Nidelva (Sør-Trøndelag) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Omdirigerer til Nidelva (Trøndelag)

2018-08-02T07:52:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2018 kl. 07:52
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Infoboks elv~~		#OMDIRIGERING [[Nidelva (Trøndelag)]]
	~~\| navn = Nidelva~~
	~~\| bilde = 5992cr Bryggjer langs Nidelva.jpg~~
	~~\| bildetekst = Bryggr langs Nidelva rett før utløpet til [[Trondheim]]{{byline\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2008}}~~
	~~\| altnavn =~~
	~~\| lengde = 31,2~~
	~~\| fall = 161~~
	~~\| middelvannføring = 94,07~~
	~~\| nedslagsfelt = 3 117,98~~
	~~\| kilde = [[Selbusjøen]]~~
	~~\| kildehøyde = 161~~
	~~\| utløp = [[Trondheimsfjorden]]~~
	~~\| utløphøyde = 0~~
	~~\| gjennom =~~
	~~\| sideelver =~~
	}}
	~~'''~~[[Nidelva (~~Sør-~~Trøndelag)\|Nidelva]]''' er ei elv i [[Klæbu kommune\|Klæbu]] og [[Trondheim kommune\|Trondheim]] kommuner i [[Trøndelag]]. Den renner fra [[Selbusjøen]] og deler Klæbu i to, og renner ut i [[Trondheimsfjorden]] i Trondheim sentrum. Elva ga Trondheim byens gamle navn Nidaros («Nidelvas os»).

	Elva er utbygd flere steder, med [[Øvre Leirfoss kraftverk\|Øvre Leirfoss]] og [[Nedre Leirfoss kraftverk]] som ligger i Trondheim kommune. Øverst i Nidelva ligger demningen ved Hyttfossen. Likeved demningen er inntaket til Løkaunet kraftstasjon. Der vannet ledes i tunnel i berget til det passerer turbinene i Løkaunet og slippes ut der. Dette bidrar til at Hyttfossen og Springfossen ble lagt tørr. Inntaket til Svean Kraftstasjon er ved Grendstad, der vann fra Selbusjøen ledes via tunnel til det passerer turbinene i Svean og slippes ut der. Neste demning er ved Fjæremsfossen, der vannet blir ført i tunnel til Fjærem Krafstasjon. I forbindelse med kraftverkene ble Nidelva muddret opp ved Svebakken.

	Vannet i Nidelva har også blitt utnyttet til smeltehytte og for å drive sagbruk. Ved Hyttfossen stod det en smeltehytte for kobber og siden et sagbruk som var i drift i flere perioder. Nordset sag ved Nordsetfossen var i sine velmakts dager en stor sag, som ga arbeid til mange.

	Landskapet ved Trangfossen ble dannet etter siste istid, og Nidelva brøt seg gjennom berget. Dette er Nidelva sitt tredje elveleie. Flere gjettegryter forteller om de voldsomme kreftene som engang var her. Rette under brua over Trangfossen er Nidelva på det dypeste. Grunnet sterk understrøm har det vært vanskelig å fått nøyaktige mål av dypet, men mål mellom 40 og 45 meter er det referert til. Vestsiden av Trangfossen kalles landskapet lokalt for Trongain. På østsiden strekker Hyttefossberga seg i nord-sør-retning. Innslag av kalk i grunnfjellet bidrar til sjeldne plantearter i området rundt Hyttefossen.

	Lengre mot nord, og nedover langs elva er det ravinedaler på begge sider. Siden dette er under marine grense domineres jordtypen langs med elva på begge sider av leire. En god del kvikkleire under andre leire-og jordtyper, har siden Nidelva ble skapt laget store og mindre leirskred. Disse har etterlatt seg skredgroper og kanter langs med elva nedover, og nordover mot Trondheim. Mælbudalen, Nideng, Nordset, Kambrua, Nordtiller, Leira og Sluppen vitner alle om store ras. Det siste store leirraset var Tillerraset 7. mars i 1816, der Tiller kirke og minst 15 mennesker mistet livet. Vegetasjon langs med elva bærer preg av næringstilgang, og flere steder er det høystaudeskog og hasselkratt.


