Nicolay Tornqvist - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: f-merking, onlyinclude

2023-05-03T14:03:26Z

f-merking, onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2023 kl. 14:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Nicolay Tornqvist]]''' (ca. 1750–1813) var [[Trondheim]]s første handelsgartner og dyrket grønnsaker og avlet frø på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]]. Han averterte i avisene fra 1773 til 1813<ref name=":0">Skard, Torfinn: [https://www.nb.no/items/a7bb2773391432f5b9a6ad40cce05c88?page=439&searchText=TORNQ* "Hagebruk og gartneri i Norge"]. Universitetsforlaget 1963, side 438.</ref> at han solgte salat, karse, reddiker, persille, kålrabi, hvit kål, rød kål, selleri og hage- og blomsterfrø.		<onlyinclude>'''[[Nicolay Tornqvist]]''' (ca. 1750–1813) var [[Trondheim]]s første handelsgartner og dyrket grønnsaker og avlet frø på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]]. Han averterte i avisene fra 1773 til 1813<noinclude><ref name=":0">Skard, Torfinn: [https://www.nb.no/items/a7bb2773391432f5b9a6ad40cce05c88?page=439&searchText=TORNQ* "Hagebruk og gartneri i Norge"]. Universitetsforlaget 1963, side 438.</ref></noinclude> at han solgte salat, karse, reddiker, persille, kålrabi, hvit kål, rød kål, selleri og hage- og blomsterfrø.

	Tornqvist kom fra Sverige<ref>[https://www.nb.no/items/3cbc7d63a9c250d8edd34822e4008af3?page=33 ''Gartnernæringen i Norge'']. Utgitt av Norsk gartnerforening og Selskapet havedyrkningens venner. Oslo. 1935, side 25.</ref>, var født rundt 1750 og må ha slått seg ned i Trondheim da han var midt i 20-årene. Ved sin død i 1813 var han i kirkeboken oppgitt å være 63 år, noe som peker i retning av at han var født i 1750. Ut fra alderen som er oppgitt i folketellingen 1801, er fødselen beregnet til 1752. Det er ikke kjent hvor i Sverige han kom fra og hvilken bakgrunn han hadde.		Tornqvist kom fra Sverige<noinclude><ref>[https://www.nb.no/items/3cbc7d63a9c250d8edd34822e4008af3?page=33 ''Gartnernæringen i Norge'']. Utgitt av Norsk gartnerforening og Selskapet havedyrkningens venner. Oslo. 1935, side 25.</ref></noinclude>, var født rundt 1750 og må ha slått seg ned i Trondheim da han var midt i 20-årene. Ved sin død i 1813 var han i kirkeboken oppgitt å være 63 år, noe som peker i retning av at han var født i 1750. Ut fra alderen som er oppgitt i folketellingen 1801, er fødselen beregnet til 1752. Det er ikke kjent hvor i Sverige han kom fra og hvilken bakgrunn han hadde.</onlyinclude>

	==Drivhus på Kalvskinnet==		==Drivhus på Kalvskinnet==
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Fødsler i 1750]]		[[Kategori:Fødsler i 1750]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1813]]		[[Kategori:Dødsfall i 1813]]
			{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Marianne Wiig: justering referanser, korr.

2022-03-28T10:48:49Z

justering referanser, korr.

Kallrustad: noe formatering, husk lenker og kategorier

2022-03-28T06:40:24Z

noe formatering, husk lenker og kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2022 kl. 06:40
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{DISPLAYTITLE:Nicolay~~ Tornqvist (1750-1813)}}		'''[[Nikolay Tornqvist]]''' (ca 1750 -1813) var [[Trondheim]]s første handelsgartner og dyrket grønnsaker og avlet frø på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]]. Han averterte i avisene fra 1773 til 1813<ref name=":0">[https://www.nb.no/items/a7bb2773391432f5b9a6ad40cce05c88?page=439&searchText=TORNQ*]Skard, Torfinn: "Hagebruk og gartneri i Norge". Universitetsforlaget 1963, side 438.</ref> at han solgte salat, karse, redikker, persille, kålrabi, hvit kål, rød kål, selleri og hage- og blomsterfrø.

	[[Nikolai Tornqvist (ca 1750 -1813)\|Nikolay Tornqvist (ca 1750 -1813)]] var Trondheims første handelsgartner og dyrket grønnsaker og avlet frø på Kalvskinnet. Han averterte i avisene fra 1773 til 1813<ref name=":0">[https://www.nb.no/items/a7bb2773391432f5b9a6ad40cce05c88?page=439&searchText=TORNQ*]Skard, Torfinn: "Hagebruk og gartneri i Norge". Universitetsforlaget 1963, side 438.</ref> at han solgte salat, karse, redikker, persille, kålrabi, hvit kål, rød kål, selleri og hage- og blomsterfrø.		Tornqvist kom fra Sverige<ref>[https://www.nb.no/items/3cbc7d63a9c250d8edd34822e4008af3?page=33] <nowiki>''Gartnernæringen i Norge''. Utgitt av Norsk gartnerforening og Selskapet havedyrkningens venner. Oslo. 1935, side 25.</ref>, var født rundt 1750 og må ha slått seg ned i Trondheim når han var midt i 20-årene. Ved sin død i 1813 var han i kirkeboken oppgitt å være 63 år, noe som peker i retning av at han var født i 1750. Ut fra alderen som er oppgitt i folketellingen 1801, er fødselen beregnet til 1752. Det er ikke kjent hvor i Sverige han kom fra og hvilken bakgrunn han hadde.

	Tornqvist kom fra Sverige<ref>[https://www.nb.no/items/3cbc7d63a9c250d8edd34822e4008af3?page=33] <nowiki>''Gartnernæringen i Norge''~~</nowiki>~~. Utgitt av Norsk gartnerforening og Selskapet havedyrkningens venner. Oslo. 1935, side 25.</ref>, var født rundt 1750 og må ha slått seg ned ~~iTrondheim~~ når han var midt i 20-årene. Ved sin død i 1813 var han i kirkeboken oppgitt å være 63 år, noe som peker i retning av at han var født i 1750. Ut fra alderen som er oppgitt i folketellingen 1801, er fødselen beregnet til 1752. Det er ikke kjent hvor i Sverige han kom fra og hvilken bakgrunn han hadde.

