Niels Krabbe (d. 1581) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorier, lenke

2023-01-18T07:30:01Z

kategorier, lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2023 kl. 07:30
Linje 2:		Linje 2:

	==Familie==		==Familie==
	Niels Nielsen Krabbe kom fra Ribe på Jylland. Han var sønn av borgermester i [[Ribe]] Niels Krabbe (d. 1554) og Margrethe Thomasdatter (d. før 1549), og hadde søstrene Sidsel g.m. Frands Sørensen Klyne, borger i Ribe, og Margrethe, g.m. Laurids Jørgensen, borger i Horsens. Mora hadde fra et tidligere ekteskap dattera Karen, g.m. Bagge Jenssen. Faren ble gift igjen med Karine og fikk barna Jørgen (d. før 1572), Margrethe g.m. Iver Jenssen, borger i Ribe og muligens Maren g.m. Hendrik Guldsmed i Ribe.		Niels Nielsen Krabbe kom fra Ribe på Jylland. Han var sønn av borgermester i Ribe Niels Krabbe (d. 1554) og Margrethe Thomasdatter (d. før 1549), og hadde søstrene Sidsel g.m. Frands Sørensen Klyne, borger i Ribe, og Margrethe, g.m. Laurids Jørgensen, borger i Horsens. Mora hadde fra et tidligere ekteskap dattera Karen, g.m. Bagge Jenssen. Faren ble gift igjen med Karine og fikk barna Jørgen (d. før 1572), Margrethe g.m. Iver Jenssen, borger i Ribe og muligens Maren g.m. Hendrik Guldsmed i Ribe.

	Niels ble gift med Magnhild Dyresdotter i hennes andre ekteskap, datter av Opplandslagmannen Dyre Sevaldsson. Magnhilds datter fra første ekteskap, Gunhild Monsdotter (cirka 1552–1634), ble først gift med rådmann i Oslo, Ole Reiersson (død 1575), og så med Niels Krabbes etterfølger som fogd på Hadeland og Toten, danskfødte [[Peder Knudssøn]].		Niels ble gift med Magnhild Dyresdotter i hennes andre ekteskap, datter av Opplandslagmannen Dyre Sevaldsson. Magnhilds datter fra første ekteskap, Gunhild Monsdotter (cirka 1552–1634), ble først gift med rådmann i Oslo, Ole Reiersson (død 1575), og så med Niels Krabbes etterfølger som fogd på Hadeland og Toten, danskfødte [[Peder Knudssøn]].
Linje 18:		Linje 18:

	Som høvedsmannens svein fikk Niels Krabbe i 1560 blant annet [[Gile (Østre Toten gnr. 93/2)\|Gile]] på Toten i forlening. Garden ble kjernen i Niels Krabbes godssamling. I 1578 nevnes Sandbu i Vågå som del av Niels Krabbes forleningsbrev, men ikke den Sandbu i Bredebygden som foreldrene til Nils Bjerkes kone hadde hatt i rolig hevd i mer enn 60 år, og hvor Nils Bjerke kunne framvise skjøte fra 1479.<ref>Fosmo 2022: 168 (Norske Herredsagsdombøker 1: 71f)</ref>		Som høvedsmannens svein fikk Niels Krabbe i 1560 blant annet [[Gile (Østre Toten gnr. 93/2)\|Gile]] på Toten i forlening. Garden ble kjernen i Niels Krabbes godssamling. I 1578 nevnes Sandbu i Vågå som del av Niels Krabbes forleningsbrev, men ikke den Sandbu i Bredebygden som foreldrene til Nils Bjerkes kone hadde hatt i rolig hevd i mer enn 60 år, og hvor Nils Bjerke kunne framvise skjøte fra 1479.<ref>Fosmo 2022: 168 (Norske Herredsagsdombøker 1: 71f)</ref>
	Blant godset han hadde i forlening var også kvernfossen til [[Fossen (Østre Toten gnr. 56)\|Fossen]] i Balke ~~i Sogn~~ på Toten, seinere opphav til industristedet [[Skreia]]. Kvernfossen hadde separat landskyld, og etter at kvernhuset der hadde brent under [[Den nordiske syvårskrig\|krigen 1563–70]], og Niels fikk beviling fra lensherre Christen Munk på å bygge det opp igjen og holde kvernsteinene sjøl mot 1/2 skpd tunge i årlig landskyld.<ref>Fosmo 2022:177 (RA, Stattholderakrivet, brev 18.september 1609)</ref>		Blant godset han hadde i forlening var også kvernfossen til [[Fossen (Østre Toten gnr. 56)\|Fossen]] i [[Balke sokn]] på Toten, seinere opphav til industristedet [[Skreia]]. Kvernfossen hadde separat landskyld, og etter at kvernhuset der hadde brent under [[Den nordiske syvårskrig\|krigen 1563–70]], og Niels fikk beviling fra lensherre Christen Munk på å bygge det opp igjen og holde kvernsteinene sjøl mot 1/2 skpd tunge i årlig landskyld.<ref>Fosmo 2022:177 (RA, Stattholderakrivet, brev 18.september 1609)</ref>

