Niels Christensen (ca.1694-1744) - Sideversjonshistorikk

MortenHV: sortkey

2022-03-05T08:29:53Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2022 kl. 08:29
Linje 17:		Linje 17:

	Omkring 1740 fikk imidlertid Niels Christensen økonomiske vanskeligheter, angivelig fordi han ville «spille flot kavaller»,<ref>Pedersen, s.208</ref>. Fra 1741 forpaktet han bort [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]],<ref>[[Kjeldearkiv:Besigtigelsesforretning på gården Sem 1743\|Besiktigelse på Sem 15/8-1743]]</ref> og to år seinere solgte han gården. Han bosatte seg da på [[Hoen (Øvre Eiker)\|Hoen]], og han døde der i 1744, omkring 50 år gammel.<ref>Ifølge Moestue, s.250, ble han begravet 16. juni 1744.</ref>		Omkring 1740 fikk imidlertid Niels Christensen økonomiske vanskeligheter, angivelig fordi han ville «spille flot kavaller»,<ref>Pedersen, s.208</ref>. Fra 1741 forpaktet han bort [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]],<ref>[[Kjeldearkiv:Besigtigelsesforretning på gården Sem 1743\|Besiktigelse på Sem 15/8-1743]]</ref> og to år seinere solgte han gården. Han bosatte seg da på [[Hoen (Øvre Eiker)\|Hoen]], og han døde der i 1744, omkring 50 år gammel.<ref>Ifølge Moestue, s.250, ble han begravet 16. juni 1744.</ref>
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	==Kilder==		==Kilder==
	*[[Sven Moestue\|Moestue, Svein]]: [[Slekten Unger (Finne) på Eiker]] i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] XIX, 1953 Utg.[[1978]]		*[[Sven Moestue\|Moestue, Svein]]: [[Slekten Unger (Finne) på Eiker]] i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] XIX, 1953 Utg. 1978
	*[https://www.geni.com/people/Niels-Sem/6000000014420115261 Geni.com: Niels Christensen Sem]		*[https://www.geni.com/people/Niels-Sem/6000000014420115261 Geni.com: Niels Christensen Sem]
	*[[Kjeldearkiv:Peder Anchersens Beskrivelse over Eger Præstegjæld (Eikerminne 1949)\|Peder Anchersens Beskrivelse over Eger Præstegjæld]]		*[[Kjeldearkiv:Peder Anchersens Beskrivelse over Eger Præstegjæld (Eikerminne 1949)\|Peder Anchersens Beskrivelse over Eger Præstegjæld]]
	*[[Tord Pedersen\|Pedersen, Tord]]: [[«Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie»]] Utg.[[1913]]		*[[Tord Pedersen\|Pedersen, Tord]]: [[«Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie»]] Utg. 1913
	~~<br>~~
	~~<br>~~

			{{DEFAULTSORT:Christensen, Niels}}
	[[Kategori:Eiker]]		[[Kategori:Eiker]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
Linje 38:		Linje 33:
	[[Kategori:Proprietærer]]		[[Kategori:Proprietærer]]
	[[Kategori:Trelasthandlere]]		[[Kategori:Trelasthandlere]]
			[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1744]]

Bent: /* Kilder */

2020-02-16T15:57:48Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2020 kl. 15:57
Linje 26:		Linje 26:

	==Kilder==		==Kilder==
	**[[Sven Moestue\|Moestue, Svein]]: [[Slekten Unger (Finne) på Eiker]] i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] XIX, 1953 Utg.[[1978]]		*[[Sven Moestue\|Moestue, Svein]]: [[Slekten Unger (Finne) på Eiker]] i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] XIX, 1953 Utg.[[1978]]
	*[https://www.geni.com/people/Niels-Sem/6000000014420115261 Geni.com: Niels Christensen Sem]		*[https://www.geni.com/people/Niels-Sem/6000000014420115261 Geni.com: Niels Christensen Sem]
	*[[Kjeldearkiv:Peder Anchersens Beskrivelse over Eger Præstegjæld (Eikerminne 1949)\|Peder Anchersens Beskrivelse over Eger Præstegjæld]]		*[[Kjeldearkiv:Peder Anchersens Beskrivelse over Eger Præstegjæld (Eikerminne 1949)\|Peder Anchersens Beskrivelse over Eger Præstegjæld]]

Bent på 16. feb. 2020 kl. 15:57

2020-02-16T15:57:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2020 kl. 15:57
Linje 12:		Linje 12:
	Flere av barna brukte slektsnavnene Unger eller Finne, men det er uklart hva som var årsak til dette.		Flere av barna brukte slektsnavnene Unger eller Finne, men det er uklart hva som var årsak til dette.

