Nicolaus Paulsen - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-02T10:27:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2021 kl. 10:27
Linje 55:		Linje 55:
	[[kategori:Fødsler på 1600-tallet]]		[[kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
	[[kategori:Dødsfall på 1600-tallet]]		[[kategori:Dødsfall på 1600-tallet]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Familie */

2021-08-31T07:33:56Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2021 kl. 07:33
Linje 35:		Linje 35:
	Paulsen var født ca. 1615 og døde i 1680 (før 1686).<ref>Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 262</ref> Han var gift med [[Else Pedersdatter]], d. 27. april 1708 i København, datter av forrige lagmann. Hans enke er nevnt i 1686.<ref>''Overhoffrettsdomar'', bd. 2, sak 1686:26.</ref>		Paulsen var født ca. 1615 og døde i 1680 (før 1686).<ref>Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 262</ref> Han var gift med [[Else Pedersdatter]], d. 27. april 1708 i København, datter av forrige lagmann. Hans enke er nevnt i 1686.<ref>''Overhoffrettsdomar'', bd. 2, sak 1686:26.</ref>

	Nicolaus Paulsen hadde en bror [[Laurits Paulsen]] som var toller på [[Nordmøre]]. Og han hadde sønnene Andreas Povlsen (+ 1686 i Venezia), som var gift med Agnete v. Massow, og Hannibal Povlsen adlet v. Løwenschild (1648-91), som var gift mef Barbara Eleonore v. Kalkstein, men som også fikk en sønn med Anna Christine v. Hatten (1637-85) (gift med Friedrich v. Lente og Johan Daniel de Richelieu), som var en datter av dr. jur. Heinrich v. Hatten (ca.1580 Bad Segeberg-1655 Rendsburg), adlet 1635 av keiseren, landkansler i hertugdømmene (gift første gang med Margaretha Wasmer), og 2. hustru Elisabeth Reiche.		Nicolaus Paulsen hadde en bror [[Laurits Paulsen]] som var toller på [[Nordmøre]]. Og han hadde sønnene Andreas Povlsen (+ 1686 i Venezia), som var gift med Agnete v. Massow, og Hannibal Povlsen adlet v. Løwenschild (1648-91), som var gift mef Barbara Eleonore v. Kalkstein, men som også fikk en sønn med Anna Christine v. Hatten (1637-85) (gift med Friedrich v. Lente og Johan Daniel de Richelieu), som var en datter av dr. jur. Heinrich v. Hatten (ca.1580 Bad Segeberg-1655 [[Rendsburg]]), adlet 1635 av keiseren, landkansler i hertugdømmene (gift første gang med Margaretha Wasmer), og 2. hustru Elisabeth Reiche.

	==Lagmannsembetet under svenskekrigen 1658–1659==		==Lagmannsembetet under svenskekrigen 1658–1659==

Oasorgard: Mindre endring.

2021-08-20T08:32:39Z

Mindre endring.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2021 kl. 08:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Nicolaus Paulsen]]''' (født omkr. 1615, død trolig 1680) var lagmann i [[Trondheim]] fra 1653 til 1658. Han deretter kontrollør over kirketienden i Norge fra 1658, [[landkommissær]] 1661-1665, [[assessor]] i [[Rentekammeret]] fra 1670 og kommissær i Norge i 1672 for å behandle klager som var fremsatt av bøndene.		'''[[Nicolaus Paulsen]]''' (født omkr. 1615, død trolig 1680) var lagmann i [[Trondheim]] fra 1653 til 1658. Han ble deretter kontrollør over kirketienden i Norge fra 1658, [[landkommissær]] 1661-1665, [[assessor]] i [[Rentekammeret]] fra 1670 og kommissær i Norge i 1672 for å behandle klager som var fremsatt av bøndene.

