Nicolai Hersleb Ramm - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 5. nov. 2020 kl. 11:53

2020-11-05T11:53:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2020 kl. 11:53
Linje 134:		Linje 134:
	[[kategori:Nord-Østerdalen]]		[[kategori:Nord-Østerdalen]]
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
			[[Kategori: Medaljen for borgerdåd]]
	[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]		[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
	[[Kategori:Fødsler i 1756]]		[[Kategori:Fødsler i 1756]]

PaulVIF på 5. nov. 2020 kl. 11:51

2020-11-05T11:51:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2020 kl. 11:51
Linje 98:		Linje 98:

	== Borgerdådsmedaljen ==		== Borgerdådsmedaljen ==
	For sitt samfunnsnyttige arbeid vart Ramm tildelt borgerdådsmedaljen den 31. oktober 1821.<ref>Streitlien, I.A. 1975 side 56, jf. Røst, O. 1883 side 275.</ref> Det var fyrste året medaljen vart utdelt etter at den var innstifta av ved kongeleg resolusjon i 1819. Det skulle vere ei høgthengjande påskjønning for «flid og duelighed ved forliksvesenet og andre lignende ombud samt for borgerlige fortjenester av riket», som det heitte i dei fyrste statuttane.		For sitt samfunnsnyttige arbeid vart Ramm tildelt [[borgerdådsmedaljen]] den 31. oktober 1821.<ref>Streitlien, I.A. 1975 side 56, jf. Røst, O. 1883 side 275.</ref> Det var fyrste året medaljen vart utdelt etter at den var innstifta av ved kongeleg resolusjon i 1819. Det skulle vere ei høgthengjande påskjønning for «flid og duelighed ved forliksvesenet og andre lignende ombud samt for borgerlige fortjenester av riket», som det heitte i dei fyrste statuttane.

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
Linje 107:		Linje 107:
	*Morthoff, J.B.: ''Løtenboka. Garder og slekter'', bd I (1949) og bd II (1955).		*Morthoff, J.B.: ''Løtenboka. Garder og slekter'', bd I (1949) og bd II (1955).
	*[[Ovenstad, Olai]]: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. Bd II. Oslo 1949.''		*[[Ovenstad, Olai]]: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. Bd II. Oslo 1949.''
	*Ramm, Nicolai Hersleb: «Skoginspektør ~~Nicolaia~~ Hersleb Ramms selvbiografi» i ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'' bd. 23, hefte 2. Oslo 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018041181013_001}}.		*Ramm, Nicolai Hersleb: «Skoginspektør Nicolai Hersleb Ramms selvbiografi» i ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'' bd. 23, hefte 2. Oslo 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018041181013_001}}.
	*Røst, Olaf: ''Minder fra Hjembygden''. Kristiania 1883.		*Røst, Olaf: ''Minder fra Hjembygden''. Kristiania 1883.
	*Streitlien, Ivar A.: Tynset bygdebok. Gard og ætt. Bind I. Tynset 1972.		*Streitlien, Ivar A.: Tynset bygdebok. Gard og ætt. Bind I. Tynset 1972.

PaulVIF på 5. nov. 2020 kl. 11:26

2020-11-05T11:26:00Z

Hans P. Hosar: /* Skoginspektøren */ Konsekvens i målform

2020-11-05T04:48:50Z

Skoginspektøren: Konsekvens i målform

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2020 kl. 04:48
Linje 51:		Linje 51:
	Skogen han hadde oppsyn over, låg i [[Leksikon:Allmenning\|ålmenning]], der dei leveringspliktige bøndene temmeleg uregulert kunne hogge ved og brenne kol til verka. Ramm gjekk snart i gang med utskifting av skogane, fyrst i Tynset hovudsokn, så i [[Tylldalen]] og [[Øvre Rendalen]], [[Os kommune (Hedmark)\|Os-bygdene]], [[Vingelen]] og [[Tolga]]. Dette svære arbeidet vart ikkje fullført før i 1832, to år etter at Ramm var død.<ref>Streitlien, I.A. 1975 side 49.</ref>		Skogen han hadde oppsyn over, låg i [[Leksikon:Allmenning\|ålmenning]], der dei leveringspliktige bøndene temmeleg uregulert kunne hogge ved og brenne kol til verka. Ramm gjekk snart i gang med utskifting av skogane, fyrst i Tynset hovudsokn, så i [[Tylldalen]] og [[Øvre Rendalen]], [[Os kommune (Hedmark)\|Os-bygdene]], [[Vingelen]] og [[Tolga]]. Dette svære arbeidet vart ikkje fullført før i 1832, to år etter at Ramm var død.<ref>Streitlien, I.A. 1975 side 49.</ref>

	Ramm hadde en eksplisitt ~~avvisende holdning~~ til ~~samene~~ i Nord-Østerdalen og Rørosdistriktet; han hadde ~~hindret samene~~ «Rik-Nils» og «Rik-Jonas» i å få kjøpe sine ~~bygselsområder~~, og ~~arbeidet~~ aktivt for å få ~~samene fjernet~~.<ref name="AL89">{{Kilde bok \| utgivelsesår = 1989 \| forfatter = [[Anders Løøv]] \| artikkel = Samer, bønder, bergverk – og en skoginspektør \| tittel = Årbok for Norsk skogbruksmuseum; nr 12 \| issn = 0549-6896 \| utgivelsessted = Elveum \| forlag = Norsk skogbruksmuseum \| side = 275-294}} </ref> I et brev til ~~kobberverkets~~ skogkommisjon i 1813 ~~skrev~~ han at reinen ~~gjør~~ stor skade		Ramm hadde ei eksplisitt avvisande haldning til samane i [[Nord-Østerdalen]] og Rørosdistriktet; han hadde hindra samane «Rik-Nils» og «Rik-Jonas» i å få kjøpe sine bygselsområda sine, og arbeidde aktivt for å få samane fjerna.<ref name="AL89">{{Kilde bok \| utgivelsesår = 1989 \| forfatter = [[Anders Løøv]] \| artikkel = Samer, bønder, bergverk – og en skoginspektør \| tittel = Årbok for Norsk skogbruksmuseum; nr 12 \| issn = 0549-6896 \| utgivelsessted = Elveum \| forlag = Norsk skogbruksmuseum \| side = 275-294}} </ref> I eit brev til koparverkets skogkommisjon i 1813 skreiv han at reinen gjer stor skade
	:''«ved at nedtræde og derved ødelegge Skovengene eller de saa kaldede Markeslaatte, og som ofte udgjør Bondens betydeligste Høeavl. De ødelegger Bøndernes Mosefjelde, endog de længst fraliggende Trøndske og Rendalske, og der hvor disse Dyr saa omstreifet vil siden intet Qvæg Gresse, saalænge det merker mindste Lugt af deres kastede Urenlighed. Alle disse Fornærmelser er af overmaade stor Viktighed, og saa meget mer utaalelig, som den tilføyes af en Menneskerace der ikke bringer Samfundet nogen Fordeel. De ere ikke engang Værnedyktige eller pligtige, og al deres Expart kan ganske undværes. Men de ere fæstede iblant os ved Byxler paa vidløftige Fjeldstrækninger og ejer tildeels kjøbte Engeflækker - hvorledes kan man da blive af med dem?''»<ref name="SF12">[[Sverre Fjellheim]]. ''Gåebrien sijte : en sameby i Rørostraktene''. Eget forlag, 2012. ISBN 978-82-999028-0-9. </ref><ref name="AL">{{Kilde bok \| utgivelsesår = 1994 \| forfatter = [[Anders Løøv]] \| artikkel = En samisk sitje går under på Gauldalsvidda år 1811 \| tittel = Festskrift til Ørnulv Vorren \| isbn = 8271420178 \| utgivelsessted = Tromsø \| forlag = Tromsø museum \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011800062 \| side = 154–167}} </ref>		:''«ved at nedtræde og derved ødelegge Skovengene eller de saa kaldede Markeslaatte, og som ofte udgjør Bondens betydeligste Høeavl. De ødelegger Bøndernes Mosefjelde, endog de længst fraliggende Trøndske og Rendalske, og der hvor disse Dyr saa omstreifet vil siden intet Qvæg Gresse, saalænge det merker mindste Lugt af deres kastede Urenlighed. Alle disse Fornærmelser er af overmaade stor Viktighed, og saa meget mer utaalelig, som den tilføyes af en Menneskerace der ikke bringer Samfundet nogen Fordeel. De ere ikke engang Værnedyktige eller pligtige, og al deres Expart kan ganske undværes. Men de ere fæstede iblant os ved Byxler paa vidløftige Fjeldstrækninger og ejer tildeels kjøbte Engeflækker - hvorledes kan man da blive af med dem?''»<ref name="SF12">[[Sverre Fjellheim]]. ''Gåebrien sijte : en sameby i Rørostraktene''. Eget forlag, 2012. ISBN 978-82-999028-0-9. </ref><ref name="AL">{{Kilde bok \| utgivelsesår = 1994 \| forfatter = [[Anders Løøv]] \| artikkel = En samisk sitje går under på Gauldalsvidda år 1811 \| tittel = Festskrift til Ørnulv Vorren \| isbn = 8271420178 \| utgivelsessted = Tromsø \| forlag = Tromsø museum \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011800062 \| side = 154–167}} </ref>

