Nils Qvist Lasson (1762–1853) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-05-09T07:04:40Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2021 kl. 07:04
Linje 24:		Linje 24:
	Nils Qvist Lasson mista sin mor da han var ett år gammel, rett etter at søstera [[Johanne Marie Lassen (1763–1831)\|Johanne Marie Lassen]] (1763–1831) var født. Året etter gifta faren seg med [[Elisabeth Johanne Bøhme (1732–1820)\|Elisabeth Johanne Bøhme]] (1732–1820), og de fikk sønnen – Nils' halvbror – [[Ulrik Frederik Lassen (1774–1839)\|Ulrik Frederik Lassen]] (1774–1839) i 1774.		Nils Qvist Lasson mista sin mor da han var ett år gammel, rett etter at søstera [[Johanne Marie Lassen (1763–1831)\|Johanne Marie Lassen]] (1763–1831) var født. Året etter gifta faren seg med [[Elisabeth Johanne Bøhme (1732–1820)\|Elisabeth Johanne Bøhme]] (1732–1820), og de fikk sønnen – Nils' halvbror – [[Ulrik Frederik Lassen (1774–1839)\|Ulrik Frederik Lassen]] (1774–1839) i 1774.

	Karrieren starta hos [[Collett & Søn]], der han i 1788 ble ansatt som dreng av [[James Collett (1728–1794)\|James Collett]]. Etter en stund fikk han stilling som karl. Etter at han den 26. november 1796 fikk utstedt en attest fra sjefen for flid i tjenesten søkte han allerede neste dag om borgerskap som kjøpmann. Dette fikk han innvilga av [[~~magistraten (Oslo)\|magistraten~~]]. Han hadde ikke midler til å åpne egen butikk, men slo seg ~~sdammen~~ med [[høker]]en [[Frederik Wilhelm Berg]]. Mot slutten av 1793 hadde han lagt seg opp nok midler til å starte for seg selv. Det ble ikke noen langvarig karriere, for den 26. mars 1795 sa han opp borgerskapet – slv om det var innvilga under forutsetning av at han ikke skulle se det opp før etter minst tolv år. Magistraten valgte å akseptere dette, ettersom Lasson ikke hadde fått noen borgerlige verv.		Karrieren starta hos [[Collett & Søn]], der han i 1788 ble ansatt som dreng av [[James Collett (1728–1794)\|James Collett]]. Etter en stund fikk han stilling som karl. Etter at han den 26. november 1796 fikk utstedt en attest fra sjefen for flid i tjenesten søkte han allerede neste dag om borgerskap som kjøpmann. Dette fikk han innvilga av [[Christiania magistrat]]. Han hadde ikke midler til å åpne egen butikk, men slo seg sammen med [[høker]]en [[Frederik Wilhelm Berg]]. Mot slutten av 1793 hadde han lagt seg opp nok midler til å starte for seg selv. Det ble ikke noen langvarig karriere, for den 26. mars 1795 sa han opp borgerskapet – slv om det var innvilga under forutsetning av at han ikke skulle se det opp før etter minst tolv år. Magistraten valgte å akseptere dette, ettersom Lasson ikke hadde fått noen borgerlige verv.

	Lasson gikk så tilbake til Collett & Søn, nærmere bestemt firmaets trelasthandel. Med gode anbefalinger fikk han innpass hos [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]], som trengte en fullmektig som kunne drive skogen for ham. Våren 1795 flytta han til Ankers eiendom [[Grini (gård i Østre Bærum)\|Grini]] i [[Østre Bærum]]. Han drev gården svært godt, og i 1806 fikk han bygselsbrev på den. På grunn av de mange forbedringer han hadde gjort sikk han forpaktningen fritt for sin og konas levetid, uten annen avgift en et krav om at veiene måtte holdes i god stand. Han kunne også sette inn hvem han ville som forpakter om han skulle ha lyst til å bosette seg annensteds. Ved siste gjenlevende ektefelles død skulle gården falle tilbake til Bogstads eier, men arvingene skulle få en erstatning på 2000 [[riksdaler]] dansk courant.		Lasson gikk så tilbake til Collett & Søn, nærmere bestemt firmaets trelasthandel. Med gode anbefalinger fikk han innpass hos [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]], som trengte en fullmektig som kunne drive skogen for ham. Våren 1795 flytta han til Ankers eiendom [[Grini (gård i Østre Bærum)\|Grini]] i [[Østre Bærum]]. Han drev gården svært godt, og i 1806 fikk han bygselsbrev på den. På grunn av de mange forbedringer han hadde gjort sikk han forpaktningen fritt for sin og konas levetid, uten annen avgift en et krav om at veiene måtte holdes i god stand. Han kunne også sette inn hvem han ville som forpakter om han skulle ha lyst til å bosette seg annensteds. Ved siste gjenlevende ektefelles død skulle gården falle tilbake til Bogstads eier, men arvingene skulle få en erstatning på 2000 [[riksdaler]] dansk courant.

