Niels Pløyen - Sideversjonshistorikk

Arnfinn Kjelland på 29. jun. 2020 kl. 12:15

2020-06-29T12:15:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2020 kl. 12:15
Linje 34:		Linje 34:
	{{DEFAULTSORT:Pløyen, Niels}}		{{DEFAULTSORT:Pløyen, Niels}}
	[[Kategori:Jernverkseiere]]		[[Kategori:Jernverkseiere]]
			[[Kategori:Lesja jernverk]]
	[[Kategori:Jurister]]		[[Kategori:Jurister]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Olatei: /* Klager mot sorenskriveren */

2018-10-19T08:17:25Z

Klager mot sorenskriveren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2018 kl. 08:17
Linje 7:		Linje 7:
	== Klager mot sorenskriveren ==		== Klager mot sorenskriveren ==

	I 1785-1787 klaget flere bønder i [[Lom]] og Lesja til kongen over far og sønn Pløyen, som de anklaget for å ta for høye [[sportler]] ved skifter, å ta betalt for tjenester de ikke hadde lov til å ta betalt for og å misbruke skyssordningen. Særlig faren var ille ifølge forfatterne av klagebrevene, som skrev: «Hans umættelige Gierrighed samler Riigdom ved at befordre vores armod, byggende sin opkomst og attraaende Lykke, paa vore Ruiner, Udpræsser dybe sukke af forklemte hierter, Graad og Taarer af den forurettede Enkes og hendes Faderløses øyne».<ref name="Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786">Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportulering, Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786.</ref>Sentraladministrasjonen i København befalte at saken skulle undersøkes, noe som ble gjort av amtmannen i [[Kristians amt]] [[Christian Sommerfelt (1746–1811)\|Christian Sommerfeldt]]. Sommerfeldt fant at bøndene nok hadde rett i noen av punktene sine, men at Pløyenes embetsførsel ikke skilte seg synderlig fra embetsmenns ellers: «Thi det er sandt, at de fleeste betienter lade sig give en høyere Betaling end billigst kan agtes»<ref>Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportulering, Amtmann Sommerfeldts erklæring 3.2. 1786</ref>. Det trengtes uansett et nytt regelverk for sportler, mente han. Men anklagene var ellers overdrevne, allmene og manglet all dokumentasjon. Sommerfeldt anklaget dessuten noen få bønder for å oppvigle allmuen i Lom og Lesja og for å skrive «vidløftige» klagebrev i deres navn. Myndighetene tok saken alvorlig da den dukket opp på samme tid som Lofthusreisingen i [[Bratsberg amt\|Bratsberg]] og [[Nedenes amt]]. Bøndene klaget dessuten over mye av det samme. Saken i Nord-Gudbrandsdalen stilnet etter en stund og Henrik Pløyen ble sittende i embetet som sorenskriver inntil sin død i 1799.<ref name="Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786"/>		I 1785-1787 klaget flere bønder i [[Lom]] og Lesja til kongen over far og sønn Pløyen, som de anklaget for å ta for høye [[sportler]] ved skifter, å ta betalt for tjenester de ikke hadde lov til å ta betalt for og å misbruke skyssordningen. Særlig faren var ille ifølge forfatterne av klagebrevene, som skrev: «Hans umættelige Gierrighed samler Riigdom ved at befordre vores armod, byggende sin opkomst og attraaende Lykke, paa vore Ruiner, Udpræsser dybe sukke af forklemte hierter, Graad og Taarer af den forurettede Enkes og hendes Faderløses øyne».<ref name="Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786">Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportulering, Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786.</ref> Sentraladministrasjonen i København befalte at saken skulle undersøkes, noe som ble gjort av amtmannen i [[Kristians amt]] [[Christian Sommerfelt (1746–1811)\|Christian Sommerfeldt]]. Sommerfeldt fant at bøndene nok hadde rett i noen av punktene sine, men at Pløyenes embetsførsel ikke skilte seg synderlig fra embetsmenns ellers: «Thi det er sandt, at de fleeste betienter lade sig give en høyere Betaling end billigst kan agtes»<ref>Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportulering, Amtmann Sommerfeldts erklæring 3.2. 1786</ref>. Det trengtes uansett et nytt regelverk for sportler, mente han. Men anklagene var ellers overdrevne, allmene og manglet all dokumentasjon. Sommerfeldt anklaget dessuten noen få bønder for å oppvigle allmuen i Lom og Lesja og for å skrive «vidløftige» klagebrev i deres navn. Myndighetene tok saken alvorlig da den dukket opp på samme tid som Lofthusreisingen i [[Bratsberg amt\|Bratsberg]] og [[Nedenes amt]]. Bøndene klaget dessuten over mye av det samme. Saken i Nord-Gudbrandsdalen stilnet etter en stund og Henrik Pløyen ble sittende i embetet som sorenskriver inntil sin død i 1799.<ref name="Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786"/>

