Nideng (Klæbu gnr. 42) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-24T10:26:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 10:26
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T09:01:03Z

Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:01
Linje 51:		Linje 51:
	* ''Klæbuboka, gårds- og slektshistorie'', bind II. 2009.		* ''Klæbuboka, gårds- og slektshistorie'', bind II. 2009.

	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

PaulVIF: /* 1718 - general Armfeldt plyndrer garden */

2019-01-20T22:02:54Z

1718 - general Armfeldt plyndrer garden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2019 kl. 22:02
Linje 31:		Linje 31:

	== 1718 - general Armfeldt plyndrer garden==		== 1718 - general Armfeldt plyndrer garden==
	I 1718 flyttet Jon Knutsen hjem fra Tanem til Nideng. Dette var under den store nordiske krigen, og svenske soldater under generalen Carl Gustaf Armfeldt plyndret Klæbu dette året. Ingen gård ble så hardt rammet av plyndringen som Nideng. Oversikten over det soldatene til Armfeldt tok ser slik ut:		I 1718 flyttet Jon Knutsen hjem fra Tanem til Nideng. Dette var under [[det andre Norgesfelttoget]] under [[den store nordiske krigen]], og svenske soldater under generalen [[Carl Gustaf Armfeldt]] plyndret Klæbu dette året. Ingen gård ble så hardt rammet av plyndringen som Nideng. Oversikten over det soldatene til Armfeldt tok ser slik ut:
	=== Fienden: ===		=== Fienden: ===
	* 16 t. byg 36 rd.		* 16 t. byg 36 rd.
Linje 46:		Linje 46:
	* 12læh høe 6 rd.		* 12læh høe 6 rd.
	* 2 gwier 5 rd.		* 2 gwier 5 rd.
	* Til sammen med alt 176 rd. 3 ort.		* Til sammen med alt 176 rd. 3 ort.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Aslak Kittelsen: formaterer

2014-03-26T16:24:35Z

formaterer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2014 kl. 16:24
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{opprydning}}~~		'''[[Nideng (Klæbu gnr. 42)\|Nideng]] ''' (Gnr. 42) er en gård i [[Klæbu]]. Dette er en svært gammel gård og boplass, som lå like ved ferdselsveien mellom Klæbu og Tiller over Nidengskaret. Det ligger flere gravhauger i området fra yngre jernalder, og andre kulturminner. Navnet Nideng henger sammen med navnet Nidelva, og har hatt mange skriveformer, som for eksempel: ''Nettyngh'' i 1520, ''Nidingen'' i 1557, ''Nadring'' i 1590 og ''Neddinge'' og formen ''Nidding'' som varte til langt utpå 1800-tallet. Den muntlige formen på dialekt er ''Neddingain''.
	~~====~~ '''Nideng Gnr. 42''' ~~====~~

	~~Dette er en svært gammel gård og boplass. Lå~~ like ~~ved ferdselsveien~~ mellom ~~Klæbu~~ og ~~Tiller over Nidengskaret. Det ligger flere gravhauger i området fra yngre jernalder,~~ og ~~andre kulturminner. Navnet Nideng henger sammen~~ med ~~navnet Nidelva~~. ~~Det har vært mange skriveformer for Nideng som f~~. ~~eks. Nettyngh~~ i ~~1520~~, ~~Nidingen~~ i ~~1557, Nadring i 1590 og Neddinge og formen Nidding som varte til langt utpå 1800-tallet. den muntlige formen på dialekt er Neddingain~~.		Gården var før [[reformasjonen]] i 1536 delt i to like deler mellom Bakke kloster og Eriki og Halvardi prebende med 1 sp. til hver, men Bakke kloster hadde bygselsretten. Når Bakke klostergods ble solgt i 1762 ble Nideng nordre odelsgods, og i 1768 ble Nideng søndre odelsgods.

