Nils J. Hunstad - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2023-09-01T07:18:07Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 07:18
Linje 65:		Linje 65:
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
	[[Kategori:Milorg]]		[[Kategori:Milorg]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: lenke, {{bm}}

2022-06-24T07:28:37Z

lenke, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2022 kl. 07:28
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Nils J. Hunstad 2.jpg\|Nils J. Hunstad mottok mange hederstegn for sitt samfunnsengasjement og sin krigsinnsats både ved fronten og som motstandsmann. Her får han hederstegnet for sitt æresmedlemsskap i [[Trondenes Skytterlag]] festet på brystet av formann i skytterlaget Oddmund Danielsen. Anledningen var skytterlagets 100-årsjubileum.\|Harstad Tidende}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Nils J. Hunstad 2.jpg\|Nils J. Hunstad mottok mange hederstegn for sitt samfunnsengasjement og sin krigsinnsats både ved fronten og som motstandsmann. Her får han hederstegnet for sitt æresmedlemsskap i [[Trondenes Skytterlag]] festet på brystet av formann i skytterlaget Oddmund Danielsen. Anledningen var skytterlagets 100-årsjubileum.\|Harstad Tidende}}</onlyinclude>
	<onlyinclude>'''[[Nils J. Hunstad\|Nils Jacob Hunstad]]''' (født [[18. januar]] [[1895]] i [[Harstad]], død [[24. november]] [[1978]]) var generalmajor og motstandsmann. Han var også disponent i [[Harstad Tidende]] og ordfører i Harstad. Nils J. Hunstad var gift med Valborg (f. Bjørnsen) Hunstad.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Nils J. Hunstad\|Nils Jacob Hunstad]]''' (født [[18. januar]] [[1895]] i [[Harstad]], død [[24. november]] [[1978]]) var generalmajor og motstandsmann. Han var også disponent i [[Harstad Tidende]] og [[ordfører i Harstad]]. Nils J. Hunstad var gift med Valborg (f. Bjørnsen) Hunstad.</onlyinclude>

	== Skolegang og militær karriere ==		== Skolegang og militær karriere ==
Linje 29:		Linje 29:

	==Valg av ordfører og varaordfører for 1932==		==Valg av ordfører og varaordfører for 1932==
	Bystyrevalgene i Harstad [[1931]] endte med at de borgerlige partiene og sosialistene fikk like mange av de 28 plassene i bystyret. Ved valg av ordfører la kaptein Ole Martin Skaanes (V) frem forslag på kaptein [[Nils J. Hunstad]] (H) fra borgerlig side, mens redaktør [[Sigurd Simensen]] (Komm.) foreslo havnebetjent [[Hans Stordahl]] (Ap). Det ble først avholdt en prøveavstemning som resulterte i at alle de 14 borgerlige representantene stemte på Hunstad, mens 13 av sosialistene stemte på Stordahl og en på bokfører Nils Olsen (Ap). Ved endelig votering ble resultatet det samme. Hadde alle sosialisten stemt likt, ville det blitt loddtrekning om ordførervervet. Ved valg av sju medlemmer til formannskapet fikk de borgerlige fire og sosialistene tre.		Bystyrevalgene i Harstad [[1931]] endte med at de borgerlige partiene og sosialistene fikk like mange av de 28 plassene i bystyret. Ved valg av ordfører la kaptein Ole Martin Skaanes (V) frem forslag på kaptein Nils J. Hunstad (H) fra borgerlig side, mens redaktør [[Sigurd Simensen]] (Komm.) foreslo havnebetjent [[Hans Stordahl]] (Ap). Det ble først avholdt en prøveavstemning som resulterte i at alle de 14 borgerlige representantene stemte på Hunstad, mens 13 av sosialistene stemte på Stordahl og en på bokfører Nils Olsen (Ap). Ved endelig votering ble resultatet det samme. Hadde alle sosialisten stemt likt, ville det blitt loddtrekning om ordførervervet. Ved valg av sju medlemmer til formannskapet fikk de borgerlige fire og sosialistene tre.
	Ved valg av varaordfører hadde sosialistene sjansen til å få sin kandidat valgt ved loddtrekning hvis alle stemte likt. De borgerlige kandidat var ingeniør Knut Waarum (V), mens arbeiderpartienes kandidat var Sigurd Simensen. Ved prøveavstemningen fikk Waarum 14 stemmer, Simensen 13, mens bokholder Nils Olsen fikk en stemme. Simensen la da en slagplan som gikk ut på at alle på sosialistisk side skulle stemme på Nils Olsen. Dessverre for dem, fikk Olsen bare 13 stemmer, mens en stemte på Simensen.		Ved valg av varaordfører hadde sosialistene sjansen til å få sin kandidat valgt ved loddtrekning hvis alle stemte likt. De borgerlige kandidat var ingeniør Knut Waarum (V), mens arbeiderpartienes kandidat var Sigurd Simensen. Ved prøveavstemningen fikk Waarum 14 stemmer, Simensen 13, mens bokholder Nils Olsen fikk en stemme. Simensen la da en slagplan som gikk ut på at alle på sosialistisk side skulle stemme på Nils Olsen. Dessverre for dem, fikk Olsen bare 13 stemmer, mens en stemte på Simensen.
	[[Harstad Tidende]], som refererte fra møtet, lurte på hvem som «saboterte» valget. Avisen hadde imidlertid grunn til å tro at det ikke var samme person som i begge tilfellene hadde stemt «feil», men at det dreide seg om en misforståelse av slagplanen til Simensen.		[[Harstad Tidende]], som refererte fra møtet, lurte på hvem som «saboterte» valget. Avisen hadde imidlertid grunn til å tro at det ikke var samme person som i begge tilfellene hadde stemt «feil», men at det dreide seg om en misforståelse av slagplanen til Simensen.
Linje 67:		Linje 67:
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Motstandsmann */ Litt korrigering mht nøytralitetsvakten