	== Jernverkseier ==		== Jernverkseier ==

Olatei på 19. okt. 2018 kl. 08:16

2018-10-19T08:16:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2018 kl. 08:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Niels Pløyen]]''' (fødd [[1750]] i [[Kristiansand]]<ref>Digitalarkivet, Vest-Agder fylke, Kristiansand, Ministerialbok nr. A 1 (1734-1793), Fødte og døpte 1750, side 142 (http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9559&idx_id=9559&uid=ny&idx_side=-75).</ref>, død [[1792]] på Lesja.<ref name="kirkebok Lesja">Digitalarkivet, Oppland fylke, Lesja, Ministerialbok nr. 3 (1777-1819), Kronologisk liste 1792, side 363. (http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9237&idx_id=9237&uid=ny&idx_side=-182).</ref>) var en embetsmann og jernverkseier aktiv i Nord-Gudbrandsdalen på slutten av 1700-tallet. Han var sønn av [[Leksikon:Auditør\|garnisonsauditør]] i [[Kristiansand]], senere sorenskriver i Nord-Gudbrandsdalen og justisråd, [[Henrik Pløyen]] (1719-1799) og Mette Ottilie Mørch (d. 1783).		'''[[Niels Pløyen]]''' (fødd [[1750]] i [[Kristiansand]]<ref>Digitalarkivet, Vest-Agder fylke, Kristiansand, Ministerialbok nr. A 1 (1734-1793), Fødte og døpte 1750, side 142 (http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9559&idx_id=9559&uid=ny&idx_side=-75).</ref>, død [[1792]] på Lesja.<ref name="kirkebok Lesja">Digitalarkivet, Oppland fylke, Lesja, Ministerialbok nr. 3 (1777-1819), Kronologisk liste 1792, side 363. (http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9237&idx_id=9237&uid=ny&idx_side=-182).</ref>) var en embetsmann og jernverkseier aktiv i Nord-Gudbrandsdalen på slutten av 1700-tallet. Han var sønn av [[Leksikon:Auditør\|garnisonsauditør]] i [[Kristiansand]], senere sorenskriver i Nord-Gudbrandsdalen, justisråd [[Henrik Pløyen]] (1719-1799) og Mette Ottilie Mørch (d. 1783).

	== Studier i København ==		== Studier i København ==

Cnyborg på 24. okt. 2016 kl. 12:00

2016-10-24T12:00:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2016 kl. 12:00
Linje 7:		Linje 7:
	== Klager mot sorenskriveren ==		== Klager mot sorenskriveren ==