Hans P. Hosar: Lenker

2020-11-03T05:00:49Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2020 kl. 05:00
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Ramm N H.jpg\|Nicolai Hersleb Ramm. Samtidig relieff (?). Ukjent kunstnar.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Ramm N H.jpg\|Nicolai Hersleb Ramm. Samtidig relieff (?). Ukjent kunstnar.}}
	'''[[Nicolai Hersleb Ramm]]''' (fødd [[4. februar]] [[1756]] i [[Furnes]] i nåverande [[Ringsaker kommune]], død [[11. september]] [[1830]] på [[Tynset]]) var utdanna som offiser, men var mesteparten av sitt yrkesaktive liv tilsett som skoginspektør ved [[Røros Kobberverk\|Røros]] og [[Folldal Gruver\|Folldal]] verk. Han kjøpte garden Moen ([[Museumssenteret Ramsmoen\|Ramsmoen]]) på Tynset ca. 1787, og budde der til han døydde. Ramm var med og la til rette for bureisinga i [[Bardu]] på slutten av 1700-talet, der mange frå Tynset og andre stader i [[Nord-Østerdal\|Nord-Østerdalen]] og [[Gudbrandsdalen]] kom til å slå seg ned. Nicolai Hersleb Ramm var morfar til [[Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873)\|Nikolai Ramm Østgaard]], som delvis var oppfostra hjå bestefaren på Ramsmoen. </onlyinclude>		'''[[Nicolai Hersleb Ramm]]''' (fødd [[4. februar]] [[1756]] i [[Furnes]] i nåverande [[Ringsaker kommune]], død [[11. september]] [[1830]] på [[Tynset]]) var utdanna som offiser, men var mesteparten av sitt yrkesaktive liv tilsett som skoginspektør ved [[Røros Kobberverk\|Røros]] og [[Folldal Gruver\|Folldal]] verk. Han kjøpte garden Moen ([[Museumssenteret Ramsmoen\|Ramsmoen]]) på Tynset ca. 1787, og budde der til han døydde. Ramm var med og la til rette for bureisinga i [[Bardu]] på slutten av 1700-talet, der mange frå Tynset og andre stader i [[Nord-Østerdal\|Nord-Østerdalen]] og [[Gudbrandsdalen]] kom til å slå seg ned. Nicolai Hersleb Ramm var morfar til [[Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873)\|Nikolai Ramm Østgaard]], som delvis var oppfostra hjå bestefaren på Ramsmoen. </onlyinclude>

	== Familie og oppvekst ==		== Familie og oppvekst ==
	<onlyinclude>Nicolai Hersleb Ramm var son av major [[Eilert Jørgen von Hadelen Ramm]] (1720-1793) og Magdalene Wetlesen (1729-1813). Faren var fødd i [[Lom]], men tenestegjorde mesteparten av karrieren på [[Hedmarken]]. Mora var frå storgarden [[Hornnes (Skjeberg)\|Hornnes]] (Kåre-Hornnes) i [[Skjeberg]]. Foreldra hennar var gardbrukarparet [[Ole Wetlesen]] (1686-1762, opphavleg frå [[Storerød]] på [[Hvaler]]) og Anne Halvorsdotter frå [[Jellestad]] i [[Berg kommune (Østfold)\|Berg]] i nåverande [[Halden kommune]]. </onlyinclude> Wetlesen hadde kjøpt Hornnes i 1722.<ref>Mellbye, Arne 2001, side 37-38. [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=11&uid=298915&urnread_imagesize=full&hode=nei&ls=1 Jf. kyrkjebok for Skjeberg fødde 1729.]</ref>		<onlyinclude>Nicolai Hersleb Ramm var son av major [[Eilert Jørgen von Hadelen Ramm]] (1720-1793) og [[Magdalene Ramm\|Magdalene Wetlesen]] (1729-1813). Faren var fødd i [[Lom]], men tenestegjorde mesteparten av karrieren på [[Hedmarken]]. Mora var frå storgarden [[Hornnes (Skjeberg)\|Hornnes]] (Kåre-Hornnes) i [[Skjeberg]]. Foreldra hennar var gardbrukarparet [[Ole Wetlesen]] (1686-1762, opphavleg frå [[Storerød]] på [[Hvaler]]) og [[Anne Halvorsdotter Wetlesen\|Anne Halvorsdotter]] frå [[Jellestad]] i [[Berg kommune (Østfold)\|Berg]] i nåverande [[Halden kommune]]. </onlyinclude> Wetlesen hadde kjøpt Hornnes i 1722.<ref>Mellbye, Arne 2001, side 37-38. [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=11&uid=298915&urnread_imagesize=full&hode=nei&ls=1 Jf. kyrkjebok for Skjeberg fødde 1729.]</ref>

	Nicolai Hersleb Ramm var nest eldst i ein syskenflokk på sju~~. Syskena hans var~~:<ref>Morthoff, J.B. 1955:479.</ref>		Nicolai Hersleb Ramm var nest eldst i ein syskenflokk på sju:<ref>Morthoff, J.B. 1955:479.</ref>
	#Anne (1753-?), fødd på Tomter i Vang på Hedmarken, gift 1776 med premierløytnant, seinare major Johan Georg Braun.		#Anne (1753-?), fødd på Tomter i Vang på Hedmarken, gift 1776 med premierløytnant, seinare major Johan Georg Braun.
	#Nicolai Hersleb		#Nicolai Hersleb