	~~Gården var før reformasjonen i 1536 delt i to like deler mellom Bakke kloster og Eriki og Halvardi prebende med 1 sp. til hver, men Bakke kloster~~ hadde ~~bygselsretten. Når Bakke klostergods ble solgt i 1762 ble Nideng nordre odelsgods~~, og ~~i 1768 ble Nideng søndre odelsgods~~.		I 1667 hadde gården humlehage, tømmer- og vedskog og kvern.

	I ~~1667 har~~ gården ~~humlehage~~, ~~tømmer~~- og ~~vedskog~~ og ~~kvern~~.		== Brukere ==
			* I. I 1520 Biørn på Nettyngh betaler 1 mark i tiendepenningsskatt.
			* II. Eriick Nidingen betaler 1 daler i skipsskatt (gården var da fullgård og einbølt).
			* III. Anders Knutsen død i 1659. Han var alene med gården i 1643, da han overlater hele gården til sønnen Kristoffer født i 1612. Barn:
			# Kristoffer født i 1612.
			# Sigrid gift i Domkirken i 1684 med Anders Olsen Nideng født i 1662.
			# Knut født i 1633, neste bruker.
			# Guru født i 1648. I 1714 er hun vitne i en merkerettsak mellom Nideng og Tiller.
			* Anders Knutsen død i 1659, gift for II. gang med frk. Endresdtr. Moen. Barn:
			# Ole født i 1656.
			# Endre født i 1658, og lever i 1689.
			* IV. Knut Andersen (1633-1722), gift med E.I.S. (mongram på en sølvskje), sannsynlig Elen Jonsdtr. død i 1726. Skift etter de er i 1728. Knut reiste hjemmefra da stemora giftet seg igjen, og tok seg tjeneste på Skjetne i Tiller. Han kom tilbake rundt 1670. Kristoffer er siste gang nevnt i 1667. Barn:
			# Jon født i 1663, neste bruker.
			# Ole født i 1679. Levde i 1711, men døde før 1726.
			# Anders født i 1689, må være død i 1726, da Jon er enearving i skiftet etter mora.
			* Fra 1689 er Knut alene om Nideng, Ole Sjursen må være død før det året.
			* V. Jon Knutsen født i 1663, død på Tonstad i Tiller hos sin datter i 1748. I 1697 fikk han lov å bruke «Hans majestets gard Tanem». Denne gården hadde da i mange år ligget øde. I Klæbu kirke står det en brudestol med innskriften «Joen Knudsen Tanum». Laget i årene mellom 1700 og 1703, etter kirkeregnskapene for de årene. Denne brudestolen er fortsatt i bruk ved brylluper i Klæbu kirke. Jon Knutsen ble gift for I. gang med Marit Rasmusdtr. Tanem død i 1726. Barn:
			# Elen, gift med Jon Toresen Tonstad i Tiller.
			# Guru, gift med Ole Flak fra Byneset.
			# Karen født i 1706, neste bruker.
			# Ingeborg, født i 1708. Nideng nordre.
			* Jon ble gift for II. gang med enke Ingeborg Olsdtr. Nardo i 1736. Ingeborg døde i 1742. Hun hadde sitt første ekteskap med Simon Jonsen Nardo og sju barn med han. En datter, Ragnhild er stammor til slekta på Sneeggen. En annen datter ble gift på Nordset.

	~~===== Brukere =====~~		I 1728 delte de gården i to bruk.
	I~~. I 1520 Biørn på Nettyngh betaler 1 mark i tiendepenningsskatt.~~
	~~II. Eriick Nidingen betaler 1 daler~~ i ~~skipsskatt (gården var da fullgård og einbølt)~~.

