Nils Hertzberg (1827–1911) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 31. jul. 2023 kl. 09:39

2023-07-31T09:39:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2023 kl. 09:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nils Hertzberg ~~faksimile 1911~~.~~jpg~~\|~~Faksimile~~ fra ''~~Ugens Nyt~~'' ~~(Aftenposten) 11~~. ~~juli 1911; utsnitt av omtale av bortgangen til Nils Hertzberg~~.}}		{{thumb\|Nils Hertzberg (1827–1911).png\|Nils Hertzberg.\|fra boka ''Bærum : en bygds historie'', bind 2, s. 86.}}
	'''[[Nils Hertzberg (1827–1911)\|Nils Christian Egede Hertzberg]]''' (født 26. oktober 1827 i [[Ullensvang]], død 8. juli 1911 i Kristiania) var teolog, pedagog, skoleleder og politiker med en variert karriere. Han var blant annet bestyrer av [[Hamar lærerskole]], ekspedisjonssjef, kirkestatsråd og stortingsrepresentant.		'''[[Nils Hertzberg (1827–1911)\|Nils Christian Egede Hertzberg]]''' (født 26. oktober 1827 i [[Ullensvang]], død 8. juli 1911 i Kristiania) var teolog, pedagog, skoleleder og politiker med en variert karriere. Han var blant annet bestyrer av [[Hamar lærerskole]], ekspedisjonssjef, kirkestatsråd og stortingsrepresentant.

Linje 9:		Linje 9:

	Hertzberg ble cand.theol. i 1851. Fra 1853 var han lærer på Krigsskolen, før han i 1860 ble annenlærer ved [[Asker seminar]]. I løpet av sin tid ved Asker seminar engasjerte han seg som pioner for kroppsøvingsfaget i norsk skole, og studerte (med statsstipend) lærerutdanning i utlandet 1866-1867. I 1866 var han dessuten ordfører i [[Bærum kommune]] (Asker seminar lå i Bærum, tross navnet, som stammer fra kirkesognet).		Hertzberg ble cand.theol. i 1851. Fra 1853 var han lærer på Krigsskolen, før han i 1860 ble annenlærer ved [[Asker seminar]]. I løpet av sin tid ved Asker seminar engasjerte han seg som pioner for kroppsøvingsfaget i norsk skole, og studerte (med statsstipend) lærerutdanning i utlandet 1866-1867. I 1866 var han dessuten ordfører i [[Bærum kommune]] (Asker seminar lå i Bærum, tross navnet, som stammer fra kirkesognet).
			{{thumb\|Nils Hertzberg faksimile 1911.jpg\|Faksimile fra ''Ugens Nyt'' (Aftenposten) 11. juli 1911; utsnitt av omtale av bortgangen til Nils Hertzberg.}}
	I 1867 ble Hertzberg styrer og førstelærer av det nyopprettede [[Hamar seminar]]. Han innehadde denne stillingen til 1873, da han ble utnevnt til ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet. I 1882 gikk Hertzberg inn i [[Christian Selmers ministerium\|Selmers regjering]]. Sammen med de øvrige statsråder ble han stilt for [[Riksrett]] i 1884. Han ble dømt for to sekundære punkter i anklagen, og bøtelagt, men ble ikke dømt til embetsfortapelse. Han fortsatte derfor som statsråd også i [[Christian Schweigaard]]s [[Aprilministeriet\|Aprilministerium]].		I 1867 ble Hertzberg styrer og førstelærer av det nyopprettede [[Hamar seminar]]. Han innehadde denne stillingen til 1873, da han ble utnevnt til ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet. I 1882 gikk Hertzberg inn i [[Christian Selmers ministerium\|Selmers regjering]]. Sammen med de øvrige statsråder ble han stilt for [[Riksrett]] i 1884. Han ble dømt for to sekundære punkter i anklagen, og bøtelagt, men ble ikke dømt til embetsfortapelse. Han fortsatte derfor som statsråd også i [[Christian Schweigaard]]s [[Aprilministeriet\|Aprilministerium]].