Hans P. Hosar: /* Kjelder og litteratur */

2020-11-02T08:42:55Z

Kjelder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2020 kl. 08:42
Linje 103:		Linje 103:
	*Morthoff, J.B.: ''Løtenboka. Garder og slekter'', bd I (1949) og bd II (1955).		*Morthoff, J.B.: ''Løtenboka. Garder og slekter'', bd I (1949) og bd II (1955).
	*[[Ovenstad, Olai]]: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. Bd II. Oslo 1949.''		*[[Ovenstad, Olai]]: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. Bd II. Oslo 1949.''
	*Ramm, Nicolai Hersleb: «Skoginspektør Nicolaia Hersleb Ramms selvbiografi» i ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'' bd. 23, hefte 2. Oslo 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018041181013_001}}		*Ramm, Nicolai Hersleb: «Skoginspektør Nicolaia Hersleb Ramms selvbiografi» i ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'' bd. 23, hefte 2. Oslo 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018041181013_001}}.
	*Røst, Olaf: ''Minder fra Hjembygden''. Kristiania 1883.		*Røst, Olaf: ''Minder fra Hjembygden''. Kristiania 1883.
	*Streitlien, Ivar A.: Tynset bygdebok. Gard og ætt. Bind I. Tynset 1972.		*Streitlien, Ivar A.: Tynset bygdebok. Gard og ætt. Bind I. Tynset 1972.
Linje 113:		Linje 113:
	*Østigaard, Arne Dag: «"En Fjeldbygd" – eit glømt 150-års minne» i ''Dag og Tid'' 7. desember 2002.		*Østigaard, Arne Dag: «"En Fjeldbygd" – eit glømt 150-års minne» i ''Dag og Tid'' 7. desember 2002.
	*Østigaard, Arne Dag: [http://snl.no/.nbl_biografi/Nikolai_Ramm_%C3%98stgaard/utdypning_%E2%80%93_1 Artikkel om Nikolai Ramm Østgaard i Norsk biografisk leksikon]		*Østigaard, Arne Dag: [http://snl.no/.nbl_biografi/Nikolai_Ramm_%C3%98stgaard/utdypning_%E2%80%93_1 Artikkel om Nikolai Ramm Østgaard i Norsk biografisk leksikon]

	== Referansar ==		== Referansar ==
	<references />		<references />

Hans P. Hosar: Justeringar. Tilføygd kjelde

2020-11-02T08:38:29Z

Justeringar. Tilføygd kjelde

Cnyborg: /* Familie og oppvekst */ La til utenomekteskapelig sønn.

2020-11-02T07:52:15Z

Familie og oppvekst: La til utenomekteskapelig sønn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2020 kl. 07:52
Linje 23:		Linje 23:
	# Wilhelm Frederik døypt 30. desember 1788, død 10. juni 1809 i København.		# Wilhelm Frederik døypt 30. desember 1788, død 10. juni 1809 i København.
	# Hans Ramm, døypt 3. januar 1790, gift med Ane Syrene Maria Sophie Møller, dotter til sorenskrivar Møller i [[Molde]].		# Hans Ramm, døypt 3. januar 1790, gift med Ane Syrene Maria Sophie Møller, dotter til sorenskrivar Møller i [[Molde]].
			Året før han gifta seg fekk han eit born utafor ekteskap med Inger Josephsdotter i Ringsaker. Guten vart kalla Hans, og vart døypt den 5. desember 1784.<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000011621350\|Nicolai Ramm\|Ministerialbok for Ringsaker prestegjeld 1775-1798}}.</ref>

	== Militær utdanning og karriere ==		== Militær utdanning og karriere ==
Linje 48:		Linje 49:
	Skogen han hadde oppsyn over, låg i [[Leksikon:Allmenning\|ålmenning]], der dei leveringspliktige bøndene temmeleg uregulert kunne hogge ved og brenne kol til verka. Ramm gjekk snart i gang med utskifting av skogane, fyrst i Tynset hovudsokn, så i [[Tylldalen]] og [[Øvre Rendalen]], [[Os kommune (Hedmark)\|Os-bygdene]], [[Vingelen]] og [[Tolga]]. Dette svære arbeidet vart ikkje fullført før i 1832, to år etter at Ramm var død.<ref>Streitlien, I.A. 1975 side 49.</ref>		Skogen han hadde oppsyn over, låg i [[Leksikon:Allmenning\|ålmenning]], der dei leveringspliktige bøndene temmeleg uregulert kunne hogge ved og brenne kol til verka. Ramm gjekk snart i gang med utskifting av skogane, fyrst i Tynset hovudsokn, så i [[Tylldalen]] og [[Øvre Rendalen]], [[Os kommune (Hedmark)\|Os-bygdene]], [[Vingelen]] og [[Tolga]]. Dette svære arbeidet vart ikkje fullført før i 1832, to år etter at Ramm var død.<ref>Streitlien, I.A. 1975 side 49.</ref>

	Ramm hadde en eksplisitt avvisende holdning til samene i Nord-Østerdalen og Rørosdistriktet; han hadde hindret samene «Rik-Nils» og «Rik-Jonas» i å få kjøpe sine bygselsområder, og arbeidet aktivt for å få samene fjernet.<ref name="AL89">{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1989 \| forfatter = [[Anders Løøv]] \| artikkel = Samer, bønder, bergverk – og en skoginspektør \| tittel = Årbok for Norsk skogbruksmuseum; nr 12 \| issn = 0549-6896 \| utgivelsessted = Elveum \| forlag = Norsk skogbruksmuseum \| side = 275-294}} </ref> I et brev til kobberverkets skogkommisjon i 1813 skrev han at reinen gjør stor skade		Ramm hadde en eksplisitt avvisende holdning til samene i Nord-Østerdalen og Rørosdistriktet; han hadde hindret samene «Rik-Nils» og «Rik-Jonas» i å få kjøpe sine bygselsområder, og arbeidet aktivt for å få samene fjernet.<ref name="AL89">{{Kilde bok \| utgivelsesår = 1989 \| forfatter = [[Anders Løøv]] \| artikkel = Samer, bønder, bergverk – og en skoginspektør \| tittel = Årbok for Norsk skogbruksmuseum; nr 12 \| issn = 0549-6896 \| utgivelsessted = Elveum \| forlag = Norsk skogbruksmuseum \| side = 275-294}} </ref> I et brev til kobberverkets skogkommisjon i 1813 skrev han at reinen gjør stor skade
	:''«ved at nedtræde og derved ødelegge Skovengene eller de saa kaldede Markeslaatte, og som ofte udgjør Bondens betydeligste Høeavl. De ødelegger Bøndernes Mosefjelde, endog de længst fraliggende Trøndske og Rendalske, og der hvor disse Dyr saa omstreifet vil siden intet Qvæg Gresse, saalænge det merker mindste Lugt af deres kastede Urenlighed. Alle disse Fornærmelser er af overmaade stor Viktighed, og saa meget mer utaalelig, som den tilføyes af en Menneskerace der ikke bringer Samfundet nogen Fordeel. De ere ikke engang Værnedyktige eller pligtige, og al deres Expart kan ganske undværes. Men de ere fæstede iblant os ved Byxler paa vidløftige Fjeldstrækninger og ejer tildeels kjøbte Engeflækker - hvorledes kan man da blive af med dem?''»<ref name="SF12">[[Sverre Fjellheim]]. ''Gåebrien sijte : en sameby i Rørostraktene''. Eget forlag, 2012. ISBN 978-82-999028-0-9. </ref><ref name="AL">{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1994 \| forfatter = [[Anders Løøv]] \| artikkel = En samisk sitje går under på Gauldalsvidda år 1811 \| tittel = Festskrift til Ørnulv Vorren \| isbn = 8271420178 \| utgivelsessted = Tromsø \| forlag = Tromsø museum \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011800062 \| side = 154–167}} </ref>		:''«ved at nedtræde og derved ødelegge Skovengene eller de saa kaldede Markeslaatte, og som ofte udgjør Bondens betydeligste Høeavl. De ødelegger Bøndernes Mosefjelde, endog de længst fraliggende Trøndske og Rendalske, og der hvor disse Dyr saa omstreifet vil siden intet Qvæg Gresse, saalænge det merker mindste Lugt af deres kastede Urenlighed. Alle disse Fornærmelser er af overmaade stor Viktighed, og saa meget mer utaalelig, som den tilføyes af en Menneskerace der ikke bringer Samfundet nogen Fordeel. De ere ikke engang Værnedyktige eller pligtige, og al deres Expart kan ganske undværes. Men de ere fæstede iblant os ved Byxler paa vidløftige Fjeldstrækninger og ejer tildeels kjøbte Engeflækker - hvorledes kan man da blive af med dem?''»<ref name="SF12">[[Sverre Fjellheim]]. ''Gåebrien sijte : en sameby i Rørostraktene''. Eget forlag, 2012. ISBN 978-82-999028-0-9. </ref><ref name="AL">{{Kilde bok \| utgivelsesår = 1994 \| forfatter = [[Anders Løøv]] \| artikkel = En samisk sitje går under på Gauldalsvidda år 1811 \| tittel = Festskrift til Ørnulv Vorren \| isbn = 8271420178 \| utgivelsessted = Tromsø \| forlag = Tromsø museum \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011800062 \| side = 154–167}} </ref>