	== Drivhus på Kalvskinnet ==		== Drivhus på Kalvskinnet ==
Linje 27:		Linje 25:
	Å dømme etter antall saker i forlikskommisjonen i Trondheim, datidents inkassobyrå, hadde han mange kunder. Fra 1798 til 1804 finner vi 38 saker hos kommisjonen. Det handler om inndriving av beløp som forskjellige personer skylder gartneren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/search/100/100307?fornavn=&etternavn=tornqvist&dato=&prot_ref=&kategori=&stad=&bosted=] Digitalarkivet, Forlikskommisjonen i Trondheim 1795-1804</ref>		Å dømme etter antall saker i forlikskommisjonen i Trondheim, datidents inkassobyrå, hadde han mange kunder. Fra 1798 til 1804 finner vi 38 saker hos kommisjonen. Det handler om inndriving av beløp som forskjellige personer skylder gartneren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/search/100/100307?fornavn=&etternavn=tornqvist&dato=&prot_ref=&kategori=&stad=&bosted=] Digitalarkivet, Forlikskommisjonen i Trondheim 1795-1804</ref>

	[[Fil:Gravplate Karen Christine Holck f.Tornqvist Vår Frue Kirke Trondheim.jpeg\|miniatyr\|En av ~~dødtrene~~ til Nicolay og Karen Kristine giftet seg med handelsmann i Trondheim Johan Christopher Holck. Hennes rørende gravplate ligger fremdeles like ved hovedinngangen til Vår Frue kirke - i gressplenen til høyre for inngangen. ]]		[[Fil:Gravplate Karen Christine Holck f.Tornqvist Vår Frue Kirke Trondheim.jpeg\|miniatyr\|En av døtrene til Nicolay og Karen Kristine giftet seg med handelsmann i Trondheim Johan Christopher Holck. Hennes rørende gravplate ligger fremdeles like ved hovedinngangen til Vår Frue kirke - i gressplenen til høyre for inngangen. ]]
	Nicolay Tornqvist giftet seg etter kongelig bevilgning i september 1779 med Karen Kristine Suurland. I 1787 føres gartner Nicolay Tornqvist inn i militær enhet 1.borgerkompani. Han bor i Domkirkens sogn.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/44/pp00000000178306] Digitalarkivet. Borgerkompaniene i Trondheim 1710-1799</ref>		Nicolay Tornqvist giftet seg etter kongelig bevilgning i september 1779 med Karen Kristine Suurland. I 1787 føres gartner Nicolay Tornqvist inn i militær enhet 1.borgerkompani. Han bor i Domkirkens sogn.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/44/pp00000000178306] Digitalarkivet. Borgerkompaniene i Trondheim 1710-1799</ref>

			== Referanser ==

	<references />		<references />

			{{DEFAULTSORT:TORNQVIST; NICOLAY}}

			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Gartnere]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
			[[Kategori:Sverige]]
			[[Kategori:Fødsler i 1750]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1813]]
			{{bm}}

Ivastee på 27. mar. 2022 kl. 20:13

2022-03-27T20:13:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2022 kl. 20:13
Linje 19:		Linje 19:

	== Kan ha startet i 1773 ==		== Kan ha startet i 1773 ==
	Ifølge boken "Havebrukets historie i Norge" fra 1904, hadde Tornqvist en 25 års forpakteravtale som gikk ut i 1803. Hvis det er riktig, begynte han sin virksomhet i Trondheim 1778. Imidlertid opplyser boken "Hagebruk og gartneri i Norge" fra 1963 at Tornqvist averterte varer til salgs i Trondheim allerede fra 1773. I såfall kan han ha overtatt etter at Hagendal forlot byen. Søk i Nasjonalbibliotekets avissamling gir likevel ikke treff på ~~annonser~~ fra Tornqvist før i 1785.		Ifølge boken "Havebrukets historie i Norge" fra 1904, hadde Tornqvist en 25 års forpakteravtale som gikk ut i 1803. Hvis det er riktig, begynte han sin virksomhet i Trondheim 1778. Imidlertid opplyser boken "Hagebruk og gartneri i Norge" fra 1963 at Tornqvist averterte varer til salgs i Trondheim allerede fra 1773. I såfall kan han ha overtatt etter at Hagendal forlot byen. Søk i Nasjonalbibliotekets avissamling gir likevel ikke treff på salgsannonser fra Tornqvist før i 1785.

	Løkka på Kalvskinnet som gartner Tornqvist forpaktet var på tilsammen 17 500 kvadratalen (tilsvarer ca 7 mål), ifølge den samme kilden. Dette stemmer ikke med panteboken som oppgir at tomten var like under 14 mål. I 1803 søkte ~~han~~ om å få fornyet forpakteravtalen, men hadde ikke bruk for mer enn halvparten av arealet. Etter forhandlinger fikk Tornqvist og hustru fornyet avtalen ut deres levetid mot en årlig avgift på 30 riksdaler. Boken ~~fra 1904~~ viser til "en Skrivelse i Sagens Anledning" som sa at Tornqvist var den første i byen som gjorde handelsgartneriet til en Næringsvei, og at senere andre havde fulgt eksemplet. Det står også at Kalvskindet lå udyrket før Tornqvists tid, og at hager som var omtalt i 1694 på Kalvskindet forlengst må ha forsvunnet da Tornqvist begynte sitt gartneri.<ref>"Havebrugets historie i Norge" (Christiania 1904) </ref>		Løkka på Kalvskinnet som gartner Tornqvist forpaktet var på tilsammen 17 500 kvadratalen (tilsvarer ca 7 mål), ifølge den samme kilden. Dette stemmer ikke med panteboken som oppgir at tomten var like under 14 mål. "Havebrukets historie i Norge" opplyser at Tornqvist i 1803 søkte om å få fornyet forpakteravtalen, men hadde ikke bruk for mer enn halvparten av arealet. Etter forhandlinger fikk Tornqvist og hustru fornyet avtalen ut deres levetid mot en årlig avgift på 30 riksdaler.

			Boken viser til "en Skrivelse i Sagens Anledning" som sa at Tornqvist var den første i byen som gjorde handelsgartneriet til en Næringsvei, og at senere andre havde fulgt eksemplet. Det står også at Kalvskindet lå udyrket før Tornqvists tid, og at hager som var omtalt i 1694 på Kalvskindet forlengst må ha forsvunnet da Tornqvist begynte sitt gartneri.<ref>"Havebrugets historie i Norge" (Christiania 1904) </ref>

	Å dømme etter antall saker i forlikskommisjonen i Trondheim, datidents inkassobyrå, hadde han mange kunder. Fra 1798 til 1804 finner vi 38 saker hos kommisjonen. Det handler om inndriving av beløp som forskjellige personer skylder gartneren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/search/100/100307?fornavn=&etternavn=tornqvist&dato=&prot_ref=&kategori=&stad=&bosted=] Digitalarkivet, Forlikskommisjonen i Trondheim 1795-1804</ref>		Å dømme etter antall saker i forlikskommisjonen i Trondheim, datidents inkassobyrå, hadde han mange kunder. Fra 1798 til 1804 finner vi 38 saker hos kommisjonen. Det handler om inndriving av beløp som forskjellige personer skylder gartneren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/search/100/100307?fornavn=&etternavn=tornqvist&dato=&prot_ref=&kategori=&stad=&bosted=] Digitalarkivet, Forlikskommisjonen i Trondheim 1795-1804</ref>

Ivastee på 27. mar. 2022 kl. 20:08

2022-03-27T20:08:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2022 kl. 20:08
Linje 19:		Linje 19:

	== Kan ha startet i 1773 ==		== Kan ha startet i 1773 ==
	Ifølge boken "Havebrukets historie i Norge" ~~fra1904~~, hadde Tornqvist en 25 års forpakteravtale som gikk ut i 1803. Hvis det er riktig, begynte han sin virksomhet i Trondheim 1778. Imidlertid opplyser boken "Hagebruk og gartneri i Norge" fra 1963 at Tornqvist averterte varer til salgs i Trondheim allerede fra 1773. I såfall kan han ha overtatt etter at Hagendal forlot byen. Søk i Nasjonalbibliotekets avissamling gir likevel ikke treff på annonser fra Tornqvist før i 1785.		Ifølge boken "Havebrukets historie i Norge" fra 1904, hadde Tornqvist en 25 års forpakteravtale som gikk ut i 1803. Hvis det er riktig, begynte han sin virksomhet i Trondheim 1778. Imidlertid opplyser boken "Hagebruk og gartneri i Norge" fra 1963 at Tornqvist averterte varer til salgs i Trondheim allerede fra 1773. I såfall kan han ha overtatt etter at Hagendal forlot byen. Søk i Nasjonalbibliotekets avissamling gir likevel ikke treff på annonser fra Tornqvist før i 1785.