	~~Nidelva er en svært god ørretelv. Den er lakseførende til Nedre Leirfoss.~~

	~~<gallery>~~
	~~Fil:Trangfossen 1934.jpg\|Trangfossen i 1934~~
	~~Fil:Trongfossen.jpg\|Trangfossen.~~
	~~</gallery>~~

	~~==Kilder==~~

	* [http://snl.no/Nidelva%2Felv_i_S%C3%B8r-Tr%C3%B8ndelag Nidelva - elv i Sør-Trøndelag] i ''Store norske leksikon''
	* {{kartverket\|213315}}

	~~[[Kategori:Elver og bekker]]~~
	~~[[Kategori:Trondheim kommune]]~~
	~~[[Kategori:Klæbu kommune~~]]
	~~{{artikkelkoord\|63.24744\|N\|10.47456\|Ø}}~~

Kallrustad på 2. aug. 2018 kl. 07:50

2018-08-02T07:50:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2018 kl. 07:50
Linje 15:		Linje 15:
	\| sideelver =		\| sideelver =
	}}		}}
	'''[[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]]''' er ei elv i [[Klæbu kommune\|Klæbu]] og [[Trondheim kommune\|Trondheim]] kommuner i [[~~Sør-~~Trøndelag]]. Den renner fra [[Selbusjøen]] og deler Klæbu i to, og renner ut i [[Trondheimsfjorden]] i Trondheim sentrum. Elva ga Trondheim byens gamle navn Nidaros («Nidelvas os»).		'''[[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]]''' er ei elv i [[Klæbu kommune\|Klæbu]] og [[Trondheim kommune\|Trondheim]] kommuner i [[Trøndelag]]. Den renner fra [[Selbusjøen]] og deler Klæbu i to, og renner ut i [[Trondheimsfjorden]] i Trondheim sentrum. Elva ga Trondheim byens gamle navn Nidaros («Nidelvas os»).

	Elva er utbygd flere steder, med [[Øvre Leirfoss kraftverk\|Øvre Leirfoss]] og [[Nedre Leirfoss kraftverk]] som ligger i Trondheim kommune. Øverst i Nidelva ligger demningen ved Hyttfossen. Likeved demningen er inntaket til Løkaunet kraftstasjon. Der vannet ledes i tunnel i berget til det passerer turbinene i Løkaunet og slippes ut der. Dette bidrar til at Hyttfossen og Springfossen ble lagt tørr. Inntaket til Svean Kraftstasjon er ved Grendstad, der vann fra Selbusjøen ledes via tunnel til det passerer turbinene i Svean og slippes ut der. Neste demning er ved Fjæremsfossen, der vannet blir ført i tunnel til Fjærem Krafstasjon. I forbindelse med kraftverkene ble Nidelva muddret opp ved Svebakken.		Elva er utbygd flere steder, med [[Øvre Leirfoss kraftverk\|Øvre Leirfoss]] og [[Nedre Leirfoss kraftverk]] som ligger i Trondheim kommune. Øverst i Nidelva ligger demningen ved Hyttfossen. Likeved demningen er inntaket til Løkaunet kraftstasjon. Der vannet ledes i tunnel i berget til det passerer turbinene i Løkaunet og slippes ut der. Dette bidrar til at Hyttfossen og Springfossen ble lagt tørr. Inntaket til Svean Kraftstasjon er ved Grendstad, der vann fra Selbusjøen ledes via tunnel til det passerer turbinene i Svean og slippes ut der. Neste demning er ved Fjæremsfossen, der vannet blir ført i tunnel til Fjærem Krafstasjon. I forbindelse med kraftverkene ble Nidelva muddret opp ved Svebakken.

