Nettverksanalyse - Sideversjonshistorikk

Rool på 3. aug. 2023 kl. 10:24

2023-08-03T10:24:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2023 kl. 10:24
Linje 63:		Linje 63:
	Også historikeren [[Bård Frydenlund]], også han ved [[Universitetet i Oslo]], bruker nettverksanalyse i sin studie av handelspatrisiatet på [[Østlandet]] i tiden rundt 1814. En av styrkene til trelasthandlerne var nettopp deres store internasjonale nettverk, som ikke bare bestod av bånd til ministre og embetsmenn i [[København]], de hadde også klienter, ansatte og venner i Norge og handelskontakter i Sverige og Storbritannia. Disse relasjonene skulle vise seg å være svært verdifulle i 1814. <ref>Frydenlund, Bård, ''Stor af Stand, Større af Velstand – innblikk i Christiania-elitens makthegemoni 1750-1814. Om samfunnslag, nettverk og konflikter med utgangspunkt i Nordmarksgodsets aktører'', Hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Oslo 2002.</ref> <ref>Frydenlund, Bård, ''Stormannen Peder Anker'', Oslo 2009.</ref>		Også historikeren [[Bård Frydenlund]], også han ved [[Universitetet i Oslo]], bruker nettverksanalyse i sin studie av handelspatrisiatet på [[Østlandet]] i tiden rundt 1814. En av styrkene til trelasthandlerne var nettopp deres store internasjonale nettverk, som ikke bare bestod av bånd til ministre og embetsmenn i [[København]], de hadde også klienter, ansatte og venner i Norge og handelskontakter i Sverige og Storbritannia. Disse relasjonene skulle vise seg å være svært verdifulle i 1814. <ref>Frydenlund, Bård, ''Stor af Stand, Større af Velstand – innblikk i Christiania-elitens makthegemoni 1750-1814. Om samfunnslag, nettverk og konflikter med utgangspunkt i Nordmarksgodsets aktører'', Hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Oslo 2002.</ref> <ref>Frydenlund, Bård, ''Stormannen Peder Anker'', Oslo 2009.</ref>

	Nettopp for handelsmenn var nettverk viktig, noe både Bulls, Teiges og Frydenlunds forskning har vist. Det er fordi at nettverksbånd - familie, vennskap og annet, skapete tillit. Og tillit var svært viktig for kjøpmenn i en tid med dårlige kommunikasjoner og lite utviklet finansvesen. Man måtte stole på den man handlet med. Og det kunne man gjøre hvis man hadde et sosialt bånd til denne personen. Jo større handelstransaksjon og jo lengre avstand, jo viktigere var det å ~~kunne~~ kunne kombinere handel med forpliktende nettverksbånd.		Nettopp for handelsmenn var nettverk viktig, noe både Bulls, Teiges og Frydenlunds forskning har vist. Det er fordi at nettverksbånd - familie, vennskap og annet, skapete tillit. Og tillit var svært viktig for kjøpmenn i en tid med dårlige kommunikasjoner og lite utviklet finansvesen. Man måtte stole på den man handlet med. Og det kunne man gjøre hvis man hadde et sosialt bånd til denne personen. Jo større handelstransaksjon og jo lengre avstand, jo viktigere var det å kunne kombinere handel med forpliktende nettverksbånd.

	Også i Norge har det ennå vært lite forskning om nettverk utenfor elitehistorie mellom 15- og 1800. Det er imidlertid i ferd med å endre seg. I to nyere doktoravhandlinger ved [[Universitetet i Oslo]] brukes nettverksanalyse som et av flere redskaper for å undersøke og ankueliggjøre hvordan norske politiske aktører på 18- og 1900-tallet brukte uformelle bånd, ofte transnasjonale og bygget på vennskap, yrkesfellesskap eller familie, i sitt virke. De hadde store sosiale nettverk som de brukte i mangeslungne virksomhet, med relasjoner som både gikk parallelt med, men også krysset og gikk steder der offisielle hierarkiske bånd ikke gikk. Den ene er [[Carl Emil Vogts]] avhandling om [[Fridtjof Nansen]]s humanitære og internasjonale prosjekt 1920-1930,<ref>Vogt, Carl Emil, ''Nestekjærlighet som realpolitikk: Fridtjof Nansens humanitære og internasjonale prosjekt 1920-1930'', doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2010</ref> den andre [[Per Jostein Ringsby]]s undersøkelse av tre skandinaviske fredsforeninger i perioden 1882-1922.<ref>Ringsby, Per Jostein, ''40 års kamp for fred : tre fredsforeninger i Skandinavia 1882-1922'', doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2011.</ref>		Også i Norge har det ennå vært lite forskning om nettverk utenfor elitehistorie mellom 15- og 1800. Det er imidlertid i ferd med å endre seg. I to nyere doktoravhandlinger ved [[Universitetet i Oslo]] brukes nettverksanalyse som et av flere redskaper for å undersøke og ankueliggjøre hvordan norske politiske aktører på 18- og 1900-tallet brukte uformelle bånd, ofte transnasjonale og bygget på vennskap, yrkesfellesskap eller familie, i sitt virke. De hadde store sosiale nettverk som de brukte i mangeslungne virksomhet, med relasjoner som både gikk parallelt med, men også krysset og gikk steder der offisielle hierarkiske bånd ikke gikk. Den ene er [[Carl Emil Vogts]] avhandling om [[Fridtjof Nansen]]s humanitære og internasjonale prosjekt 1920-1930,<ref>Vogt, Carl Emil, ''Nestekjærlighet som realpolitikk: Fridtjof Nansens humanitære og internasjonale prosjekt 1920-1930'', doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2010</ref> den andre [[Per Jostein Ringsby]]s undersøkelse av tre skandinaviske fredsforeninger i perioden 1882-1922.<ref>Ringsby, Per Jostein, ''40 års kamp for fred : tre fredsforeninger i Skandinavia 1882-1922'', doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2011.</ref>