	Niels Christensens mor, Anne Sørensdatter, skal ha vært fra [[Vassbunnen (Modum)\|Vassbunnen]] ved [[Geithus]].<ref>[https://www.geni.com/people/Anne-Unger/6000000010933579562 Geni.com: Anne Sørensdatter Unger</ref>. Det er ikke kjent hvor faren, Christen Nielsen, opprinnelig kom fra, men fra slutten av 1600-tallet bygde han opp en betydelig trelasthandel i Drammensdistriktet. Han eide blant annet gården [[Vestby (Øvre Eiker)\|Vestby]] i [[Bingen (Buskerud)\|Bingen]], samt et priviligert sagbruk i [[Skotselv]]. Niels overtok dette i ganske ung alder da faren døde i 1719.<ref>[[Kjeldearkiv:Skifte etter Christen Nielsen i Skotselv 1719\|Skifte etter Christen Nielsen 10/10-1719]]</ref> Han ble dermed en av distriktets rikeste handelsmenn, og i skriftlige kilder kalles han oftest «Monsieur Niels Christensen».		Niels Christensens mor, Anne Sørensdatter, skal ha vært fra [[Vassbunnen (Modum)\|Vassbunnen]] ved [[Geithus]].<ref>[https://www.geni.com/people/Anne-Unger/6000000010933579562 Geni.com: Anne Sørensdatter Unger]</ref>. Det er ikke kjent hvor faren, Christen Nielsen, opprinnelig kom fra, men fra slutten av 1600-tallet bygde han opp en betydelig trelasthandel i Drammensdistriktet. Han eide blant annet gården [[Vestby (Øvre Eiker)\|Vestby]] i [[Bingen (Buskerud)\|Bingen]], samt et priviligert sagbruk i [[Skotselv]]. Niels overtok dette i ganske ung alder da faren døde i 1719.<ref>[[Kjeldearkiv:Skifte etter Christen Nielsen i Skotselv 1719\|Skifte etter Christen Nielsen 10/10-1719]]</ref> Han ble dermed en av distriktets rikeste handelsmenn, og i skriftlige kilder kalles han oftest «Monsieur Niels Christensen».

	Han kan bare ha vært litt over 30 år gammel da han i [[1726]] kjøpte storgården [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]], som tidligere hadde vært adelig setegård og residens for lensherren i [[Eker len]]. Sogneprest [[Peder Anchersen (død 1749)\|Peder Anchersen]] skriver at han satte i gang byggearbeider på gården, slik at han i 1733 kunne være vert for kong [[Christian VI]] og dronning Sophie Magdalene, som spiste på Sem, slik mange av deres forgjengerne hadde gjort tidligere.<ref>Anchersen, s.35</ref> Fra 1730 var han også eier av det gamle adelssetet [[Skjersnes (Tønsberg)\|Skjersnes]] ved [[Tønsberg]]. I 1739 makeskiftet han imidlertid eiendommen mot gården [[Øvre Hoen (Øvre Eiker)\|Øvre Hoen]] på [[Eiker]], med [[Hoenssagene]], som var et betydelig sagbruk.<ref>Moestue, s.250</ref>		Han kan bare ha vært litt over 30 år gammel da han i [[1726]] kjøpte storgården [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]], som tidligere hadde vært adelig setegård og residens for lensherren i [[Eker len]]. Sogneprest [[Peder Anchersen (død 1749)\|Peder Anchersen]] skriver at han satte i gang byggearbeider på gården, slik at han i 1733 kunne være vert for kong [[Christian VI]] og dronning Sophie Magdalene, som spiste på Sem, slik mange av deres forgjengerne hadde gjort tidligere.<ref>Anchersen, s.35</ref> Fra 1730 var han også eier av det gamle adelssetet [[Skjersnes (Tønsberg)\|Skjersnes]] ved [[Tønsberg]]. I 1739 makeskiftet han imidlertid eiendommen mot gården [[Øvre Hoen (Øvre Eiker)\|Øvre Hoen]] på [[Eiker]], med [[Hoenssagene]], som var et betydelig sagbruk.<ref>Moestue, s.250</ref>

