Nikolas Arnesson - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2020-10-02T10:11:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2020 kl. 10:11
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]
	[[Kategori:Borgerkrigstida]]		[[Kategori:Borgerkrigstida]]
			{{bm}}

Kallrustad: lenke til fotograf Væring

2015-05-21T08:53:22Z

lenke til fotograf Væring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2015 kl. 08:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Oslo ladegård, kjeller med hvelv fra bispeborgen OB.F00894.jpg\|Det var biskop Nikolas som lot befeste Bispeborgen i Oslo. Her et av de bevarte hvelvene.\|Olaf Martin Peder Væring (1894)}}		{{thumb\|Oslo ladegård, kjeller med hvelv fra bispeborgen OB.F00894.jpg\|Det var biskop Nikolas som lot befeste Bispeborgen i Oslo. Her et av de bevarte hvelvene.\|[[Olaf Martin Peder Væring]] (1894)}}
	'''Nikolas Arnesson''' (også omtalt som ''Nikolaus Arnesson'' og ''Nikolás árnason'') (født omkring [[1150]], død ant. [[7. november]] [[1225]] i [[Oslo]]) var [[Oslo bispedømme\|biskop av Oslo]] fra [[1190]] til sin død i 1225. Dette var under [[borgerkrigstida]], og Nikolas var sentral i striden mot [[Sverre Sigurdsson]] og [[birkebeinerne]].		'''Nikolas Arnesson''' (også omtalt som ''Nikolaus Arnesson'' og ''Nikolás árnason'') (født omkring [[1150]], død ant. [[7. november]] [[1225]] i [[Oslo]]) var [[Oslo bispedømme\|biskop av Oslo]] fra [[1190]] til sin død i 1225. Dette var under [[borgerkrigstida]], og Nikolas var sentral i striden mot [[Sverre Sigurdsson]] og [[birkebeinerne]].

Cnyborg: korr

2013-07-28T17:51:57Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2013 kl. 17:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{{thumb\|Oslo ladegård, kjeller med hvelv fra bispeborgen OB.F00894.jpg\|Det var biskop Nikolas som lot befeste Bispeborgen i Oslo. Her et av de bevarte hvelvene.\|Olaf Martin Peder Væring (1894)}}		{{thumb\|Oslo ladegård, kjeller med hvelv fra bispeborgen OB.F00894.jpg\|Det var biskop Nikolas som lot befeste Bispeborgen i Oslo. Her et av de bevarte hvelvene.\|Olaf Martin Peder Væring (1894)}}
	'''Nikolas Arnesson''' (også omtalt som ''Nikolaus Arnesson'' og ''Nikolás árnason'') (født omkring [[1150]], død ant. [[7. november]] [[1225]] i [[Oslo]]) var [[Oslo bispedømme\|biskop av Oslo]] fra [[1190]] til sin død i 1225. Dette var under [[borgerkrigstida]], og Nikolas var sentral i striden mot [[Sverre Sigurdsson]] og [[birkebeinerne]].		'''Nikolas Arnesson''' (også omtalt som ''Nikolaus Arnesson'' og ''Nikolás árnason'') (født omkring [[1150]], død ant. [[7. november]] [[1225]] i [[Oslo]]) var [[Oslo bispedømme\|biskop av Oslo]] fra [[1190]] til sin død i 1225. Dette var under [[borgerkrigstida]], og Nikolas var sentral i striden mot [[Sverre Sigurdsson]] og [[birkebeinerne]].