	== Koloniseringa av Bardu ==		== Koloniseringa av Bardu ==
Linje 97:		Linje 98:
	*Mellbye, Arne: «Gårdshistorie Hornnes nedre og Kåre-Hornnes», i ''Magnus'', årsskrift for Skjeberg historielag 2001, side 37-38.		*Mellbye, Arne: «Gårdshistorie Hornnes nedre og Kåre-Hornnes», i ''Magnus'', årsskrift for Skjeberg historielag 2001, side 37-38.
	*Morthoff, J.B.: ''Løtenboka. Garder og slekter'', bd I (1949) og bd II (1955).		*Morthoff, J.B.: ''Løtenboka. Garder og slekter'', bd I (1949) og bd II (1955).
	*[[Ovenstad, Olai]]: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. Bd II. Oslo 1949.		*[[Ovenstad, Olai]]: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. Bd II. Oslo 1949.''
	*Røst, Olaf: ''Minder fra Hjembygden''. Kristiania 1883.		*Røst, Olaf: ''Minder fra Hjembygden''. Kristiania 1883.
	*Streitlien, Ivar A.: Tynset bygdebok. Gard og ætt. Bind I. Tynset 1972.		*Streitlien, Ivar A.: Tynset bygdebok. Gard og ætt. Bind I. Tynset 1972.
Linje 108:		Linje 109:
	*Østigaard, Arne Dag: [http://snl.no/.nbl_biografi/Nikolai_Ramm_%C3%98stgaard/utdypning_%E2%80%93_1 Artikkel om Nikolai Ramm Østgaard i Norsk biografisk leksikon]		*Østigaard, Arne Dag: [http://snl.no/.nbl_biografi/Nikolai_Ramm_%C3%98stgaard/utdypning_%E2%80%93_1 Artikkel om Nikolai Ramm Østgaard i Norsk biografisk leksikon]
	== Referansar ==		== Referansar ==
	<references/>		<references />

	==Eksterne lenkjer==		==Eksterne lenkjer==

Hans P. Hosar: /* Ramsmoen - heimen på Tynset */

2020-11-02T05:13:47Z

Ramsmoen - heimen på Tynset

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2020 kl. 05:13
Linje 39:		Linje 39:
	Dottera Maren Magdalene (Malene) vart i 1811 gift med Michael Østgaard, men vart skild frå han i 1818, og flytta da attende til foreldra på Ramsmoen med borna Wilhelmine og Nikolai.		Dottera Maren Magdalene (Malene) vart i 1811 gift med Michael Østgaard, men vart skild frå han i 1818, og flytta da attende til foreldra på Ramsmoen med borna Wilhelmine og Nikolai.

	Hushaldet hadde i 1801 ei tenestejente og ein dreng. Men den sistnemnde kan ha vore tenestekar for den [[Leksikon:Lottebruk\|lottbrukar]]-familien i følgje folketeljinga også bur på garden. Det er eit ektepar med eitt barn. Samanhengen må vere at denne familien driv gardsbruket etter avtale om deling av avling og avdrått med eigaren Hersleb Ramm.		Hushaldet hadde i 1801 ei tenestejente og ein dreng. Men den sistnemnde kan ha vore tenestekar for den [[Leksikon:Lottebruk\|lottbrukar]]-familien som i følgje folketeljinga også bur på garden. Det er eit ektepar med eitt barn. Samanhengen må vere at denne familien driv gardsbruket etter avtale om deling av avling og avdrått med eigaren Hersleb Ramm.

			På grunn av gjeldsproblem selde Ramm Ramsmoen i 1810,<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20071121650949.jpg Panteregisteret på Digitalarkivet]</ref> men hadde føderådskontrakt som gav ekteparet burett der i deira levetid. Etter at Ramm døydde (1830), kjøpte dottera Malene [[Øvre Slåttåsen]] (nåverande gnr. 71.31) i 1833.<ref>Streitlien, I.A. 1972 side 420.</ref> Ho og Wilhelmine, som var ugift, budde der til 1844/45, da dei flytta til sonen/broren Nikolai Ramm Østgaard i Christiania. Enkja etter Nicolai Hersleb Ramm har da anten budd saman med dottera og dotterdottera på Slåttåsen, eller ho kan ha nytta buretten på Ramsmoen til ho døydde i 1838.

	På grunn av gjeldsproblem selde Ramm Ramsmoen i 1810,<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20071121650949.jpg Panteregisteret på Digitalarkivet]</ref> men hadde føderådskontrakt som gav ekteparet burett der i deira levetid. Etter at Ramm døydde (1830), kjøpte dottera Malene [[Øvre Slåttåsen]] (nåverande gnr. 71.31) i 1833.<ref>Streitlien, I.A. 1972 side 420.</ref> Ho og Wilhelmine, som var ugift, budde der til 1844/45, da dei flytta til sonen/broren Nikolai Ramm Østgaard i Christiania. Enkja etter Nicolai Hersleb Ramm har da anten budd saman med dottera og dotterdottera på Slåttåsen, eller ho kan ha nytta buretten på Ramsmoen til ho døydde i 1838.
	== Skoginspektøren ==		== Skoginspektøren ==
	Inspektørstillinga var eit kongeleg embete. Innehavaren skulle halde oppsyn med skogane som låg innanfor [[Leksikon:Cirkumferens\|sirkumferensen]] for dei to koparverka. Ramm vart innsett 16. november 1785.		Inspektørstillinga var eit kongeleg embete. Innehavaren skulle halde oppsyn med skogane som låg innanfor [[Leksikon:Cirkumferens\|sirkumferensen]] for dei to koparverka. Ramm vart innsett 16. november 1785.