	Hertzberg var stortingsrepresentant for Kristiania og medlem av kirkekomiteen 1886–1891. Her engasjerte han seg blant annet seg i diskusjonene om ny lov om folkeskolen.		Hertzberg var stortingsrepresentant for Kristiania og medlem av kirkekomiteen 1886–1891. Her engasjerte han seg blant annet seg i diskusjonene om ny lov om folkeskolen.

	I 1869 grunnla Hertzberg [[Norsk Skoletidende]], og fra 1880-årene utgav han en flere bøker og skrifter om blant annet religiøse spørsmål, pedagogikk, skolespørsmål og litterære og politiske emner. Som utgiver framsto han i samtiden som en typisk representant for den sosialt bevisste konservatisme.		I 1869 grunnla Hertzberg ''[[Norsk Skoletidende]]'', og fra 1880-årene utgav han en flere bøker og skrifter om blant annet religiøse spørsmål, pedagogikk, skolespørsmål og litterære og politiske emner. Som utgiver framsto han i samtiden som en typisk representant for den sosialt bevisste konservatisme.

	Hertzberg var fra 1883 medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], og han var æresmedlem av [[Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug]] og ''Foreningen til Dyrenes Beskyttelse''. Han ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1877 og fikk kommandørkorset i 1893.		Hertzberg var fra 1883 medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], og han var æresmedlem av [[Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug]] og ''Foreningen til Dyrenes Beskyttelse''. Han ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1877 og fikk kommandørkorset i 1893.
Linje 29:		Linje 29:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Thyness, Paul: ~~Nils Hertzberg i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 15. april 2022 fra~~ https://nbl.snl.no/Nils_Hertzberg		*Thyness, Paul: [https://nbl.snl.no/Nils_Hertzberg Nils Hertzberg] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'', hentet 15. april 2022
	*''«Dødsfald. Nils Hertzberg». Aftenposten: Ugens nyt 1911.07.11''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenpostenukensnytt_null_null_19110711_22_80_1}}.		*''«Dødsfald. Nils Hertzberg». Aftenposten: Ugens nyt 1911.07.11''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenpostenukensnytt_null_null_19110711_22_80_1}}.
			*''Bærum : en bygds historie'', bind 2, s. 85. Utg. Utsendt fra Kommunehuset. [[Sandvika\|Sandviken]] 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008112612001\|side=99}}.

	{{DEFAULTSORT:Hertzberg,Nils}}		{{DEFAULTSORT:Hertzberg,Nils}}

Olve Utne: {{bm}}

2022-05-10T11:01:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2022 kl. 11:01
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			{{bm}}

Stigrp: /* Liv og virke */ tar bort kursiv i lenke

2022-04-15T16:15:11Z

Liv og virke: tar bort kursiv i lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2022 kl. 16:15
Linje 16:		Linje 16:
	I 1869 grunnla Hertzberg [[Norsk Skoletidende]], og fra 1880-årene utgav han en flere bøker og skrifter om blant annet religiøse spørsmål, pedagogikk, skolespørsmål og litterære og politiske emner. Som utgiver framsto han i samtiden som en typisk representant for den sosialt bevisste konservatisme.		I 1869 grunnla Hertzberg [[Norsk Skoletidende]], og fra 1880-årene utgav han en flere bøker og skrifter om blant annet religiøse spørsmål, pedagogikk, skolespørsmål og litterære og politiske emner. Som utgiver framsto han i samtiden som en typisk representant for den sosialt bevisste konservatisme.