PaulVIF på 25. mai 2018 kl. 15:41

2018-05-25T15:41:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2018 kl. 15:41
Linje 1:		Linje 1:
			{{Infoboks elv
			\| navn = Nidelva
			\| bilde = 5992cr Bryggjer langs Nidelva.jpg
			\| bildetekst = Bryggr langs Nidelva rett før utløpet til [[Trondheim]]{{byline\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2008}}
			\| altnavn =
			\| lengde = 31,2
			\| fall = 161
			\| middelvannføring = 94,07
			\| nedslagsfelt = 3 117,98
			\| kilde = [[Selbusjøen]]
			\| kildehøyde = 161
			\| utløp = [[Trondheimsfjorden]]
			\| utløphøyde = 0
			\| gjennom =
			\| sideelver =
			}}
	'''[[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]]''' er ei elv i [[Klæbu kommune\|Klæbu]] og [[Trondheim kommune\|Trondheim]] kommuner i [[Sør-Trøndelag]]. Den renner fra [[Selbusjøen]] og deler Klæbu i to, og renner ut i [[Trondheimsfjorden]] i Trondheim sentrum. Elva ga Trondheim byens gamle navn Nidaros («Nidelvas os»).		'''[[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]]''' er ei elv i [[Klæbu kommune\|Klæbu]] og [[Trondheim kommune\|Trondheim]] kommuner i [[Sør-Trøndelag]]. Den renner fra [[Selbusjøen]] og deler Klæbu i to, og renner ut i [[Trondheimsfjorden]] i Trondheim sentrum. Elva ga Trondheim byens gamle navn Nidaros («Nidelvas os»).

Cnyborg på 4. apr. 2016 kl. 09:01

2016-04-04T09:01:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2016 kl. 09:01
Linje 13:		Linje 13:

	<gallery>		<gallery>
	Fil:Trangfossen 1934.jpg\|~~Bildetekst1~~		Fil:Trangfossen 1934.jpg\|Trangfossen i 1934
	~~Fil:Example.jpg\|Bildetekst2~~		Fil:Trongfossen.jpg\|Trangfossen.
	~~</gallery>~~
	~~<gallery>~~
	Fil:Trongfossen.jpg\|~~Bildetekst1~~
	~~Fil:Example~~.~~jpg\|Bildetekst2~~
	</gallery>		</gallery>

Snehvit1964 på 12. mar. 2016 kl. 17:21

2016-03-12T17:21:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2016 kl. 17:21
Linje 5:		Linje 5:
	Vannet i Nidelva har også blitt utnyttet til smeltehytte og for å drive sagbruk. Ved Hyttfossen stod det en smeltehytte for kobber og siden et sagbruk som var i drift i flere perioder. Nordset sag ved Nordsetfossen var i sine velmakts dager en stor sag, som ga arbeid til mange.		Vannet i Nidelva har også blitt utnyttet til smeltehytte og for å drive sagbruk. Ved Hyttfossen stod det en smeltehytte for kobber og siden et sagbruk som var i drift i flere perioder. Nordset sag ved Nordsetfossen var i sine velmakts dager en stor sag, som ga arbeid til mange.

	Landskapet ved Trangfossen ble dannet etter siste istid, og Nidelva brøt seg gjennom berget. Dette er Nidelva ~~sit~~ tredje elveleie. Flere gjettegryter forteller om de voldsomme kreftene som engang var her. Rette under brua over Trangfossen er Nidelva på det dypeste. Grunnet sterk understrøm har det vært vanskelig å fått nøyaktige mål av dypet, men mål mellom 40 og 45 meter er det referert til. Vestsiden av Trangfossen kalles landskapet lokalt for Trongain. På østsiden strekker Hyttefossberga seg i nord-sør-retning. Innslag av kalk i grunnfjellet bidrar til sjeldne plantearter i området rundt Hyttefossen.		Landskapet ved Trangfossen ble dannet etter siste istid, og Nidelva brøt seg gjennom berget. Dette er Nidelva sitt tredje elveleie. Flere gjettegryter forteller om de voldsomme kreftene som engang var her. Rette under brua over Trangfossen er Nidelva på det dypeste. Grunnet sterk understrøm har det vært vanskelig å fått nøyaktige mål av dypet, men mål mellom 40 og 45 meter er det referert til. Vestsiden av Trangfossen kalles landskapet lokalt for Trongain. På østsiden strekker Hyttefossberga seg i nord-sør-retning. Innslag av kalk i grunnfjellet bidrar til sjeldne plantearter i området rundt Hyttefossen.