	Løkka på Kalvskinnet som gartner Tornqvist forpaktet var på tilsammen 17 500 kvadratalen (tilsvarer ca 7 mål), ifølge den samme kilden. Dette stemmer ikke med panteboken som oppgir at tomten var like under 14 mål. I 1803 søkte han om å få fornyet forpakteravtalen, men hadde ikke bruk for mer enn halvparten av arealet. Etter forhandlinger fikk Tornqvist og hustru fornyet avtalen ut deres levetid mot en årlig avgift på 30 riksdaler. Boken fra 1904 viser til "en Skrivelse i Sagens Anledning" som sa at Tornqvist var den første i byen som gjorde handelsgartneriet til en Næringsvei, og at senere andre havde fulgt eksemplet. Det står også at Kalvskindet lå udyrket før Tornqvists tid, og at hager som var omtalt i 1694 på Kalvskindet forlengst må ha forsvunnet da Tornqvist begynte sitt gartneri.<ref>"Havebrugets historie i Norge" (Christiania 1904) </ref>		Løkka på Kalvskinnet som gartner Tornqvist forpaktet var på tilsammen 17 500 kvadratalen (tilsvarer ca 7 mål), ifølge den samme kilden. Dette stemmer ikke med panteboken som oppgir at tomten var like under 14 mål. I 1803 søkte han om å få fornyet forpakteravtalen, men hadde ikke bruk for mer enn halvparten av arealet. Etter forhandlinger fikk Tornqvist og hustru fornyet avtalen ut deres levetid mot en årlig avgift på 30 riksdaler. Boken fra 1904 viser til "en Skrivelse i Sagens Anledning" som sa at Tornqvist var den første i byen som gjorde handelsgartneriet til en Næringsvei, og at senere andre havde fulgt eksemplet. Det står også at Kalvskindet lå udyrket før Tornqvists tid, og at hager som var omtalt i 1694 på Kalvskindet forlengst må ha forsvunnet da Tornqvist begynte sitt gartneri.<ref>"Havebrugets historie i Norge" (Christiania 1904) </ref>

Ivastee på 27. mar. 2022 kl. 20:04

2022-03-27T20:04:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2022 kl. 20:04
Linje 8:		Linje 8:
	Tidliggrønsaker ble dyrket for salg i de større byene i Norge allerede fra siste halvdel av 1700-tallet. Forfatteren Torfinn Skard påpeker i boken "Hagebruk og gartneri i Norge" at de første handelsgartnerne må ha tatt i bruk særskile hjelpemidler som vekstbenker eller veksthus. Som eksempel viser han blant annet til at Tornqvist i Trondheim 22. april 1785 averterte salat til salgs og 27.april samme år tilbød karse i annonse i avisen.		Tidliggrønsaker ble dyrket for salg i de større byene i Norge allerede fra siste halvdel av 1700-tallet. Forfatteren Torfinn Skard påpeker i boken "Hagebruk og gartneri i Norge" at de første handelsgartnerne må ha tatt i bruk særskile hjelpemidler som vekstbenker eller veksthus. Som eksempel viser han blant annet til at Tornqvist i Trondheim 22. april 1785 averterte salat til salgs og 27.april samme år tilbød karse i annonse i avisen.

	Dette bekreftes av en branntakst fra 1789-1806 for gartner Tornqvist`s eiendom nr. 174 på Kalvskinnet i Domkirkens sogn. Et drivhus med en kakkelovn og seks fag vinduer, taksert til 100 riksdaler, er del av eiendommen som står oppført med en samlet branntakst på 787 riksdaler. Eiendommen besto i ellers av hovedhus i to etasjer med to kakkelovner og 15 fag vinduer, en enetasjes sidebygning mot øst med en kakkelovn og fire fag vinduer, stall og vognhus.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/as10711803221034] Branntakstprotokoll K9 for Trondheim 1797 - 1806, arkivreferanse SAT/A-5590/Fa/L0007, Statsarkivet i Trondheim.</ref>		Dette bekreftes av en branntakst fra 1789-1806 for gartner Tornqvist`s eiendom nr. 174 på Kalvskinnet i Domkirkens sogn. Et drivhus med en kakkelovn og seks fag vinduer, taksert til 100 riksdaler, er del av eiendommen som står oppført med en samlet branntakst på 787 riksdaler. Eiendommen besto ellers av hovedhus i to etasjer med to kakkelovner og 15 fag vinduer, en enetasjes sidebygning mot øst med en kakkelovn og fire fag vinduer, stall og vognhus.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/as10711803221034] Branntakstprotokoll K9 for Trondheim 1797 - 1806, arkivreferanse SAT/A-5590/Fa/L0007, Statsarkivet i Trondheim.</ref>

	Eiendommen var avgrenset av festningsvollen i sør og vest, Østregate (nå Bispegaten) mot nord og jordstykkene til parykkmaker Daniel Lund og frøknene Hveding i øst, og var ifølge panteboken for Trondheim 14 mælinger i utstrekning, tilsvarende noe i underkant av 14 mål. Adressen var hus nr. 5 i Østregate, noe som i dag vil være hjørnet mellom Vilhelm Storms gate og Arkitekt Christies gate.<ref>[https://www.nb.no/items/4a574abcb4d12feb1e14a5b4d339f6c4?page=23&searchText=tornqvist]Jensson, Liv: <nowiki>''</nowiki>Teaterliv i Trondhjem, 1800-1835<nowiki>''</nowiki>. Utg. Gyldendal. 1965. s. 20-21.</ref> I 1802 solgte Tornqvist sin eiendom til parykkmaker og gartner Christian Halle, huset ble deretter kjent som Halle-gården, og sammen med en annen parykkmaker startet Halle Trondheims første teater i den 40 kvadratmeter store stuen i første etasje mot vest.		Eiendommen var avgrenset av festningsvollen i sør og vest, Østregate (nå Bispegaten) mot nord og jordstykkene til parykkmaker Daniel Lund og frøknene Hveding i øst, og var ifølge panteboken for Trondheim 14 mælinger i utstrekning, tilsvarende noe i underkant av 14 mål. Adressen var hus nr. 5 i Østregate, noe som i dag vil være hjørnet mellom Vilhelm Storms gate og Arkitekt Christies gate.<ref>[https://www.nb.no/items/4a574abcb4d12feb1e14a5b4d339f6c4?page=23&searchText=tornqvist]Jensson, Liv: <nowiki>''</nowiki>Teaterliv i Trondhjem, 1800-1835<nowiki>''</nowiki>. Utg. Gyldendal. 1965. s. 20-21.</ref> I 1802 solgte Tornqvist sin eiendom til parykkmaker og gartner Christian Halle, huset ble deretter kjent som Halle-gården, og sammen med en annen parykkmaker startet Halle Trondheims første teater i den 40 kvadratmeter store stuen i første etasje mot vest.