	==Embetskarriere==		==Embetskarriere==

PaulVIF: /* Lagmannsembetet under svenskekrigen 1658–1659 */

2021-05-02T05:39:05Z

Lagmannsembetet under svenskekrigen 1658–1659

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2021 kl. 05:39
Linje 39:		Linje 39:
	==Lagmannsembetet under svenskekrigen 1658–1659==		==Lagmannsembetet under svenskekrigen 1658–1659==

	Under svenskenes okkupasjon av Trondheim i 1658 ble [[Georg Stiernhielm]] (Lilje) tilsatt som lagmann av kong Karl Gustav. Nicolaus Paulsen dro til Gøteborg for å få svenskekongen til å gi ham lagmannsembetet tilbake. Det lyktes ikke. Etter fredsslutningen ble det satt i gang undersøkelser om Paulsens atferd fordi han «ikke saaledes imod os eller vore betjente skal ha anstillet som en mand af hans condition billigen burde».<ref>Gunnar Nissen: ''Frostatings lagmannsembete og lagmenn inntil 1797'', Trondheim 1956, s. 86, sitert fra brev av 20. mars 1659 i Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 245.</ref> Han ser ikke ut til å være blitt satt under tiltale, men kongen hadde allerede utnevnt ny lagmann. Paulsen ble utnevnt til landkommissær.<ref>Se ''Overhoffrettsdomar'', bd. 1, sak 1668:5, 1670:3 og 1671:42.</ref> Paulsen var fra 1670 assessor i rentekammeret.		Under svenskenes okkupasjon av Trondheim i 1658 ble [[Georg Stiernhielm]] (Lilje) tilsatt som lagmann av kong Karl Gustav. Nicolaus Paulsen dro til Gøteborg for å få svenskekongen til å gi ham lagmannsembetet tilbake. Det lyktes ikke. Etter fredsslutningen ble det satt i gang undersøkelser om Paulsens atferd fordi han «ikke saaledes imod os eller vore betjente skal ha anstillet som en mand af hans condition billigen burde».<ref>Gunnar Nissen: ''Frostatings lagmannsembete og lagmenn inntil 1797'', Trondheim 1956, s. 86, sitert fra brev av 20. mars 1659 i Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 245.</ref> Han ser ikke ut til å være blitt satt under tiltale, men kongen hadde allerede utnevnt ny lagmann. Paulsen ble utnevnt til [[landkommissær]]<ref>Se ''Overhoffrettsdomar'', bd. 1, sak 1668:5, 1670:3 og 1671:42.</ref> sammen med [[Johan Garmann d.y.]] Paulsen var fra 1670 assessor i rentekammeret.

	[[Iver Jensen Bandsbild]] ble utnevnt til lagmann den 21. november 1658 under forutsetning av at lagstolen falt tilbake under danskekongen etter at krigen var over.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 222.</ref> Bandsbild var tidligere fogd på Nordmøre. Etter fredsslutningen ble bestallingen tilbakekalt og neste lagmann ble utnevnt.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 258.</ref> Bandsbild har derfor ikke fungert i embetet.		[[Iver Jensen Bandsbild]] ble utnevnt til lagmann den 21. november 1658 under forutsetning av at lagstolen falt tilbake under danskekongen etter at krigen var over.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 222.</ref> Bandsbild var tidligere fogd på Nordmøre. Etter fredsslutningen ble bestallingen tilbakekalt og neste lagmann ble utnevnt.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 258.</ref> Bandsbild har derfor ikke fungert i embetet.

PaulVIF på 15. apr. 2021 kl. 14:33

2021-04-15T14:33:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2021 kl. 14:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Nicolaus Paulsen]]''' (født omkr. 1615, død trolig 1680) var lagmann i [[Trondheim]] fra 1653 til 1658. Han deretter kontrollør over kirketienden i Norge fra 1658, [[landkommissær]] 1661-1665, assessor i [[Rentekammeret]] fra 1670 og kommissær i Norge i 1672 for å behandle klager som var fremsatt av bøndene.		'''[[Nicolaus Paulsen]]''' (født omkr. 1615, død trolig 1680) var lagmann i [[Trondheim]] fra 1653 til 1658. Han deretter kontrollør over kirketienden i Norge fra 1658, [[landkommissær]] 1661-1665, [[assessor]] i [[Rentekammeret]] fra 1670 og kommissær i Norge i 1672 for å behandle klager som var fremsatt av bøndene.

	==Embetskarriere==		==Embetskarriere==

PaulVIF på 15. apr. 2021 kl. 14:30

2021-04-15T14:30:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2021 kl. 14:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Nicolaus Paulsen]]''' (født omkr. 1615, død trolig 1680) var lagmann i [[Trondheim]] fra 1653 til 1658.		'''[[Nicolaus Paulsen]]''' (født omkr. 1615, død trolig 1680) var lagmann i [[Trondheim]] fra 1653 til 1658. Han deretter kontrollør over kirketienden i Norge fra 1658, [[landkommissær]] 1661-1665, assessor i [[Rentekammeret]] fra 1670 og kommissær i Norge i 1672 for å behandle klager som var fremsatt av bøndene.