Olatei: /* Annen historisk nettverksanalyse */ korr.

2022-04-20T21:35:09Z

Annen historisk nettverksanalyse: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2022 kl. 21:35
Linje 77:		Linje 77:
	Rian har i en lang rekke studier påpekt de dansk-norske elitenettverkenes betydning i Norge i tidlig nytid. Han har også flere steder diskutert problematikken i forbindelse med studier av elitens ekteskapsmønster. Rian viser også at det i det dansk-norske adelsveldet før 1660 snarere var regelen enn unntaket at det i statsadministrasjonen var parallelle hierarkiske og personlige bånd. De adelige lensherrene i Norge ansatte jevnlig sine klienter som fogder og hadde store nett av klienter (ofte unge dansker) i sine områder. I sin bok om [[Bratsberg amt]] (Telemark) på 1600-tallet har han også vist hvordan ekteskap tjente som en elitedannende faktor. Han tar blant annet for seg hvordan innflyttede danske embetsmenn bygde seg en posisjon ved hjelp av målrettede ekteskapsallianser. En innflytter kunne få et «ferdig» nettverk gjennom konas familie. Han byttet sin økonomiske og kulturelle kapital mot den nye ektefellens sosiale kapital. Slektskap og forretningsforbindelser var to av de viktigste båndene som bandt eliten i de norske byene sammen til en gruppe.<ref>Rian, Øystein, «Giftemål og familie som elitedannende faktorer i 1600-tallets Bratsberg», ''Historisk tidsskrift'' 4/1990, s. 471-83</ref> <ref>Rian, Øystein, ''Embetsstanden i dansketida'', Oslo 2003, s. 17, 57-61, 108 og 124-25</ref> <ref>Rian, Øystein, ''Bratsberg på 1600-tallet. Stat og samfunn i symbiose og konflikt'', Oslo 1997.</ref>		Rian har i en lang rekke studier påpekt de dansk-norske elitenettverkenes betydning i Norge i tidlig nytid. Han har også flere steder diskutert problematikken i forbindelse med studier av elitens ekteskapsmønster. Rian viser også at det i det dansk-norske adelsveldet før 1660 snarere var regelen enn unntaket at det i statsadministrasjonen var parallelle hierarkiske og personlige bånd. De adelige lensherrene i Norge ansatte jevnlig sine klienter som fogder og hadde store nett av klienter (ofte unge dansker) i sine områder. I sin bok om [[Bratsberg amt]] (Telemark) på 1600-tallet har han også vist hvordan ekteskap tjente som en elitedannende faktor. Han tar blant annet for seg hvordan innflyttede danske embetsmenn bygde seg en posisjon ved hjelp av målrettede ekteskapsallianser. En innflytter kunne få et «ferdig» nettverk gjennom konas familie. Han byttet sin økonomiske og kulturelle kapital mot den nye ektefellens sosiale kapital. Slektskap og forretningsforbindelser var to av de viktigste båndene som bandt eliten i de norske byene sammen til en gruppe.<ref>Rian, Øystein, «Giftemål og familie som elitedannende faktorer i 1600-tallets Bratsberg», ''Historisk tidsskrift'' 4/1990, s. 471-83</ref> <ref>Rian, Øystein, ''Embetsstanden i dansketida'', Oslo 2003, s. 17, 57-61, 108 og 124-25</ref> <ref>Rian, Øystein, ''Bratsberg på 1600-tallet. Stat og samfunn i symbiose og konflikt'', Oslo 1997.</ref>

	Danske Lind står for en av rendyrket kvalitativ og geografisk metode inspirert av sosiologiens formelle nettverksanalyse.<ref>Lind, Gunner, «Great friends and small friends: Clientilism and the power elite», i Reinhard, Wolfgang (ed.), ''Power elites and state building'', Oxford 1996.</ref> Utenfor embetsstanden og kjøpmannsstanden er Tore Prysers sosialhistoriske hovedoppgave fra 1974 om Thranitterbevegelsen i Ullensaker trolig ~~det enste eksemplet~~ på et slikt perspektiv, om enn bare implisitt.<ref> Pryser, Tore, ''Thranittene i Ullensaker: en sosialhistorisk analyse'', Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, Oslo 1974.</ref>		Danske Lind står for en av rendyrket kvalitativ og geografisk metode inspirert av sosiologiens formelle nettverksanalyse.<ref>Lind, Gunner, «Great friends and small friends: Clientilism and the power elite», i Reinhard, Wolfgang (ed.), ''Power elites and state building'', Oxford 1996.</ref> Utenfor embetsstanden og kjøpmannsstanden er Tore Prysers sosialhistoriske hovedoppgave fra 1974 om Thranitterbevegelsen i Ullensaker trolig et sjeldent eksempel på et slikt perspektiv, om enn bare implisitt.<ref> Pryser, Tore, ''Thranittene i Ullensaker: en sosialhistorisk analyse'', Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, Oslo 1974.</ref>

	===Kritikk av nettverksanalyse===		===Kritikk av nettverksanalyse===

Olatei: /* Kritikk av nettverksanalyse */ korrektur.