Ivastee på 27. mar. 2022 kl. 20:03

2022-03-27T20:03:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2022 kl. 20:03
Linje 6:		Linje 6:

	== Drivhus på Kalvskinnet ==		== Drivhus på Kalvskinnet ==
	Tidliggrønsaker ble dyrket for salg i de større byene i Norge allerede fra siste halvdel av 1700-tallet. Forfatteren Torfinn Skard påpeker i boken "Hagebruk og gartneri i Norge" at de første handelsgartnerne ~~allerede da~~ må ha tatt i bruk særskile hjelpemidler som vekstbenker eller veksthus. Som eksempel viser han blant annet til at Tornqvist i Trondheim 22. april 1785 averterte salat til salgs og 27.april samme år tilbød karse i annonse i avisen.		Tidliggrønsaker ble dyrket for salg i de større byene i Norge allerede fra siste halvdel av 1700-tallet. Forfatteren Torfinn Skard påpeker i boken "Hagebruk og gartneri i Norge" at de første handelsgartnerne må ha tatt i bruk særskile hjelpemidler som vekstbenker eller veksthus. Som eksempel viser han blant annet til at Tornqvist i Trondheim 22. april 1785 averterte salat til salgs og 27.april samme år tilbød karse i annonse i avisen.

	Dette bekreftes av en branntakst fra 1789-1806 for gartner Tornqvist`s eiendom nr. 174 på Kalvskinnet i Domkirkens sogn. Et drivhus med en kakkelovn og seks fag vinduer, taksert til 100 riksdaler, er del av eiendommen som står oppført med en samlet branntakst på 787 riksdaler. Eiendommen besto i ellers av hovedhus i to etasjer med to kakkelovner og 15 fag vinduer, en enetasjes sidebygning mot øst med en kakkelovn og fire fag vinduer, stall og vognhus.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/as10711803221034] Branntakstprotokoll K9 for Trondheim 1797 - 1806, arkivreferanse SAT/A-5590/Fa/L0007, Statsarkivet i Trondheim.</ref>		Dette bekreftes av en branntakst fra 1789-1806 for gartner Tornqvist`s eiendom nr. 174 på Kalvskinnet i Domkirkens sogn. Et drivhus med en kakkelovn og seks fag vinduer, taksert til 100 riksdaler, er del av eiendommen som står oppført med en samlet branntakst på 787 riksdaler. Eiendommen besto i ellers av hovedhus i to etasjer med to kakkelovner og 15 fag vinduer, en enetasjes sidebygning mot øst med en kakkelovn og fire fag vinduer, stall og vognhus.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/as10711803221034] Branntakstprotokoll K9 for Trondheim 1797 - 1806, arkivreferanse SAT/A-5590/Fa/L0007, Statsarkivet i Trondheim.</ref>

Ivastee på 27. mar. 2022 kl. 19:57

2022-03-27T19:57:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2022 kl. 19:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{DISPLAYTITLE:Nicolay Tornqvist (1750-1813)}}		{{DISPLAYTITLE:Nicolay Tornqvist (1750-1813)}}

	[[Nikolai Tornqvist (ca 1750 -1813)\|Nikolay Tornqvist (ca 1750 -1813)]] var Trondheims første handelsgartner og ~~forpaktet jord på Kalvskinnet der han~~ dyrket grønnsaker og avlet frø. Han averterte i avisene fra 1773 til 1813<ref name=":0">[https://www.nb.no/items/a7bb2773391432f5b9a6ad40cce05c88?page=439&searchText=TORNQ*]Skard, Torfinn: "Hagebruk og gartneri i Norge". Universitetsforlaget 1963, side 438.</ref> at han solgte salat, karse, redikker, persille, kålrabi, hvit kål, rød kål, selleri og hage- og blomsterfrø.		[[Nikolai Tornqvist (ca 1750 -1813)\|Nikolay Tornqvist (ca 1750 -1813)]] var Trondheims første handelsgartner og dyrket grønnsaker og avlet frø på Kalvskinnet. Han averterte i avisene fra 1773 til 1813<ref name=":0">[https://www.nb.no/items/a7bb2773391432f5b9a6ad40cce05c88?page=439&searchText=TORNQ*]Skard, Torfinn: "Hagebruk og gartneri i Norge". Universitetsforlaget 1963, side 438.</ref> at han solgte salat, karse, redikker, persille, kålrabi, hvit kål, rød kål, selleri og hage- og blomsterfrø.

	Tornqvist kom fra Sverige<ref>[https://www.nb.no/items/3cbc7d63a9c250d8edd34822e4008af3?page=33] <nowiki>''Gartnernæringen i Norge''</nowiki>. Utgitt av Norsk gartnerforening og Selskapet havedyrkningens venner. Oslo. 1935, side 25.</ref>, var født rundt 1750 og må ha slått seg ned iTrondheim når han var midt i 20-årene. Ved sin død i 1813 var han i kirkeboken oppgitt å være 63 år, noe som peker i retning av at han var født i 1750. Ut fra alderen som er oppgitt i folketellingen 1801, er fødselen beregnet til 1752. Det er ikke kjent hvor i Sverige han kom fra og hvilken bakgrunn han hadde.		Tornqvist kom fra Sverige<ref>[https://www.nb.no/items/3cbc7d63a9c250d8edd34822e4008af3?page=33] <nowiki>''Gartnernæringen i Norge''</nowiki>. Utgitt av Norsk gartnerforening og Selskapet havedyrkningens venner. Oslo. 1935, side 25.</ref>, var født rundt 1750 og må ha slått seg ned iTrondheim når han var midt i 20-årene. Ved sin død i 1813 var han i kirkeboken oppgitt å være 63 år, noe som peker i retning av at han var født i 1750. Ut fra alderen som er oppgitt i folketellingen 1801, er fødselen beregnet til 1752. Det er ikke kjent hvor i Sverige han kom fra og hvilken bakgrunn han hadde.