	Lengre mot nord, og nedover langs elva er det ravinedaler på begge sider. Siden dette er under marine grense domineres jordtypen langs med elva på begge sider av leire. En god del kvikkleire under andre leire-og jordtyper, har siden Nidelva ble skapt laget store og mindre leirskred. Disse har etterlatt seg skredgroper og kanter langs med elva nedover, og nordover mot Trondheim. Mælbudalen, Nideng, Nordset, Kambrua, Nordtiller, Leira og Sluppen vitner alle om store ras. Det siste store leirraset var Tillerraset 7. mars i 1816, der Tiller kirke og minst 15 mennesker mistet livet. Vegetasjon langs med elva bærer preg av næringstilgang, og flere steder er det høystaudeskog og hasselkratt.		Lengre mot nord, og nedover langs elva er det ravinedaler på begge sider. Siden dette er under marine grense domineres jordtypen langs med elva på begge sider av leire. En god del kvikkleire under andre leire-og jordtyper, har siden Nidelva ble skapt laget store og mindre leirskred. Disse har etterlatt seg skredgroper og kanter langs med elva nedover, og nordover mot Trondheim. Mælbudalen, Nideng, Nordset, Kambrua, Nordtiller, Leira og Sluppen vitner alle om store ras. Det siste store leirraset var Tillerraset 7. mars i 1816, der Tiller kirke og minst 15 mennesker mistet livet. Vegetasjon langs med elva bærer preg av næringstilgang, og flere steder er det høystaudeskog og hasselkratt.

Snehvit1964: Lagt inn to foto

2016-03-12T17:20:05Z

Lagt inn to foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2016 kl. 17:20
Linje 4:		Linje 4:

	Vannet i Nidelva har også blitt utnyttet til smeltehytte og for å drive sagbruk. Ved Hyttfossen stod det en smeltehytte for kobber og siden et sagbruk som var i drift i flere perioder. Nordset sag ved Nordsetfossen var i sine velmakts dager en stor sag, som ga arbeid til mange.		Vannet i Nidelva har også blitt utnyttet til smeltehytte og for å drive sagbruk. Ved Hyttfossen stod det en smeltehytte for kobber og siden et sagbruk som var i drift i flere perioder. Nordset sag ved Nordsetfossen var i sine velmakts dager en stor sag, som ga arbeid til mange.

			Landskapet ved Trangfossen ble dannet etter siste istid, og Nidelva brøt seg gjennom berget. Dette er Nidelva sit tredje elveleie. Flere gjettegryter forteller om de voldsomme kreftene som engang var her. Rette under brua over Trangfossen er Nidelva på det dypeste. Grunnet sterk understrøm har det vært vanskelig å fått nøyaktige mål av dypet, men mål mellom 40 og 45 meter er det referert til. Vestsiden av Trangfossen kalles landskapet lokalt for Trongain. På østsiden strekker Hyttefossberga seg i nord-sør-retning. Innslag av kalk i grunnfjellet bidrar til sjeldne plantearter i området rundt Hyttefossen.

			Lengre mot nord, og nedover langs elva er det ravinedaler på begge sider. Siden dette er under marine grense domineres jordtypen langs med elva på begge sider av leire. En god del kvikkleire under andre leire-og jordtyper, har siden Nidelva ble skapt laget store og mindre leirskred. Disse har etterlatt seg skredgroper og kanter langs med elva nedover, og nordover mot Trondheim. Mælbudalen, Nideng, Nordset, Kambrua, Nordtiller, Leira og Sluppen vitner alle om store ras. Det siste store leirraset var Tillerraset 7. mars i 1816, der Tiller kirke og minst 15 mennesker mistet livet. Vegetasjon langs med elva bærer preg av næringstilgang, og flere steder er det høystaudeskog og hasselkratt.


	Nidelva er en svært god ørretelv. Den er lakseførende til Nedre Leirfoss.		Nidelva er en svært god ørretelv. Den er lakseførende til Nedre Leirfoss.