	==Embetskarriere==		==Embetskarriere==
Linje 5:		Linje 5:
	Paulsen fikk bestallingsbrev 9. august 1653.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 24, bd. XII, s. 243f.</ref> I bestallingsbrevet heter det at «Doctor Peder Alfssøn, Lagmand udi vor Kjøbsted Throndhjem ... paa vores naadigste Behag godvilligen haver opdraget til os elskelige Nicolaus Povelssøn, forrige Norges Riges skriver, Lagstolen i forne Throndhjem». Løfte var gitt ham ved kongebrev 3. mars s.å. forutsatt at forrige lagmann (svigerfaren [[Peder Alfsen (d. 1663)\|Peder Alfsen]]) frivillig ville overlate ham embetet.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. X, s. 599.</ref>		Paulsen fikk bestallingsbrev 9. august 1653.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 24, bd. XII, s. 243f.</ref> I bestallingsbrevet heter det at «Doctor Peder Alfssøn, Lagmand udi vor Kjøbsted Throndhjem ... paa vores naadigste Behag godvilligen haver opdraget til os elskelige Nicolaus Povelssøn, forrige Norges Riges skriver, Lagstolen i forne Throndhjem». Løfte var gitt ham ved kongebrev 3. mars s.å. forutsatt at forrige lagmann (svigerfaren [[Peder Alfsen (d. 1663)\|Peder Alfsen]]) frivillig ville overlate ham embetet.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. X, s. 599.</ref>

	Han var «rigens skriver» på [[Akershus slott og festning\|Akershus]] fra 1646 til 1653.<ref>Han fikk stadfestet sin stilling som riksskriver i 1651, se ''Norske Rigs-Registranter'', bd. X, s. 231f.</ref> Paulsen var kontrollør over kirketienden i Norge fra 1658, [[landkommissær]] 1661-1665, assessor i [[Rentekammeret]] fra 1670 og kommissær i Norge i 1672 for å behandle klager som var fremsatt av bøndene.		Han var «rigens skriver» på [[Akershus slott og festning\|Akershus]] fra 1646 til 1653.<ref>Han fikk stadfestet sin stilling som riksskriver i 1651, se ''Norske Rigs-Registranter'', bd. X, s. 231f.</ref>

	==Lagmann==		==Lagmann==

PaulVIF: /* Økonomi */

2021-04-15T14:24:36Z

Økonomi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2021 kl. 14:24
Linje 28:		Linje 28:

	I 1660 fikk han kompensasjon med 2500 sagbord fordi hans sagbruk under krigen var kommet «til Kronens Fornødenhed».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 452.</ref>		I 1660 fikk han kompensasjon med 2500 sagbord fordi hans sagbruk under krigen var kommet «til Kronens Fornødenhed».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 452.</ref>

			I 1662 kjøpte han [[Kanslergården]] i [[Oslo\|Christiania]] av [[Jørgen Bjelke (1621-1696)\|Jørgen Bjelke]].<ref>[https://www.oslobyleksikon.no/side/Krigsskolebygningen Krigsskolebygningen] i ''[[Oslo byleksikon]]''</ref>

	==Familie==		==Familie==

PaulVIF: /* Økonomi */

2021-04-15T14:20:06Z

Økonomi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2021 kl. 14:20
Linje 19:		Linje 19:
	Ved utnevnelsen til lagmann skulle Paulsen ha alle inntekter som lå til lagmannsembetet.		Ved utnevnelsen til lagmann skulle Paulsen ha alle inntekter som lå til lagmannsembetet.

	I forbindelse med omorganisering av tienderettigheter i Fredrik II’s regjeringstid, skulle Nicolaus Paulsen som «Rigens skriver» i 1649 få ~~bådetienderettigheter~~ og rettigheter til forpaktning i noen av «Kronens Sager».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IX, s. 310, 348 og 351.</ref>		I forbindelse med omorganisering av tienderettigheter i Fredrik II’s regjeringstid, skulle Nicolaus Paulsen som «Rigens skriver» i 1649 få både tienderettigheter og rettigheter til forpaktning i noen av «Kronens Sager».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IX, s. 310, 348 og 351.</ref>