Bent på 16. feb. 2020 kl. 15:56

2020-02-16T15:56:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2020 kl. 15:56
Linje 16:		Linje 16:
	Han kan bare ha vært litt over 30 år gammel da han i [[1726]] kjøpte storgården [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]], som tidligere hadde vært adelig setegård og residens for lensherren i [[Eker len]]. Sogneprest [[Peder Anchersen (død 1749)\|Peder Anchersen]] skriver at han satte i gang byggearbeider på gården, slik at han i 1733 kunne være vert for kong [[Christian VI]] og dronning Sophie Magdalene, som spiste på Sem, slik mange av deres forgjengerne hadde gjort tidligere.<ref>Anchersen, s.35</ref> Fra 1730 var han også eier av det gamle adelssetet [[Skjersnes (Tønsberg)\|Skjersnes]] ved [[Tønsberg]]. I 1739 makeskiftet han imidlertid eiendommen mot gården [[Øvre Hoen (Øvre Eiker)\|Øvre Hoen]] på [[Eiker]], med [[Hoenssagene]], som var et betydelig sagbruk.<ref>Moestue, s.250</ref>		Han kan bare ha vært litt over 30 år gammel da han i [[1726]] kjøpte storgården [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]], som tidligere hadde vært adelig setegård og residens for lensherren i [[Eker len]]. Sogneprest [[Peder Anchersen (død 1749)\|Peder Anchersen]] skriver at han satte i gang byggearbeider på gården, slik at han i 1733 kunne være vert for kong [[Christian VI]] og dronning Sophie Magdalene, som spiste på Sem, slik mange av deres forgjengerne hadde gjort tidligere.<ref>Anchersen, s.35</ref> Fra 1730 var han også eier av det gamle adelssetet [[Skjersnes (Tønsberg)\|Skjersnes]] ved [[Tønsberg]]. I 1739 makeskiftet han imidlertid eiendommen mot gården [[Øvre Hoen (Øvre Eiker)\|Øvre Hoen]] på [[Eiker]], med [[Hoenssagene]], som var et betydelig sagbruk.<ref>Moestue, s.250</ref>

	Omkring 1740 fikk imidlertid Niels Christensen økonomiske vanskeligheter, angivelig fordi han ville «spille flot kavaller»,<ref>Pedersen, s.208</ref>. Fra 1741 forpaktet han bort [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]], og to år seinere solgte han gården. Han bosatte seg da på [[Hoen (Øvre Eiker)\|Hoen]], og han døde der i 1744, omkring 50 år gammel.<ref>Ifølge Moestue, s.250, ble han begravet 16. juni 1744.</ref>		Omkring 1740 fikk imidlertid Niels Christensen økonomiske vanskeligheter, angivelig fordi han ville «spille flot kavaller»,<ref>Pedersen, s.208</ref>. Fra 1741 forpaktet han bort [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]],<ref>[[Kjeldearkiv:Besigtigelsesforretning på gården Sem 1743\|Besiktigelse på Sem 15/8-1743]]</ref> og to år seinere solgte han gården. Han bosatte seg da på [[Hoen (Øvre Eiker)\|Hoen]], og han døde der i 1744, omkring 50 år gammel.<ref>Ifølge Moestue, s.250, ble han begravet 16. juni 1744.</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent på 16. feb. 2020 kl. 13:04

2020-02-16T13:04:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2020 kl. 13:04
Linje 12:		Linje 12:
	Flere av barna brukte slektsnavnene Unger eller Finne, men det er uklart hva som var årsak til dette.		Flere av barna brukte slektsnavnene Unger eller Finne, men det er uklart hva som var årsak til dette.