	Hertzberg var fra 1883 medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], og han var æresmedlem av ''[[Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug]]'' og ''Foreningen til Dyrenes Beskyttelse''. Han ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1877 og fikk kommandørkorset i 1893.		Hertzberg var fra 1883 medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], og han var æresmedlem av [[Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug]] og ''Foreningen til Dyrenes Beskyttelse''. Han ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1877 og fikk kommandørkorset i 1893.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-04-15T15:32:29Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2022 kl. 15:32
Linje 16:		Linje 16:
	I 1869 grunnla Hertzberg [[Norsk Skoletidende]], og fra 1880-årene utgav han en flere bøker og skrifter om blant annet religiøse spørsmål, pedagogikk, skolespørsmål og litterære og politiske emner. Som utgiver framsto han i samtiden som en typisk representant for den sosialt bevisste konservatisme.		I 1869 grunnla Hertzberg [[Norsk Skoletidende]], og fra 1880-årene utgav han en flere bøker og skrifter om blant annet religiøse spørsmål, pedagogikk, skolespørsmål og litterære og politiske emner. Som utgiver framsto han i samtiden som en typisk representant for den sosialt bevisste konservatisme.

	Hertzberg var fra 1883 medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], og han var æresmedlem av ''Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug'' og ''Foreningen til Dyrenes Beskyttelse''. Han ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1877 og fikk kommandørkorset i 1893.		Hertzberg var fra 1883 medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], og han var æresmedlem av ''[[Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug]]'' og ''Foreningen til Dyrenes Beskyttelse''. Han ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1877 og fikk kommandørkorset i 1893.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Familie */

2022-04-15T14:05:21Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2022 kl. 14:05
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Nils Hertzberg var sønn av sogneprest [[Niels Hertzberg (1759–1841)\|Niels Hertzberg]] (1759–1841) og Anna Christine Egede Thomsen (1789–1860). Han ble gift i 1864 med (Martha) Catharina Marie Clauson (1844–1928), og var far til blant andre teolog [[Mikael Skjelderup Hertzberg]] (1874–1927). Han var svoger av forfatter og hagebruker [[Claus Pavels Riis]] (1826–1886).		Nils Hertzberg var sønn av sogneprest [[Niels Hertzberg (1759–1841)\|Niels Hertzberg]] (1759–1841) og Anna Christine Egede Thomsen (1789–1860). Han ble gift i 1864 med Martha Catharina Marie Clauson (1844–1928), og var far til blant andre teolog [[Mikael Skjelderup Hertzberg]] (1874–1927). Han var svoger av forfatter og hagebruker [[Claus Pavels Riis]] (1826–1886).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp på 15. apr. 2022 kl. 14:00

2022-04-15T14:00:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2022 kl. 14:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nils Hertzberg faksimile 1911.jpg\|Faksimile fra ''Ugens Nyt'' (Aftenposten) 11. juli 1911; utsnitt av omtale av bortgangen til Nils Hertzberg.}}		{{thumb\|Nils Hertzberg faksimile 1911.jpg\|Faksimile fra ''Ugens Nyt'' (Aftenposten) 11. juli 1911; utsnitt av omtale av bortgangen til Nils Hertzberg.}}
	'''[[Nils Hertzberg (1827–1911)\|Nils Christian Egede Hertzberg]]''' (født 26. oktober 1827 i [[Ullensvang]], død 8. juli 1911 i Kristiania) var teolog, skoleleder og politiker med en variert karriere. Han var blant annet bestyrer av [[Hamar lærerskole]], ekspedisjonssjef, kirkestatsråd og stortingsrepresentant.		'''[[Nils Hertzberg (1827–1911)\|Nils Christian Egede Hertzberg]]''' (født 26. oktober 1827 i [[Ullensvang]], død 8. juli 1911 i Kristiania) var teolog, pedagog, skoleleder og politiker med en variert karriere. Han var blant annet bestyrer av [[Hamar lærerskole]], ekspedisjonssjef, kirkestatsråd og stortingsrepresentant.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp: /* Ettermæle */ sitat