Cnyborg: /* Liv og virke */

2019-02-01T09:41:33Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2019 kl. 09:41
Linje 30:		Linje 30:
	Etter hvert ble Lasson forvalter for hele [[Nordmarksgodset]] og forretningsagent for trelasthandelen. Da [[Herman Wedel Jarlsberg]] tok over Bogstad ved Peder Ankers død i 1824 fortsatte dette arbeidsforholdet uavbrutt. Wedel Jarlsberg var også fornøyd, noe man blant annet ser av at han oppdaterte forpaktningsbrevet med at 2000 riksdaler dansk courant i stedet skulle utbetales som 2000 norske [[speciedaler\|sølvspecier]], og at disse også kunne utbetales til Lasson selv dersom han valgte å slutte i grevens tjeneste.		Etter hvert ble Lasson forvalter for hele [[Nordmarksgodset]] og forretningsagent for trelasthandelen. Da [[Herman Wedel Jarlsberg]] tok over Bogstad ved Peder Ankers død i 1824 fortsatte dette arbeidsforholdet uavbrutt. Wedel Jarlsberg var også fornøyd, noe man blant annet ser av at han oppdaterte forpaktningsbrevet med at 2000 riksdaler dansk courant i stedet skulle utbetales som 2000 norske [[speciedaler\|sølvspecier]], og at disse også kunne utbetales til Lasson selv dersom han valgte å slutte i grevens tjeneste.

	Fra omkring 1814 var Lasson også administrator for [[Det ankerske fideikommiss]]. På grunn av svakheter i måten fideikomisset var satt opp og store økonomiske tap – som ikke var Lassons feil – gikk det til oppbud i 1819.		Fra omkring 1814 var Lasson også administrator for [[Det ankerske fideikommiss]]. På grunn av svakheter i måten fideikomisset var satt opp og store økonomiske tap ved [[bordtomtbrannen i Christiania 1819]] – noe som ikke var Lassons feil – gikk det til oppbud i 1819.

	Han var svært musikalsk og veldig opptatt av scenekunst. Han var allerede som 22-åring kasserere i [[Det musikalske Selskab (Oslo)\|Det musikalske Selskab]], og ble omkring 1785 en slags direktør der. I 1790 spilte han Henrik i ''Gert Westphaler'', og senere hadde han også flere andre roller i [[Ludvig Holberg\|Holberg-stykker]]. I 1795 spilte han general Green i [[Bernt Anker]]s tragedie ''Major André''. Også kona stilte på scenen ved flere anledninger, og i 1799 ble det begge medlem av [[Det dramatiske Selskab (Oslo)\|Det dramatiske Selskab]]. I likhet med [[Paul Thrane (1751–1830)\|Paul Thranes]] hjem i Christiania var også Lassons hjem på Grini kjent som samlingssted for musikkinteresserte.		Han var svært musikalsk og veldig opptatt av scenekunst. Han var allerede som 22-åring kasserere i [[Det musikalske Selskab (Oslo)\|Det musikalske Selskab]], og ble omkring 1785 en slags direktør der. I 1790 spilte han Henrik i ''Gert Westphaler'', og senere hadde han også flere andre roller i [[Ludvig Holberg\|Holberg-stykker]]. I 1795 spilte han general Green i [[Bernt Anker]]s tragedie ''Major André''. Også kona stilte på scenen ved flere anledninger, og i 1799 ble det begge medlem av [[Det dramatiske Selskab (Oslo)\|Det dramatiske Selskab]]. I likhet med [[Paul Thrane (1751–1830)\|Paul Thranes]] hjem i Christiania var også Lassons hjem på Grini kjent som samlingssted for musikkinteresserte.