2022-04-20T21:32:33Z

Kritikk av nettverksanalyse: korrektur.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2022 kl. 21:32
Linje 81:		Linje 81:
	===Kritikk av nettverksanalyse===		===Kritikk av nettverksanalyse===
	{{thumb\|Brev Bjørnson Mjøen 12081897.jpg\|Brev og dagbøker er gode kilder om en persons sosiale nettverk. Brev fra [[Bjørnstjerne Bjørnson]] til [[Alf Mjøen]] skrevet i 1897.}}		{{thumb\|Brev Bjørnson Mjøen 12081897.jpg\|Brev og dagbøker er gode kilder om en persons sosiale nettverk. Brev fra [[Bjørnstjerne Bjørnson]] til [[Alf Mjøen]] skrevet i 1897.}}
	Den tyske historikeren Heiko Droste, som har arbeidet med svenske diplomater på 16-1700-tallet har kritisert den kvalitative nettverksanalysen i historien. Droste mener at utøverne av denne typen analyse ofte mangler et bevisst forhold de implisitte antagelsene de har om hvordan nettverk fungerte. De nettverk som historikere finner ofte er konstruerte av dem selv i ettertid, uten at den historiske aktøren var bevist å ha vært del av det. Resultatet er at det som var løse bånd forsterkes til faste nettverk, noe som gir et bilde av det gamle samfunnet som mye mer stabilt og strukturert enn det egentlig var. Den orden og konsistens som skisseres av nettverkshistorikere mener Droste sjelden fantes.<ref> Droste, Heiko, «A diplomat’s network in 17th century Sweden», ''Bidrag til det 24. Nordiske historikermøde'', Aarhus 2001</ref> <ref>Lind, Gunner, «Introduktion til formel netværksanalyse», i Aronsson, Fagerlund, og Samuelsson 1999, s. 45-59.</ref>		Den tyske historikeren Heiko Droste, som har arbeidet med svenske diplomater på 16-1700-tallet har kritisert den kvalitative nettverksanalysen i historien. Droste mener at utøverne av denne typen analyse ofte mangler et bevisst forhold til de implisitte antagelsene de har om hvordan nettverk fungerte. De nettverk som historikere finner ofte er konstruerte av dem selv i ettertid, uten at den historiske aktøren var bevist å ha vært del av det. Resultatet er at det som var løse bånd forsterkes til faste nettverk, noe som gir et bilde av det gamle samfunnet som mye mer stabilt og strukturert enn det egentlig var. Den orden og konsistens som skisseres av nettverkshistorikere mener Droste sjelden fantes.<ref> Droste, Heiko, «A diplomat’s network in 17th century Sweden», ''Bidrag til det 24. Nordiske historikermøde'', Aarhus 2001</ref> <ref>Lind, Gunner, «Introduktion til formel netværksanalyse», i Aronsson, Fagerlund, og Samuelsson 1999, s. 45-59.</ref>

	Den «Powellske» nettverksanalysen i historiefaget er blitt kritisert med at Walter W. Powells modell i utgangspunktet er myntet på å beskrive organisering av firmaer og økonomisk bytte og at den har liten nytte utenfor studier av selskaper og næringsliv. Powell skriver også selv at hans tredelte modell ble utviklet for å behandler «economic exchange». Den danske historikeren [[Gunner Lind]] har også påpekt at en slik definisjon av nettverk utelater sosiale relasjoner som er mer tilfeldige og kortvarige, og at en historiker dermed går glipp av mye som kan være interessant å ta med i en historisk analyse eller beskrivelse.<ref> Lind, Gunner, «Bokmelding: Ola Teige, Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750», i ''Historisk tidsskrift'', b. 88, nr. 3, Oslo 2009, s. 493-496.		Den «Powellske» nettverksanalysen i historiefaget er blitt kritisert med at Walter W. Powells modell i utgangspunktet er myntet på å beskrive organisering av firmaer og økonomisk bytte og at den har liten nytte utenfor studier av selskaper og næringsliv. Powell skriver også selv at hans tredelte modell ble utviklet for å behandler «economic exchange». Den danske historikeren [[Gunner Lind]] har også påpekt at en slik definisjon av nettverk utelater sosiale relasjoner som er mer tilfeldige og kortvarige, og at en historiker dermed går glipp av mye som kan være interessant å ta med i en historisk analyse eller beskrivelse.<ref> Lind, Gunner, «Bokmelding: Ola Teige, Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750», i ''Historisk tidsskrift'', b. 88, nr. 3, Oslo 2009, s. 493-496.