	Niels Christensens mor, Anne Sørensdatter, skal ha vært fra [[Vassbunnen (Modum)\|Vassbunnen]] ved [[Geithus]].<ref>[https://www.geni.com/people/Anne-Unger/6000000010933579562 Geni.com: Anne Sørensdatter Unger</ref>. Det er ikke kjent hvor faren, Christen Nielsen, opprinnelig kom fra, men fra slutten av 1600-tallet bygde han opp en betydelig trelasthandel i Drammensdistriktet. Han eide blant annet gården [[Vestby (Øvre Eiker)\|Vestby]] i [[Bingen (Buskerud)\|Bingen]], samt et priviligert sagbruk i [[Skotselv]]. Niels overtok dette i ganske ung alder da faren døde i 1719.<ref>[[Kjeldearkiv:Skifte etter Christen Nielsen i Skotselv 1719\|Skifte etter Christen Nielsen 10/10-1719]]</ref> Han ble dermed en av distriktets rikeste handelsmenn, og i skriftlige kilder kalles han oftest «Monsieur Niels Christensen». Han kan bare ha vært litt over 30 år gammel da han i [[1726]] kjøpte storgården [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]], som tidligere hadde vært adelig setegård og residens for lensherren i [[Eker len]]. Sogneprest [[Peder Anchersen (død 1749)\|Peder Anchersen]] skriver at han satte i gang byggearbeider på gården, slik at han i 1733 kunne være vert for kong [[Christian VI]] og dronning Sophie Magdalene, som spiste på Sem, slik mange av deres forgjengerne hadde gjort tidligere.<ref>Anchersen, s.35</ref> Fra 1730 var han også eier av det gamle adelssetet [[Skjersnes (Tønsberg)\|Skjersnes]] ved [[Tønsberg]]. I 1739 makeskiftet han imidlertid eiendommen mot gården [[Øvre Hoen (Øvre Eiker)\|Øvre Hoen]] på [[Eiker]], med [[Hoenssagene]], som var et betydelig sagbruk.<ref>Moestue, s.250</ref>		Niels Christensens mor, Anne Sørensdatter, skal ha vært fra [[Vassbunnen (Modum)\|Vassbunnen]] ved [[Geithus]].<ref>[https://www.geni.com/people/Anne-Unger/6000000010933579562 Geni.com: Anne Sørensdatter Unger</ref>. Det er ikke kjent hvor faren, Christen Nielsen, opprinnelig kom fra, men fra slutten av 1600-tallet bygde han opp en betydelig trelasthandel i Drammensdistriktet. Han eide blant annet gården [[Vestby (Øvre Eiker)\|Vestby]] i [[Bingen (Buskerud)\|Bingen]], samt et priviligert sagbruk i [[Skotselv]]. Niels overtok dette i ganske ung alder da faren døde i 1719.<ref>[[Kjeldearkiv:Skifte etter Christen Nielsen i Skotselv 1719\|Skifte etter Christen Nielsen 10/10-1719]]</ref> Han ble dermed en av distriktets rikeste handelsmenn, og i skriftlige kilder kalles han oftest «Monsieur Niels Christensen».

	Omkring 1740 fikk imidlertid Niels Christensen økonomiske vanskeligheter, angivelig fordi han ville «spille flot kavaller»,<ref>Pedersen, s.208</ref>. Fra 1741 forpaktet han bort [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]], og to år seinere solgte han gården. Han bosatte seg da på [[Hoen (Øvre Eiker)\|Hoen]]~~. Han~~ døde der i 1744, omkring 50 år gammel.<ref>Ifølge Moestue, s.250, ble han begravet 16. juni 1744.</ref>		Han kan bare ha vært litt over 30 år gammel da han i [[1726]] kjøpte storgården [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]], som tidligere hadde vært adelig setegård og residens for lensherren i [[Eker len]]. Sogneprest [[Peder Anchersen (død 1749)\|Peder Anchersen]] skriver at han satte i gang byggearbeider på gården, slik at han i 1733 kunne være vert for kong [[Christian VI]] og dronning Sophie Magdalene, som spiste på Sem, slik mange av deres forgjengerne hadde gjort tidligere.<ref>Anchersen, s.35</ref> Fra 1730 var han også eier av det gamle adelssetet [[Skjersnes (Tønsberg)\|Skjersnes]] ved [[Tønsberg]]. I 1739 makeskiftet han imidlertid eiendommen mot gården [[Øvre Hoen (Øvre Eiker)\|Øvre Hoen]] på [[Eiker]], med [[Hoenssagene]], som var et betydelig sagbruk.<ref>Moestue, s.250</ref>