Cnyborg på 1. feb. 2019 kl. 09:40

2019-02-01T09:40:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2019 kl. 09:40
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Nils Qvist Lasson (1762–1853)\|Nils Qvist Lasson]]''' (født [[6. april]] [[1762]] på [[Strømsø]], død [[18. februar]] [[1853]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var forvalter ved [[Nordmarksgodset]] og administrator for [[Det ankerske ~~fideikomiss~~]].		'''[[Nils Qvist Lasson (1762–1853)\|Nils Qvist Lasson]]''' (født [[6. april]] [[1762]] på [[Strømsø]], død [[18. februar]] [[1853]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var forvalter ved [[Nordmarksgodset]] og administrator for [[Det ankerske fideikommiss]].

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
Linje 30:		Linje 30:
	Etter hvert ble Lasson forvalter for hele [[Nordmarksgodset]] og forretningsagent for trelasthandelen. Da [[Herman Wedel Jarlsberg]] tok over Bogstad ved Peder Ankers død i 1824 fortsatte dette arbeidsforholdet uavbrutt. Wedel Jarlsberg var også fornøyd, noe man blant annet ser av at han oppdaterte forpaktningsbrevet med at 2000 riksdaler dansk courant i stedet skulle utbetales som 2000 norske [[speciedaler\|sølvspecier]], og at disse også kunne utbetales til Lasson selv dersom han valgte å slutte i grevens tjeneste.		Etter hvert ble Lasson forvalter for hele [[Nordmarksgodset]] og forretningsagent for trelasthandelen. Da [[Herman Wedel Jarlsberg]] tok over Bogstad ved Peder Ankers død i 1824 fortsatte dette arbeidsforholdet uavbrutt. Wedel Jarlsberg var også fornøyd, noe man blant annet ser av at han oppdaterte forpaktningsbrevet med at 2000 riksdaler dansk courant i stedet skulle utbetales som 2000 norske [[speciedaler\|sølvspecier]], og at disse også kunne utbetales til Lasson selv dersom han valgte å slutte i grevens tjeneste.

	Fra omkring 1814 var Lasson også administrator for [[Det ankerske ~~fideikomiss~~]]. På grunn av svakheter i måten fideikomisset var satt opp og store økonomiske tap – som ikke var Lassons feil – gikk det til oppbud i 1819.		Fra omkring 1814 var Lasson også administrator for [[Det ankerske fideikommiss]]. På grunn av svakheter i måten fideikomisset var satt opp og store økonomiske tap – som ikke var Lassons feil – gikk det til oppbud i 1819.

	Han var svært musikalsk og veldig opptatt av scenekunst. Han var allerede som 22-åring kasserere i [[Det musikalske Selskab (Oslo)\|Det musikalske Selskab]], og ble omkring 1785 en slags direktør der. I 1790 spilte han Henrik i ''Gert Westphaler'', og senere hadde han også flere andre roller i [[Ludvig Holberg\|Holberg-stykker]]. I 1795 spilte han general Green i [[Bernt Anker]]s tragedie ''Major André''. Også kona stilte på scenen ved flere anledninger, og i 1799 ble det begge medlem av [[Det dramatiske Selskab (Oslo)\|Det dramatiske Selskab]]. I likhet med [[Paul Thrane (1751–1830)\|Paul Thranes]] hjem i Christiania var også Lassons hjem på Grini kjent som samlingssted for musikkinteresserte.		Han var svært musikalsk og veldig opptatt av scenekunst. Han var allerede som 22-åring kasserere i [[Det musikalske Selskab (Oslo)\|Det musikalske Selskab]], og ble omkring 1785 en slags direktør der. I 1790 spilte han Henrik i ''Gert Westphaler'', og senere hadde han også flere andre roller i [[Ludvig Holberg\|Holberg-stykker]]. I 1795 spilte han general Green i [[Bernt Anker]]s tragedie ''Major André''. Også kona stilte på scenen ved flere anledninger, og i 1799 ble det begge medlem av [[Det dramatiske Selskab (Oslo)\|Det dramatiske Selskab]]. I likhet med [[Paul Thrane (1751–1830)\|Paul Thranes]] hjem i Christiania var også Lassons hjem på Grini kjent som samlingssted for musikkinteresserte.

Cnyborg på 1. feb. 2019 kl. 09:39

2019-02-01T09:39:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2019 kl. 09:39
Linje 43:		Linje 43:
	{{DEFAULTSORT:Lasson, Nils Qvist}}		{{DEFAULTSORT:Lasson, Nils Qvist}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[kategori:~~Forretningsmenn~~]]		[[kategori:Forretningsfolk]]
	[[kategori:Gardbrukere]]		[[kategori:Gardbrukere]]
	[[kategori:Drammen kommune]]		[[kategori:Drammen kommune]]

Cnyborg: Ny side: '''Nils Qvist Lasson (1762–1853)|''' (født 6. april 1762 på Strømsø, død 18. februar 1853 i Bærum) var forvalter ved [[Nordmarksgodset]...