PaulVIF på 11. jun. 2021 kl. 16:35

2021-06-11T16:35:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2021 kl. 16:35
Linje 90:		Linje 90:
	==Typer nettverksrelasjoner==		==Typer nettverksrelasjoner==

	Hvilke ulike typer nettverksbånd kan man si at det er? Det må variere fra undersøkelse til undersøkelse. De amerikanske sosiologene John Padgett og Christopher Ansell opererer med fire hovedtyper nettverksrelasjoner i sin berømte artikkel fra 1973 om elitens nettverk i Firenze på 1400-tallet: ''Robust action and the rise of the Medici''. Det er 1) Ekteskapsrelasjoner (slektskap), 2) Økonomiske relasjoner (handelsbånd, handelspartnerskap, bankvirksomhet og deleierskap av eiendom), 3) Politiske relasjoner (patron-klient-bånd og personlige lån) og 4. Personlige bånd (vennskap og kausjonsbånd).<ref>Padgett, John F. og Ansell, Christopher, K., «Robust Action and the Rise of the Medici», ''American Journal of Sociology'', vol. 98 nr. 6, Chicago 1973, s. 1265-1266.</ref> I sin undersøkelse fra samme periode, men om et annet type samfunn ([[lavadel]]en i Västergötland i senmiddelalderen), bruker den svenske historikeren Tomas Småberg tre lignende kategorier: Ekteskap, patron-klient-relasjoner og vennskap.<ref>Småberg, Tomas, ''Lokal makt och lokala nätverk. En undersökning kring det medeltida frälsets nätverk i Västergötland ca 1390-1520'', i Hreinsson og Nilson 2003, s. 85.</ref>		Hvilke ulike typer nettverksbånd kan man si at det er? Det må variere fra undersøkelse til undersøkelse. De amerikanske sosiologene John Padgett og Christopher Ansell opererer med fire hovedtyper nettverksrelasjoner i sin berømte artikkel fra 1973 om elitens nettverk i [[Firenze]] på 1400-tallet: ''Robust action and the rise of the Medici''. Det er 1) Ekteskapsrelasjoner (slektskap), 2) Økonomiske relasjoner (handelsbånd, handelspartnerskap, bankvirksomhet og deleierskap av eiendom), 3) Politiske relasjoner (patron-klient-bånd og personlige lån) og 4. Personlige bånd (vennskap og kausjonsbånd).<ref>Padgett, John F. og Ansell, Christopher, K., «Robust Action and the Rise of the Medici», ''American Journal of Sociology'', vol. 98 nr. 6, Chicago 1973, s. 1265-1266.</ref> I sin undersøkelse fra samme periode, men om et annet type samfunn ([[lavadel]]en i Västergötland i senmiddelalderen), bruker den svenske historikeren Tomas Småberg tre lignende kategorier: Ekteskap, patron-klient-relasjoner og vennskap.<ref>Småberg, Tomas, ''Lokal makt och lokala nätverk. En undersökning kring det medeltida frälsets nätverk i Västergötland ca 1390-1520'', i Hreinsson og Nilson 2003, s. 85.</ref>

	I sin doktoravhandling fra 2008, som tar for seg eliten i Norge på 16-1700-tallet, setter [[Bruker:olatei\|Ola Teige]] opp fire typer idealtypiske nettverksbånd: 1. slektskap (familie og svogerskap), 2. Vennskap (vennskap, kausjonsbånd), 3. Økonomiske relasjoner (faste handelsbånd, partnerskap, deleierskap) og 4. Patron-klient-bånd.		I sin doktoravhandling fra 2008, som tar for seg eliten i Norge på 16-1700-tallet, setter [[Bruker:olatei\|Ola Teige]] opp fire typer idealtypiske nettverksbånd: 1. slektskap (familie og svogerskap), 2. Vennskap (vennskap, kausjonsbånd), 3. Økonomiske relasjoner (faste handelsbånd, partnerskap, deleierskap) og 4. Patron-klient-bånd.

PaulVIF: /* Les mer */

2019-11-14T20:07:06Z

Les mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2019 kl. 20:07
Linje 129:		Linje 129:

	==Les mer==		==Les mer==
	{{thumb ~~høyre~~\|GA.jpg\|Gjord ~~Andersens~~ selvsikre signatur (Riksarkivet).}}		{{thumb\|GA.jpg\|[[Giord Andersen (1651–1720)\|Gjord Andersen]]s selvsikre signatur.\|[[Riksarkivet]]}}
	For de som ønsker å lære mer om nettverk og nettverksanalyse er artikkelsamlingen ''Nätverk som social resurs'' fra 2003 en god introduksjon til emnet. I tillegg til et teoretisk og metodisk introduksjonskapittel har den flere gode smakebiter på nettverksanalyse i praksis, som dessuten er hentet fra ulike perioder og sammenhenger.<ref>Hreinsson og Nilson 2003.</ref> En annen god sammenfatning finnes i artikkelsamlingen ''Sociala nätverk och fält'' fra 2002. Begge disse bøkene er redigert av svenske historikere i tradisjonen inspirert av Walter W. Powell.<ref>Gunneriusson 2002.</ref>		For de som ønsker å lære mer om nettverk og nettverksanalyse er artikkelsamlingen ''Nätverk som social resurs'' fra 2003 en god introduksjon til emnet. I tillegg til et teoretisk og metodisk introduksjonskapittel har den flere gode smakebiter på nettverksanalyse i praksis, som dessuten er hentet fra ulike perioder og sammenhenger.<ref>Hreinsson og Nilson 2003.</ref> En annen god sammenfatning finnes i artikkelsamlingen ''Sociala nätverk och fält'' fra 2002. Begge disse bøkene er redigert av svenske historikere i tradisjonen inspirert av Walter W. Powell.<ref>Gunneriusson 2002.</ref>