	Lagmannsdattera Magnhild Dyresdotter må ha hatt med seg en betydelig godsmengde inn i ekteskapet. Den gikk videre til hennes barn og har nok utgjort en betydelig andel av godset til Peder Knudsen.		Lagmannsdattera Magnhild Dyresdotter må ha hatt med seg en betydelig godsmengde inn i ekteskapet. Den gikk videre til hennes barn og har nok utgjort en betydelig andel av godset til Peder Knudsen.
Linje 28:		Linje 28:
	* Fosmo, Otto Adolf, "Niels Krabbe på Gihle på Toten, hans slekt og litt om den eldre historien til den garden han bodde på", i ''Totn'' 1990 118-129		* Fosmo, Otto Adolf, "Niels Krabbe på Gihle på Toten, hans slekt og litt om den eldre historien til den garden han bodde på", i ''Totn'' 1990 118-129
	* Fosmo, Otto Adolf, ''«Regesta Byrie, Þotnica et Uardaliense»'', Vestoppland Slektshistorielag 2022.		* Fosmo, Otto Adolf, ''«Regesta Byrie, Þotnica et Uardaliense»'', Vestoppland Slektshistorielag 2022.

			{{DEFAULTSORT:KRABBE; NIELS}}

			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Futer]]
			[[Kategori:Danmark]]
			[[Kategori:Østre Toten kommune]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1581]]
			{{bm}}

Havre på 17. jan. 2023 kl. 17:51

2023-01-17T17:51:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2023 kl. 17:51
Linje 2:		Linje 2:

	==Familie==		==Familie==
	Niels Nielsen Krabbe var sønn av borgermester i [[Ribe]], Niels Krabbe (d. 1554). Niels ble gift med Magnhild Dyresdotter i hennes andre ekteskap, datter av Opplandslagmannen Dyre Sevaldsson. Magnhilds datter fra første ekteskap, Gunhild Monsdotter (cirka 1552–1634), ble først gift med rådmann i Oslo, Ole Reiersson (død 1575), og så med Niels Krabbes etterfølger som fogd på Hadeland og Toten, danskfødte [[Peder Knudssøn]].		Niels Nielsen Krabbe kom fra Ribe på Jylland. Han var sønn av borgermester i [[Ribe]] Niels Krabbe (d. 1554) og Margrethe Thomasdatter (d. før 1549), og hadde søstrene Sidsel g.m. Frands Sørensen Klyne, borger i Ribe, og Margrethe, g.m. Laurids Jørgensen, borger i Horsens. Mora hadde fra et tidligere ekteskap dattera Karen, g.m. Bagge Jenssen. Faren ble gift igjen med Karine og fikk barna Jørgen (d. før 1572), Margrethe g.m. Iver Jenssen, borger i Ribe og muligens Maren g.m. Hendrik Guldsmed i Ribe.

			Niels ble gift med Magnhild Dyresdotter i hennes andre ekteskap, datter av Opplandslagmannen Dyre Sevaldsson. Magnhilds datter fra første ekteskap, Gunhild Monsdotter (cirka 1552–1634), ble først gift med rådmann i Oslo, Ole Reiersson (død 1575), og så med Niels Krabbes etterfølger som fogd på Hadeland og Toten, danskfødte [[Peder Knudssøn]].
	Niels Krabbe har tydeligvis ikke sjøl hatt livsarvinger, for Laurids Jørgensen på vegne av den danske familien, og seinere svogeren Iver Jensen fra Ribe, fremmet arvekrav.<ref>Fosmo 2022: 174 (Norske Herredagsdombøker 1. rekke bd 5: 360-83)</ref> Antakelig var de gift med hver sin søster av Niels.		Niels Krabbe har tydeligvis ikke sjøl hatt livsarvinger, for Laurids Jørgensen på vegne av den danske familien, og seinere svogeren Iver Jensen fra Ribe, fremmet arvekrav.<ref>Fosmo 2022: 174 (Norske Herredagsdombøker 1. rekke bd 5: 360-83)</ref> Antakelig var de gift med hver sin søster av Niels.