	~~III. Anders Knutsen død i 1659. Han var alene med gården i 1643, da han overlater hele gården til sønnen Kristoffer født i 1612. Barn:~~		== 1718 - general Armfeldt plyndrer garden==
	~~1. Kristoffer født i 1612.~~		I 1718 flyttet Jon Knutsen hjem fra Tanem til Nideng. Dette var under den store nordiske krigen, og svenske soldater under generalen Carl Gustaf Armfeldt plyndret Klæbu dette året. Ingen gård ble så hardt rammet av plyndringen som Nideng. Oversikten over det soldatene til Armfeldt tok ser slik ut:
	~~2. Sigrid gift i Domkirken i 1684 med Anders Olsen Nideng født i 1662.~~		=== Fienden: ===
	~~3. Knut født i 1633, neste bruker.~~		* 16 t. byg 36 rd.
	~~4. Guru født i 1648. I 1714 er hun vitne i en merkerettsak mellom Nideng og Tiller.~~		* 10 t. hafre 15 rd.
	~~Anders Knutsen død i 1659, gift for II. gang med frk. Endresdtr. Moen. Barn:~~		* 10 t. halfbyg 20 rd.
	~~1. Ole født i 1656.~~		* 3 hæster 21 rd.
	~~2. Endre født i 1658, og lever i 1689.~~		* 6 kiør 21 rd.
	~~IV. Knut Andersen (1633~~-1722), gift med E.I.S. (mongram på en sølvskje), sannsynlig Elen Jonsdtr. død i 1726. Skift etter de er i 1728. Knut reiste hjemmefra da stemora giftet seg igjen, og tok seg tjeneste på Skjetne i Tiller. Han kom tilbake rundt 1670. Kristoffer er siste gang nevnt i 1667. Barn:		* 2 gwier 5 rd.
	~~1. Jon født i 1663, neste bruker.~~		* Gaardsredskaber 7 rd. 12 skilling.
	~~2. Ole født i 1679. Levde i 1711, men døde før 1726.~~		* Seng- og gangklær 15 rd.
	~~3. Anders født i 1689, må være død i 1726, da Jon er enearving i skiftet etter mora.~~		* Madvarer 22 rd. 2 ort 12 skilling Til sammen 162 rd. 3 ort.
	~~Fra 1689 er Knut alene om Nideng, Ole Sjursen må være død før det året.~~		=== Vore egne: ===
	V. Jon Knutsen født i 1663, død på Tonstad i Tiller hos sin datter i 1748. I 1697 fikk han lov å bruke "Hans majestets gard Tanem". Denne gården hadde da i mange år ligget øde. I Klæbu kirke står det en brudestol med innskriften "Joen Knudsen Tanum". Laget i årene mellom 1700 og 1703, etter kirkeregnskapene for de årene. Denne brudestolen er fortsatt i bruk ved brylluper i Klæbu kirke. I 1718 flyttet ~~han~~ hjem til ~~gården~~ Nideng. Dette året ~~ble Nideng plyndret av Armfeldts soldater~~. Ingen gård ble så hardt rammet av plyndringen som Nideng. Oversikten over det soldatene til Armfeldt tok ser slik ut:		* 2 t. hafre 3 rd.
	Fienden:		* 12læh høe 6 rd.
	16 t. byg 36 rd.		* 2 gwier 5 rd.
	10 t. hafre 15 rd.		* Til sammen med alt 176 rd. 3 ort.
	10 t. halfbyg 20 rd.
	3 hæster 21 rd.
	6 kiør 21 rd.
	2 gwier 5 rd.
	Gaardsredskaber 7 rd. 12 skilling.
	Seng- og gangklær 15 rd.
	Madvarer 22 rd. 2 ort 12 skilling Til sammen 162 rd. 3 ort.
	Vore egne:
	2 t. hafre 3 rd.
	12læh høe 6 rd.
	2 gwier 5 rd.
	Til sammen med alt 176 rd. 3 ort.

	~~Jon Knutsen ble gift for I. gang med Marit Rasmusdtr. Tanem død i 1726. Barn:~~		== Kilder ==
	~~1. Elen~~, ~~gift med Jon Toresen Tonstad i Tiller.~~		* ''Klæbuboka, gårds- og slektshistorie'', bind II. 2009.
	~~2. Guru~~, ~~gift med Ole Flak fra Byneset.~~
	~~3. Karen født i 1706, neste bruker.~~
	~~4. Ingeborg, født i 1708. Nideng nordre.~~
	~~Jon ble gift for~~ II. gang med enke Ingeborg Olsdtr. Nardo i 1736. Ingeborg døde i 1742. Hun hadde sitt første ekteskap med Simon Jonsen Nardo og sju barn med han. En datter, Ragnhild er stammor til slekta på Sneeggen. En annen datter ble gift på Nordset.