	I 1785-1787 klaget flere bønder i [[Lom]] og Lesja til kongen over far og sønn Pløyen, som de anklaget for å ta for høye [[sportler]] ved skifter, å ta betalt for tjenester de ikke hadde lov til å ta betalt for og å misbruke skyssordningen. Særlig faren var ille ifølge forfatterne av klagebrevene, som skrev: «Hans umættelige Gierrighed samler Riigdom ved at befordre vores armod, byggende sin opkomst og attraaende Lykke, paa vore Ruiner, Udpræsser dybe sukke af forklemte hierter, Graad og Taarer af den forurettede Enkes og hendes Faderløses øyne».<ref name="Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786">Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportulering, Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786.</ref>Sentraladministrasjonen i København befalte at saken skulle undersøkes, noe som ble gjort av amtmannen i [[Kristians amt]] [[Christian Sommerfeldt]]. Sommerfeldt fant at bøndene nok hadde rett i noen av punktene sine, men at Pløyenes embetsførsel ikke skilte seg synderlig fra embetsmenns ellers: «Thi det er sandt, at de fleeste betienter lade sig give en høyere Betaling end billigst kan agtes»<ref>Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportulering, Amtmann Sommerfeldts erklæring 3.2. 1786</ref>. Det trengtes uansett et nytt regelverk for sportler, mente han. Men anklagene var ellers overdrevne, allmene og manglet all dokumentasjon. Sommerfeldt anklaget dessuten noen få bønder for å oppvigle allmuen i Lom og Lesja og for å skrive «vidløftige» klagebrev i deres navn. Myndighetene tok saken alvorlig da den dukket opp på samme tid som Lofthusreisingen i [[Bratsberg amt\|Bratsberg]] og [[Nedenes amt]]. Bøndene klaget dessuten over mye av det samme. Saken i Nord-Gudbrandsdalen stilnet etter en stund og Henrik Pløyen ble sittende i embetet som sorenskriver inntil sin død i 1799.<ref name="Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786"/>		I 1785-1787 klaget flere bønder i [[Lom]] og Lesja til kongen over far og sønn Pløyen, som de anklaget for å ta for høye [[sportler]] ved skifter, å ta betalt for tjenester de ikke hadde lov til å ta betalt for og å misbruke skyssordningen. Særlig faren var ille ifølge forfatterne av klagebrevene, som skrev: «Hans umættelige Gierrighed samler Riigdom ved at befordre vores armod, byggende sin opkomst og attraaende Lykke, paa vore Ruiner, Udpræsser dybe sukke af forklemte hierter, Graad og Taarer af den forurettede Enkes og hendes Faderløses øyne».<ref name="Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786">Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportulering, Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786.</ref>Sentraladministrasjonen i København befalte at saken skulle undersøkes, noe som ble gjort av amtmannen i [[Kristians amt]] [[Christian Sommerfelt (1746–1811)\|Christian Sommerfeldt]]. Sommerfeldt fant at bøndene nok hadde rett i noen av punktene sine, men at Pløyenes embetsførsel ikke skilte seg synderlig fra embetsmenns ellers: «Thi det er sandt, at de fleeste betienter lade sig give en høyere Betaling end billigst kan agtes»<ref>Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportulering, Amtmann Sommerfeldts erklæring 3.2. 1786</ref>. Det trengtes uansett et nytt regelverk for sportler, mente han. Men anklagene var ellers overdrevne, allmene og manglet all dokumentasjon. Sommerfeldt anklaget dessuten noen få bønder for å oppvigle allmuen i Lom og Lesja og for å skrive «vidløftige» klagebrev i deres navn. Myndighetene tok saken alvorlig da den dukket opp på samme tid som Lofthusreisingen i [[Bratsberg amt\|Bratsberg]] og [[Nedenes amt]]. Bøndene klaget dessuten over mye av det samme. Saken i Nord-Gudbrandsdalen stilnet etter en stund og Henrik Pløyen ble sittende i embetet som sorenskriver inntil sin død i 1799.<ref name="Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786"/>

	== Jernverkseier ==		== Jernverkseier ==

Olve Utne: {{bm}}

2016-02-08T16:34:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2016 kl. 16:34
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Fødsler i 1750]]		[[Kategori:Fødsler i 1750]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1792]]		[[Kategori:Dødsfall i 1792]]
			{{bm}}

Arnfinn Kjelland: /* Jernverkseier */ gravlagt i kyrkja

2014-07-11T12:07:57Z

Jernverkseier: gravlagt i kyrkja

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2014 kl. 12:07
Linje 14:		Linje 14:
	</ref> Under farens sykdom på 1790-tallet var det derfor hans svoger, prokurator Hans Gotfried Hansen, som ble konstituert som sorenskriver i Nord-Gudbrandsdalen.		</ref> Under farens sykdom på 1790-tallet var det derfor hans svoger, prokurator Hans Gotfried Hansen, som ble konstituert som sorenskriver i Nord-Gudbrandsdalen.

	Pløyen døde på Lesja i 1792. Under begravelsen var flere av bygdas fremste menn var til stede, ifølge sogneprestens notis i kirkeboken: «Et anseeligt Comitat af menighedens stands- og Conditionerede Personer og agtbareste bonde-~~stand»~~.<ref name="kirkebok Lesja"/>		Pløyen døde på Lesja i 1792. Under begravelsen var flere av bygdas fremste menn var til stede, ifølge sogneprestens notis i kirkeboken: «Et anseeligt Comitat af menighedens stands- og Conditionerede Personer og agtbareste bonde-Stand geleidede ham til sit hvile-Stæd i Kirken».<ref name="kirkebok Lesja"/>