Cnyborg: + bilde

2013-07-28T17:51:39Z

+ bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2013 kl. 17:51
Linje 1:		Linje 1:
			{{{thumb\|Oslo ladegård, kjeller med hvelv fra bispeborgen OB.F00894.jpg\|Det var biskop Nikolas som lot befeste Bispeborgen i Oslo. Her et av de bevarte hvelvene.\|Olaf Martin Peder Væring (1894)}}
	'''Nikolas Arnesson''' (også omtalt som ''Nikolaus Arnesson'' og ''Nikolás árnason'') (født omkring [[1150]], død ant. [[7. november]] [[1225]] i [[Oslo]]) var [[Oslo bispedømme\|biskop av Oslo]] fra [[1190]] til sin død i 1225. Dette var under [[borgerkrigstida]], og Nikolas var sentral i striden mot [[Sverre Sigurdsson]] og [[birkebeinerne]].		'''Nikolas Arnesson''' (også omtalt som ''Nikolaus Arnesson'' og ''Nikolás árnason'') (født omkring [[1150]], død ant. [[7. november]] [[1225]] i [[Oslo]]) var [[Oslo bispedømme\|biskop av Oslo]] fra [[1190]] til sin død i 1225. Dette var under [[borgerkrigstida]], og Nikolas var sentral i striden mot [[Sverre Sigurdsson]] og [[birkebeinerne]].

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-06T14:39:21Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2013 kl. 14:39
Linje 24:		Linje 24:
	{{Sluttboks}}		{{Sluttboks}}

	[[Kategori:~~Katolske biskoper~~]]		[[Kategori:Biskoper]]
	[[~~kategori~~:~~Biskoper av~~ Stavanger]]		[[Kategori:Oslo bispedømme]]
	[[Kategori:~~Biskoper av~~ Oslo]]		[[Kategori:Stavanger bispedømme]]
			[[Kategori:Den katolske kirke]]
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]
	[[Kategori:Borgerkrigstida]]		[[Kategori:Borgerkrigstida]]

Cnyborg: lenkeretting

2013-03-05T20:31:49Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2013 kl. 20:31
Linje 11:		Linje 11:
	Etter Nikolas' død i [[1225]] skal kong Håkon ifølge sagaen ha uttalt ved hans grav at biskopen knapt hadde sin like i verdslig visdom og øre. Kongen skal også ha vært til stede ved biskopens dødsleie. Biskopen fikk ikke et udelt godt ry gjennom [[Henrik Ibsen]]s ''Kongemnerne'', der han blir fremstilt som misunnelsens og splittelsens demon. Som biskop utførte han like fullt noen oppgaver med hell. Hans dominans over nevøen Filippus styrket kirkens stilling på Østlandet, og det ser ut til at ha vært i Nikolas' periode at bispedømmet ble systematisk delt i [[prosti]]er. Det er også rimelig at det var Nikolas som fikk gjennom lovtaket av kardinal [[Hadrian IV\|Nicholas Breakspears]] gaverettsstatutt fra [[1152]]/[[1153]]. [[Oslo bispeborg]] ble bygget ut og befestet under biskop Nikolas. Mens han på 1800-tallet i stor grad ble sett i et negativt lys har senere historikere til dels endret syn. For eksempel så [[Halvdan Koht]] ham mer som en kirkens mann enn som en politiker, og hans handlinger blir da satt i et noe annet lys; for kirken var det naturlig å stille seg i skarp opposisjon til Sverre Sigurdsson, uten at man helt kan se bort fra at han også hadde personlige motiver knyttet til familiebånd og annet. Opp mot krigslysten overfor Sverre står samvirket med både Håkon Sverresson og Håkon Håkonsson, som viser en vilje til fred og forsoning.		Etter Nikolas' død i [[1225]] skal kong Håkon ifølge sagaen ha uttalt ved hans grav at biskopen knapt hadde sin like i verdslig visdom og øre. Kongen skal også ha vært til stede ved biskopens dødsleie. Biskopen fikk ikke et udelt godt ry gjennom [[Henrik Ibsen]]s ''Kongemnerne'', der han blir fremstilt som misunnelsens og splittelsens demon. Som biskop utførte han like fullt noen oppgaver med hell. Hans dominans over nevøen Filippus styrket kirkens stilling på Østlandet, og det ser ut til at ha vært i Nikolas' periode at bispedømmet ble systematisk delt i [[prosti]]er. Det er også rimelig at det var Nikolas som fikk gjennom lovtaket av kardinal [[Hadrian IV\|Nicholas Breakspears]] gaverettsstatutt fra [[1152]]/[[1153]]. [[Oslo bispeborg]] ble bygget ut og befestet under biskop Nikolas. Mens han på 1800-tallet i stor grad ble sett i et negativt lys har senere historikere til dels endret syn. For eksempel så [[Halvdan Koht]] ham mer som en kirkens mann enn som en politiker, og hans handlinger blir da satt i et noe annet lys; for kirken var det naturlig å stille seg i skarp opposisjon til Sverre Sigurdsson, uten at man helt kan se bort fra at han også hadde personlige motiver knyttet til familiebånd og annet. Opp mot krigslysten overfor Sverre står samvirket med både Håkon Sverresson og Håkon Håkonsson, som viser en vilje til fred og forsoning.