Hans P. Hosar: /* Militær utdanning og karriere */ Korr

2020-11-02T05:11:27Z

Militær utdanning og karriere: Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2020 kl. 05:11
Linje 29:		Linje 29:
	Så vart han utnemnd til [[sekondløytnant]] ved [[Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment]] 1. juli 1776. Regimentet hadde standkvarter i Christiania. I 1778 vart han kommandert til [[Kongsvinger festning]] for å hjelpe ingeniøren der med kartlegginga rundt festningsområdet. Han var attende i Christiania i 1781. Året etter vart han mentor for ein ung underoffiser som seinare skulle bli berømt som offiser og militærteoretikar, [[Nicolai Tidemand]].<ref>Sjå artikkelen om [[Nicolai Tidemand\|Tidemand]]</ref>		Så vart han utnemnd til [[sekondløytnant]] ved [[Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment]] 1. juli 1776. Regimentet hadde standkvarter i Christiania. I 1778 vart han kommandert til [[Kongsvinger festning]] for å hjelpe ingeniøren der med kartlegginga rundt festningsområdet. Han var attende i Christiania i 1781. Året etter vart han mentor for ein ung underoffiser som seinare skulle bli berømt som offiser og militærteoretikar, [[Nicolai Tidemand]].<ref>Sjå artikkelen om [[Nicolai Tidemand\|Tidemand]]</ref>

	Ramm ~~Han~~ avanserte ikkje vidare som offiser, da han mot slutten av 1785 søkte og fekk avskil for å overta stillinga som skoginspektør for [[Røros koparverk]] og [[Fredriksgaves koparverk]] (Folldalen).		Ramm avanserte ikkje vidare som offiser, da han mot slutten av 1785 søkte og fekk avskil for å overta stillinga som skoginspektør for [[Røros koparverk]] og [[Fredriksgaves koparverk]] (Folldalen).

	== Ramsmoen - heimen på Tynset ==		== Ramsmoen - heimen på Tynset ==
	Ekteparet Ramm flytta til Tynset i februar 1786, og alle borna deira vart fødde der. Dei kjøpte nokså snart garden Moen (nåverande gnr. 40 bnr. 1). Skøytet til Ramm vart utferda 14. juli 1887. I daglegtale gjekk garden under namnet Lassmoen. Seinare vart den heitande Ramsmoen etter den nye eigaren. Men i følgje [[Olaf Røst]] hadde ikkje det nye namnet fått gjennomslag enno i 1880-åra.<ref>Røst, Olaf 1981 side 84.</ref> Ramm dreiv opp den litt vanstelte garden, slik at den snart kunne fø to hestar, 14 storfe og 50 småfe.		Ekteparet Ramm flytta til Tynset i februar 1786, og alle borna deira vart fødde der. Dei kjøpte nokså snart garden Moen (nåverande gnr. 40 bnr. 1). Skøytet til Ramm vart utferda 14. juli 1887. I daglegtale gjekk garden under namnet Lassmoen. Seinare vart den heitande Ramsmoen etter den nye eigaren. Men i følgje [[Olaf Røst]] hadde ikkje det nye namnet fått gjennomslag enno i 1880-åra.<ref>Røst, Olaf 1981 side 84.</ref> Ramm dreiv opp den litt vanstelte garden, slik at den snart kunne fø to hestar, 14 storfe og 50 småfe.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2020 kl. 04:48
Linje 51:		Linje 51:
	Skogen han hadde oppsyn over, låg i [[Leksikon:Allmenning\|ålmenning]], der dei leveringspliktige bøndene temmeleg uregulert kunne hogge ved og brenne kol til verka. Ramm gjekk snart i gang med utskifting av skogane, fyrst i Tynset hovudsokn, så i [[Tylldalen]] og [[Øvre Rendalen]], [[Os kommune (Hedmark)\|Os-bygdene]], [[Vingelen]] og [[Tolga]]. Dette svære arbeidet vart ikkje fullført før i 1832, to år etter at Ramm var død.<ref>Streitlien, I.A. 1975 side 49.</ref>		Skogen han hadde oppsyn over, låg i [[Leksikon:Allmenning\|ålmenning]], der dei leveringspliktige bøndene temmeleg uregulert kunne hogge ved og brenne kol til verka. Ramm gjekk snart i gang med utskifting av skogane, fyrst i Tynset hovudsokn, så i [[Tylldalen]] og [[Øvre Rendalen]], [[Os kommune (Hedmark)\|Os-bygdene]], [[Vingelen]] og [[Tolga]]. Dette svære arbeidet vart ikkje fullført før i 1832, to år etter at Ramm var død.<ref>Streitlien, I.A. 1975 side 49.</ref>