	~~I 1728 delte de gården i to bruk~~.

	* Klæbuboka, gårds- og slektshistorie, bind II. 2009.		[[Kategori:Klæbu kommune]]
			[[Kategori:Garder]]

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Nideng Gnr. 42 til Nideng (Klæbu gnr. 42)

2014-03-18T09:36:53Z

Cnyborg flyttet siden Nideng Gnr. 42 til Nideng (Klæbu gnr. 42)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 18. mar. 2014 kl. 09:36

Cnyborg på 17. mar. 2014 kl. 21:41

2014-03-17T21:41:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2014 kl. 21:41
Linje 1:		Linje 1:
			{{opprydning}}
	==== '''Nideng Gnr. 42''' ====		==== '''Nideng Gnr. 42''' ====

Linje 50:		Linje 51:
	I 1728 delte de gården i to bruk.		I 1728 delte de gården i to bruk.

	~~<references/>~~ Klæbuboka, gårds- og slektshistorie, bind II. 2009.		* Klæbuboka, gårds- og slektshistorie, bind II. 2009.

Astrid Grendstad på 17. mar. 2014 kl. 12:54

2014-03-17T12:54:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2014 kl. 12:54
Linje 42:		Linje 42:

	Jon Knutsen ble gift for I. gang med Marit Rasmusdtr. Tanem død i 1726. Barn:		Jon Knutsen ble gift for I. gang med Marit Rasmusdtr. Tanem død i 1726. Barn:
	1.		1. Elen, gift med Jon Toresen Tonstad i Tiller.
			2. Guru, gift med Ole Flak fra Byneset.
			3. Karen født i 1706, neste bruker.
			4. Ingeborg, født i 1708. Nideng nordre.
			Jon ble gift for II. gang med enke Ingeborg Olsdtr. Nardo i 1736. Ingeborg døde i 1742. Hun hadde sitt første ekteskap med Simon Jonsen Nardo og sju barn med han. En datter, Ragnhild er stammor til slekta på Sneeggen. En annen datter ble gift på Nordset.

			I 1728 delte de gården i to bruk.

			<references/> Klæbuboka, gårds- og slektshistorie, bind II. 2009.

Astrid Grendstad på 17. mar. 2014 kl. 12:49

2014-03-17T12:49:12Z

@@ Linje 19: / Linje 19: @@
 . Ole født i 1656.
 . Endre født i 1658, og lever i 1689.
-II. Knut Andersen (1633-1722), gift med E.I.S. (mongram på en sølvskje), sannsynlig Elen Jonsdtr. død i 1726. Skift etter de er i 1728. Knut reiste hjemmefra da stemora giftet seg igjen, og tok seg tjeneste på Skjetne i Tiller. Han kom tilbake rundt 1670. Kristoffer er siste gang nevnt i 1667. Barn:
+IV. Knut Andersen (1633-1722), gift med E.I.S. (mongram på en sølvskje), sannsynlig Elen Jonsdtr. død i 1726. Skift etter de er i 1728. Knut reiste hjemmefra da stemora giftet seg igjen, og tok seg tjeneste på Skjetne i Tiller. Han kom tilbake rundt 1670. Kristoffer er siste gang nevnt i 1667. Barn:
 . Jon født i 1663, neste bruker.
 . Ole født i 1679. Levde i 1711, men døde før 1726.
 . Anders født i 1689, må være død i 1726, da Jon er enearving i skiftet etter mora.
 Fra 1689 er Knut alene om Nideng, Ole Sjursen må være død før det året.