Kallrustad: /* Kritikk av nettverksanalyse */

2016-12-15T12:22:51Z

Kritikk av nettverksanalyse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2016 kl. 12:22
Linje 86:		Linje 86:
	</ref> [[Bruker:olatei\|Ola Teige]] forsvarer i sin avhandling fra 2008 likevel bruken av nettverksanalyse også når det gjelder å studere sosiale relasjoner. Han argumenterer for at når Bourdieus kapitalbgrep ble trukket inn, så innebærer det at man jo studerer en form for ikke-materiell kapitalutveksling, som med fordel kan studeres med Powells modell for økonomisk utveksling. Dessuten mener han at de mange arbeidene fra Sverige og Norge har vist at metoden er gjennomførbar og fruktbar også i [[sosialhistorie]]n.<ref>Teige 2008, s. 22.</ref>		</ref> [[Bruker:olatei\|Ola Teige]] forsvarer i sin avhandling fra 2008 likevel bruken av nettverksanalyse også når det gjelder å studere sosiale relasjoner. Han argumenterer for at når Bourdieus kapitalbgrep ble trukket inn, så innebærer det at man jo studerer en form for ikke-materiell kapitalutveksling, som med fordel kan studeres med Powells modell for økonomisk utveksling. Dessuten mener han at de mange arbeidene fra Sverige og Norge har vist at metoden er gjennomførbar og fruktbar også i [[sosialhistorie]]n.<ref>Teige 2008, s. 22.</ref>

	En annen kritikk, eller snarere utfordring, som er rettet ~~mott~~ nettverksforskningen er dens sosiale slagside. Det vil si at det som oftest er eliten som undersøkes. Dette har flere årsaker, ikke minst det at det er lettere å finne kilder som omtaler uformelle sosiale relasjoner når det gjelder eliten enn for allmuen. De svenske historikerene Linda Oja og Karin Sennefelt peker på nettopp dette i en artikkel i ''(Svensk) Historisk tidsskrift'' hvor de etterlyser større bevissthet rundt perspektivvalg og det å gi også allmuen en plass i det historikere skriver om tidlig nytid. Ifølge disse to har nettverksforskningen bidratt med spennende og nyskapende resultater, den har blant annet:{{sitat\|[..] blottlagt en tidigare ofta förbisedd dimension i människors tillvaro och bland annat givit oss nya sätt att förstå sociala relationer och förklara historisk förändring [...] Dessa studier väcker många frågor om hur sociala nätverk såg ut och fungerade bland lägre sociala skikt, och vilka likheter, skillnader och samband som kan ha funnits mellan nätverken i olika delar av samhället.<ref>Oja, Linda og Sennefelt, Karin, "En ny historia varifrån? Om perspektivvalet i forskning om tidigmodern tid", ''(Svensk) Historisk tidsskrift'', b. 126, nr. 4, 2006, s. 806.</ref>}} Men dette gjelder desverre nesten utelukkende for eliten og Oja og Senenfeldt ønsker derfor at dette perspektivet, i den grad det er mulig, også brukes på andre samfunnslag: "Temat är dock för viktigt och intressant för att inte utvecklas vidare".		En annen kritikk, eller snarere utfordring, som er rettet mot nettverksforskningen er dens sosiale slagside. Det vil si at det som oftest er eliten som undersøkes. Dette har flere årsaker, ikke minst det at det er lettere å finne kilder som omtaler uformelle sosiale relasjoner når det gjelder eliten enn for allmuen. De svenske historikerene Linda Oja og Karin Sennefelt peker på nettopp dette i en artikkel i ''(Svensk) Historisk tidsskrift'' hvor de etterlyser større bevissthet rundt perspektivvalg og det å gi også allmuen en plass i det historikere skriver om tidlig nytid. Ifølge disse to har nettverksforskningen bidratt med spennende og nyskapende resultater, den har blant annet:{{sitat\|[..] blottlagt en tidigare ofta förbisedd dimension i människors tillvaro och bland annat givit oss nya sätt att förstå sociala relationer och förklara historisk förändring [...] Dessa studier väcker många frågor om hur sociala nätverk såg ut och fungerade bland lägre sociala skikt, och vilka likheter, skillnader och samband som kan ha funnits mellan nätverken i olika delar av samhället.<ref>Oja, Linda og Sennefelt, Karin, "En ny historia varifrån? Om perspektivvalet i forskning om tidigmodern tid", ''(Svensk) Historisk tidsskrift'', b. 126, nr. 4, 2006, s. 806.</ref>}} Men dette gjelder desverre nesten utelukkende for eliten og Oja og Senenfeldt ønsker derfor at dette perspektivet, i den grad det er mulig, også brukes på andre samfunnslag: "Temat är dock för viktigt och intressant för att inte utvecklas vidare".