	==Litteratur==		==Litteratur==

Olatei: puss

2013-11-26T11:19:14Z

puss

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2013 kl. 11:19
Linje 7:		Linje 7:
	== Klager mot sorenskriveren ==		== Klager mot sorenskriveren ==

	I 1785-1787 klaget flere bønder i [[Lom]] og Lesja til kongen over far og sønn Pløyen, som de anklaget for å ta for høye [[sportler]] ved skifter, ~~for~~ å ta betalt for tjenester de ikke hadde lov til å ta betalt for og ~~for~~ å misbruke skyssordningen. Særlig faren var ille ifølge forfatterne av klagebrevene: «Hans umættelige Gierrighed samler Riigdom ved at befordre vores armod, byggende sin opkomst og attraaende Lykke, paa vore Ruiner, Udpræsser dybe sukke af forklemte hierter, Graad og Taarer af den forurettede Enkes og hendes Faderløses øyne».<ref name="Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786">Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig ~~sportelering~~, Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786.</ref>Sentraladministrasjonen i København befalte at saken skulle undersøkes, noe som ble gjort av amtmannen i [[Kristians amt]] [[Christian Sommerfeldt]]. Sommerfeldt fant at bøndene nok hadde rett i noen av punktene sine, men at Pløyenes ~~virksomhet~~ ikke skilte seg synderlig fra embetsmenns ellers: «Thi det er sandt, at de fleeste betienter lade sig give en høyere Betaling end billigst kan agtes»<ref>Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig ~~sportelering~~, Amtmann Sommerfeldts erklæring 3.2. 1786</ref>. Det trengtes et nytt regelverk for sportler, ~~ment~~ han. Men anklagene var ellers overdrevne, allmene og manglet all dokumentasjon. Sommerfeldt anklaget dessuten noen få bønder for å oppvigle allmuen i Lom og Lesja og for å skrive «vidløftige» klagebrev i deres navn. Myndighetene tok saken alvorlig da den dukket opp på samme tid som Lofthusreisingen i [[Bratsberg amt\|Bratsberg]] og [[Nedenes amt]]. Bøndene klaget dessuten over mye av det samme. Saken i Nord-Gudbrandsdalen stilnet etter en stund og Henrik Pløyen ble sittende i embetet som sorenskriver inntil sin død i 1799.<ref name="Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786"/>		I 1785-1787 klaget flere bønder i [[Lom]] og Lesja til kongen over far og sønn Pløyen, som de anklaget for å ta for høye [[sportler]] ved skifter, å ta betalt for tjenester de ikke hadde lov til å ta betalt for og å misbruke skyssordningen. Særlig faren var ille ifølge forfatterne av klagebrevene, som skrev: «Hans umættelige Gierrighed samler Riigdom ved at befordre vores armod, byggende sin opkomst og attraaende Lykke, paa vore Ruiner, Udpræsser dybe sukke af forklemte hierter, Graad og Taarer af den forurettede Enkes og hendes Faderløses øyne».<ref name="Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786">Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportulering, Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786.</ref>Sentraladministrasjonen i København befalte at saken skulle undersøkes, noe som ble gjort av amtmannen i [[Kristians amt]] [[Christian Sommerfeldt]]. Sommerfeldt fant at bøndene nok hadde rett i noen av punktene sine, men at Pløyenes embetsførsel ikke skilte seg synderlig fra embetsmenns ellers: «Thi det er sandt, at de fleeste betienter lade sig give en høyere Betaling end billigst kan agtes»<ref>Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportulering, Amtmann Sommerfeldts erklæring 3.2. 1786</ref>. Det trengtes uansett et nytt regelverk for sportler, mente han. Men anklagene var ellers overdrevne, allmene og manglet all dokumentasjon. Sommerfeldt anklaget dessuten noen få bønder for å oppvigle allmuen i Lom og Lesja og for å skrive «vidløftige» klagebrev i deres navn. Myndighetene tok saken alvorlig da den dukket opp på samme tid som Lofthusreisingen i [[Bratsberg amt\|Bratsberg]] og [[Nedenes amt]]. Bøndene klaget dessuten over mye av det samme. Saken i Nord-Gudbrandsdalen stilnet etter en stund og Henrik Pløyen ble sittende i embetet som sorenskriver inntil sin død i 1799.<ref name="Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786"/>

	== Jernverkseier ==		== Jernverkseier ==
Linje 23:		Linje 23:
	==Arkivkilder==		==Arkivkilder==

	* Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig ~~sportelering~~.		* Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportulering.
	* Riksarkivet, Danske kanselli, Norske registre, 1784-85.		* Riksarkivet, Danske kanselli, Norske registre, 1784-85.
	* Statsarkivet på Hamar, Fylkesmannen i Oppland (Christians amt), Brev fra sorenskrivere, fra Nord-Gudbrandsdalen, pk. 1 1781-1800 (pk. 489).		* Statsarkivet på Hamar, Fylkesmannen i Oppland (Christians amt), Brev fra sorenskrivere, fra Nord-Gudbrandsdalen, pk. 1 1781-1800 (pk. 489).