Astrid Grendstad på 17. mar. 2014 kl. 12:37

2014-03-17T12:37:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2014 kl. 12:37
Linje 5:		Linje 5:
	Gården var før reformasjonen i 1536 delt i to like deler mellom Bakke kloster og Eriki og Halvardi prebende med 1 sp. til hver, men Bakke kloster hadde bygselsretten. Når Bakke klostergods ble solgt i 1762 ble Nideng nordre odelsgods, og i 1768 ble Nideng søndre odelsgods.		Gården var før reformasjonen i 1536 delt i to like deler mellom Bakke kloster og Eriki og Halvardi prebende med 1 sp. til hver, men Bakke kloster hadde bygselsretten. Når Bakke klostergods ble solgt i 1762 ble Nideng nordre odelsgods, og i 1768 ble Nideng søndre odelsgods.

	I 1667 har gården humlehage, tømmer- og vedskog og kvern.		I 1667 har gården humlehage, tømmer- og vedskog og kvern.

			===== Brukere =====
			I. I 1520 Biørn på Nettyngh betaler 1 mark i tiendepenningsskatt.
			II. Eriick Nidingen betaler 1 daler i skipsskatt (gården var da fullgård og einbølt).

			III. Anders Knutsen død i 1659. Han var alene med gården i 1643, da han overlater hele gården til sønnen Kristoffer født i 1612. Barn:
			1. Kristoffer født i 1612.
			2. Sigrid gift i Domkirken i 1684 med Anders Olsen Nideng født i 1662.
			3. Knut født i 1633, neste bruker.
			4. Guru født i 1648. I 1714 er hun vitne i en merkerettsak mellom Nideng og Tiller.
			Anders Knutsen død i 1659, gift for II. gang med frk. Endresdtr. Moen. Barn:
			1. Ole født i 1656.
			2. Endre født i 1658, og lever i 1689.
			II. Knut Andersen (1633-1722), gift med E.I.S. (mongram på en sølvskje), sannsynlig Elen Jonsdtr. død i 1726. Skift etter de er i 1728. Knut reiste hjemmefra da stemora giftet seg igjen, og tok seg tjeneste på Skjetne i Tiller. Han kom tilbake rundt 1670. Kristoffer er siste gang nevnt i 1667. Barn:
			1. Jon født i 1663, neste bruker.
			2. Ole født i 1679. Levde i 1711, men døde før 1726.
			3. Anders født i 1689, må være død i 1726, da Jon er enearving i skiftet etter mora.
			Fra 1689 er Knut alene om Nideng, Ole Sjursen må være død før det året.

Astrid Grendstad: Ny side: ==== '''Nideng Gnr. 42''' ==== Dette er en svært gammel gård og boplass. Lå like ved ferdselsveien mellom Klæbu og Tiller over Nidengskaret. Det ligger flere gravhauger i området f...

2014-03-17T12:19:24Z

Ny side: ==== '''Nideng Gnr. 42''' ==== Dette er en svært gammel gård og boplass. Lå like ved ferdselsveien mellom Klæbu og Tiller over Nidengskaret. Det ligger flere gravhauger i området f...

Ny side

==== '''Nideng Gnr. 42''' ====

Dette er en svært gammel gård og boplass. Lå like ved ferdselsveien mellom Klæbu og Tiller over Nidengskaret. Det ligger flere gravhauger i området fra yngre jernalder, og andre kulturminner. Navnet Nideng henger sammen med navnet Nidelva. Det har vært mange skriveformer for Nideng som f. eks. Nettyngh i 1520, Nidingen i 1557, Nadring i 1590 og Neddinge og formen Nidding som varte til langt utpå 1800-tallet. den muntlige formen på dialekt er Neddingain.

Gården var før reformasjonen i 1536 delt i to like deler mellom Bakke kloster og Eriki og Halvardi prebende med 1 sp. til hver, men Bakke kloster hadde bygselsretten. Når Bakke klostergods ble solgt i 1762 ble Nideng nordre odelsgods, og i 1768 ble Nideng søndre odelsgods.

I 1667 har gården humlehage, tømmer- og vedskog og kvern.