	Ramm hadde en eksplisitt ~~avvisende holdning~~ til ~~samene~~ i Nord-Østerdalen og Rørosdistriktet; han hadde ~~hindret samene~~ «Rik-Nils» og «Rik-Jonas» i å få kjøpe sine ~~bygselsområder~~, og ~~arbeidet~~ aktivt for å få ~~samene fjernet~~.<ref name="AL89">{{Kilde bok \| utgivelsesår = 1989 \| forfatter = [[Anders Løøv]] \| artikkel = Samer, bønder, bergverk – og en skoginspektør \| tittel = Årbok for Norsk skogbruksmuseum; nr 12 \| issn = 0549-6896 \| utgivelsessted = Elveum \| forlag = Norsk skogbruksmuseum \| side = 275-294}} </ref> I et brev til ~~kobberverkets~~ skogkommisjon i 1813 ~~skrev~~ han at reinen ~~gjør~~ stor skade		Ramm hadde ei eksplisitt avvisande haldning til samane i [[Nord-Østerdalen]] og Rørosdistriktet; han hadde hindra samane «Rik-Nils» og «Rik-Jonas» i å få kjøpe sine bygselsområda sine, og arbeidde aktivt for å få samane fjerna.<ref name="AL89">{{Kilde bok \| utgivelsesår = 1989 \| forfatter = [[Anders Løøv]] \| artikkel = Samer, bønder, bergverk – og en skoginspektør \| tittel = Årbok for Norsk skogbruksmuseum; nr 12 \| issn = 0549-6896 \| utgivelsessted = Elveum \| forlag = Norsk skogbruksmuseum \| side = 275-294}} </ref> I eit brev til koparverkets skogkommisjon i 1813 skreiv han at reinen gjer stor skade
	:''«ved at nedtræde og derved ødelegge Skovengene eller de saa kaldede Markeslaatte, og som ofte udgjør Bondens betydeligste Høeavl. De ødelegger Bøndernes Mosefjelde, endog de længst fraliggende Trøndske og Rendalske, og der hvor disse Dyr saa omstreifet vil siden intet Qvæg Gresse, saalænge det merker mindste Lugt af deres kastede Urenlighed. Alle disse Fornærmelser er af overmaade stor Viktighed, og saa meget mer utaalelig, som den tilføyes af en Menneskerace der ikke bringer Samfundet nogen Fordeel. De ere ikke engang Værnedyktige eller pligtige, og al deres Expart kan ganske undværes. Men de ere fæstede iblant os ved Byxler paa vidløftige Fjeldstrækninger og ejer tildeels kjøbte Engeflækker - hvorledes kan man da blive af med dem?''»<ref name="SF12">[[Sverre Fjellheim]]. ''Gåebrien sijte : en sameby i Rørostraktene''. Eget forlag, 2012. ISBN 978-82-999028-0-9. </ref><ref name="AL">{{Kilde bok \| utgivelsesår = 1994 \| forfatter = [[Anders Løøv]] \| artikkel = En samisk sitje går under på Gauldalsvidda år 1811 \| tittel = Festskrift til Ørnulv Vorren \| isbn = 8271420178 \| utgivelsessted = Tromsø \| forlag = Tromsø museum \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011800062 \| side = 154–167}} </ref>		:''«ved at nedtræde og derved ødelegge Skovengene eller de saa kaldede Markeslaatte, og som ofte udgjør Bondens betydeligste Høeavl. De ødelegger Bøndernes Mosefjelde, endog de længst fraliggende Trøndske og Rendalske, og der hvor disse Dyr saa omstreifet vil siden intet Qvæg Gresse, saalænge det merker mindste Lugt af deres kastede Urenlighed. Alle disse Fornærmelser er af overmaade stor Viktighed, og saa meget mer utaalelig, som den tilføyes af en Menneskerace der ikke bringer Samfundet nogen Fordeel. De ere ikke engang Værnedyktige eller pligtige, og al deres Expart kan ganske undværes. Men de ere fæstede iblant os ved Byxler paa vidløftige Fjeldstrækninger og ejer tildeels kjøbte Engeflækker - hvorledes kan man da blive af med dem?''»<ref name="SF12">[[Sverre Fjellheim]]. ''Gåebrien sijte : en sameby i Rørostraktene''. Eget forlag, 2012. ISBN 978-82-999028-0-9. </ref><ref name="AL">{{Kilde bok \| utgivelsesår = 1994 \| forfatter = [[Anders Løøv]] \| artikkel = En samisk sitje går under på Gauldalsvidda år 1811 \| tittel = Festskrift til Ørnulv Vorren \| isbn = 8271420178 \| utgivelsessted = Tromsø \| forlag = Tromsø museum \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011800062 \| side = 154–167}} </ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2020 kl. 11:26
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~\|Ramm N H.jpg\|Nicolai Hersleb Ramm. Samtidig relieff (?). Ukjent kunstnar.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Ramm N H.jpg\|Nicolai Hersleb Ramm. Samtidig relieff (?). Ukjent kunstnar.}}
	'''[[Nicolai Hersleb Ramm]]''' (fødd [[4. februar]] [[1756]] i [[Furnes]] i nåverande [[Ringsaker kommune]], død [[11. september]] [[1830]] på [[Tynset]]) var utdanna som offiser, men var mesteparten av sitt yrkesaktive liv tilsett som skoginspektør ved [[Røros Kobberverk\|Røros]] og [[Folldal Gruver\|Folldal]] verk. Han kjøpte garden Moen ([[Museumssenteret Ramsmoen\|Ramsmoen]]) på Tynset ca. 1787, og budde der til han døydde. Ramm var med og la til rette for bureisinga i [[Bardu]] på slutten av 1700-talet, der mange frå Tynset og andre stader i [[Nord-Østerdal\|Nord-Østerdalen]] og [[Gudbrandsdalen]] kom til å slå seg ned. Nicolai Hersleb Ramm var morfar til [[Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873)\|Nikolai Ramm Østgaard]], som delvis var oppfostra hjå bestefaren på Ramsmoen. </onlyinclude>		'''[[Nicolai Hersleb Ramm]]''' (fødd [[4. februar]] [[1756]] i [[Furnes]] i nåverande [[Ringsaker kommune]], død [[11. september]] [[1830]] på [[Tynset]]) var utdanna som offiser, men var mesteparten av sitt yrkesaktive liv tilsett som skoginspektør ved [[Røros Kobberverk\|Røros]] og [[Folldal Gruver\|Folldal]] verk. Han kjøpte garden Moen ([[Museumssenteret Ramsmoen\|Ramsmoen]]) på Tynset ca. 1787, og budde der til han døydde. Ramm var med og la til rette for bureisinga i [[Bardu]] på slutten av 1700-talet, der mange frå Tynset og andre stader i [[Nord-Østerdal\|Nord-Østerdalen]] og [[Gudbrandsdalen]] kom til å slå seg ned. Nicolai Hersleb Ramm var morfar til [[Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873)\|Nikolai Ramm Østgaard]], som delvis var oppfostra hjå bestefaren på Ramsmoen. </onlyinclude>

Linje 18:		Linje 18:
	:«Etpar gode Tjenere, Dreng og Pige, var i denne lidelsestid mine eeneste Trøstere, og lod mig erfare, at det ikke altid er skadeligt for den mere dannede menneskeklasses Børn, at tillades Omgang med Tjenerne; jeg lærte i det mindste derved at agte det gode og ædle Menneske i enhver, i endog den laveste Stilling, og hvor ofte har jeg siden fundet en høy og edel Sjæl hos Tjeneren og en Skurkesjæl hos Herren».<ref>Ramm, N.H. 1971, s. 83.</ref>		:«Etpar gode Tjenere, Dreng og Pige, var i denne lidelsestid mine eeneste Trøstere, og lod mig erfare, at det ikke altid er skadeligt for den mere dannede menneskeklasses Børn, at tillades Omgang med Tjenerne; jeg lærte i det mindste derved at agte det gode og ædle Menneske i enhver, i endog den laveste Stilling, og hvor ofte har jeg siden fundet en høy og edel Sjæl hos Tjeneren og en Skurkesjæl hos Herren».<ref>Ramm, N.H. 1971, s. 83.</ref>

	{{thumb ~~høyre~~\|Anne Ramm silhuett.jpg\|Anne Ramm fødd Endresen. Samtidig silhuett. Ukjent kunstnar.}}		{{thumb\|Anne Ramm silhuett.jpg\|Anne Ramm fødd Endresen. Samtidig silhuett. Ukjent kunstnar.}}
	Nicolai Hersleb Ramm gifta seg i 1785 med Anne Endresen (fødd 1754 i [[Christiania]], død 1838 i Tynset), dotter til [[gravør]] og [[Leksikon:Signet\|signetstikkar]] Hans Endresen. Dei to fekk fire born:		Nicolai Hersleb Ramm gifta seg i 1785 med Anne Endresen (fødd 1754 i [[Christiania]], død 1838 i Tynset), dotter til [[gravør]] og [[Leksikon:Signet\|signetstikkar]] Hans Endresen. Dei to fekk fire born:

Linje 37:		Linje 37:
	Ekteparet Ramm flytta til Tynset i februar 1786, og alle borna deira vart fødde der. Dei kjøpte nokså snart garden Moen (nåverande gnr. 40 bnr. 1). Skøytet til Ramm vart utferda 14. juli 1887. I daglegtale gjekk garden under namnet Lassmoen. Seinare vart den heitande Ramsmoen etter den nye eigaren. Men i følgje [[Olaf Røst]] hadde ikkje det nye namnet fått gjennomslag enno i 1880-åra.<ref>Røst, Olaf 1981 side 84.</ref> Ramm dreiv opp den litt vanstelte garden, slik at den snart kunne fø to hestar, 14 storfe og 50 småfe.		Ekteparet Ramm flytta til Tynset i februar 1786, og alle borna deira vart fødde der. Dei kjøpte nokså snart garden Moen (nåverande gnr. 40 bnr. 1). Skøytet til Ramm vart utferda 14. juli 1887. I daglegtale gjekk garden under namnet Lassmoen. Seinare vart den heitande Ramsmoen etter den nye eigaren. Men i følgje [[Olaf Røst]] hadde ikkje det nye namnet fått gjennomslag enno i 1880-åra.<ref>Røst, Olaf 1981 side 84.</ref> Ramm dreiv opp den litt vanstelte garden, slik at den snart kunne fø to hestar, 14 storfe og 50 småfe.