Ivastee på 27. mar. 2022 kl. 18:55

2022-03-27T18:55:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2022 kl. 18:55
Linje 10:		Linje 10:
	Dette bekreftes av en branntakst fra 1789-1806 for gartner Tornqvist`s eiendom nr. 174 på Kalvskinnet i Domkirkens sogn. Et drivhus med en kakkelovn og seks fag vinduer, taksert til 100 riksdaler, er del av eiendommen som står oppført med en samlet branntakst på 787 riksdaler. Eiendommen besto i ellers av hovedhus i to etasjer med to kakkelovner og 15 fag vinduer, en enetasjes sidebygning mot øst med en kakkelovn og fire fag vinduer, stall og vognhus.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/as10711803221034] Branntakstprotokoll K9 for Trondheim 1797 - 1806, arkivreferanse SAT/A-5590/Fa/L0007, Statsarkivet i Trondheim.</ref>		Dette bekreftes av en branntakst fra 1789-1806 for gartner Tornqvist`s eiendom nr. 174 på Kalvskinnet i Domkirkens sogn. Et drivhus med en kakkelovn og seks fag vinduer, taksert til 100 riksdaler, er del av eiendommen som står oppført med en samlet branntakst på 787 riksdaler. Eiendommen besto i ellers av hovedhus i to etasjer med to kakkelovner og 15 fag vinduer, en enetasjes sidebygning mot øst med en kakkelovn og fire fag vinduer, stall og vognhus.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/as10711803221034] Branntakstprotokoll K9 for Trondheim 1797 - 1806, arkivreferanse SAT/A-5590/Fa/L0007, Statsarkivet i Trondheim.</ref>

	Eiendommen var avgrenset av festningsvollen i sør og vest, Østregate (nå Bispegaten) mot nord og jordstykkene til parykkmaker Daniel Lund og frøknene Hveding i øst, og var ifølge panteboken for Trondheim 14 mælinger i utstrekning, tilsvarende noe i underkant av 14 mål. Adressen var hus nr. 5 i Østregate, noe som i dag vil være hjørnet mellom Vilhelm Storms gate og Arkitekt Christies gate.<ref>[https://www.nb.no/items/4a574abcb4d12feb1e14a5b4d339f6c4?page=23&searchText=tornqvist]Jensson, Liv: <nowiki>''</nowiki>Teaterliv i Trondhjem, 1800-1835<nowiki>''</nowiki>. Utg. Gyldendal. 1965. s. 20-21.</ref> I 1802 solgte Tornqvist til parykkmaker og gartner Christian Halle,		Eiendommen var avgrenset av festningsvollen i sør og vest, Østregate (nå Bispegaten) mot nord og jordstykkene til parykkmaker Daniel Lund og frøknene Hveding i øst, og var ifølge panteboken for Trondheim 14 mælinger i utstrekning, tilsvarende noe i underkant av 14 mål. Adressen var hus nr. 5 i Østregate, noe som i dag vil være hjørnet mellom Vilhelm Storms gate og Arkitekt Christies gate.<ref>[https://www.nb.no/items/4a574abcb4d12feb1e14a5b4d339f6c4?page=23&searchText=tornqvist]Jensson, Liv: <nowiki>''</nowiki>Teaterliv i Trondhjem, 1800-1835<nowiki>''</nowiki>. Utg. Gyldendal. 1965. s. 20-21.</ref> I 1802 solgte Tornqvist sin eiendom til parykkmaker og gartner Christian Halle, huset ble deretter kjent som Halle-gården, og sammen med en annen parykkmaker startet Halle Trondheims første teater i den 40 kvadratmeter store stuen i første etasje mot vest.

	== Neppe særlig lukrativt ==		== Neppe særlig lukrativt ==
Linje 21:		Linje 21:
	Ifølge boken "Havebrukets historie i Norge" fra1904, hadde Tornqvist en 25 års forpakteravtale som gikk ut i 1803. Hvis det er riktig, begynte han sin virksomhet i Trondheim 1778. Imidlertid opplyser boken "Hagebruk og gartneri i Norge" fra 1963 at Tornqvist averterte varer til salgs i Trondheim allerede fra 1773. I såfall kan han ha overtatt etter at Hagendal forlot byen. Søk i Nasjonalbibliotekets avissamling gir likevel ikke treff på annonser fra Tornqvist før i 1785.		Ifølge boken "Havebrukets historie i Norge" fra1904, hadde Tornqvist en 25 års forpakteravtale som gikk ut i 1803. Hvis det er riktig, begynte han sin virksomhet i Trondheim 1778. Imidlertid opplyser boken "Hagebruk og gartneri i Norge" fra 1963 at Tornqvist averterte varer til salgs i Trondheim allerede fra 1773. I såfall kan han ha overtatt etter at Hagendal forlot byen. Søk i Nasjonalbibliotekets avissamling gir likevel ikke treff på annonser fra Tornqvist før i 1785.

	Løkka på Kalvskinnet som gartner Tornqvist forpaktet var på tilsammen 17 500 kvadratalen (tilsvarer ca 7 mål). I 1803 søkte han om å få fornyet forpakteravtalen, men hadde ikke bruk for mer enn halvparten av arealet. Etter forhandlinger fikk Tornqvist og hustru fornyet avtalen ut deres levetid mot en årlig avgift på 30 riksdaler. Boken fra 1904 viser til "en Skrivelse i Sagens Anledning" som sa at Tornqvist var den første i byen som gjorde handelsgartneriet til en Næringsvei, og at senere andre havde fulgt eksemplet. Det står også at Kalvskindet lå udyrket før Tornqvists tid, og at hager som var omtalt i 1694 på Kalvskindet forlengst må ha forsvunnet da Tornqvist begynte sitt gartneri.<ref>"Havebrugets historie i Norge" (Christiania 1904) </ref>		Løkka på Kalvskinnet som gartner Tornqvist forpaktet var på tilsammen 17 500 kvadratalen (tilsvarer ca 7 mål), ifølge den samme kilden. Dette stemmer ikke med panteboken som oppgir at tomten var like under 14 mål. I 1803 søkte han om å få fornyet forpakteravtalen, men hadde ikke bruk for mer enn halvparten av arealet. Etter forhandlinger fikk Tornqvist og hustru fornyet avtalen ut deres levetid mot en årlig avgift på 30 riksdaler. Boken fra 1904 viser til "en Skrivelse i Sagens Anledning" som sa at Tornqvist var den første i byen som gjorde handelsgartneriet til en Næringsvei, og at senere andre havde fulgt eksemplet. Det står også at Kalvskindet lå udyrket før Tornqvists tid, og at hager som var omtalt i 1694 på Kalvskindet forlengst må ha forsvunnet da Tornqvist begynte sitt gartneri.<ref>"Havebrugets historie i Norge" (Christiania 1904) </ref>

	Å dømme etter antall saker i forlikskommisjonen i Trondheim, datidents inkassobyrå, hadde han mange kunder. Fra 1798 til 1804 finner vi 38 saker hos kommisjonen. Det handler om inndriving av beløp som forskjellige personer skylder gartneren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/search/100/100307?fornavn=&etternavn=tornqvist&dato=&prot_ref=&kategori=&stad=&bosted=] Digitalarkivet, Forlikskommisjonen i Trondheim 1795-1804</ref>		Å dømme etter antall saker i forlikskommisjonen i Trondheim, datidents inkassobyrå, hadde han mange kunder. Fra 1798 til 1804 finner vi 38 saker hos kommisjonen. Det handler om inndriving av beløp som forskjellige personer skylder gartneren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/search/100/100307?fornavn=&etternavn=tornqvist&dato=&prot_ref=&kategori=&stad=&bosted=] Digitalarkivet, Forlikskommisjonen i Trondheim 1795-1804</ref>

