2017 kl. 13:34
Linje 17:		Linje 17:

	På grunn av nærheten til [[Oslo]], med ferge som hovedforbindelse, har kommunen hatt sterk befolkningsvekst de siste tiåra. Litt over halvparten av befolkningen bor på Nesoddtangen.</onlyinclude>		På grunn av nærheten til [[Oslo]], med ferge som hovedforbindelse, har kommunen hatt sterk befolkningsvekst de siste tiåra. Litt over halvparten av befolkningen bor på Nesoddtangen.</onlyinclude>

			Kommunen er med i regionrådet ''Follorådet'' sammen med [[Enebakk kommune\|Enebakk]], Frogn, [[Ås kommune\|Ås]], [[Oppegård kommune\|Oppegård]], [[Ski kommune\|Ski]] og [[Vestby kommune\|Vestby]].

	== Navnet ==		== Navnet ==

PaulVIF: /* Oljehavn */

2017-01-22T15:33:10Z

Oljehavn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2017 kl. 15:33
Linje 53:		Linje 53:

	== Oljehavn ==		== Oljehavn ==
	{{thumb\|Det Østlandske Petroleumscomp. - no-nb digifoto 20160304 00312 NB NS NM 08709.jpg\|Det Østlandske ~~Petroleumscomp.~~på [[Steilene kystkultursenter\|Steilene]], fotogtrafert mellom 1899 pg 1930\| [[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Det Østlandske Petroleumscomp. - no-nb digifoto 20160304 00312 NB NS NM 08709.jpg\|Det Østlandske Petroleumskompagnie på [[Steilene kystkultursenter\|Steilene]], fotogtrafert mellom 1899 pg 1930\| [[Nasjonalbiblioteket]]}}
	Fra 1893 ble det anlagt importhavner for oljeprodukter på [[Steilene]], ved [[Svestad]], på [[Fagerstrand]] og på [[Kavringen (Nesodden)\|Kavringen]]. Starten var import av petroleum fra [[Russland]] ([[Baku]]) og snart etter fra [[USA]]. Den ble brukt til belysning.		Fra 1893 ble det anlagt importhavner for oljeprodukter på [[Steilene]], ved [[Svestad]], på [[Fagerstrand]] og på [[Kavringen (Nesodden)\|Kavringen]]. Starten var import av petroleum fra [[Russland]] ([[Baku]]) og snart etter fra [[USA]]. Den ble brukt til belysning.

	Det første selskapet, Østlandske Petroleumskompagnie, hadde etablert seg på Steilene. Etter flere fusjoner gjennom tidene endte Norske Esso opp som eiere. Virksomheten ble flyttet til Sjursøya. Restene av Essos tidligere anlegg på Steilene er en interessant del av Steilene kystkultursenter og er et populært friområde i dag. Anlegget på Kavringen huser et fritidsbåtsenter, mens anlegget på Fagerstrand er nedlagt, bortsett fra en smøreoljefabrikk som drives av [[Statoil]].		Det første selskapet, Det Østlandske Petroleumskompagnie, hadde etablert seg på Steilene. Etter flere fusjoner gjennom tidene endte Norske Esso opp som eiere. Virksomheten ble flyttet til Sjursøya. Restene av Essos tidligere anlegg på Steilene er en interessant del av [[Steilene kystkultursenter]] og er et populært friområde i dag. Anlegget på Kavringen huser et fritidsbåtsenter, mens anlegget på Fagerstrand er nedlagt, bortsett fra en smøreoljefabrikk som drives av [[Statoil]].

	== Annet næringsliv ==		== Annet næringsliv ==

PaulVIF: /* Isdrft */

2017-01-22T15:31:53Z

Isdrft

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2017 kl. 15:31
Linje 43:		Linje 43:

	=== Isdrft ===		=== Isdrft ===
			{{thumb\|1386. Isskjæring - no-nb digifoto 20140612 00016 blds 06554.jpg\|Iskjæring, ukjent sted\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{utdypende artikkel\|Isdrift}}		{{utdypende artikkel\|Isdrift}}
	Det ble drevet omfattende [[isdrift]] på Nesodden mellom [[1850]] og [[1925]]. Nesodden var den enkeltkommunen med den største leveransen av is, med omkring 1000 mann i arbeid om vinteren. Det ble anlagt flere kunstige dammer og tjern, særlig rundt [[Svestad]] og [[Spro]]. Krystalldammen på Blylaget stammer også fra denne virksomheten. Fra omkring 1850 skar man is fra tjern og kunstig oppbygde dammer vinterstid. I kommunen er det identifisert over 25 dammer som det ble skåret is fra i iseksportens storhetstid.<ref>[http://fortell.net/opendammer Dammer på Nesodden]</ref> På kommunenivå var Nesodden den største leverandøren av is i Norge. I [[1900]] eksporterte Nesodden 95 000 tonn is, noe som utgjorde rundt 20 prosent av den samlede norske iseksporten det året.<ref>[http://telemarkmuseum.no/artikkel/den-siste-istid Den siste istid], besøkt 7. juli 2013</ref> Isen ble eksportert til England. Eksporten kulminerte omkring forrige århundreskifte. I årene fra 1895 til 1905 lå den årlige produksjonen på hele 45 000 tonn. På det meste deltok opptil 1 000 mann i isdriften i kommunen.<ref>[http://telemarkmuseum.no/artikkel/den-siste-istid ''Telemark museum:'' Den siste istid], besøkt 7. juli 2013</ref> Med isdriften hadde fattigfolk større mulighet til å livnære seg og spe på familiens inntekt enn de hadde andre steder på Østlandet.		Det ble drevet omfattende [[isdrift]] på Nesodden mellom [[1850]] og [[1925]]. Nesodden var den enkeltkommunen med den største leveransen av is, med omkring 1000 mann i arbeid om vinteren. Det ble anlagt flere kunstige dammer og tjern, særlig rundt [[Svestad]] og [[Spro]]. Krystalldammen på Blylaget stammer også fra denne virksomheten. Fra omkring 1850 skar man is fra tjern og kunstig oppbygde dammer vinterstid. I kommunen er det identifisert over 25 dammer som det ble skåret is fra i iseksportens storhetstid.<ref>[http://fortell.net/opendammer Dammer på Nesodden]</ref> På kommunenivå var Nesodden den største leverandøren av is i Norge. I [[1900]] eksporterte Nesodden 95 000 tonn is, noe som utgjorde rundt 20 prosent av den samlede norske iseksporten det året.<ref>[http://telemarkmuseum.no/artikkel/den-siste-istid Den siste istid], besøkt 7. juli 2013</ref> Isen ble eksportert til England. Eksporten kulminerte omkring forrige århundreskifte. I årene fra 1895 til 1905 lå den årlige produksjonen på hele 45 000 tonn. På det meste deltok opptil 1 000 mann i isdriften i kommunen.<ref>[http://telemarkmuseum.no/artikkel/den-siste-istid ''Telemark museum:'' Den siste istid], besøkt 7. juli 2013</ref> Med isdriften hadde fattigfolk større mulighet til å livnære seg og spe på familiens inntekt enn de hadde andre steder på Østlandet.

	=== Annet næringsliv ===		=== Annet næringsliv ===