	==Karriere==		==Karriere==
	Niels Krabbe kom antakelig til landet som tjener hos høvedsmann på Akershus, [[Christen Munk]]. I 1557/57 fikk han 4 riksdaler og 8 mark i sveinelønn av lensherren. I tillegg fikk han 20 skilling til innkjøp av papir til regnskapet for Hadelands fogderi, samt fire sauer til kost for dem som dreiv inn slaktefeet til Akershus fra fogderiet.~~<ref>Fosmo 2022: 159f</ref>~~ Det tyder på at ~~han~~ allerede da fungerte som fogd over[[Hadeland og Valdres fogderi\|Hadeland fogderi]], som da også rommet Valdres, Toten, Vardal og Biri og Ringerike.		Niels Krabbe d.y. opptrer første gang i kildene i 1549, i en arvesak etter mora, og vi hører at han hadde vært ute på en uheldig handelsferd med gods som faren hadde tatt hjem fra Antwerpen. Mon tro om han seilte på Norge?

			Niels kom antakelig til landet som tjener hos høvedsmann på Akershus, [[Christen Munk]]. Vi ser en rekke Jyder komme til landet og bekle slike administrative stillinger i denne tida. I 1557/57 fikk han 4 riksdaler og 8 mark i sveinelønn av lensherren. I tillegg fikk han 20 skilling til innkjøp av papir til regnskapet for Hadelands fogderi, samt fire sauer til kost for dem som dreiv inn slaktefeet til Akershus fra fogderiet. Det tyder på at lensherretjeneren allerede da fungerte som fogd over [[Hadeland og Valdres fogderi\|Hadeland fogderi]], som da også rommet Valdres, Toten, Vardal og Biri og Ringerike. I tillegg til den vesle lønna fikk han fra 1560 betydelige inntekter av forlent jordegods. Kjøpmannssønnen ser ut til å ha slått seg på handel med mårskinn også, for lensregnskapene vitner om at han år om annet solgte skinn til høvedsmannen.<ref>Fosmo 1990</ref>

	Niels Krabbe var i 1572 stedfortredende høvedsmann på Akershus i [[Povel Huitfeldt]]s fravær.		Niels Krabbe var i 1572 stedfortredende høvedsmann på Akershus i [[Povel Huitfeldt]]s fravær.

	==Jordegods==		==Jordegods==
			Som lensherrens fogd og trofaste tjener, fikk Nils Krabbe flere av kronens eiendommer i forlening. De helt store eiendomsmassene fikk han tilgang til gjennom sitt ekteskap.

	Som ~~tidligere~~ svein ~~hos høvedsmannen~~ fikk Niels Krabbe i 1560 blant annet [[Gile (Østre Toten gnr. 93/2)\|Gile]] på Toten i forlening. I 1578 nevnes Sandbu i Vågå som del av Niels Krabbes forleningsbrev, men ikke den Sandbu i Bredebygden som foreldrene til Nils Bjerkes kone hadde hatt i rolig hevd i mer enn 60 år, og hvor Nils Bjerke kunne framvise skjøte fra 1479.<ref>Fosmo 2022: 168 (Norske Herredsagsdombøker 1: 71f)</ref>		Som høvedsmannens svein fikk Niels Krabbe i 1560 blant annet [[Gile (Østre Toten gnr. 93/2)\|Gile]] på Toten i forlening. Garden ble kjernen i Niels Krabbes godssamling. I 1578 nevnes Sandbu i Vågå som del av Niels Krabbes forleningsbrev, men ikke den Sandbu i Bredebygden som foreldrene til Nils Bjerkes kone hadde hatt i rolig hevd i mer enn 60 år, og hvor Nils Bjerke kunne framvise skjøte fra 1479.<ref>Fosmo 2022: 168 (Norske Herredsagsdombøker 1: 71f)</ref>
	Blant godset han hadde i forlening var også kvernfossen til [[Fossen (Østre Toten gnr. 56)\|Fossen]] i Balke i Sogn på Toten, seinere opphav til industristedet [[Skreia]]. Kvernfossen hadde separat landskyld, og etter at kvernhuset der hadde brent under [[Den nordiske syvårskrig\|krigen 1563–70]], og Niels fikk beviling fra lensherre Christen Munk på å bygge det opp igjen og holde kvernsteinene sjøl mot 1/2 skpd tunge i årlig landskyld.<ref>Fosmo 2022:177 (RA, Stattholderakrivet, brev 18.september 1609)</ref>		Blant godset han hadde i forlening var også kvernfossen til [[Fossen (Østre Toten gnr. 56)\|Fossen]] i Balke i Sogn på Toten, seinere opphav til industristedet [[Skreia]]. Kvernfossen hadde separat landskyld, og etter at kvernhuset der hadde brent under [[Den nordiske syvårskrig\|krigen 1563–70]], og Niels fikk beviling fra lensherre Christen Munk på å bygge det opp igjen og holde kvernsteinene sjøl mot 1/2 skpd tunge i årlig landskyld.<ref>Fosmo 2022:177 (RA, Stattholderakrivet, brev 18.september 1609)</ref>

			Lagmannsdattera Magnhild Dyresdotter må ha hatt med seg en betydelig godsmengde inn i ekteskapet. Den gikk videre til hennes barn og har nok utgjort en betydelig andel av godset til Peder Knudsen.