			Omkring 1740 fikk imidlertid Niels Christensen økonomiske vanskeligheter, angivelig fordi han ville «spille flot kavaller»,<ref>Pedersen, s.208</ref>. Fra 1741 forpaktet han bort [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]], og to år seinere solgte han gården. Han bosatte seg da på [[Hoen (Øvre Eiker)\|Hoen]], og han døde der i 1744, omkring 50 år gammel.<ref>Ifølge Moestue, s.250, ble han begravet 16. juni 1744.</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent på 16. feb. 2020 kl. 13:02

2020-02-16T13:02:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2020 kl. 13:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Niels Christensen (ca.1694-1744)\|Niels Christensen]] (død 1744) var sagbrukseier, trelasthandler og proprietær på [[Eiker]] på første halvdel av 1700-tallet. Han var sønn av Christen Nielsen og Anne Sørensdatter, og han ble trolig født før foreldrene bosatte seg ved [[Skotselv]] på [[Eiker]] omkring 1695.<ref>Dåpen hans er ikke registrert i kirkebøkene på Eiker, i motsetning til ti yngre søsken, som ble døpt på Eiker i perioden 1696-1716). Niels omtales som «fuldmyndig» ved farens død i 1719, slik at han må være født i 1694 eller tidligere.</ref> Han ble gift i 1718 med kjøpmannsdatteren Randi Bjørnsdatter fra Bragernes. De fikk ti barn:<ref>Moestue, s.250</ref>		'''[[Niels Christensen (ca.1694-1744)\|Niels Christensen]]''' (død 1744) var sagbrukseier, trelasthandler og proprietær på [[Eiker]] på første halvdel av 1700-tallet. Han var sønn av Christen Nielsen og Anne Sørensdatter, og han ble trolig født før foreldrene bosatte seg ved [[Skotselv]] på [[Eiker]] omkring 1695.<ref>Dåpen hans er ikke registrert i kirkebøkene på Eiker, i motsetning til ti yngre søsken, som ble døpt på Eiker i perioden 1696-1716). Niels omtales som «fuldmyndig» ved farens død i 1719, slik at han må være født i 1694 eller tidligere.</ref> Han ble gift i 1718 med kjøpmannsdatteren Randi Bjørnsdatter fra Bragernes. De fikk ti barn:<ref>Moestue, s.250</ref>
	*Christiane Nielsdatter, døpt på Eiker [[23. mai]] [[1720]]		*Christiane Nielsdatter, døpt på Eiker [[23. mai]] [[1720]]
	*Christen Nielsen, døpt på Eiker [[30. mai]] [[1721]]		*Christen Nielsen, døpt på Eiker [[30. mai]] [[1721]]

Bent: Opprettet

2020-02-16T13:02:05Z

Opprettet

Ny side

'''[[Niels Christensen (ca.1694-1744)|Niels Christensen]] (død 1744) var sagbrukseier, trelasthandler og proprietær på [[Eiker]] på første halvdel av 1700-tallet. Han var sønn av Christen Nielsen og Anne Sørensdatter, og han ble trolig født før foreldrene bosatte seg ved [[Skotselv]] på [[Eiker]] omkring 1695.<ref>Dåpen hans er ikke registrert i kirkebøkene på Eiker, i motsetning til ti yngre søsken, som ble døpt på Eiker i perioden 1696-1716). Niels omtales som «fuldmyndig» ved farens død i 1719, slik at han må være født i 1694 eller tidligere.</ref> Han ble gift i 1718 med kjøpmannsdatteren Randi Bjørnsdatter fra Bragernes. De fikk ti barn:<ref>Moestue, s.250</ref>
*Christiane Nielsdatter, døpt på Eiker [[23. mai]] [[1720]]
*Christen Nielsen, døpt på Eiker [[30. mai]] [[1721]]
*Anders Nielsen Unger, døpt på Eiker [[8. november]] [[1722]]
*Margrethe Nielsdatter Unger, døpt på Eiker [[15. desember]] [[1724]]
*Henrik Nielsen Finne, døpt på Eiker [[28. juli]] [[1726]]
*Anna Nielsdatter Unger Finne, døpt på Eiker [[1727]]
*Elisabeth Sophie Nielsdatter Unger, døpt på Eiker [[25. januar]] [[1730]]
*Karen Nielsdatter, døpt på Eiker [[28. juli]] [[1731]]
*Petter Nielsen Unger, døpt på Eiker [[1. desember]] [[1733]]