	Paulsen var en av gründerne av [[Løkken kobberverk]] (sammen med svigerfaren). Han fikk overdratt første finners rett og [[mutingsrett]] til gruvene til seg ved brev av 22. juni 1655 fra [[Peder Niure]] og hans tjener [[Arent Olufsen]]. Paulsen og svigerfaren fikk konfirmert sin mutingsrett av kongen og fikk tillatelse til å anvende kronens bønder til levering og kjøring av bygninsmaterialer. Det ble inngått en partisipantavtale med kjøpmann i Kristiania [[Selius Marselis]] med 2/5 av andelene for de to lagmennene. Paulsen satte i gang prøvedrift. Han brakte ved sin ukyndighet verket i vanskeligheter. Paulsen og svigerfaren ble befalt ved kongebrev av 4. desember 1658 ikke å befatte seg med kobberverket, men levere fra seg det kobber de hadde i sin besittelse. Ved kongebrev av 23. mars 1659 ble det tatt arrest i Marselis' kjøpesum i kobberverket.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 246.</ref>		Paulsen var en av gründerne av [[Løkken kobberverk]] (sammen med svigerfaren). Han fikk overdratt første finners rett og [[mutingsrett]] til gruvene til seg ved brev av 22. juni 1655 fra [[Peder Niure]] og hans tjener [[Arent Olufsen]]. Paulsen og svigerfaren fikk konfirmert sin mutingsrett av kongen og fikk tillatelse til å anvende kronens bønder til levering og kjøring av bygninsmaterialer. Det ble inngått en partisipantavtale med kjøpmann i Kristiania [[Selius Marselis]] med 2/5 av andelene for de to lagmennene. Paulsen satte i gang prøvedrift. Han brakte ved sin ukyndighet verket i vanskeligheter. Paulsen og svigerfaren ble befalt ved kongebrev av 4. desember 1658 ikke å befatte seg med kobberverket, men levere fra seg det kobber de hadde i sin besittelse. Ved kongebrev av 23. mars 1659 ble det tatt arrest i Marselis' kjøpesum i kobberverket.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 246.</ref>

PaulVIF: /* Økonomi */

2021-04-15T14:17:24Z

Økonomi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2021 kl. 14:17
Linje 21:		Linje 21:
	I forbindelse med omorganisering av tienderettigheter i Fredrik II’s regjeringstid, skulle Nicolaus Paulsen som «Rigens skriver» i 1649 få bådetienderettigheter og rettigheter til forpaktning i noen av «Kronens Sager».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IX, s. 310, 348 og 351.</ref>		I forbindelse med omorganisering av tienderettigheter i Fredrik II’s regjeringstid, skulle Nicolaus Paulsen som «Rigens skriver» i 1649 få bådetienderettigheter og rettigheter til forpaktning i noen av «Kronens Sager».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IX, s. 310, 348 og 351.</ref>

	Paulsen var en av gründerne av [[Løkken kobberverk]] (sammen med svigerfaren). Han fikk overdratt første finners rett og [[mutingsrett]] til gruvene til seg ved brev av 22. juni 1655 fra [[Peder Niure]] og hans tjener [[Arent Olufsen]]. Paulsen og svigerfaren fikk konfirmert sin mutingsrett av kongen og fikk tillatelse til å anvende kronens bønder til levering og kjøring av bygninsmaterialer. Det ble inngått en partisipantavtale med kjøpmann i Kristiania [[Selius ~~Marselius~~]] med 2/5 av andelene for de to lagmennene. Paulsen satte i gang prøvedrift. Han brakte ved sin ukyndighet verket i vanskeligheter. Paulsen og svigerfaren ble befalt ved kongebrev av 4. desember 1658 ikke å befatte seg med kobberverket, men levere fra seg det kobber de hadde i sin besittelse. Ved kongebrev av 23. mars 1659 ble det tatt arrest i ~~Marselius’~~ kjøpesum i kobberverket.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 246.</ref>		Paulsen var en av gründerne av [[Løkken kobberverk]] (sammen med svigerfaren). Han fikk overdratt første finners rett og [[mutingsrett]] til gruvene til seg ved brev av 22. juni 1655 fra [[Peder Niure]] og hans tjener [[Arent Olufsen]]. Paulsen og svigerfaren fikk konfirmert sin mutingsrett av kongen og fikk tillatelse til å anvende kronens bønder til levering og kjøring av bygninsmaterialer. Det ble inngått en partisipantavtale med kjøpmann i Kristiania [[Selius Marselis]] med 2/5 av andelene for de to lagmennene. Paulsen satte i gang prøvedrift. Han brakte ved sin ukyndighet verket i vanskeligheter. Paulsen og svigerfaren ble befalt ved kongebrev av 4. desember 1658 ikke å befatte seg med kobberverket, men levere fra seg det kobber de hadde i sin besittelse. Ved kongebrev av 23. mars 1659 ble det tatt arrest i Marselis' kjøpesum i kobberverket.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 246.</ref>