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-16T05:55:00Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2013 kl. 05:55
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Jernverkseiere]]		[[Kategori:Jernverkseiere]]
	[[Kategori:Jurister]]		[[Kategori:Jurister]]
	[[~~kategori~~:Personer ~~fra~~ Lesja kommune]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~Personer fra~~ Kristiansand kommune]]		[[Kategori:Lesja kommune]]
			[[Kategori:Kristiansand kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1750]]		[[Kategori:Fødsler i 1750]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1792]]		[[Kategori:Dødsfall i 1792]]

Olatei: /* Jernverkseieren */ korr.

2012-06-11T12:56:10Z

Jernverkseieren: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2012 kl. 12:56
Linje 9:		Linje 9:
	I 1785-1787 klaget flere bønder i [[Lom]] og Lesja til kongen over far og sønn Pløyen, som de anklaget for å ta for høye [[sportler]] ved skifter, for å ta betalt for tjenester de ikke hadde lov til å ta betalt for og for å misbruke skyssordningen. Særlig faren var ille ifølge forfatterne av klagebrevene: «Hans umættelige Gierrighed samler Riigdom ved at befordre vores armod, byggende sin opkomst og attraaende Lykke, paa vore Ruiner, Udpræsser dybe sukke af forklemte hierter, Graad og Taarer af den forurettede Enkes og hendes Faderløses øyne».<ref name="Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786">Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportelering, Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786.</ref>Sentraladministrasjonen i København befalte at saken skulle undersøkes, noe som ble gjort av amtmannen i [[Kristians amt]] [[Christian Sommerfeldt]]. Sommerfeldt fant at bøndene nok hadde rett i noen av punktene sine, men at Pløyenes virksomhet ikke skilte seg synderlig fra embetsmenns ellers: «Thi det er sandt, at de fleeste betienter lade sig give en høyere Betaling end billigst kan agtes»<ref>Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportelering, Amtmann Sommerfeldts erklæring 3.2. 1786</ref>. Det trengtes et nytt regelverk for sportler, ment han. Men anklagene var ellers overdrevne, allmene og manglet all dokumentasjon. Sommerfeldt anklaget dessuten noen få bønder for å oppvigle allmuen i Lom og Lesja og for å skrive «vidløftige» klagebrev i deres navn. Myndighetene tok saken alvorlig da den dukket opp på samme tid som Lofthusreisingen i [[Bratsberg amt\|Bratsberg]] og [[Nedenes amt]]. Bøndene klaget dessuten over mye av det samme. Saken i Nord-Gudbrandsdalen stilnet etter en stund og Henrik Pløyen ble sittende i embetet som sorenskriver inntil sin død i 1799.<ref name="Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786"/>		I 1785-1787 klaget flere bønder i [[Lom]] og Lesja til kongen over far og sønn Pløyen, som de anklaget for å ta for høye [[sportler]] ved skifter, for å ta betalt for tjenester de ikke hadde lov til å ta betalt for og for å misbruke skyssordningen. Særlig faren var ille ifølge forfatterne av klagebrevene: «Hans umættelige Gierrighed samler Riigdom ved at befordre vores armod, byggende sin opkomst og attraaende Lykke, paa vore Ruiner, Udpræsser dybe sukke af forklemte hierter, Graad og Taarer af den forurettede Enkes og hendes Faderløses øyne».<ref name="Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786">Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportelering, Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786.</ref>Sentraladministrasjonen i København befalte at saken skulle undersøkes, noe som ble gjort av amtmannen i [[Kristians amt]] [[Christian Sommerfeldt]]. Sommerfeldt fant at bøndene nok hadde rett i noen av punktene sine, men at Pløyenes virksomhet ikke skilte seg synderlig fra embetsmenns ellers: «Thi det er sandt, at de fleeste betienter lade sig give en høyere Betaling end billigst kan agtes»<ref>Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportelering, Amtmann Sommerfeldts erklæring 3.2. 1786</ref>. Det trengtes et nytt regelverk for sportler, ment han. Men anklagene var ellers overdrevne, allmene og manglet all dokumentasjon. Sommerfeldt anklaget dessuten noen få bønder for å oppvigle allmuen i Lom og Lesja og for å skrive «vidløftige» klagebrev i deres navn. Myndighetene tok saken alvorlig da den dukket opp på samme tid som Lofthusreisingen i [[Bratsberg amt\|Bratsberg]] og [[Nedenes amt]]. Bøndene klaget dessuten over mye av det samme. Saken i Nord-Gudbrandsdalen stilnet etter en stund og Henrik Pløyen ble sittende i embetet som sorenskriver inntil sin død i 1799.<ref name="Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786"/>