Ivastee: Lagt til avsnitt om beliggenhet

2022-03-27T18:43:29Z

Lagt til avsnitt om beliggenhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2022 kl. 18:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{DISPLAYTITLE:Nicolay Tornqvist (1750-1813)}}		{{DISPLAYTITLE:Nicolay Tornqvist (1750-1813)}}

	[[Nikolai Tornqvist (ca 1750 -1813)\|Nikolay Tornqvist (ca 1750 -1813)]] var Trondheims første handelsgartner og forpaktet ~~fra om lag 7 mål~~ på Kalvskinnet der han dyrket grønnsaker og avlet frø. Han averterte i avisene fra 1773 til 1813<ref name=":0">[https://www.nb.no/items/a7bb2773391432f5b9a6ad40cce05c88?page=439&searchText=TORNQ*]Skard, Torfinn: "Hagebruk og gartneri i Norge". Universitetsforlaget 1963, side 438.</ref> at han solgte salat, karse, redikker, persille, kålrabi, hvit kål, rød kål, selleri og hage- og blomsterfrø.		[[Nikolai Tornqvist (ca 1750 -1813)\|Nikolay Tornqvist (ca 1750 -1813)]] var Trondheims første handelsgartner og forpaktet jord på Kalvskinnet der han dyrket grønnsaker og avlet frø. Han averterte i avisene fra 1773 til 1813<ref name=":0">[https://www.nb.no/items/a7bb2773391432f5b9a6ad40cce05c88?page=439&searchText=TORNQ*]Skard, Torfinn: "Hagebruk og gartneri i Norge". Universitetsforlaget 1963, side 438.</ref> at han solgte salat, karse, redikker, persille, kålrabi, hvit kål, rød kål, selleri og hage- og blomsterfrø.

	Tornqvist kom fra Sverige<ref>[https://www.nb.no/items/3cbc7d63a9c250d8edd34822e4008af3?page=33] <nowiki>''Gartnernæringen i Norge''</nowiki>. Utgitt av Norsk gartnerforening og Selskapet havedyrkningens venner. Oslo. 1935, side 25.</ref>, var født rundt 1750 og må ha slått seg ned iTrondheim når han var midt i 20-årene. Ved sin død i 1813 var han i kirkeboken oppgitt å være 63 år, noe som peker i retning av at han var født i 1750. Ut fra alderen som er oppgitt i folketellingen 1801, er fødselen beregnet til 1752. Det er ikke kjent hvor i Sverige han kom fra og hvilken bakgrunn han hadde.		Tornqvist kom fra Sverige<ref>[https://www.nb.no/items/3cbc7d63a9c250d8edd34822e4008af3?page=33] <nowiki>''Gartnernæringen i Norge''</nowiki>. Utgitt av Norsk gartnerforening og Selskapet havedyrkningens venner. Oslo. 1935, side 25.</ref>, var født rundt 1750 og må ha slått seg ned iTrondheim når han var midt i 20-årene. Ved sin død i 1813 var han i kirkeboken oppgitt å være 63 år, noe som peker i retning av at han var født i 1750. Ut fra alderen som er oppgitt i folketellingen 1801, er fødselen beregnet til 1752. Det er ikke kjent hvor i Sverige han kom fra og hvilken bakgrunn han hadde.
Linje 9:		Linje 9:

	Dette bekreftes av en branntakst fra 1789-1806 for gartner Tornqvist`s eiendom nr. 174 på Kalvskinnet i Domkirkens sogn. Et drivhus med en kakkelovn og seks fag vinduer, taksert til 100 riksdaler, er del av eiendommen som står oppført med en samlet branntakst på 787 riksdaler. Eiendommen besto i ellers av hovedhus i to etasjer med to kakkelovner og 15 fag vinduer, en enetasjes sidebygning mot øst med en kakkelovn og fire fag vinduer, stall og vognhus.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/as10711803221034] Branntakstprotokoll K9 for Trondheim 1797 - 1806, arkivreferanse SAT/A-5590/Fa/L0007, Statsarkivet i Trondheim.</ref>		Dette bekreftes av en branntakst fra 1789-1806 for gartner Tornqvist`s eiendom nr. 174 på Kalvskinnet i Domkirkens sogn. Et drivhus med en kakkelovn og seks fag vinduer, taksert til 100 riksdaler, er del av eiendommen som står oppført med en samlet branntakst på 787 riksdaler. Eiendommen besto i ellers av hovedhus i to etasjer med to kakkelovner og 15 fag vinduer, en enetasjes sidebygning mot øst med en kakkelovn og fire fag vinduer, stall og vognhus.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/as10711803221034] Branntakstprotokoll K9 for Trondheim 1797 - 1806, arkivreferanse SAT/A-5590/Fa/L0007, Statsarkivet i Trondheim.</ref>

			Eiendommen var avgrenset av festningsvollen i sør og vest, Østregate (nå Bispegaten) mot nord og jordstykkene til parykkmaker Daniel Lund og frøknene Hveding i øst, og var ifølge panteboken for Trondheim 14 mælinger i utstrekning, tilsvarende noe i underkant av 14 mål. Adressen var hus nr. 5 i Østregate, noe som i dag vil være hjørnet mellom Vilhelm Storms gate og Arkitekt Christies gate.<ref>[https://www.nb.no/items/4a574abcb4d12feb1e14a5b4d339f6c4?page=23&searchText=tornqvist]Jensson, Liv: <nowiki>''</nowiki>Teaterliv i Trondhjem, 1800-1835<nowiki>''</nowiki>. Utg. Gyldendal. 1965. s. 20-21.</ref> I 1802 solgte Tornqvist til parykkmaker og gartner Christian Halle,

	== Neppe særlig lukrativt ==		== Neppe særlig lukrativt ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2022 kl. 10:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[~~Nikolay~~ Tornqvist]]''' (ca ~~1750 -1813~~) var [[Trondheim]]s første handelsgartner og dyrket grønnsaker og avlet frø på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]]. Han averterte i avisene fra 1773 til 1813<ref name=":0">[https://www.nb.no/items/a7bb2773391432f5b9a6ad40cce05c88?page=439&searchText=TORNQ*~~]Skard, Torfinn:~~ "Hagebruk og gartneri i Norge". Universitetsforlaget 1963, side 438.</ref> at han solgte salat, karse, ~~redikker~~, persille, kålrabi, hvit kål, rød kål, selleri og hage- og blomsterfrø.		'''[[Nicolay Tornqvist]]''' (ca. 1750–1813) var [[Trondheim]]s første handelsgartner og dyrket grønnsaker og avlet frø på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]]. Han averterte i avisene fra 1773 til 1813<ref name=":0">Skard, Torfinn: [https://www.nb.no/items/a7bb2773391432f5b9a6ad40cce05c88?page=439&searchText=TORNQ* "Hagebruk og gartneri i Norge"]. Universitetsforlaget 1963, side 438.</ref> at han solgte salat, karse, reddiker, persille, kålrabi, hvit kål, rød kål, selleri og hage- og blomsterfrø.