	[[Bisp Nikolas' gate]] på [[Tøyen]] ble i [[1933]] oppkalt etter Nikolas Arnesson.		[[Bisp Nikolas' gate]] på [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] ble i [[1933]] oppkalt etter Nikolas Arnesson.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 5. feb. 2013 kl. 13:26

2013-02-05T13:26:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2013 kl. 13:26
Linje 10:		Linje 10:

	Etter Nikolas' død i [[1225]] skal kong Håkon ifølge sagaen ha uttalt ved hans grav at biskopen knapt hadde sin like i verdslig visdom og øre. Kongen skal også ha vært til stede ved biskopens dødsleie. Biskopen fikk ikke et udelt godt ry gjennom [[Henrik Ibsen]]s ''Kongemnerne'', der han blir fremstilt som misunnelsens og splittelsens demon. Som biskop utførte han like fullt noen oppgaver med hell. Hans dominans over nevøen Filippus styrket kirkens stilling på Østlandet, og det ser ut til at ha vært i Nikolas' periode at bispedømmet ble systematisk delt i [[prosti]]er. Det er også rimelig at det var Nikolas som fikk gjennom lovtaket av kardinal [[Hadrian IV\|Nicholas Breakspears]] gaverettsstatutt fra [[1152]]/[[1153]]. [[Oslo bispeborg]] ble bygget ut og befestet under biskop Nikolas. Mens han på 1800-tallet i stor grad ble sett i et negativt lys har senere historikere til dels endret syn. For eksempel så [[Halvdan Koht]] ham mer som en kirkens mann enn som en politiker, og hans handlinger blir da satt i et noe annet lys; for kirken var det naturlig å stille seg i skarp opposisjon til Sverre Sigurdsson, uten at man helt kan se bort fra at han også hadde personlige motiver knyttet til familiebånd og annet. Opp mot krigslysten overfor Sverre står samvirket med både Håkon Sverresson og Håkon Håkonsson, som viser en vilje til fred og forsoning.		Etter Nikolas' død i [[1225]] skal kong Håkon ifølge sagaen ha uttalt ved hans grav at biskopen knapt hadde sin like i verdslig visdom og øre. Kongen skal også ha vært til stede ved biskopens dødsleie. Biskopen fikk ikke et udelt godt ry gjennom [[Henrik Ibsen]]s ''Kongemnerne'', der han blir fremstilt som misunnelsens og splittelsens demon. Som biskop utførte han like fullt noen oppgaver med hell. Hans dominans over nevøen Filippus styrket kirkens stilling på Østlandet, og det ser ut til at ha vært i Nikolas' periode at bispedømmet ble systematisk delt i [[prosti]]er. Det er også rimelig at det var Nikolas som fikk gjennom lovtaket av kardinal [[Hadrian IV\|Nicholas Breakspears]] gaverettsstatutt fra [[1152]]/[[1153]]. [[Oslo bispeborg]] ble bygget ut og befestet under biskop Nikolas. Mens han på 1800-tallet i stor grad ble sett i et negativt lys har senere historikere til dels endret syn. For eksempel så [[Halvdan Koht]] ham mer som en kirkens mann enn som en politiker, og hans handlinger blir da satt i et noe annet lys; for kirken var det naturlig å stille seg i skarp opposisjon til Sverre Sigurdsson, uten at man helt kan se bort fra at han også hadde personlige motiver knyttet til familiebånd og annet. Opp mot krigslysten overfor Sverre står samvirket med både Håkon Sverresson og Håkon Håkonsson, som viser en vilje til fred og forsoning.