Flere av barna brukte slektsnavnene Unger eller Finne, men det er uklart hva som var årsak til dette.

Niels Christensens mor, Anne Sørensdatter, skal ha vært fra [[Vassbunnen (Modum)|Vassbunnen]] ved [[Geithus]].<ref>[https://www.geni.com/people/Anne-Unger/6000000010933579562 Geni.com: Anne Sørensdatter Unger</ref>. Det er ikke kjent hvor faren, Christen Nielsen, opprinnelig kom fra, men fra slutten av 1600-tallet bygde han opp en betydelig trelasthandel i Drammensdistriktet. Han eide blant annet gården [[Vestby (Øvre Eiker)|Vestby]] i [[Bingen (Buskerud)|Bingen]], samt et priviligert sagbruk i [[Skotselv]]. Niels overtok dette i ganske ung alder da faren døde i 1719.<ref>[[Kjeldearkiv:Skifte etter Christen Nielsen i Skotselv 1719|Skifte etter Christen Nielsen 10/10-1719]]</ref> Han ble dermed en av distriktets rikeste handelsmenn, og i skriftlige kilder kalles han oftest «Monsieur Niels Christensen». Han kan bare ha vært litt over 30 år gammel da han i [[1726]] kjøpte storgården [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]], som tidligere hadde vært adelig setegård og residens for lensherren i [[Eker len]]. Sogneprest [[Peder Anchersen (død 1749)|Peder Anchersen]] skriver at han satte i gang byggearbeider på gården, slik at han i 1733 kunne være vert for kong [[Christian VI]] og dronning Sophie Magdalene, som spiste på Sem, slik mange av deres forgjengerne hadde gjort tidligere.<ref>Anchersen, s.35</ref> Fra 1730 var han også eier av det gamle adelssetet [[Skjersnes (Tønsberg)|Skjersnes]] ved [[Tønsberg]]. I 1739 makeskiftet han imidlertid eiendommen mot gården [[Øvre Hoen (Øvre Eiker)|Øvre Hoen]] på [[Eiker]], med [[Hoenssagene]], som var et betydelig sagbruk.<ref>Moestue, s.250</ref>

Omkring 1740 fikk imidlertid Niels Christensen økonomiske vanskeligheter, angivelig fordi han ville «spille flot kavaller»,<ref>Pedersen, s.208</ref>. Fra 1741 forpaktet han bort [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]], og to år seinere solgte han gården. Han bosatte seg da på [[Hoen (Øvre Eiker)|Hoen]]. Han døde der i 1744, omkring 50 år gammel.<ref>Ifølge Moestue, s.250, ble han begravet 16. juni 1744.</ref>
 
 

==Referanser==
<references/>
 
 

==Kilder==
**[[Sven Moestue|Moestue, Svein]]: [[Slekten Unger (Finne) på Eiker]] i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] XIX, 1953 Utg.[[1978]]
*[https://www.geni.com/people/Niels-Sem/6000000014420115261 Geni.com: Niels Christensen Sem]
*[[Kjeldearkiv:Peder Anchersens Beskrivelse over Eger Præstegjæld (Eikerminne 1949)|Peder Anchersens Beskrivelse over Eger Præstegjæld]]
*[[Tord Pedersen|Pedersen, Tord]]: [[«Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie»]] Utg.[[1913]]
 
 

[[Kategori:Eiker]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Proprietærer]]
[[Kategori:Trelasthandlere]]