	Ved brev av 2. oktober 1660 fikk Paulsen konfirmasjon på overdragelse av et sagbruk ved Trondheim.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 444.</ref>		Ved brev av 2. oktober 1660 fikk Paulsen konfirmasjon på overdragelse av et sagbruk ved Trondheim.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 444.</ref>
Linje 27:		Linje 27:
	Ved kongebrev av 14. februar 1656 fik han forbud mot å hugge og utføre tømmer fra kronenes skoger på [[Høland]] og i [[Orkdal]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 472.</ref> Kravene ble skjerpet i nytt kongebrev av 19. april 1656.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 515f.</ref>		Ved kongebrev av 14. februar 1656 fik han forbud mot å hugge og utføre tømmer fra kronenes skoger på [[Høland]] og i [[Orkdal]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 472.</ref> Kravene ble skjerpet i nytt kongebrev av 19. april 1656.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 515f.</ref>

	I 1660 fikk han kompensasjon med 2500 sagbord fordi hans sagbruk under krigen var kommet «til Kronens Fornødenhed».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 452.</ref>		I 1660 fikk han kompensasjon med 2500 sagbord fordi hans sagbruk under krigen var kommet «til Kronens Fornødenhed».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 452.</ref>

	==Familie==		==Familie==

Axel Scheel: /* Familie */

2020-11-18T21:49:15Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2020 kl. 21:49
Linje 33:		Linje 33:
	Paulsen var født ca. 1615 og døde i 1680 (før 1686).<ref>Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 262</ref> Han var gift med [[Else Pedersdatter]], d. 27. april 1708 i København, datter av forrige lagmann. Hans enke er nevnt i 1686.<ref>''Overhoffrettsdomar'', bd. 2, sak 1686:26.</ref>		Paulsen var født ca. 1615 og døde i 1680 (før 1686).<ref>Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 262</ref> Han var gift med [[Else Pedersdatter]], d. 27. april 1708 i København, datter av forrige lagmann. Hans enke er nevnt i 1686.<ref>''Overhoffrettsdomar'', bd. 2, sak 1686:26.</ref>

	Nicolaus Paulsen hadde en bror [[Laurits Paulsen]] som var toller på [[Nordmøre]]. Og han hadde sønnene Andreas Povlsen (+ 1686 i Venezia), som var gift med Agnete v. Massow, og Hannibal Povlsen adlet v. Løwenschild (1648-91), som var gift mef Barbara Eleonore v. Kalkstein, men som også fikk en sønn med Anna Christine v. Hatten (1637-85) (gift med Friedrich v. Lente og Johan Daniel de Richelieu), som var en datter av dr. jur. Heinrich v. Hatten (ca.1580 Bad Segeberg-1655 Rendsburg), adlet 1635 av keiseren, landkansler i hertugdømmene~~, og~~ (gift første gang med Margaretha Wasmer) 2. hustru Elisabeth Reiche.		Nicolaus Paulsen hadde en bror [[Laurits Paulsen]] som var toller på [[Nordmøre]]. Og han hadde sønnene Andreas Povlsen (+ 1686 i Venezia), som var gift med Agnete v. Massow, og Hannibal Povlsen adlet v. Løwenschild (1648-91), som var gift mef Barbara Eleonore v. Kalkstein, men som også fikk en sønn med Anna Christine v. Hatten (1637-85) (gift med Friedrich v. Lente og Johan Daniel de Richelieu), som var en datter av dr. jur. Heinrich v. Hatten (ca.1580 Bad Segeberg-1655 Rendsburg), adlet 1635 av keiseren, landkansler i hertugdømmene (gift første gang med Margaretha Wasmer), og 2. hustru Elisabeth Reiche.

	==Lagmannsembetet under svenskekrigen 1658–1659==		==Lagmannsembetet under svenskekrigen 1658–1659==