2022-04-15T13:58:54Z

Ettermæle: sitat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2022 kl. 13:58
Linje 20:		Linje 20:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Nils Hertzberg (1827-1911) gravminne.jpg\|Nils Hertzberg er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. \|Stig Rune Pedersen (2012)}}		{{thumb\|Nils Hertzberg (1827-1911) gravminne.jpg\|Nils Hertzberg er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. \|Stig Rune Pedersen (2012)}}
			I et minneord (usignert) over Nils Hertzberg gjengitt i ''Ugens Nyt'' (Aftenposten) 11. juli 1911, ble han beskrevet slik (utdrag):

			{{sitat\|Det var særlig som skolemand, Nils Hertzberg var kjendt over det hele land. Han havde en usædvanlig ævne til at gjøre de fag, han underviste i, interessante og tiltrækkende. Med sine sjeldne lærergaver, sin rige pædagogiske indsikt og erfaring og elskværdige personlighed øvede han en sterk indflydelse paa sine elever, og rundt omkring i landet sidder lærere, som med taknemlighed og høiagtelse vil mindes den fremragende pedagog.}}

	Nils Hertzberg er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Statsraad'' er benyttet på gravminnet.		Nils Hertzberg er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Statsraad'' er benyttet på gravminnet.

Stigrp: /* Liv og virke */

2022-04-15T13:41:29Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2022 kl. 13:41
Linje 8:		Linje 8:
	Nils Hertzberg vokste opp i Hardanger, der faren var sogneprest i Kinsarvik og Ullensvang. I 1836 begynte han på Prøys' borgerskole i Bergen, og i 1841, samme år som hans far døde, ble han elev ved [[Bergen katedralskole]]. Han tok examen artium i 1846 og begynte deretter på teologistudiet i Christiania. Som student virket han i rundt et år som huslærer og senere lærer ved en pikeskole i Christiania og som manuduktør (privatlærer) i norsk.		Nils Hertzberg vokste opp i Hardanger, der faren var sogneprest i Kinsarvik og Ullensvang. I 1836 begynte han på Prøys' borgerskole i Bergen, og i 1841, samme år som hans far døde, ble han elev ved [[Bergen katedralskole]]. Han tok examen artium i 1846 og begynte deretter på teologistudiet i Christiania. Som student virket han i rundt et år som huslærer og senere lærer ved en pikeskole i Christiania og som manuduktør (privatlærer) i norsk.

	Hertzberg ble cand.theol. i 1851. Fra 1853 var han lærer på Krigsskolen, før han i 1860 ble annenlærer ved [[Asker seminar]]. I løpet av sin tid ved Asker seminar engasjerte han seg som pioner for kroppsøvingsfaget i norsk skole, og studerte (med statsstipend) lærerutdanning i utlandet 1866-1867. I 1866 var han dessuten ordfører i [[Bærum kommune]] (Asker seminar lå i Bærum, tross navnet, og stammer fra kirkesognet).		Hertzberg ble cand.theol. i 1851. Fra 1853 var han lærer på Krigsskolen, før han i 1860 ble annenlærer ved [[Asker seminar]]. I løpet av sin tid ved Asker seminar engasjerte han seg som pioner for kroppsøvingsfaget i norsk skole, og studerte (med statsstipend) lærerutdanning i utlandet 1866-1867. I 1866 var han dessuten ordfører i [[Bærum kommune]] (Asker seminar lå i Bærum, tross navnet, som stammer fra kirkesognet).

	I 1867 ble Hertzberg styrer og førstelærer av det nyopprettede [[Hamar seminar]]. Han innehadde denne stillingen til 1873, da han ble utnevnt til ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet. I 1882 gikk Hertzberg inn i [[Christian Selmers ministerium\|Selmers regjering]]. Sammen med de øvrige statsråder ble han stilt for [[Riksrett]] i 1884. Han ble dømt for to sekundære punkter i anklagen, og bøtelagt, men ble ikke dømt til embetsfortapelse. Han fortsatte derfor som statsråd også i [[Christian Schweigaard]]s [[Aprilministeriet\|Aprilministerium]].		I 1867 ble Hertzberg styrer og førstelærer av det nyopprettede [[Hamar seminar]]. Han innehadde denne stillingen til 1873, da han ble utnevnt til ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet. I 1882 gikk Hertzberg inn i [[Christian Selmers ministerium\|Selmers regjering]]. Sammen med de øvrige statsråder ble han stilt for [[Riksrett]] i 1884. Han ble dømt for to sekundære punkter i anklagen, og bøtelagt, men ble ikke dømt til embetsfortapelse. Han fortsatte derfor som statsråd også i [[Christian Schweigaard]]s [[Aprilministeriet\|Aprilministerium]].