	==Typer nettverksrelasjoner==		==Typer nettverksrelasjoner==

Kallrustad: /* Norge */ korrektur

2016-12-15T12:18:58Z

Norge: korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2016 kl. 12:18
Linje 61:		Linje 61:
	I sin doktoravhandling ''Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750'' fra 2008 behandler historikeren [[Bruker:olatei\|Ola Teige]], virksom ved [[Universitetet i Oslo]], flere aspekter ved nettverk og nettverksanalyse. Han gjennomgår bakgrunnen for begrepet og definerer begrepet, i tillegg til å bruke det til å undersøke nettverkene eliten i [[Christiania]] hadde på 16- og 1700-tallet, og hvordan denne eliten brukte dem i handel og politikk.<ref>Teige, Ola, ''Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750'', doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, Oslo 2008.</ref>		I sin doktoravhandling ''Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750'' fra 2008 behandler historikeren [[Bruker:olatei\|Ola Teige]], virksom ved [[Universitetet i Oslo]], flere aspekter ved nettverk og nettverksanalyse. Han gjennomgår bakgrunnen for begrepet og definerer begrepet, i tillegg til å bruke det til å undersøke nettverkene eliten i [[Christiania]] hadde på 16- og 1700-tallet, og hvordan denne eliten brukte dem i handel og politikk.<ref>Teige, Ola, ''Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750'', doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, Oslo 2008.</ref>

	Også historikeren [[Bård Frydenlund]], også han ved [[Universitetet i Oslo]], bruker nettverksanalyse i sin studie av handelspatrisiatet på [[Østlandet]] i tiden rundt 1814. En av styrkene ~~til~~ til trelasthandlerne var nettopp deres store internasjonale nettverk, som ikke bare bestod av bånd til ministre og embetsmenn i [[København]], de hadde også klienter, ansatte og venner i Norge og handelskontakter i Sverige og Storbritannia. Disse relasjonene skulle ~~vis~~ seg å være svært verdifulle i 1814. <ref>Frydenlund, Bård, ''Stor af Stand, Større af Velstand – innblikk i Christiania-elitens makthegemoni 1750-1814. Om samfunnslag, nettverk og konflikter med utgangspunkt i Nordmarksgodsets aktører'', Hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Oslo 2002.</ref> <ref>Frydenlund, Bård, ''Stormannen Peder Anker'', Oslo 2009.</ref>		Også historikeren [[Bård Frydenlund]], også han ved [[Universitetet i Oslo]], bruker nettverksanalyse i sin studie av handelspatrisiatet på [[Østlandet]] i tiden rundt 1814. En av styrkene til trelasthandlerne var nettopp deres store internasjonale nettverk, som ikke bare bestod av bånd til ministre og embetsmenn i [[København]], de hadde også klienter, ansatte og venner i Norge og handelskontakter i Sverige og Storbritannia. Disse relasjonene skulle vise seg å være svært verdifulle i 1814. <ref>Frydenlund, Bård, ''Stor af Stand, Større af Velstand – innblikk i Christiania-elitens makthegemoni 1750-1814. Om samfunnslag, nettverk og konflikter med utgangspunkt i Nordmarksgodsets aktører'', Hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Oslo 2002.</ref> <ref>Frydenlund, Bård, ''Stormannen Peder Anker'', Oslo 2009.</ref>

	~~Nettop~~ for handelsmenn var nettverk viktig, noe både Bulls, Teiges og Frydenlunds forskning har vist. Det er fordi at nettverksbånd - familie, vennskap og annet, skapete tillit. Og tillit var svært viktig for kjøpmenn i en tid med dårlige kommunikasjoner og lite utviklet finansvesen. Man måtte stole på den man handlet med. Og det kunne man gjøre hvis man hadde et sosialt bånd til denne personen. Jo større handelstransaksjon og jo lengre avstand, jo viktigere var det å kunne kunne kombinere handel med forpliktende nettverksbånd.		Nettopp for handelsmenn var nettverk viktig, noe både Bulls, Teiges og Frydenlunds forskning har vist. Det er fordi at nettverksbånd - familie, vennskap og annet, skapete tillit. Og tillit var svært viktig for kjøpmenn i en tid med dårlige kommunikasjoner og lite utviklet finansvesen. Man måtte stole på den man handlet med. Og det kunne man gjøre hvis man hadde et sosialt bånd til denne personen. Jo større handelstransaksjon og jo lengre avstand, jo viktigere var det å kunne kunne kombinere handel med forpliktende nettverksbånd.