	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>

Havre: Ny side: '''Niels Krabbe''' (død 15. oktober 1581Fosmo 2022: 160) fra Ribe var fogd over Hadeland fogderi med sete på […

2023-01-17T10:19:03Z

Ny side: '''Niels Krabbe''' (død 15. oktober 1581<ref>Fosmo 2022: 160</ref>) fra Ribe var fogd over Hadeland fogderi med sete på […

Ny side

'''[[Niels Krabbe (d. 1581)|Niels Krabbe]]''' (død 15. oktober 1581<ref>Fosmo 2022: 160</ref>) fra [[Ribe]] var fogd over [[Hadeland og Valdres fogderi|Hadeland fogderi]] med sete på [[Gile (Østre Toten gnr. 93/2)|Gile]] på [[Toten]]. Han tilhørte den danske slekten [[Krabbe (slekter)|Krabbe]].

==Familie==
Niels Nielsen Krabbe var sønn av borgermester i [[Ribe]], Niels Krabbe (d. 1554). Niels ble gift med Magnhild Dyresdotter i hennes andre ekteskap, datter av Opplandslagmannen Dyre Sevaldsson. Magnhilds datter fra første ekteskap, Gunhild Monsdotter (cirka 1552–1634), ble først gift med rådmann i Oslo, Ole Reiersson (død 1575), og så med Niels Krabbes etterfølger som fogd på Hadeland og Toten, danskfødte [[Peder Knudssøn]].
Niels Krabbe har tydeligvis ikke sjøl hatt livsarvinger, for Laurids Jørgensen på vegne av den danske familien, og seinere svogeren Iver Jensen fra Ribe, fremmet arvekrav.<ref>Fosmo 2022: 174 (Norske Herredagsdombøker 1. rekke bd 5: 360-83)</ref> Antakelig var de gift med hver sin søster av Niels.

==Karriere==
Niels Krabbe kom antakelig til landet som tjener hos høvedsmann på Akershus, [[Christen Munk]]. I 1557/57 fikk han 4 riksdaler og 8 mark i sveinelønn av lensherren. I tillegg fikk han 20 skilling til innkjøp av papir til regnskapet for Hadelands fogderi, samt fire sauer til kost for dem som dreiv inn slaktefeet til Akershus fra fogderiet.<ref>Fosmo 2022: 159f</ref> Det tyder på at han allerede da fungerte som fogd over[[Hadeland og Valdres fogderi|Hadeland fogderi]], som da også rommet Valdres, Toten, Vardal og Biri og Ringerike.

Niels Krabbe var i 1572 stedfortredende høvedsmann på Akershus i [[Povel Huitfeldt]]s fravær.

==Jordegods==

Som tidligere svein hos høvedsmannen fikk Niels Krabbe i 1560 blant annet [[Gile (Østre Toten gnr. 93/2)|Gile]] på Toten i forlening. I 1578 nevnes Sandbu i Vågå som del av Niels Krabbes forleningsbrev, men ikke den Sandbu i Bredebygden som foreldrene til Nils Bjerkes kone hadde hatt i rolig hevd i mer enn 60 år, og hvor Nils Bjerke kunne framvise skjøte fra 1479.<ref>Fosmo 2022: 168 (Norske Herredsagsdombøker 1: 71f)</ref>
Blant godset han hadde i forlening var også kvernfossen til [[Fossen (Østre Toten gnr. 56)|Fossen]] i Balke i Sogn på Toten, seinere opphav til industristedet [[Skreia]]. Kvernfossen hadde separat landskyld, og etter at kvernhuset der hadde brent under [[Den nordiske syvårskrig|krigen 1563–70]], og Niels fikk beviling fra lensherre Christen Munk på å bygge det opp igjen og holde kvernsteinene sjøl mot 1/2 skpd tunge i årlig landskyld.<ref>Fosmo 2022:177 (RA, Stattholderakrivet, brev 18.september 1609)</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Fosmo, Otto Adolf, "Niels Krabbe på Gihle på Toten, hans slekt og litt om den eldre historien til den garden han bodde på", i ''Totn'' 1990 118-129
* Fosmo, Otto Adolf, ''«Regesta Byrie, Þotnica et Uardaliense»'', Vestoppland Slektshistorielag 2022.