Stigrp på 15. apr. 2022 kl. 13:39

2022-04-15T13:39:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2022 kl. 13:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nils Hertzberg faksimile 1911.jpg\|Faksimile fra Ugens Nyt (Aftenposten) 11. juli 1911; utsnitt av omtale av bortgangen til Nils Hertzberg.}}		{{thumb\|Nils Hertzberg faksimile 1911.jpg\|Faksimile fra ''Ugens Nyt'' (Aftenposten) 11. juli 1911; utsnitt av omtale av bortgangen til Nils Hertzberg.}}
	'''[[Nils Hertzberg (1827–1911)\|Nils Christian Egede Hertzberg]]''' (født 26. oktober 1827 i [[Ullensvang]], død 8. juli 1911 i Kristiania) var teolog, skoleleder og politiker med en variert karriere. Han var blant annet bestyrer av [[Hamar lærerskole]], ekspedisjonssjef, kirkestatsråd og stortingsrepresentant.		'''[[Nils Hertzberg (1827–1911)\|Nils Christian Egede Hertzberg]]''' (født 26. oktober 1827 i [[Ullensvang]], død 8. juli 1911 i Kristiania) var teolog, skoleleder og politiker med en variert karriere. Han var blant annet bestyrer av [[Hamar lærerskole]], ekspedisjonssjef, kirkestatsråd og stortingsrepresentant.

Stigrp: setter inn illustrasjon

2022-04-15T13:38:56Z

setter inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2022 kl. 13:38
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Nils Hertzberg faksimile 1911.jpg\|Faksimile fra Ugens Nyt (Aftenposten) 11. juli 1911; utsnitt av omtale av bortgangen til Nils Hertzberg.}}
	'''[[Nils Hertzberg (1827–1911)\|Nils Christian Egede Hertzberg]]''' (født 26. oktober 1827 i [[Ullensvang]], død 8. juli 1911 i Kristiania) var teolog, skoleleder og politiker med en variert karriere. Han var blant annet bestyrer av [[Hamar lærerskole]], ekspedisjonssjef, kirkestatsråd og stortingsrepresentant.		'''[[Nils Hertzberg (1827–1911)\|Nils Christian Egede Hertzberg]]''' (født 26. oktober 1827 i [[Ullensvang]], død 8. juli 1911 i Kristiania) var teolog, skoleleder og politiker med en variert karriere. Han var blant annet bestyrer av [[Hamar lærerskole]], ekspedisjonssjef, kirkestatsråd og stortingsrepresentant.

Linje 25:		Linje 26:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Thyness, Paul: Nils Hertzberg i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 15. april 2022 fra https://nbl.snl.no/Nils_Hertzberg		*Thyness, Paul: Nils Hertzberg i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 15. april 2022 fra https://nbl.snl.no/Nils_Hertzberg
	*''«Dødsfald. Nils Hertzberg». Aftenposten: ~~Ukens~~ nyt 1911.07.11''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenpostenukensnytt_null_null_19110711_22_80_1}}.		*''«Dødsfald. Nils Hertzberg». Aftenposten: Ugens nyt 1911.07.11''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenpostenukensnytt_null_null_19110711_22_80_1}}.

	{{DEFAULTSORT:Hertzberg,Nils}}		{{DEFAULTSORT:Hertzberg,Nils}}