			[[Bisp Nikolas' gate]] på [[Tøyen]] ble i [[1933]] oppkalt etter Nikolas Arnesson.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 23. jan. 2013 kl. 21:36

2013-01-23T21:36:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2013 kl. 21:36
Linje 3:		Linje 3:
	Nikolas var sønn av lendmannen [[Arne Kongsmåg]] på [[Ståreim]] i [[Nordfjord]] og den svenske prinsessen [[Ingerid Ragnvaldsdatter]], enke etter kong [[Harald Gille]]. Han var gjennom moren også halvbror med kong [[Inge Krokrygg]] og [[Orm Ivarsson]], og tremenning til kong Sverres dronning [[Margrete Eriksdotter]].		Nikolas var sønn av lendmannen [[Arne Kongsmåg]] på [[Ståreim]] i [[Nordfjord]] og den svenske prinsessen [[Ingerid Ragnvaldsdatter]], enke etter kong [[Harald Gille]]. Han var gjennom moren også halvbror med kong [[Inge Krokrygg]] og [[Orm Ivarsson]], og tremenning til kong Sverres dronning [[Margrete Eriksdotter]].

	Før han ble biskop førte han [[Magnus Erlingsson]]s hær under [[slaget på Ilevollene]] ([[1180]]). Etter Magnus' død i [[slaget på Fimreite]] ([[1184]]) trakk han seg ut av politikken og gikk i kirkelig tjeneste. I [[1189]] ble han [[Stavanger bispedømme\|biskop av Stavanger]], og året etter av Oslo.		Før han ble biskop førte han [[Magnus Erlingsson]]s hær under [[slaget på Ilevollene]] ([[1180]]). Etter Magnus' død i [[slaget ved Fimreite]] ([[1184]]) trakk han seg ut av politikken og gikk i kirkelig tjeneste. I [[1189]] ble han [[Stavanger bispedømme\|biskop av Stavanger]], og året etter av Oslo.

	Sverre gikk seirende ut av striden, og i [[1194]] måtte Nikolas medvirke under hans kroning. Han flyktet deretter til [[Danmark]], der han grunnla [[baglerne]] med den mulige kongssønnen [[Inge Magnusson]] som kongsemne. Han vendte tilbake til Norge, men måtte etter nederlaget ved [[slaget ved Strindsjøen\|Strindsjøen]] [[1199]] igjen forlate landet.		Sverre gikk seirende ut av striden, og i [[1194]] måtte Nikolas medvirke under hans kroning. Han flyktet deretter til [[Danmark]], der han grunnla [[baglerne]] med den mulige kongssønnen [[Inge Magnusson]] som kongsemne. Han vendte tilbake til Norge, men måtte etter nederlaget ved [[slaget ved Strindsjøen\|Strindsjøen]] [[1199]] igjen forlate landet.

Cnyborg på 23. jan. 2013 kl. 21:35

2013-01-23T21:35:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2013 kl. 21:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''Nikolas Arnesson''' (også omtalt som ''Nikolaus Arnesson'' og ''Nikolás árnason'') (født omkring [[1150]], død ant. [[7. november]] [[1225]] i [[Oslo]]) var [[Oslo bispedømme\|biskop av Oslo]] fra [[1190]] til sin død i 1225. Dette var under [[borgerkrigstida]], og Nikolas var sentral i striden mot [[Sverre Sigurdsson]] og [[birkebeinerne]].		'''Nikolas Arnesson''' (også omtalt som ''Nikolaus Arnesson'' og ''Nikolás árnason'') (født omkring [[1150]], død ant. [[7. november]] [[1225]] i [[Oslo]]) var [[Oslo bispedømme\|biskop av Oslo]] fra [[1190]] til sin død i 1225. Dette var under [[borgerkrigstida]], og Nikolas var sentral i striden mot [[Sverre Sigurdsson]] og [[birkebeinerne]].