2021-02-09T10:45:53Z

Motstandsmann: Litt korrigering mht nøytralitetsvakten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2021 kl. 10:45
Linje 22:		Linje 22:

	== Motstandsmann ==		== Motstandsmann ==
	8. januar 1940 ble Hunstad, som var mobiliseringsdisponert som kompanisjef for kp 2. I/IR16, utnevnt til major og bataljonssjef for I/IR16 da bataljonen ble beordret på nøytralitetsvakt i ~~Finnmark~~. Denne tjenesten varte til 15. mars. Da krigen kom 9. april 1940, fikk Hunstad ordre om å møte på Setermoen 11. april. Han var da sengeliggende på grunn av revmatisme, men møtte likevel på Setermoen allerede 10. april. Og 15. april var bataljonen hans ferdig mobilisert og klar for strid. Han ledet deretter bataljonen under hele felttoget.		8. januar 1940 ble Hunstad, som var mobiliseringsdisponert som kompanisjef for kp 2. I/IR16, utnevnt til major og bataljonssjef for I/IR16 da bataljonen ble beordret på nøytralitetsvakt i [[Troms]] og [[Nordland]], med stasjon på [[Setermoen]]. Denne tjenesten varte til 15. mars. Da krigen kom 9. april 1940, fikk Hunstad ordre om å møte på Setermoen 11. april. Han var da sengeliggende på grunn av revmatisme, men møtte likevel på Setermoen allerede 10. april. Og 15. april var bataljonen hans ferdig mobilisert og klar for strid. Han ledet deretter bataljonen under hele felttoget.

	Sommeren [[1941]] hadde de tyske okkupantene forbudt alle politiske partier unntatt [[Nasjonal Samling]] og startet på «nyordningen». Det betydde at nazistene satte inn sin mann som politimester, og ordfører Hunstad ble arrestert, og [[Hans Methi]], som var nazist, ble satt inn som ordfører. Senere var Hunstad aktiv i motstandsbevegelsen og ble arrestert for andre gang [[4. desember]] [[1942]], satt i [[Trondheim]] til [[3. februar]] [[1943]]. Den [[16. august]] [[1943]] ble han arrestert for tredje gang og satt fengslet i Schildberg og Luckenwalde til freden i 1945.		Sommeren [[1941]] hadde de tyske okkupantene forbudt alle politiske partier unntatt [[Nasjonal Samling]] og startet på «nyordningen». Det betydde at nazistene satte inn sin mann som politimester, og ordfører Hunstad ble arrestert, og [[Hans Methi]], som var nazist, ble satt inn som ordfører. Senere var Hunstad aktiv i motstandsbevegelsen og ble arrestert for andre gang [[4. desember]] [[1942]], satt i [[Trondheim]] til [[3. februar]] [[1943]]. Den [[16. august]] [[1943]] ble han arrestert for tredje gang og satt fengslet i Schildberg og Luckenwalde til freden i 1945.