	Tornqvist kom fra Sverige<ref>[https://www.nb.no/items/3cbc7d63a9c250d8edd34822e4008af3?page=33~~] <nowiki>~~''Gartnernæringen i Norge''. Utgitt av Norsk gartnerforening og Selskapet havedyrkningens venner. Oslo. 1935, side 25.</ref>, var født rundt 1750 og må ha slått seg ned i Trondheim ~~når~~ han var midt i 20-årene. Ved sin død i 1813 var han i kirkeboken oppgitt å være 63 år, noe som peker i retning av at han var født i 1750. Ut fra alderen som er oppgitt i folketellingen 1801, er fødselen beregnet til 1752. Det er ikke kjent hvor i Sverige han kom fra og hvilken bakgrunn han hadde.		Tornqvist kom fra Sverige<ref>[https://www.nb.no/items/3cbc7d63a9c250d8edd34822e4008af3?page=33 ''Gartnernæringen i Norge'']. Utgitt av Norsk gartnerforening og Selskapet havedyrkningens venner. Oslo. 1935, side 25.</ref>, var født rundt 1750 og må ha slått seg ned i Trondheim da han var midt i 20-årene. Ved sin død i 1813 var han i kirkeboken oppgitt å være 63 år, noe som peker i retning av at han var født i 1750. Ut fra alderen som er oppgitt i folketellingen 1801, er fødselen beregnet til 1752. Det er ikke kjent hvor i Sverige han kom fra og hvilken bakgrunn han hadde.

	== Drivhus på Kalvskinnet ==		==Drivhus på Kalvskinnet==
	~~Tidliggrønsaker~~ ble dyrket for salg i de større byene i Norge allerede fra siste halvdel av 1700-tallet. Forfatteren Torfinn Skard påpeker i boken "Hagebruk og gartneri i Norge" at de første handelsgartnerne må ha tatt i bruk ~~særskile~~ hjelpemidler som vekstbenker eller veksthus. Som eksempel viser han blant annet til at Tornqvist i Trondheim 22. april 1785 averterte salat til salgs og 27.april samme år tilbød karse i annonse i avisen.		Tidliggrønnsaker ble dyrket for salg i de større byene i Norge allerede fra siste halvdel av 1700-tallet. Forfatteren Torfinn Skard påpeker i boken "Hagebruk og gartneri i Norge" at de første handelsgartnerne må ha tatt i bruk særskilte hjelpemidler som vekstbenker eller veksthus. Som eksempel viser han blant annet til at Tornqvist i Trondheim 22. april 1785 averterte salat til salgs og 27.april samme år tilbød karse i annonse i avisen.

	Dette bekreftes av en branntakst fra ~~1789-1806~~ for gartner ~~Tornqvist`s~~ eiendom nr. 174 på Kalvskinnet i Domkirkens sogn. Et drivhus med en kakkelovn og seks fag vinduer, taksert til 100 riksdaler, er del av eiendommen som står oppført med en samlet branntakst på 787 riksdaler. Eiendommen besto ellers av hovedhus i to etasjer med to kakkelovner og 15 fag vinduer, en enetasjes sidebygning mot øst med en kakkelovn og fire fag vinduer, stall og vognhus.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/as10711803221034] Branntakstprotokoll K9 for Trondheim 1797 - 1806, arkivreferanse SAT/A-5590/Fa/L0007, Statsarkivet i Trondheim.</ref>		Dette bekreftes av en branntakst fra 1789–1806 for gartner Tornqvists eiendom nr. 174 på Kalvskinnet i Domkirkens sogn. Et drivhus med en kakkelovn og seks fag vinduer, taksert til 100 riksdaler, er del av eiendommen som står oppført med en samlet branntakst på 787 riksdaler. Eiendommen besto ellers av hovedhus i to etasjer med to kakkelovner og 15 fag vinduer, en enetasjes sidebygning mot øst med en kakkelovn og fire fag vinduer, stall og vognhus.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/as10711803221034 Branntakstprotokoll K9 for Trondheim 1797 - 1806], arkivreferanse SAT/A-5590/Fa/L0007, Statsarkivet i Trondheim.</ref>

	Eiendommen var avgrenset av festningsvollen i sør og vest, Østregate (nå Bispegaten) mot nord og jordstykkene til parykkmaker Daniel Lund og frøknene Hveding i øst, og var ifølge panteboken for Trondheim 14 mælinger i utstrekning, tilsvarende noe i underkant av 14 mål. Adressen var hus nr. 5 i Østregate, noe som i dag vil være hjørnet mellom Vilhelm Storms gate og Arkitekt Christies gate.<ref>[https://www.nb.no/items/4a574abcb4d12feb1e14a5b4d339f6c4?page=23&searchText=tornqvist~~]Jensson, Liv: <nowiki>~~''~~</nowiki>~~Teaterliv i Trondhjem, 1800-1835~~<nowiki>~~''~~</nowiki>~~. Utg. Gyldendal. 1965. s. 20-21.</ref> I 1802 solgte Tornqvist sin eiendom til parykkmaker og gartner Christian Halle, huset ble deretter kjent som Halle-gården, og sammen med en annen parykkmaker startet Halle Trondheims første teater i den 40 kvadratmeter store stuen i første etasje mot vest.		Eiendommen var avgrenset av festningsvollen i sør og vest, Østregate (nå Bispegaten) mot nord og jordstykkene til parykkmaker Daniel Lund og frøknene Hveding i øst, og var ifølge panteboken for Trondheim 14 mælinger i utstrekning, tilsvarende noe i underkant av 14 mål. Adressen var hus nr. 5 i Østregate, noe som i dag vil være hjørnet mellom Vilhelm Storms gate og Arkitekt Christies gate.<ref>Jensson, Liv: [https://www.nb.no/items/4a574abcb4d12feb1e14a5b4d339f6c4?page=23&searchText=tornqvist ''Teaterliv i Trondhjem, 1800-1835'']. Utg. Gyldendal. 1965. s. 20-21.</ref> I 1802 solgte Tornqvist sin eiendom til parykkmaker og gartner Christian Halle, huset ble deretter kjent som Halle-gården, og sammen med en annen parykkmaker startet Halle Trondheims første teater i den 40 kvadratmeter store stuen i første etasje mot vest.