	Nikolas var sønn av lendmannen [[Arne Kongsmåg]] på [[Ståreim]] i [[Nordfjord]] og den svenske prinsessen [[Ingerid Ragnvaldsdatter]], enke etter kong [[Harald Gille]]. Han var gjennom moren også halvbror med kong [[Inge Krokrygg]] og [[Orm Ivarsson]], og tremenning til kong Sverres dronning [[Margrete ~~Eiriksdotter~~]].		Nikolas var sønn av lendmannen [[Arne Kongsmåg]] på [[Ståreim]] i [[Nordfjord]] og den svenske prinsessen [[Ingerid Ragnvaldsdatter]], enke etter kong [[Harald Gille]]. Han var gjennom moren også halvbror med kong [[Inge Krokrygg]] og [[Orm Ivarsson]], og tremenning til kong Sverres dronning [[Margrete Eriksdotter]].

	Før han ble biskop førte han [[Magnus Erlingsson]]s hær under [[slaget på Ilevollene]] ([[1180]]). Etter Magnus' død i [[slaget på Fimreite]] ([[1184]]) trakk han seg ut av politikken og gikk i kirkelig tjeneste. I [[1189]] ble han [[Stavanger bispedømme\|biskop av Stavanger]], og året etter av Oslo.		Før han ble biskop førte han [[Magnus Erlingsson]]s hær under [[slaget på Ilevollene]] ([[1180]]). Etter Magnus' død i [[slaget på Fimreite]] ([[1184]]) trakk han seg ut av politikken og gikk i kirkelig tjeneste. I [[1189]] ble han [[Stavanger bispedømme\|biskop av Stavanger]], og året etter av Oslo.

Cnyborg på 23. jan. 2013 kl. 21:34

2013-01-23T21:34:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2013 kl. 21:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''Nikolas Arnesson''' (også omtalt som ''Nikolaus Arnesson'' og ''Nikolás árnason'') (født omkring [[1150]], død ant. [[7. november]] [[1225]] i [[Oslo]]) var [[Oslo bispedømme\|biskop av Oslo]] fra [[1190]] til sin død i 1225. Dette var under [[borgerkrigstida]], og Nikolas var sentral i striden mot [[Sverre Sigurdsson]] og [[birkebeinerne]].		'''Nikolas Arnesson''' (også omtalt som ''Nikolaus Arnesson'' og ''Nikolás árnason'') (født omkring [[1150]], død ant. [[7. november]] [[1225]] i [[Oslo]]) var [[Oslo bispedømme\|biskop av Oslo]] fra [[1190]] til sin død i 1225. Dette var under [[borgerkrigstida]], og Nikolas var sentral i striden mot [[Sverre Sigurdsson]] og [[birkebeinerne]].

	Nikolas var sønn av lendmannen [[Arne Kongsmåg]] på [[Ståreim]] i [[Nordfjord]] og den svenske prinsessen [[~~Ingrid~~ Ragnvaldsdatter]], enke etter kong [[Harald Gille]]. Han var gjennom moren også halvbror med kong [[Inge Krokrygg]] og [[Orm Ivarsson]], og tremenning til kong Sverres dronning [[Margrete ~~Eriksdatter~~]].		Nikolas var sønn av lendmannen [[Arne Kongsmåg]] på [[Ståreim]] i [[Nordfjord]] og den svenske prinsessen [[Ingerid Ragnvaldsdatter]], enke etter kong [[Harald Gille]]. Han var gjennom moren også halvbror med kong [[Inge Krokrygg]] og [[Orm Ivarsson]], og tremenning til kong Sverres dronning [[Margrete Eiriksdotter]].

	Før han ble biskop førte han [[Magnus Erlingsson]]s hær under [[slaget på Ilevollene]] ([[1180]]). Etter Magnus' død i [[slaget på Fimreite]] ([[1184]]) trakk han seg ut av politikken og gikk i kirkelig tjeneste. I [[1189]] ble han [[Stavanger bispedømme\|biskop av Stavanger]], og året etter av Oslo.		Før han ble biskop førte han [[Magnus Erlingsson]]s hær under [[slaget på Ilevollene]] ([[1180]]). Etter Magnus' død i [[slaget på Fimreite]] ([[1184]]) trakk han seg ut av politikken og gikk i kirkelig tjeneste. I [[1189]] ble han [[Stavanger bispedømme\|biskop av Stavanger]], og året etter av Oslo.