	Etter krigen gjorde Hunstad militær karriere og innehadde flere høyere stillinger og ble utnevnt til generalmajor i [[1953]]. Han er av mange holdt som en av hjembyens store sønner, og er gravlagt på [[Tofta gravlund]].		Etter krigen gjorde Hunstad militær karriere og innehadde flere høyere stillinger og ble utnevnt til generalmajor i [[1953]]. Han er av mange holdt som en av hjembyens store sønner, og er gravlagt på [[Tofta gravlund]].

	==Valg av ordfører og varaordfører for 1932==		==Valg av ordfører og varaordfører for 1932==
	Bystyrevalgene i Harstad [[1931]] endte med at de borgerlige partiene og sosialistene fikk like mange av de 28 plassene i bystyret. Ved valg av ordfører la kaptein Ole Martin Skaanes (V) frem forslag på kaptein [[Nils J. Hunstad]] (H) fra borgerlig side, mens redaktør [[Sigurd Simensen]] (Komm.) foreslo havnebetjent [[Hans Stordahl]] (Ap). Det ble først avholdt en prøveavstemning som resulterte i at alle de 14 borgerlige representantene stemte på Hunstad, mens 13 av sosialistene stemte på Stordahl og en på bokfører Nils Olsen (Ap). Ved endelig votering ble resultatet det samme. Hadde alle sosialisten stemt likt, ville det blitt loddtrekning om ordførervervet. Ved valg av sju medlemmer til formannskapet fikk de borgerlige fire og sosialistene tre.		Bystyrevalgene i Harstad [[1931]] endte med at de borgerlige partiene og sosialistene fikk like mange av de 28 plassene i bystyret. Ved valg av ordfører la kaptein Ole Martin Skaanes (V) frem forslag på kaptein [[Nils J. Hunstad]] (H) fra borgerlig side, mens redaktør [[Sigurd Simensen]] (Komm.) foreslo havnebetjent [[Hans Stordahl]] (Ap). Det ble først avholdt en prøveavstemning som resulterte i at alle de 14 borgerlige representantene stemte på Hunstad, mens 13 av sosialistene stemte på Stordahl og en på bokfører Nils Olsen (Ap). Ved endelig votering ble resultatet det samme. Hadde alle sosialisten stemt likt, ville det blitt loddtrekning om ordførervervet. Ved valg av sju medlemmer til formannskapet fikk de borgerlige fire og sosialistene tre.

Gunnar Reppen: Nytt avsnitt

2018-11-09T14:49:59Z

Nytt avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2018 kl. 14:49
Linje 27:		Linje 27:

	Etter krigen gjorde Hunstad militær karriere og innehadde flere høyere stillinger og ble utnevnt til generalmajor i [[1953]]. Han er av mange holdt som en av hjembyens store sønner, og er gravlagt på [[Tofta gravlund]].		Etter krigen gjorde Hunstad militær karriere og innehadde flere høyere stillinger og ble utnevnt til generalmajor i [[1953]]. Han er av mange holdt som en av hjembyens store sønner, og er gravlagt på [[Tofta gravlund]].
			==Valg av ordfører og varaordfører for 1932==
			Bystyrevalgene i Harstad [[1931]] endte med at de borgerlige partiene og sosialistene fikk like mange av de 28 plassene i bystyret. Ved valg av ordfører la kaptein Ole Martin Skaanes (V) frem forslag på kaptein [[Nils J. Hunstad]] (H) fra borgerlig side, mens redaktør [[Sigurd Simensen]] (Komm.) foreslo havnebetjent [[Hans Stordahl]] (Ap). Det ble først avholdt en prøveavstemning som resulterte i at alle de 14 borgerlige representantene stemte på Hunstad, mens 13 av sosialistene stemte på Stordahl og en på bokfører Nils Olsen (Ap). Ved endelig votering ble resultatet det samme. Hadde alle sosialisten stemt likt, ville det blitt loddtrekning om ordførervervet. Ved valg av sju medlemmer til formannskapet fikk de borgerlige fire og sosialistene tre.
			Ved valg av varaordfører hadde sosialistene sjansen til å få sin kandidat valgt ved loddtrekning hvis alle stemte likt. De borgerlige kandidat var ingeniør Knut Waarum (V), mens arbeiderpartienes kandidat var Sigurd Simensen. Ved prøveavstemningen fikk Waarum 14 stemmer, Simensen 13, mens bokholder Nils Olsen fikk en stemme. Simensen la da en slagplan som gikk ut på at alle på sosialistisk side skulle stemme på Nils Olsen. Dessverre for dem, fikk Olsen bare 13 stemmer, mens en stemte på Simensen.
			[[Harstad Tidende]], som refererte fra møtet, lurte på hvem som «saboterte» valget. Avisen hadde imidlertid grunn til å tro at det ikke var samme person som i begge tilfellene hadde stemt «feil», men at det dreide seg om en misforståelse av slagplanen til Simensen.
			Ingeniør Waarum ble altså valgt til varaordfører. Han var ansatt ved Vegkontoret i Harstad i tiden 1921-1938 og tjenestegjorde senere som lokal bilsakkyndig for Harstad og omegn. Han ble valgt til bystyrerepresentant i 1928 og 1931.

	== Sagt om Hunstad ==		== Sagt om Hunstad ==

Vidariv: /* Kilder og litteratur */ hbr

2018-05-11T07:59:08Z

Kilder og litteratur: hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2018 kl. 07:59
Linje 44:		Linje 44:
	*[[Harstad kommune]]s arkiv.		*[[Harstad kommune]]s arkiv.
	* E-post fra [[Harald Isachsen]] - tidligere styremedlem i Trondenes skytterlag.		* E-post fra [[Harald Isachsen]] - tidligere styremedlem i Trondenes skytterlag.
			*{{hbr1-1\|pf01036944000837\|Nils J. Hunstad}}

	== Se også ==		== Se også ==
	[[Felttoget i Norge 1940]]		[[Felttoget i Norge 1940]]

Gunnar E. Kristiansen på 22. apr. 2018 kl. 12:43

2018-04-22T12:43:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2018 kl. 12:43
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Nils J. Hunstad 2.jpg\|Nils J. Hunstad mottok mange hederstegn for sitt samfunnsengasjement og sin krigsinnsats både ved fronten og som motstandsmann.\|Harstad Tidende}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Nils J. Hunstad 2.jpg\|Nils J. Hunstad mottok mange hederstegn for sitt samfunnsengasjement og sin krigsinnsats både ved fronten og som motstandsmann. Her får han hederstegnet for sitt æresmedlemsskap i [[Trondenes Skytterlag]] festet på brystet av formann i skytterlaget Oddmund Danielsen. Anledningen var skytterlagets 100-årsjubileum.\|Harstad Tidende}}</onlyinclude>
	<onlyinclude>'''[[Nils J. Hunstad\|Nils Jacob Hunstad]]''' (født [[18. januar]] [[1895]] i [[Harstad]], død [[24. november]] [[1978]]) var generalmajor og motstandsmann. Han var også disponent i [[Harstad Tidende]] og ordfører i Harstad. Nils J. Hunstad var gift med Valborg (f. Bjørnsen) Hunstad.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Nils J. Hunstad\|Nils Jacob Hunstad]]''' (født [[18. januar]] [[1895]] i [[Harstad]], død [[24. november]] [[1978]]) var generalmajor og motstandsmann. Han var også disponent i [[Harstad Tidende]] og ordfører i Harstad. Nils J. Hunstad var gift med Valborg (f. Bjørnsen) Hunstad.</onlyinclude>

Linje 43:		Linje 43:
	*Vollan, Olav og Johan Helge Berg: ''Fjellkrigen 1940. Lapphaugen Bjørnfjell.'' Trondheim 1999.		*Vollan, Olav og Johan Helge Berg: ''Fjellkrigen 1940. Lapphaugen Bjørnfjell.'' Trondheim 1999.
	*[[Harstad kommune]]s arkiv.		*[[Harstad kommune]]s arkiv.
			* E-post fra [[Harald Isachsen]] - tidligere styremedlem i Trondenes skytterlag.
	== Se også ==		== Se også ==
	[[Felttoget i Norge 1940]]		[[Felttoget i Norge 1940]]