	== Neppe særlig lukrativt ==		== Neppe særlig lukrativt==

	Tornqvist nevnes i flere av bøkene om gartnernæringens historie i Norge som Trondheims første handelsgartner. Det ser likevel ut til at den danske gartneren N.R.Hagendal har importert frø og solgt urter, røtter og kål i Trondheim fra 1755 og frem til 1772 da han forlot byen. I avisen informerer Hagendal da om at han har takket ja til et tilbud fra en av de kongelige gartnere ved slottshaven i Danmark om å vende hjem. Han beskriver årene i Trondheim som "17 aars møysommelige Forandringer" og han ser frem til å komme tilbake til sitt kjære fedreland "hvor Gartner-konsten er i Agt, og hvor den nyder en fornuftig Egenraadighet i sit rette Væsen." Han skriver at han i Norge har levet "ved stor Træl og megen Møye, blandet med Avind og Eftertalelse, formedelst ont Rygte og got Rygte"<ref>Tronhiems allene kongelige priviliegerede Adresse-Contoirs Efterretninger 31.juli 1772.</ref>		Tornqvist nevnes i flere av bøkene om gartnernæringens historie i Norge som Trondheims første handelsgartner. Det ser likevel ut til at den danske gartneren N.R. Hagendal har importert frø og solgt urter, røtter og kål i Trondheim fra 1755 og frem til 1772 da han forlot byen. I avisen informerer Hagendal da om at han har takket ja til et tilbud fra en av de kongelige gartnere ved slottshaven i Danmark om å vende hjem. Han beskriver årene i Trondheim som "17 aars møysommelige Forandringer" og han ser frem til å komme tilbake til sitt kjære fedreland "hvor Gartner-konsten er i Agt, og hvor den nyder en fornuftig Egenraadighet i sit rette Væsen." Han skriver at han i Norge har levet "ved stor Træl og megen Møye, blandet med Avind og Eftertalelse, formedelst ont Rygte og got Rygte"<ref>Tronhiems allene kongelige priviliegerede Adresse-Contoirs Efterretninger 31.juli 1772.</ref>

	Ved utskrivingen av eiendomsskatt i 1789, minst 10 år før den tidligere omtalte branntakst, skulle gartner Nicolay Tornqvist betale 2 riksdaler i skatt, og innkreveren har notert i margen i ~~protokolllen~~ "Fattig og Vanvittig". Å være handelsgartner i siste del av 1700-tallet i Trondheim var neppe særlig lukrativt verken for Hagendal eller Tornqvist.		Ved utskrivingen av eiendomsskatt i 1789, minst 10 år før den tidligere omtalte branntakst, skulle gartner Nicolay Tornqvist betale 2 riksdaler i skatt, og innkreveren har notert i margen i protokollen "Fattig og Vanvittig". Å være handelsgartner i siste del av 1700-tallet i Trondheim var neppe særlig lukrativt verken for Hagendal eller Tornqvist.

	== Kan ha startet i 1773 ==		== Kan ha startet i 1773==
	Ifølge boken "Havebrukets historie i Norge" fra 1904, hadde Tornqvist en 25 års forpakteravtale som gikk ut i 1803. Hvis det er riktig, begynte han sin virksomhet i Trondheim 1778. Imidlertid opplyser boken "Hagebruk og gartneri i Norge" fra 1963 at Tornqvist averterte varer til salgs i Trondheim allerede fra 1773. I såfall kan han ha overtatt etter at Hagendal forlot byen. Søk i Nasjonalbibliotekets avissamling gir likevel ikke treff på salgsannonser fra Tornqvist før i 1785.		Ifølge boken "Havebrukets historie i Norge" fra 1904, hadde Tornqvist en 25 års forpakteravtale som gikk ut i 1803. Hvis det er riktig, begynte han sin virksomhet i Trondheim 1778. Imidlertid opplyser boken "Hagebruk og gartneri i Norge" fra 1963 at Tornqvist averterte varer til salgs i Trondheim allerede fra 1773. I såfall kan han ha overtatt etter at Hagendal forlot byen. Søk i Nasjonalbibliotekets avissamling gir likevel ikke treff på salgsannonser fra Tornqvist før i 1785.

Linje 23:		Linje 23:
	Boken viser til "en Skrivelse i Sagens Anledning" som sa at Tornqvist var den første i byen som gjorde handelsgartneriet til en Næringsvei, og at senere andre havde fulgt eksemplet. Det står også at Kalvskindet lå udyrket før Tornqvists tid, og at hager som var omtalt i 1694 på Kalvskindet forlengst må ha forsvunnet da Tornqvist begynte sitt gartneri.<ref>"Havebrugets historie i Norge" (Christiania 1904) </ref>		Boken viser til "en Skrivelse i Sagens Anledning" som sa at Tornqvist var den første i byen som gjorde handelsgartneriet til en Næringsvei, og at senere andre havde fulgt eksemplet. Det står også at Kalvskindet lå udyrket før Tornqvists tid, og at hager som var omtalt i 1694 på Kalvskindet forlengst må ha forsvunnet da Tornqvist begynte sitt gartneri.<ref>"Havebrugets historie i Norge" (Christiania 1904) </ref>

	Å dømme etter antall saker i forlikskommisjonen i Trondheim, ~~datidents~~ inkassobyrå, hadde han mange kunder. Fra 1798 til 1804 finner vi 38 saker hos kommisjonen. Det handler om inndriving av beløp som forskjellige personer skylder gartneren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/search/100/100307?fornavn=&etternavn=tornqvist&dato=&prot_ref=&kategori=&stad=&bosted=] Digitalarkivet, Forlikskommisjonen i Trondheim 1795-1804</ref>		Å dømme etter antall saker i forlikskommisjonen i Trondheim, datidens inkassobyrå, hadde han mange kunder. Fra 1798 til 1804 finner vi 38 saker hos kommisjonen. Det handler om inndriving av beløp som forskjellige personer skylder gartneren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/search/100/100307?fornavn=&etternavn=tornqvist&dato=&prot_ref=&kategori=&stad=&bosted= Digitalarkivet, Forlikskommisjonen i Trondheim 1795-1804].</ref>

	~~[[Fil:~~Gravplate Karen Christine Holck f.Tornqvist Vår Frue Kirke Trondheim.jpeg~~\|miniatyr~~\|En av døtrene til Nicolay og Karen Kristine giftet seg med handelsmann i Trondheim Johan Christopher Holck. Hennes rørende gravplate ligger fremdeles like ved hovedinngangen til Vår Frue kirke - i gressplenen til høyre for inngangen. ]]		{{thumb\|Gravplate Karen Christine Holck f.Tornqvist Vår Frue Kirke Trondheim.jpeg\|En av døtrene til Nicolay og Karen Kristine giftet seg med handelsmann i Trondheim Johan Christopher Holck. Hennes rørende gravplate ligger fremdeles like ved hovedinngangen til Vår Frue kirke - i gressplenen til høyre for inngangen.\|Ivar Steen-Johnsen, 2021.}}
	Nicolay Tornqvist giftet seg etter kongelig bevilgning i september 1779 med Karen Kristine Suurland. I 1787 føres gartner Nicolay Tornqvist inn i militær enhet 1.borgerkompani. Han bor i Domkirkens sogn.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/44/pp00000000178306] Digitalarkivet. Borgerkompaniene i Trondheim 1710-1799</ref>		Nicolay Tornqvist giftet seg etter kongelig bevilgning i september 1779 med Karen Kristine Suurland. I 1787 føres gartner Nicolay Tornqvist inn i militær enhet 1. borgerkompani. Han bor i Domkirkens sogn.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/44/pp00000000178306 Digitalarkivet. Borgerkompaniene i Trondheim 1710-1799].</ref>

	== Referanser ==		==Referanser==

	<references />		<references />