	Også i Norge har det ennå vært lite forskning om nettverk utenfor elitehistorie mellom 15- og 1800. Det er imidlertid i ferd med å endre seg. I to nyere doktoravhandlinger ved [[Universitetet i Oslo]] brukes nettverksanalyse som et av flere redskaper for å undersøke og ankueliggjøre hvordan norske politiske aktører på 18- og 1900-tallet brukte uformelle bånd, ofte transnasjonale og bygget på vennskap, yrkesfellesskap eller familie, i sitt virke. De hadde store sosiale nettverk som de brukte i mangeslungne virksomhet, med relasjoner som både gikk parallelt med, men også krysset og gikk steder der offisielle hierarkiske bånd ikke gikk. Den ene er [[Carl Emil Vogts]] avhandling om [[Fridtjof Nansen]]s humanitære og internasjonale prosjekt 1920-1930,<ref>Vogt, Carl Emil, ''Nestekjærlighet som realpolitikk: Fridtjof Nansens humanitære og internasjonale prosjekt 1920-1930'', doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2010</ref> den andre [[Per Jostein Ringsby]]s undersøkelse av tre skandinaviske fredsforeninger i perioden 1882-1922.<ref>Ringsby, Per Jostein, ''40 års kamp for fred : tre fredsforeninger i Skandinavia 1882-1922'', doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2011.</ref>		Også i Norge har det ennå vært lite forskning om nettverk utenfor elitehistorie mellom 15- og 1800. Det er imidlertid i ferd med å endre seg. I to nyere doktoravhandlinger ved [[Universitetet i Oslo]] brukes nettverksanalyse som et av flere redskaper for å undersøke og ankueliggjøre hvordan norske politiske aktører på 18- og 1900-tallet brukte uformelle bånd, ofte transnasjonale og bygget på vennskap, yrkesfellesskap eller familie, i sitt virke. De hadde store sosiale nettverk som de brukte i mangeslungne virksomhet, med relasjoner som både gikk parallelt med, men også krysset og gikk steder der offisielle hierarkiske bånd ikke gikk. Den ene er [[Carl Emil Vogts]] avhandling om [[Fridtjof Nansen]]s humanitære og internasjonale prosjekt 1920-1930,<ref>Vogt, Carl Emil, ''Nestekjærlighet som realpolitikk: Fridtjof Nansens humanitære og internasjonale prosjekt 1920-1930'', doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2010</ref> den andre [[Per Jostein Ringsby]]s undersøkelse av tre skandinaviske fredsforeninger i perioden 1882-1922.<ref>Ringsby, Per Jostein, ''40 års kamp for fred : tre fredsforeninger i Skandinavia 1882-1922'', doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2011.</ref>

Kallrustad: /* Norge */

2016-12-15T12:17:32Z

Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2016 kl. 12:17
Linje 59:		Linje 59:
	Powell-tradisjonen ble brakt til Norge av professor i historie ved [[NTNU]] i [[Trondheim]] [[Ida Bull]], som i sin doktoravhandling fra 1998 ''De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet'' benyttet seg av Uppsala-kretsens kvalitative og Bourdieu-påvirkede nettverksbegrep som en av flere analysemetoder. Bull er i avhandlingen hovedsaklig opptatt av handelsnettverk og integrerer ikke politiske forbindelser i sin nettverksmodell. Hun begrenser sin undersøkelse på dette feltet til kjøpmennenes deltagelse i byens fattigvesen og indre styre. Avhandlingen er i hovedsak en familiebiografi som tar for seg næringsvirksomhetens sosiale aspekter for handelshusene hun studerer.<ref>Bull, Ida, ''De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet:slekt, hushold og forretning'', Trondheim 1998, s. 183, 256-60 og 290.</ref>		Powell-tradisjonen ble brakt til Norge av professor i historie ved [[NTNU]] i [[Trondheim]] [[Ida Bull]], som i sin doktoravhandling fra 1998 ''De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet'' benyttet seg av Uppsala-kretsens kvalitative og Bourdieu-påvirkede nettverksbegrep som en av flere analysemetoder. Bull er i avhandlingen hovedsaklig opptatt av handelsnettverk og integrerer ikke politiske forbindelser i sin nettverksmodell. Hun begrenser sin undersøkelse på dette feltet til kjøpmennenes deltagelse i byens fattigvesen og indre styre. Avhandlingen er i hovedsak en familiebiografi som tar for seg næringsvirksomhetens sosiale aspekter for handelshusene hun studerer.<ref>Bull, Ida, ''De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet:slekt, hushold og forretning'', Trondheim 1998, s. 183, 256-60 og 290.</ref>

	I sin doktoravhandling ''Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750'' fra 2008 behandler historikeren [[Bruker:olatei\|Ola Teige]], virksom ved [[Universitetet i Oslo]], flere aspekter ved nettverk og nettverksanalyse. Han gjennomgår bakgrunnen for begrepet og definerer begrepet, i ~~tilleg~~ til å bruke det til å undersøke nettverkene eliten i [[Christiania]] hadde på 16- og 1700-tallet, og hvordan denne eliten brukte dem i handel og politikk.<ref>Teige, Ola, ''Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750'', doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, Oslo 2008.</ref>		I sin doktoravhandling ''Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750'' fra 2008 behandler historikeren [[Bruker:olatei\|Ola Teige]], virksom ved [[Universitetet i Oslo]], flere aspekter ved nettverk og nettverksanalyse. Han gjennomgår bakgrunnen for begrepet og definerer begrepet, i tillegg til å bruke det til å undersøke nettverkene eliten i [[Christiania]] hadde på 16- og 1700-tallet, og hvordan denne eliten brukte dem i handel og politikk.<ref>Teige, Ola, ''Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750'', doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, Oslo 2008.</ref>