Gunnar Reppen: /* Skolegang og militær karriere */

2017-07-31T18:14:39Z

Skolegang og militær karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2017 kl. 18:14
Linje 6:		Linje 6:
	Han tok middelskoleeksamen i Harstad 1910 og [[Krigsskolen]]s øverste avdeling [[1917]]. Deretter adjutant ved IR15 i Narvik. kaptein fra 1924 da han tjenstgjorde ved 6. divisjons underoffisersskole (1919-1929), major og bataljonssjef i fremste kamplinje ved kampene på [[Narvik]]-fronten [[1940]].		Han tok middelskoleeksamen i Harstad 1910 og [[Krigsskolen]]s øverste avdeling [[1917]]. Deretter adjutant ved IR15 i Narvik. kaptein fra 1924 da han tjenstgjorde ved 6. divisjons underoffisersskole (1919-1929), major og bataljonssjef i fremste kamplinje ved kampene på [[Narvik]]-fronten [[1940]].

	Etter krigen i [[1945]] ble han forfremmet til oberst og beordret som sjef for IR16. I [[1952]] ledet han Brigade 521 - [[Tysklandsbrigaden]]. Deretter ble han ~~utnevt~~ til generalmajor og sjef for [[Distriktskommando Vestlandet]] og deretter sjef for [[Distriktskommando Trøndelag]] til han gikk av i [[1960]].</onlyinclude>		Etter krigen i [[1945]] ble han forfremmet til oberst og beordret som sjef for IR16. I [[1952]] ledet han Brigade 521 - [[Tysklandsbrigaden]]. Deretter ble han utnevnt til generalmajor og sjef for [[Distriktskommando Vestlandet]] og deretter sjef for [[Distriktskommando Trøndelag]] til han gikk av i [[1960]].</onlyinclude>

	== Politiker ==		== Politiker ==

Arnfinn Kjelland: /* Politiker */ lenkefiks

2016-09-24T12:27:56Z

Politiker: lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2016 kl. 12:27
Linje 12:		Linje 12:
	Hunstad var forretningsfører (disponent) for [[Harstad Tidende]] fra [[1924]] til han ble arrestert av tyskerne for motstandsarbeid i [[1941]]. Han ble tre ganger valgt til ordfører i Harstad i perioden 1932–1945. - Alltid for partiet [[Høyre]]. I [[1925]] ble han oppstilt som førstemann på en felles storingsvalgliste for [[Frisinnede Venstre]] og [[Troms Høire]], men ble ikke valgt. Da [[Harstad og Omegns Forsvarsforening]] ble stiftet i [[1936]] var Hunstad en av initiativtagerne.		Hunstad var forretningsfører (disponent) for [[Harstad Tidende]] fra [[1924]] til han ble arrestert av tyskerne for motstandsarbeid i [[1941]]. Han ble tre ganger valgt til ordfører i Harstad i perioden 1932–1945. - Alltid for partiet [[Høyre]]. I [[1925]] ble han oppstilt som førstemann på en felles storingsvalgliste for [[Frisinnede Venstre]] og [[Troms Høire]], men ble ikke valgt. Da [[Harstad og Omegns Forsvarsforening]] ble stiftet i [[1936]] var Hunstad en av initiativtagerne.