	== ~~Jernverkseieren~~ ==		== Jernverkseier ==

	Niels Pløyen overtok [[Lesja jernverk]] en gang før 1789.<ref>Kjelland 1987, s. 576.		Niels Pløyen overtok [[Lesja jernverk]] en gang før 1789.<ref>Kjelland 1987, s. 576.
	</ref> Under farens sykdom på 1790-tallet var det derfor hans svoger, prokurator Hans ~~Gottfried~~ Hansen, som ble konstituert som sorenskriver i Nord-Gudbrandsdalen.		</ref> Under farens sykdom på 1790-tallet var det derfor hans svoger, prokurator Hans Gotfried Hansen, som ble konstituert som sorenskriver i Nord-Gudbrandsdalen.

	Pløyen døde på Lesja i 1792. Under begravelsen var flere av bygdas fremste menn var til stede, ifølge sogneprestens notis i kirkeboken: «Et anseeligt Comitat af menighedens stands- og Conditionerede Personer og agtbareste bonde-stand».<ref name="kirkebok Lesja"/>		Pløyen døde på Lesja i 1792. Under begravelsen var flere av bygdas fremste menn var til stede, ifølge sogneprestens notis i kirkeboken: «Et anseeligt Comitat af menighedens stands- og Conditionerede Personer og agtbareste bonde-stand».<ref name="kirkebok Lesja"/>

Olatei: korr.

2012-06-11T12:55:29Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2012 kl. 12:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Niels Pløyen]]''' (fødd [[1750]] i [[Kristiansand]]<ref>Digitalarkivet, Vest-Agder fylke, Kristiansand, Ministerialbok nr. A 1 (1734-1793), Fødte og døpte 1750, side 142 (http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9559&idx_id=9559&uid=ny&idx_side=-75).</ref>, død [[1792]] på Lesja.<ref name="kirkebok Lesja">Digitalarkivet, Oppland fylke, Lesja, Ministerialbok nr. 3 (1777-1819), Kronologisk liste 1792, side 363. (http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9237&idx_id=9237&uid=ny&idx_side=-182.</ref>) var en embetsmann og jernverkseier aktiv i Nord-Gudbrandsdalen på slutten av 1700-tallet. Han var sønn av [[Leksikon:Auditør\|garnisonsauditør]] i [[Kristiansand]], senere sorenskriver i Nord-Gudbrandsdalen og justisråd, [[Henrik Pløyen]] (1719-1799) og Mette Ottilie Mørch (d. 1783).		'''[[Niels Pløyen]]''' (fødd [[1750]] i [[Kristiansand]]<ref>Digitalarkivet, Vest-Agder fylke, Kristiansand, Ministerialbok nr. A 1 (1734-1793), Fødte og døpte 1750, side 142 (http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9559&idx_id=9559&uid=ny&idx_side=-75).</ref>, død [[1792]] på Lesja.<ref name="kirkebok Lesja">Digitalarkivet, Oppland fylke, Lesja, Ministerialbok nr. 3 (1777-1819), Kronologisk liste 1792, side 363. (http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9237&idx_id=9237&uid=ny&idx_side=-182).</ref>) var en embetsmann og jernverkseier aktiv i Nord-Gudbrandsdalen på slutten av 1700-tallet. Han var sønn av [[Leksikon:Auditør\|garnisonsauditør]] i [[Kristiansand]], senere sorenskriver i Nord-Gudbrandsdalen og justisråd, [[Henrik Pløyen]] (1719-1799) og Mette Ottilie Mørch (d. 1783).

	== Studier i København ==		== Studier i København ==