	Også historikeren [[Bård Frydenlund]], også han ved [[Universitetet i Oslo]], bruker nettverksanalyse i sin studie av handelspatrisiatet på [[Østlandet]] i tiden rundt 1814. En av styrkene til til trelasthandlerne var nettopp deres store internasjonale nettverk, som ikke bare bestod av bånd til ministre og embetsmenn i [[København]], de hadde også klienter, ansatte og venner i Norge og handelskontakter i Sverige og Storbritannia. Disse relasjonene skulle vis seg å være svært verdifulle i 1814. <ref>Frydenlund, Bård, ''Stor af Stand, Større af Velstand – innblikk i Christiania-elitens makthegemoni 1750-1814. Om samfunnslag, nettverk og konflikter med utgangspunkt i Nordmarksgodsets aktører'', Hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Oslo 2002.</ref> <ref>Frydenlund, Bård, ''Stormannen Peder Anker'', Oslo 2009.</ref>		Også historikeren [[Bård Frydenlund]], også han ved [[Universitetet i Oslo]], bruker nettverksanalyse i sin studie av handelspatrisiatet på [[Østlandet]] i tiden rundt 1814. En av styrkene til til trelasthandlerne var nettopp deres store internasjonale nettverk, som ikke bare bestod av bånd til ministre og embetsmenn i [[København]], de hadde også klienter, ansatte og venner i Norge og handelskontakter i Sverige og Storbritannia. Disse relasjonene skulle vis seg å være svært verdifulle i 1814. <ref>Frydenlund, Bård, ''Stor af Stand, Større af Velstand – innblikk i Christiania-elitens makthegemoni 1750-1814. Om samfunnslag, nettverk og konflikter med utgangspunkt i Nordmarksgodsets aktører'', Hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Oslo 2002.</ref> <ref>Frydenlund, Bård, ''Stormannen Peder Anker'', Oslo 2009.</ref>

Kallrustad på 15. des. 2016 kl. 12:09

2016-12-15T12:09:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2016 kl. 12:09
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Peder Anker og familie.jpg\|Hvordan så nettverket til statsminister og trelasthander [[Peder Anker]] og de andre i [[Christiania]]s handelspatrisiat ut? Hvordan brukte de uformelle sosiale bånd i sin virksomhet som embets- og kjøpmenn? Anker med sin hustru Anna Elisabeth og datteren Karen, malt i 1792 av Jens Juel.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Peder Anker og familie.jpg\|Hvordan så nettverket til statsminister og trelasthander [[Peder Anker]] og de andre i [[Christiania]]s handelspatrisiat ut? Hvordan brukte de uformelle sosiale bånd i sin virksomhet som embets- og kjøpmenn? Anker med sin hustru Anna Elisabeth og datteren Karen, malt i 1792 av Jens Juel.}}
	'''[[~~Hjelp:Nettverksanalyse\|~~Nettverksanalyse]]''', eller historisk nettverksanalyse, er en metode for å analysere og undersøke sosiale nettverk og deres betydning for mennesker i fortiden. Studier av nettverk er i bunn og grunn undersøkelser av uformelle sosiale bånd mellom personer, deres form, innhold, utstrekning og betydning. Slike undersøkelser er nyttige for historikere og lokalhistorikere på flere måter: De gir data som kan brukes som grunnlag for [[Hjelp:Sammenlikning som metode\|komparasjon]], i tillegg til at det å synliggjøre slike uformelle sosiale relasjoner gir et klarere og mer fullstendig bilde av hvordan maktfordeling og beslutningsprosesser artet seg i et samfunn, i en by eller bygd eller i en spesiell sosial gruppe. Begrepet nettverk tjener også som et bindeledd mellom aktør- og teorinivå i en analyse. En kortdefinisjon av nettverk er at det er varige og uformelle sosiale relasjoner mellom mennesker.</onlyinclude>		'''[[Nettverksanalyse]]''', eller historisk nettverksanalyse, er en metode for å analysere og undersøke sosiale nettverk og deres betydning for mennesker i fortiden. Studier av nettverk er i bunn og grunn undersøkelser av uformelle sosiale bånd mellom personer, deres form, innhold, utstrekning og betydning. Slike undersøkelser er nyttige for historikere og lokalhistorikere på flere måter: De gir data som kan brukes som grunnlag for [[Hjelp:Sammenlikning som metode\|komparasjon]], i tillegg til at det å synliggjøre slike uformelle sosiale relasjoner gir et klarere og mer fullstendig bilde av hvordan maktfordeling og beslutningsprosesser artet seg i et samfunn, i en by eller bygd eller i en spesiell sosial gruppe. Begrepet nettverk tjener også som et bindeledd mellom aktør- og teorinivå i en analyse. En kortdefinisjon av nettverk er at det er varige og uformelle sosiale relasjoner mellom mennesker.</onlyinclude>

	= Nettverk =		= Nettverk =

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Hjelp:Nettverksanalyse til Nettverksanalyse: Metodisk artikkel

2016-07-04T13:01:56Z

Marianne Wiig flyttet siden Hjelp:Nettverksanalyse til Nettverksanalyse: Metodisk artikkel

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 4. jul. 2016 kl. 13:01