	Nils Jacob Hunstad ble som nevnt valgt til ordfører for andre gang i 1938. Mens han deltok i krigen i april og mai 1940, fungerte [[Agnar Kaarbø]] som ordfører. Det skulle vise seg å bli en dramatisk periode i byens historie med tysk okkupasjon av byen fra 13. juni 1940. Til å begynne med arbeidet administrasjonen og bystyret som før, men i bystyremøte 30. desember 1940 begynte det å skje ting. 16 av de valgte representantene var møtt pluss fem «formenn» innsatt etter den tyske «Nyordningen». En eneste sak sto på dagsorden. Det var kommet et telegram fra den NS-styrte Innenriksdepartementet angående ansettelse av kremner i Harstad. Telegrammet sa at det fra NS-kretsføreren i Harstad forelå forslag om å ansette en NS-mann i kemnerstillingen i byen, og departementet ba om å få tilsendt alle søknader til stillingen. Dette fikk ordfører Hunstad til å fremsette følgende forslag:		Nils Jacob Hunstad ble som nevnt valgt til ordfører for andre gang i 1938. Mens han deltok i krigen i april og mai 1940, fungerte [[Agnar Kaarbø (1881-1962)\|Agnar Kaarbø]] som ordfører. Det skulle vise seg å bli en dramatisk periode i byens historie med tysk okkupasjon av byen fra 13. juni 1940. Til å begynne med arbeidet administrasjonen og bystyret som før, men i bystyremøte 30. desember 1940 begynte det å skje ting. 16 av de valgte representantene var møtt pluss fem «formenn» innsatt etter den tyske «Nyordningen». En eneste sak sto på dagsorden. Det var kommet et telegram fra den NS-styrte Innenriksdepartementet angående ansettelse av kremner i Harstad. Telegrammet sa at det fra NS-kretsføreren i Harstad forelå forslag om å ansette en NS-mann i kemnerstillingen i byen, og departementet ba om å få tilsendt alle søknader til stillingen. Dette fikk ordfører Hunstad til å fremsette følgende forslag:

	:«Ved behandlingen av konstitueringen av kemner i Harstad har Innenriksdepartementet på foranledning av det stedlige kretsstyret av [[Nasjonal Samling i Harstad\|Nasjonal Samling]] grepet inn på en måte som bystyret anser i strid med lov om kommunestyre i byene av 10. juni [[1838]] og departementets egne forandringer. Etter den fremgangsmåte departementet har valgt, anses bystyret fratatt sin myndighet og utsetter derfor sine forhandlinger i påvente av svar på telegram av 24. desember 1940 til departementet.»		:«Ved behandlingen av konstitueringen av kemner i Harstad har Innenriksdepartementet på foranledning av det stedlige kretsstyret av [[Nasjonal Samling i Harstad\|Nasjonal Samling]] grepet inn på en måte som bystyret anser i strid med lov om kommunestyre i byene av 10. juni [[1838]] og departementets egne forandringer. Etter den fremgangsmåte departementet har valgt, anses bystyret fratatt sin myndighet og utsetter derfor sine forhandlinger i påvente av svar på telegram av 24. desember 1940 til departementet.»

Gunnar Reppen: /* Se også */

2015-11-12T19:05:42Z

Se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2015 kl. 19:05
Linje 57:		Linje 57:
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
	[[Kategori:Milorg]]		[[Kategori:Milorg]]
			[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	{{F1}}		{{F1}}

Gunnar Reppen: /* Politiker */

2015-05-20T13:50:13Z

Politiker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2015 kl. 13:50
Linje 16:		Linje 16:
	:«Ved behandlingen av konstitueringen av kemner i Harstad har Innenriksdepartementet på foranledning av det stedlige kretsstyret av [[Nasjonal Samling i Harstad\|Nasjonal Samling]] grepet inn på en måte som bystyret anser i strid med lov om kommunestyre i byene av 10. juni [[1838]] og departementets egne forandringer. Etter den fremgangsmåte departementet har valgt, anses bystyret fratatt sin myndighet og utsetter derfor sine forhandlinger i påvente av svar på telegram av 24. desember 1940 til departementet.»		:«Ved behandlingen av konstitueringen av kemner i Harstad har Innenriksdepartementet på foranledning av det stedlige kretsstyret av [[Nasjonal Samling i Harstad\|Nasjonal Samling]] grepet inn på en måte som bystyret anser i strid med lov om kommunestyre i byene av 10. juni [[1838]] og departementets egne forandringer. Etter den fremgangsmåte departementet har valgt, anses bystyret fratatt sin myndighet og utsetter derfor sine forhandlinger i påvente av svar på telegram av 24. desember 1940 til departementet.»

	Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. Protokollen ble undertegnet av [[Agnar Kaarbø (1881-1962)\|Agnar Kaarbø]], B. Gunnesdal og Hunstad selv.		Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. Protokollen ble undertegnet av [[Agnar Kaarbø (1881-1962)\|Agnar Kaarbø]], B(endiks) Gunnesdal og Hunstad selv.

	== Idrettsmann ==		== Idrettsmann ==