	{{thumb ~~høyre~~\|Ramsmoen Fasterloftet.jpg\|Det såkalla Fasterloftet på Ramsmoen, som stod til ut i 1950-åra. Bygningen fekk namn etter Hersleb Ramms ugifte syster Maren Magdalene. I følgje N.R.Østgaards minne frå barndomen på Ramsmoen i 1820-åra, var «Gammelfaster» ei litt eksentrisk og «giftesyk» dame. Bygningen er her teikna av [[Henrik Mathiesen]] i 1891.}}		{{thumb\|Ramsmoen Fasterloftet.jpg\|Det såkalla Fasterloftet på Ramsmoen, som stod til ut i 1950-åra. Bygningen fekk namn etter Hersleb Ramms ugifte syster Maren Magdalene. I følgje N.R.Østgaards minne frå barndomen på Ramsmoen i 1820-åra, var «Gammelfaster» ei litt eksentrisk og «giftesyk» dame. Bygningen er her teikna av [[Henrik Mathiesen]] i 1891.}}
	På folketeljingstidspunktet 1801 bestod hushaldet på Ramsmoen av ekteparet Ramm med tre heimeverande born i alderen 13-15 og dessutan N.H. Ramms ugifte syster Maren Magdalene. <ref>{{folketelling\|pf01058248000864\|Nikolay Hersleb Ramm\|1801\|Tynset prestegjeld\|nn}}.</ref>		På folketeljingstidspunktet 1801 bestod hushaldet på Ramsmoen av ekteparet Ramm med tre heimeverande born i alderen 13-15 og dessutan N.H. Ramms ugifte syster Maren Magdalene. <ref>{{folketelling\|pf01058248000864\|Nikolay Hersleb Ramm\|1801\|Tynset prestegjeld\|nn}}.</ref>

Linje 85:		Linje 85:

	Same oppdraget som valmann hadde Ramm i 1815, da det skulle veljast representantar til det fyrste ordentlege stortinget.		Same oppdraget som valmann hadde Ramm i 1815, da det skulle veljast representantar til det fyrste ordentlege stortinget.

	== «Gammelspektøren» i bygdesamfunnet ==		== «Gammelspektøren» i bygdesamfunnet ==
	Skoginspektøren og offiseren og hans familie synest å ha vore godt integrerte i bygdesamfunnet. Kan hende er det farga av dottersonens lett idylliserande framstilling av dette i En Fjeldbygd. Men det blir stadfesta til dømes av [[Olaf Røst]], som skriv om dette i 1883 etter eige minne og foreldra sine utsegner om det. Mest direkte gjeld det rett nok utsegner om dottera og dotterdottera «ho Malene» og «ho Mina». Malene var mellom anna fast brurpyntar i bygda. Og om Ramm sjølv skriv Røst at han «var agtet og Afholdt af Tønsætingerne formedelst sit Retsind og sin store Vennesælhed».		Skoginspektøren og offiseren og hans familie synest å ha vore godt integrerte i bygdesamfunnet. Kan hende er det farga av dottersonens lett idylliserande framstilling av dette i En Fjeldbygd. Men det blir stadfesta til dømes av [[Olaf Røst]], som skriv om dette i 1883 etter eige minne og foreldra sine utsegner om det. Mest direkte gjeld det rett nok utsegner om dottera og dotterdottera «ho Malene» og «ho Mina». Malene var mellom anna fast brurpyntar i bygda. Og om Ramm sjølv skriv Røst at han «var agtet og Afholdt af Tønsætingerne formedelst sit Retsind og sin store Vennesælhed».
Linje 95:		Linje 96:

	Ramm var den fyrste forlikskommissæren i Tolga frå lova om forlikskommisjonane kom i 1799. I Tynset var det presten Leigh, men da han vart sjuk, overtok Ramm som kommisær også i heimbygda, og var det fyrst til 1808. Etter eit opphald var han pånytt forlikskommisær i Tolga 1818-1821 og i Tynset 1821-1825.		Ramm var den fyrste forlikskommissæren i Tolga frå lova om forlikskommisjonane kom i 1799. I Tynset var det presten Leigh, men da han vart sjuk, overtok Ramm som kommisær også i heimbygda, og var det fyrst til 1808. Etter eit opphald var han pånytt forlikskommisær i Tolga 1818-1821 og i Tynset 1821-1825.

	== Borgerdådsmedaljen ==		== Borgerdådsmedaljen ==
	For sitt samfunnsnyttige arbeid vart Ramm tildelt borgerdådsmedaljen den 31. oktober 1821.<ref>Streitlien, I.A. 1975 side 56, jf. Røst, O. 1883 side 275.</ref> Det var fyrste året medaljen vart utdelt etter at den var innstifta av ved kongeleg resolusjon i 1819. Det skulle vere ei høgthengjande påskjønning for «flid og duelighed ved forliksvesenet og andre lignende ombud samt for borgerlige fortjenester av riket», som det heitte i dei fyrste statuttane.		For sitt samfunnsnyttige arbeid vart Ramm tildelt borgerdådsmedaljen den 31. oktober 1821.<ref>Streitlien, I.A. 1975 side 56, jf. Røst, O. 1883 side 275.</ref> Det var fyrste året medaljen vart utdelt etter at den var innstifta av ved kongeleg resolusjon i 1819. Det skulle vere ei høgthengjande påskjønning for «flid og duelighed ved forliksvesenet og andre lignende ombud samt for borgerlige fortjenester av riket», som det heitte i dei fyrste statuttane.

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
	*Eggen, Eystein: ''Bardu bygdebok bind I''. Utg. av bygdeboknemnda Bardu 1950.		*Eggen, Eystein: ''Bardu bygdebok bind I''. Utg. av bygdeboknemnda Bardu 1950.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2020 kl. 08:38
Linje 14:		Linje 14:
	Nicolai budde hjå besteforeldra på Hornnes i fire-fem år frå 1757, medan faren var utkommandert til [[Holstein]].		Nicolai budde hjå besteforeldra på Hornnes i fire-fem år frå 1757, medan faren var utkommandert til [[Holstein]].

	~~Nicolai H. Ramm fortel sjølv i sine livsminne<ref>Her referert etter Streitlien, I.A. 1974.</ref> at han~~ i oppveksten ~~var~~ plaga av noko som i dag truleg ville ha vore diagnostisert som sterke depresjonar. Som 12-åring gjekk han i sjølvmordstankar. Han fekk hjelp og trøyst frå drengen og tenestejenta på garden, noko som gav han respekt for vanlege arbeidsfolk, og som gjorde sitt til å forme synet hans på [[stand\|standssamfunnet]]. ~~Han skriv som~~ 70-åring om dette: ~~«Hvor~~ ofte har jeg siden fundet en høy og edel Sjæl hos Tjeneren og en Skurkesjæl hos Herren».<ref>~~Streitlien~~, I.A. ~~1974 side 77~~.</ref>		Han var i oppveksten plaga av noko som i dag truleg ville ha vore diagnostisert som sterke depresjonar. Som 12-åring gjekk han i sjølvmordstankar.<ref>Ramm, N.H. 1971, s. 83.</ref> Han fekk hjelp og trøyst frå drengen og tenestejenta på garden, noko som gav han respekt for vanlege arbeidsfolk, og som gjorde sitt til å forme synet hans på [[stand\|standssamfunnet]]. Som 70-åring skriv han om dette i sjølvbiografien sin:
			:«Etpar gode Tjenere, Dreng og Pige, var i denne lidelsestid mine eeneste Trøstere, og lod mig erfare, at det ikke altid er skadeligt for den mere dannede menneskeklasses Børn, at tillades Omgang med Tjenerne; jeg lærte i det mindste derved at agte det gode og ædle Menneske i enhver, i endog den laveste Stilling, og hvor ofte har jeg siden fundet en høy og edel Sjæl hos Tjeneren og en Skurkesjæl hos Herren».<ref>Ramm, N.H. 1971, s. 83.</ref>