	<gallery>		<gallery>
	Fil:Trangfossen 1934.jpg\|Bildetekst1		Fil:Trangfossen 1934.jpg\|Bildetekst1

Snehvit1964 på 12. mar. 2016 kl. 17:04

2016-03-12T17:04:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2016 kl. 17:04
Linje 8:		Linje 8:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Trangfossen 1934.jpg\|Bildetekst1		Fil:Trangfossen 1934.jpg\|Bildetekst1
			Fil:Example.jpg\|Bildetekst2
			</gallery>
			<gallery>
			Fil:Trongfossen.jpg\|Bildetekst1
	Fil:Example.jpg\|Bildetekst2		Fil:Example.jpg\|Bildetekst2
	</gallery>		</gallery>

Snehvit1964: Satt inn foto

2016-03-12T12:21:22Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2016 kl. 12:21
Linje 6:		Linje 6:

	Nidelva er en svært god ørretelv. Den er lakseførende til Nedre Leirfoss.		Nidelva er en svært god ørretelv. Den er lakseførende til Nedre Leirfoss.
			<gallery>
			Fil:Trangfossen 1934.jpg\|Bildetekst1
			Fil:Example.jpg\|Bildetekst2
			</gallery>

	==Kilder==		==Kilder==

Snehvit1964 på 10. mar. 2016 kl. 21:53

2016-03-10T21:53:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2016 kl. 21:53
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]]''' er ei elv i [[Klæbu kommune\|Klæbu]] og [[Trondheim kommune\|Trondheim]] kommuner i [[Sør-Trøndelag]]. Den renner fra [[Selbusjøen]] og deler Klæbu i to, og renner ut i [[Trondheimsfjorden]] i Trondheim sentrum. Elva ga Trondheim byens gamle navn Nidaros («Nidelvas os»).		'''[[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]]''' er ei elv i [[Klæbu kommune\|Klæbu]] og [[Trondheim kommune\|Trondheim]] kommuner i [[Sør-Trøndelag]]. Den renner fra [[Selbusjøen]] og deler Klæbu i to, og renner ut i [[Trondheimsfjorden]] i Trondheim sentrum. Elva ga Trondheim byens gamle navn Nidaros («Nidelvas os»).

	Elva er utbygd flere steder, med [[Øvre Leirfoss kraftverk\|Øvre Leirfoss]] og [[Nedre Leirfoss kraftverk]] som ligger i Trondheim kommune. Øverst i Nidelva ligger demningen ved Hyttfossen. Likeved demningen er inntaket til Løkaunet kraftstasjon. Der vannet ledes i tunnel i berget til det passerer turbinene i Løkaunet og slippes ut der. Dette bidrar til at Hyttfossen og Springfossen ble lagt tørr. Inntaket til Svean Kraftstasjon er ved Grendstad, der vann fra ~~Selbusjøenledes~~ via tunnel til det passerer turbinene i Svean og slippes ut der. Neste demning er ved Fjæremsfossen, der vannet blir ført i tunnel til Fjærem Krafstasjon. I forbindelse med kraftverkene ble Nidelva muddret opp ved Svebakken.		Elva er utbygd flere steder, med [[Øvre Leirfoss kraftverk\|Øvre Leirfoss]] og [[Nedre Leirfoss kraftverk]] som ligger i Trondheim kommune. Øverst i Nidelva ligger demningen ved Hyttfossen. Likeved demningen er inntaket til Løkaunet kraftstasjon. Der vannet ledes i tunnel i berget til det passerer turbinene i Løkaunet og slippes ut der. Dette bidrar til at Hyttfossen og Springfossen ble lagt tørr. Inntaket til Svean Kraftstasjon er ved Grendstad, der vann fra Selbusjøen ledes via tunnel til det passerer turbinene i Svean og slippes ut der. Neste demning er ved Fjæremsfossen, der vannet blir ført i tunnel til Fjærem Krafstasjon. I forbindelse med kraftverkene ble Nidelva muddret opp ved Svebakken.