2019-02-01T09:39:20Z

Ny side: '''Nils Qvist Lasson (1762–1853)''' (født 6. april 1762 på Strømsø, død 18. februar 1853 i Bærum) var forvalter ved [[Nordmarksgodset]...

Ny side

'''[[Nils Qvist Lasson (1762–1853)|Nils Qvist Lasson]]''' (født [[6. april]] [[1762]] på [[Strømsø]], død [[18. februar]] [[1853]] i [[Bærum kommune|Bærum]]) var forvalter ved [[Nordmarksgodset]] og administrator for [[Det ankerske fideikomiss]].

==Slekt og familie==

Han var sønn av losoldermann og toller [[Johan Henrich Lassen (1727–1811)|Johan Henrich Lassen]] (1727–1811) og hans første kone, [[Johanne Maria Qvist (1732–1763)|Johanne Maria Qvist]] (1732–1763). Han var det fjerde av deres barn; de to søstrene [[Alhed Christine Lassen (1759–1819)|Alhed Christine Lassen]] og [[Maren Sophie Lassen (1760–1848)|Maren Sophie Lassen]] vokste opp, mens en bror med samme navn som ham ble født i mars 1761 og gravlagt i april samme år.

En kan merke seg at faren og de to eldre søstrene brukte navneformen Lassen, mens Nils tok i bruk formen [[Lasson]]. En anekdote forteller at dette skjedde da han var i Paris sammen med [[Peder Anker]], fordi det var lettere for franskmenn å si 'Lasson' enn 'Lassen'. Dette stemmer ikke, for han signerte med Lasson lenge før han kom i Ankers tjeneste.

Han ble i 1791 gift i [[Oslo|Christiania]] med [[Barbara Christiane Bremer (1774–1833)|Barbara Christiane Bremer]] (1774–1833). Hun var datter av auditør [[Frederik Daniel Christopher Bremer]] og [[Marie Elisabeth Lange (d. 1788)|Marie Elisabeth Lange]]. Paret ble separart i 1811 og skilt i 1813 (se nedafor).

Paret fikk åtte barn:

* [[Elisabeth Marie Lasson (1791–1873)|Elisabeth Marie «Betzy» Lasson]] (1791–1873), gift med [[Peder Kjerulf (1781–1841)|Peder Kjerulf]].
* [[Karen Lasson (1793–1833)|Karen Lasson]] (1793–1833).
* [[Caroline Lasson (1794–1887)|Caroline Lasson]] (1794–1887).
* [[Johan Daniel Lasson (f. 1796)|Johan Daniel Lasson]] (f. 1796).
* [[Peder Carl Lasson (1798–1873)|Peder Carl Lasson]] (1798–1873), høyesterettsjusitiarius. Gift med [[Othilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne (1804–1886)|Othilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne]].
* [[Frederik August Lasson (1800–1831)|Frederik August Lasson]] (1800–1831), kopist.
* [[Kirstine Marie Lasson (1805–1826)|Kirstine Marie Lasson]] (1805–1826).
* [[Julie Lasson (1807–1846)|Julie Lasson]] (1807–1846).

==Liv og virke==

Nils Qvist Lasson mista sin mor da han var ett år gammel, rett etter at søstera [[Johanne Marie Lassen (1763–1831)|Johanne Marie Lassen]] (1763–1831) var født. Året etter gifta faren seg med [[Elisabeth Johanne Bøhme (1732–1820)|Elisabeth Johanne Bøhme]] (1732–1820), og de fikk sønnen – Nils' halvbror – [[Ulrik Frederik Lassen (1774–1839)|Ulrik Frederik Lassen]] (1774–1839) i 1774.

Karrieren starta hos [[Collett & Søn]], der han i 1788 ble ansatt som dreng av [[James Collett (1728–1794)|James Collett]]. Etter en stund fikk han stilling som karl. Etter at han den 26. november 1796 fikk utstedt en attest fra sjefen for flid i tjenesten søkte han allerede neste dag om borgerskap som kjøpmann. Dette fikk han innvilga av [[magistraten (Oslo)|magistraten]]. Han hadde ikke midler til å åpne egen butikk, men slo seg sdammen med [[høker]]en [[Frederik Wilhelm Berg]]. Mot slutten av 1793 hadde han lagt seg opp nok midler til å starte for seg selv. Det ble ikke noen langvarig karriere, for den 26. mars 1795 sa han opp borgerskapet – slv om det var innvilga under forutsetning av at han ikke skulle se det opp før etter minst tolv år. Magistraten valgte å akseptere dette, ettersom Lasson ikke hadde fått noen borgerlige verv.