	{{thumb høyre\|Anne Ramm silhuett.jpg\|Anne Ramm fødd Endresen. Samtidig silhuett. Ukjent kunstnar.}}		{{thumb høyre\|Anne Ramm silhuett.jpg\|Anne Ramm fødd Endresen. Samtidig silhuett. Ukjent kunstnar.}}
Linje 23:		Linje 24:
	# Wilhelm Frederik døypt 30. desember 1788, død 10. juni 1809 i København.		# Wilhelm Frederik døypt 30. desember 1788, død 10. juni 1809 i København.
	# Hans Ramm, døypt 3. januar 1790, gift med Ane Syrene Maria Sophie Møller, dotter til sorenskrivar Møller i [[Molde]].		# Hans Ramm, døypt 3. januar 1790, gift med Ane Syrene Maria Sophie Møller, dotter til sorenskrivar Møller i [[Molde]].
	Året før han gifta seg fekk han eit ~~born~~ utafor ekteskap med Inger Josephsdotter i Ringsaker. Guten vart kalla Hans, og vart døypt den 5. desember 1784.<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000011621350\|Nicolai Ramm\|Ministerialbok for Ringsaker prestegjeld 1775-1798}}.</ref>		Året før han gifta seg fekk han eit barn utafor ekteskap med Inger Josephsdotter i Ringsaker. Guten vart kalla Hans, og vart døypt den 5. desember 1784.<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000011621350\|Nicolai Ramm\|Ministerialbok for Ringsaker prestegjeld 1775-1798}}.</ref>

	== Militær utdanning og karriere ==		== Militær utdanning og karriere ==
Linje 60:		Linje 61:

	Ramm teikna kart og skreiv ei fyldig beretning frå reisa i Bardu. Han førde også dagbok som er trykt i [[Budstikken]], i utdrag også mellom anna i bygdeboka for Bardu.		Ramm teikna kart og skreiv ei fyldig beretning frå reisa i Bardu. Han førde også dagbok som er trykt i [[Budstikken]], i utdrag også mellom anna i bygdeboka for Bardu.

	== Krigskommissær ==		== Krigskommissær ==
	Som vernepliktig offiser vart Ramm utkalla til oberst Seues brigade da krigen mot Sverige braut ut våren 1808. Han fekk oppdrag i Kongsvinger-traktene, og fortel sjølv at han var «Øyenvidne» til trefningane ved [[Lier (Hedmark)\|Lier]] og [[Jaren (Hedmark)\|Jaren]].		Som vernepliktig offiser vart Ramm utkalla til oberst Seues brigade da krigen mot Sverige braut ut våren 1808. Han fekk oppdrag i Kongsvinger-traktene, og fortel sjølv at han var «Øyenvidne» til trefningane ved [[Lier (Hedmark)\|Lier]] og [[Jaren (Hedmark)\|Jaren]].

	Han fekk fyrst og fremst i oppgåve å skrive ut soldatar i [[Vinger]], [[Odalen]], [[Solør]], [[Hedmarken]], [[Gudbrandsdalen]] og [[Østerdalen]]. Han vart konstituert [[krigskommissær]] etter at krigen var over, og skulle som såvoren rekruttere mannskap til [[skiløparbataljonen]], [[den lette infanteribataljonen]], [[Akershus infanteriregiment]] og [[Akershus ridande artillerikompani]]. Oppdraget som krigskommissær ser ut til å ha vorte avslutta i løpet av 1810.		Han fekk fyrst og fremst i oppgåve å skrive ut soldatar i [[Vinger]], [[Odalen]], [[Solør]], [[Hedmarken]], [[Gudbrandsdalen]] og [[Østerdalen]]. Han vart konstituert [[krigskommissær]] etter at krigen var over, og skulle som såvoren rekruttere mannskap til [[skiløparbataljonen]], [[den lette infanteribataljonen]], [[Akershus infanteriregiment]] og [[Akershus ridande artillerikompani]]. Oppdraget som krigskommissær ser ut til å ha vorte avslutta i løpet av 1810.

	== Andre offentlege oppdrag ==		== Andre offentlege oppdrag ==
	Også utanom det ekstraordinære oppdraget som følgde av krigen, vart Ramm nytta som fagmann i ei rad offentleg oppdrag ved sida av hovudstillinga som skoginspektør.		Også utanom det ekstraordinære oppdraget som følgde av krigen, vart Ramm nytta som fagmann i ei rad offentleg oppdrag ved sida av hovudstillinga som skoginspektør.
Linje 72:		Linje 75:

	I 1819 var Ramm formann i distriktsmatrikuleringskommisjonen for Østerdalen futedømme, eit arbeid som tok heile sommaren til synfaringar og forhandlingar.		I 1819 var Ramm formann i distriktsmatrikuleringskommisjonen for Østerdalen futedømme, eit arbeid som tok heile sommaren til synfaringar og forhandlingar.

	== 1814 og nytt styresett ==		== 1814 og nytt styresett ==
	Den 4. mars 1814 var det eidsavlegging til norsk sjølvstende i Tynset kyrkje. Der vart det utferda fullmakt til prost og sokneprest Dircks og gardbrukar [[Clemet Embretsen Aakren]] til å vere valmenn for utsendingar til riksforsamlinga på Eidsvoll. Ramm står blant underskrivarane av fullmakta.<ref>Riksforsamlingens forhandlinger bd. II Adresser og fuldmagter, Kristiania 1914, side 197-198. [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39775/245/?size=medium&mode=0 Digital attgjeving av originaldokumentet på Arkivverkets nettsider]</ref>		Den 4. mars 1814 var det eidsavlegging til norsk sjølvstende i Tynset kyrkje. Der vart det utferda fullmakt til prost og sokneprest Dircks og gardbrukar [[Clemet Embretsen Aakren]] til å vere valmenn for utsendingar til riksforsamlinga på Eidsvoll. Ramm står blant underskrivarane av fullmakta.<ref>Riksforsamlingens forhandlinger bd. II Adresser og fuldmagter, Kristiania 1914, side 197-198. [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39775/245/?size=medium&mode=0 Digital attgjeving av originaldokumentet på Arkivverkets nettsider]</ref>
Linje 99:		Linje 103:
	*Morthoff, J.B.: ''Løtenboka. Garder og slekter'', bd I (1949) og bd II (1955).		*Morthoff, J.B.: ''Løtenboka. Garder og slekter'', bd I (1949) og bd II (1955).
	*[[Ovenstad, Olai]]: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. Bd II. Oslo 1949.''		*[[Ovenstad, Olai]]: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. Bd II. Oslo 1949.''
			*Ramm, Nicolai Hersleb: «Skoginspektør Nicolaia Hersleb Ramms selvbiografi» i ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'' bd. 23, hefte 2. Oslo 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018041181013_001}}
	*Røst, Olaf: ''Minder fra Hjembygden''. Kristiania 1883.		*Røst, Olaf: ''Minder fra Hjembygden''. Kristiania 1883.
	*Streitlien, Ivar A.: Tynset bygdebok. Gard og ætt. Bind I. Tynset 1972.		*Streitlien, Ivar A.: Tynset bygdebok. Gard og ætt. Bind I. Tynset 1972.