	Vannet i Nidelva har også blitt utnyttet til smeltehytte og for å drive sagbruk. Ved Hyttfossen stod det en smeltehytte for kobber og siden et sagbruk som var i drift i flere perioder. Nordset sag ved Nordsetfossen var i sine velmakts dager en stor sag, som ga arbeid til mange.		Vannet i Nidelva har også blitt utnyttet til smeltehytte og for å drive sagbruk. Ved Hyttfossen stod det en smeltehytte for kobber og siden et sagbruk som var i drift i flere perioder. Nordset sag ved Nordsetfossen var i sine velmakts dager en stor sag, som ga arbeid til mange.

Aslak Kittelsen: særskriving

2014-05-05T08:04:33Z

særskriving

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2014 kl. 08:04
Linje 3:		Linje 3:
	Elva er utbygd flere steder, med [[Øvre Leirfoss kraftverk\|Øvre Leirfoss]] og [[Nedre Leirfoss kraftverk]] som ligger i Trondheim kommune. Øverst i Nidelva ligger demningen ved Hyttfossen. Likeved demningen er inntaket til Løkaunet kraftstasjon. Der vannet ledes i tunnel i berget til det passerer turbinene i Løkaunet og slippes ut der. Dette bidrar til at Hyttfossen og Springfossen ble lagt tørr. Inntaket til Svean Kraftstasjon er ved Grendstad, der vann fra Selbusjøenledes via tunnel til det passerer turbinene i Svean og slippes ut der. Neste demning er ved Fjæremsfossen, der vannet blir ført i tunnel til Fjærem Krafstasjon. I forbindelse med kraftverkene ble Nidelva muddret opp ved Svebakken.		Elva er utbygd flere steder, med [[Øvre Leirfoss kraftverk\|Øvre Leirfoss]] og [[Nedre Leirfoss kraftverk]] som ligger i Trondheim kommune. Øverst i Nidelva ligger demningen ved Hyttfossen. Likeved demningen er inntaket til Løkaunet kraftstasjon. Der vannet ledes i tunnel i berget til det passerer turbinene i Løkaunet og slippes ut der. Dette bidrar til at Hyttfossen og Springfossen ble lagt tørr. Inntaket til Svean Kraftstasjon er ved Grendstad, der vann fra Selbusjøenledes via tunnel til det passerer turbinene i Svean og slippes ut der. Neste demning er ved Fjæremsfossen, der vannet blir ført i tunnel til Fjærem Krafstasjon. I forbindelse med kraftverkene ble Nidelva muddret opp ved Svebakken.

	Vannet i Nidelva har også blitt utnyttet til smeltehytte og for å drive sagbruk. Ved Hyttfossen stod det en smeltehytte for kobber og siden et sagbruk som var i drift i flere perioder. Nordset sag ved ~~Nordset fossen~~ var i sine velmakts dager en stor sag, som ga arbeid til mange.		Vannet i Nidelva har også blitt utnyttet til smeltehytte og for å drive sagbruk. Ved Hyttfossen stod det en smeltehytte for kobber og siden et sagbruk som var i drift i flere perioder. Nordset sag ved Nordsetfossen var i sine velmakts dager en stor sag, som ga arbeid til mange.

	Nidelva er en svært god ørretelv. Den er lakseførende til Nedre Leirfoss.		Nidelva er en svært god ørretelv. Den er lakseførende til Nedre Leirfoss.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2018 kl. 07:52
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Infoboks elv~~		#OMDIRIGERING [[Nidelva (Trøndelag)]]
	~~\| navn = Nidelva~~
	~~\| bilde = 5992cr Bryggjer langs Nidelva.jpg~~
	~~\| bildetekst = Bryggr langs Nidelva rett før utløpet til [[Trondheim]]{{byline\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2008}}~~
	~~\| altnavn =~~
	~~\| lengde = 31,2~~
	~~\| fall = 161~~
	~~\| middelvannføring = 94,07~~
	~~\| nedslagsfelt = 3 117,98~~
	~~\| kilde = [[Selbusjøen]]~~
	~~\| kildehøyde = 161~~
	~~\| utløp = [[Trondheimsfjorden]]~~
	~~\| utløphøyde = 0~~
	~~\| gjennom =~~
	~~\| sideelver =~~
	}}
	~~'''~~[[Nidelva (~~Sør-~~Trøndelag)\|Nidelva]]''' er ei elv i [[Klæbu kommune\|Klæbu]] og [[Trondheim kommune\|Trondheim]] kommuner i [[Trøndelag]]. Den renner fra [[Selbusjøen]] og deler Klæbu i to, og renner ut i [[Trondheimsfjorden]] i Trondheim sentrum. Elva ga Trondheim byens gamle navn Nidaros («Nidelvas os»).