Lasson gikk så tilbake til Collett & Søn, nærmere bestemt firmaets trelasthandel. Med gode anbefalinger fikk han innpass hos [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]], som trengte en fullmektig som kunne drive skogen for ham. Våren 1795 flytta han til Ankers eiendom [[Grini (gård i Østre Bærum)|Grini]] i [[Østre Bærum]]. Han drev gården svært godt, og i 1806 fikk han bygselsbrev på den. På grunn av de mange forbedringer han hadde gjort sikk han forpaktningen fritt for sin og konas levetid, uten annen avgift en et krav om at veiene måtte holdes i god stand. Han kunne også sette inn hvem han ville som forpakter om han skulle ha lyst til å bosette seg annensteds. Ved siste gjenlevende ektefelles død skulle gården falle tilbake til Bogstads eier, men arvingene skulle få en erstatning på 2000 [[riksdaler]] dansk courant.

Etter hvert ble Lasson forvalter for hele [[Nordmarksgodset]] og forretningsagent for trelasthandelen. Da [[Herman Wedel Jarlsberg]] tok over Bogstad ved Peder Ankers død i 1824 fortsatte dette arbeidsforholdet uavbrutt. Wedel Jarlsberg var også fornøyd, noe man blant annet ser av at han oppdaterte forpaktningsbrevet med at 2000 riksdaler dansk courant i stedet skulle utbetales som 2000 norske [[speciedaler|sølvspecier]], og at disse også kunne utbetales til Lasson selv dersom han valgte å slutte i grevens tjeneste.

Fra omkring 1814 var Lasson også administrator for [[Det ankerske fideikomiss]]. På grunn av svakheter i måten fideikomisset var satt opp og store økonomiske tap – som ikke var Lassons feil – gikk det til oppbud i 1819.

Han var svært musikalsk og veldig opptatt av scenekunst. Han var allerede som 22-åring kasserere i [[Det musikalske Selskab (Oslo)|Det musikalske Selskab]], og ble omkring 1785 en slags direktør der. I 1790 spilte han Henrik i ''Gert Westphaler'', og senere hadde han også flere andre roller i [[Ludvig Holberg|Holberg-stykker]]. I 1795 spilte han general Green i [[Bernt Anker]]s tragedie ''Major André''. Også kona stilte på scenen ved flere anledninger, og i 1799 ble det begge medlem av [[Det dramatiske Selskab (Oslo)|Det dramatiske Selskab]]. I likhet med [[Paul Thrane (1751–1830)|Paul Thranes]] hjem i Christiania var også Lassons hjem på Grini kjent som samlingssted for musikkinteresserte.

Ekteskapet med Barbara Christiane Bremer gikk ikke som de hadde håpet. I 1811 satte han henne i ei vogn og sendte henne til familien i [[Fredrikstad]], med beskjed om at han aldri ville se henne mer. Han var kjent som en streng og rettlinja mann, som ikke skifta mening uten videre. Den 29. juli 1811 kom det til et kommisjonsforlik, der Lasson påtok seg plikten til å forsørge deres felles barn og til å betale 300 speciedaler i året, i kvartalsvise rater, til Barbara Bremer så lenge hun levde. I og med at hun døde tjue år før ham, ble det ikke nødvendig å sette av midler fra arven til å videreføre dette. Den 3. september 1811 fik de innvilga separasjon, og to år senere var skilsmissen et faktum. Ingen av de to gifta seg på nytt.

==Kilder og litteratur==

* {{hbr1-1|pf01058218003467|Nils Qvist Lasson}}.
* Finne-Grønn, S.H.: ''Slekten Lasson» • Genealogisk-personalhistoriske oplysninger, med portretter og illustrasjoner''. Oslo. 1939. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016090948108}}.

{{DEFAULTSORT:Lasson, Nils Qvist}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Forretningsmenn]]
[[kategori:Gardbrukere]]
[[kategori:Drammen kommune]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Bærum kommune]]
[[kategori:Fødsler i 1762]]
[[kategori:Dødsfall i 1853]]
{{bm}}