	Elva er utbygd flere steder, med [[Øvre Leirfoss kraftverk\|Øvre Leirfoss]] og [[Nedre Leirfoss kraftverk]] som ligger i Trondheim kommune. Øverst i Nidelva ligger demningen ved Hyttfossen. Likeved demningen er inntaket til Løkaunet kraftstasjon. Der vannet ledes i tunnel i berget til det passerer turbinene i Løkaunet og slippes ut der. Dette bidrar til at Hyttfossen og Springfossen ble lagt tørr. Inntaket til Svean Kraftstasjon er ved Grendstad, der vann fra Selbusjøen ledes via tunnel til det passerer turbinene i Svean og slippes ut der. Neste demning er ved Fjæremsfossen, der vannet blir ført i tunnel til Fjærem Krafstasjon. I forbindelse med kraftverkene ble Nidelva muddret opp ved Svebakken.

	Vannet i Nidelva har også blitt utnyttet til smeltehytte og for å drive sagbruk. Ved Hyttfossen stod det en smeltehytte for kobber og siden et sagbruk som var i drift i flere perioder. Nordset sag ved Nordsetfossen var i sine velmakts dager en stor sag, som ga arbeid til mange.

	Landskapet ved Trangfossen ble dannet etter siste istid, og Nidelva brøt seg gjennom berget. Dette er Nidelva sitt tredje elveleie. Flere gjettegryter forteller om de voldsomme kreftene som engang var her. Rette under brua over Trangfossen er Nidelva på det dypeste. Grunnet sterk understrøm har det vært vanskelig å fått nøyaktige mål av dypet, men mål mellom 40 og 45 meter er det referert til. Vestsiden av Trangfossen kalles landskapet lokalt for Trongain. På østsiden strekker Hyttefossberga seg i nord-sør-retning. Innslag av kalk i grunnfjellet bidrar til sjeldne plantearter i området rundt Hyttefossen.

	Lengre mot nord, og nedover langs elva er det ravinedaler på begge sider. Siden dette er under marine grense domineres jordtypen langs med elva på begge sider av leire. En god del kvikkleire under andre leire-og jordtyper, har siden Nidelva ble skapt laget store og mindre leirskred. Disse har etterlatt seg skredgroper og kanter langs med elva nedover, og nordover mot Trondheim. Mælbudalen, Nideng, Nordset, Kambrua, Nordtiller, Leira og Sluppen vitner alle om store ras. Det siste store leirraset var Tillerraset 7. mars i 1816, der Tiller kirke og minst 15 mennesker mistet livet. Vegetasjon langs med elva bærer preg av næringstilgang, og flere steder er det høystaudeskog og hasselkratt.


	~~Nidelva er en svært god ørretelv. Den er lakseførende til Nedre Leirfoss.~~

	~~<gallery>~~
	~~Fil:Trangfossen 1934.jpg\|Trangfossen i 1934~~
	~~Fil:Trongfossen.jpg\|Trangfossen.~~
	~~</gallery>~~

	~~==Kilder==~~

	* [http://snl.no/Nidelva%2Felv_i_S%C3%B8r-Tr%C3%B8ndelag Nidelva - elv i Sør-Trøndelag] i ''Store norske leksikon''
	* {{kartverket\|213315}}

	~~[[Kategori:Elver og bekker]]~~
	~~[[Kategori:Trondheim kommune]]~~
	~~[[Kategori:Klæbu kommune~~]]
	~~{{artikkelkoord\|63.24744\|N\|10.47456\|Ø}}~~