Nils Skandfer - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen på 14. sep. 2021 kl. 07:48

2021-09-14T07:48:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2021 kl. 07:48
Linje 118:		Linje 118:
	[[Kategori:Båtbyggere]]		[[Kategori:Båtbyggere]]
	[[Kategori:Skånland]]		[[Kategori:Skånland]]
			[[Kategori:Renså]]
	[[Kategori:Tjeldsund kommune]]		[[Kategori:Tjeldsund kommune]]
	~~[[Kategori:Renså]]~~
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: dødsdato, dødsannonse i Harstad Tidende som kilde

2021-09-14T07:33:13Z

dødsdato, dødsannonse i Harstad Tidende som kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2021 kl. 07:33
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Nils Skandfer.jpg\|Nils Skandfer.\|[[Norsk Maritimt Museum]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Nils Skandfer.jpg\|Nils Skandfer.\|[[Norsk Maritimt Museum]]}}
	'''[[Nils Skandfer]]''' (født 13. juli [[1870]], død [[1954]]) var båtbygger, verftseier og ordfører i [[Vefsn kommune\|Vefsn]]. Han kom opprinnelig fra [[Renså (Skånland)\|Renså]], som den gang var ei bygd i [[Trondenes kommune]], seinere [[Skånland kommune\|Skånland]] i [[Troms]]. Skandfer gikk ett år i lære hos båtbyggerlegenden [[Colin Archer]] i [[Larvik]] som 28-åring, og startet opp båtbyggeri på det nedlagte handelstedet [[Kulstadsjøen]] i Vefsnfjorden i 1903. På båtbyggeriet i Kulstadsjøen bygget han [[Skøyte\|skøyter]], [[Kutter\|kuttere]] og [[Leksikon:Klipper\|klippere]], som fikk omdømme som meget gode båter. </onlyinclude>		'''[[Nils Skandfer]]''' (født 13. juli [[1870]], død 27. juni [[1954]] i [[Harstad]]) var båtbygger, verftseier og ordfører i [[Vefsn kommune\|Vefsn]]. Han kom opprinnelig fra [[Renså (Skånland)\|Renså]], som den gang var ei bygd i [[Trondenes kommune]], seinere [[Skånland kommune\|Skånland]] i [[Troms]]. Skandfer gikk ett år i lære hos båtbyggerlegenden [[Colin Archer]] i [[Larvik]] som 28-åring, og startet opp båtbyggeri på det nedlagte handelstedet [[Kulstadsjøen]] i Vefsnfjorden i 1903. På båtbyggeriet i Kulstadsjøen bygget han [[Skøyte\|skøyter]], [[Kutter\|kuttere]] og [[Leksikon:Klipper\|klippere]], som fikk omdømme som meget gode båter. </onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
Linje 81:		Linje 81:
	I 1923 flyttet han nordover til Harstad og ble sjef ved [[Tangens Mek. Værksted & Træskibsbyggeri]] i [[Harstadhamn]] i 1925. Verkstedet var etablert i 1910<ref>Steinnes 2003, side 42.</ref>, og bygget blant annet trebåter. Skandfers virksomhet i Harstad er dårlig belyst, men han fortsatte i alle fall å konstruere båter, blant annet kyst- og lokalbåter.<ref>Klausen 2009, side 37.</ref> Det var imidlertid fortsatt vanskelige tider, og virksomheten gikk konkurs i 1927. Verkstedet ble senere overtatt og drevet videre av [[Sigvart Bach]].<ref>Gulowsen 1995, side 50.</ref>		I 1923 flyttet han nordover til Harstad og ble sjef ved [[Tangens Mek. Værksted & Træskibsbyggeri]] i [[Harstadhamn]] i 1925. Verkstedet var etablert i 1910<ref>Steinnes 2003, side 42.</ref>, og bygget blant annet trebåter. Skandfers virksomhet i Harstad er dårlig belyst, men han fortsatte i alle fall å konstruere båter, blant annet kyst- og lokalbåter.<ref>Klausen 2009, side 37.</ref> Det var imidlertid fortsatt vanskelige tider, og virksomheten gikk konkurs i 1927. Verkstedet ble senere overtatt og drevet videre av [[Sigvart Bach]].<ref>Gulowsen 1995, side 50.</ref>

	Nils Skandfer døde 27. juni<ref>~~Eller 7~~. juni~~, jfr~~. ~~hjemmesiden til M/K Hermes II~~.</ref> ~~1954, nesten 84 år gammel.~~ Han er begravet på Renså kirkegård.		Nils Skandfer døde 27. juni 1954, nesten 84 år gammel.<ref>''Harstad Tidende'', 28. juni 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_19540628_68_129_1}}.</ref> Han er begravet på Renså kirkegård.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Gunnar E. Kristiansen på 5. aug. 2021 kl. 17:54

2021-08-05T17:54:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2021 kl. 17:54
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Nils Skandfer.jpg\|Nils Skandfer.\|[[Norsk Maritimt Museum]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Nils Skandfer.jpg\|Nils Skandfer.\|[[Norsk Maritimt Museum]]}}
	'''[[Nils Skandfer]]''' (født 13. juli [[1870]], død [[1954]]) var båtbygger, verftseier og ordfører i [[Vefsn kommune\|Vefsn]]. Han kom opprinnelig fra [[Renså (Skånland)\|Renså]], [[Skånland kommune\|Skånland]] i [[Troms]]. Skandfer gikk ett år i lære hos båtbyggerlegenden [[Colin Archer]] i [[Larvik]] som 28-åring, og startet opp båtbyggeri på det nedlagte handelstedet [[Kulstadsjøen]] i Vefsnfjorden i 1903. På båtbyggeriet i Kulstadsjøen bygget han [[Skøyte\|skøyter]], [[Kutter\|kuttere]] og [[Leksikon:Klipper\|klippere]], som fikk omdømme som meget gode båter. </onlyinclude>		'''[[Nils Skandfer]]''' (født 13. juli [[1870]], død [[1954]]) var båtbygger, verftseier og ordfører i [[Vefsn kommune\|Vefsn]]. Han kom opprinnelig fra [[Renså (Skånland)\|Renså]], som den gang var ei bygd i [[Trondenes kommune]], seinere [[Skånland kommune\|Skånland]] i [[Troms]]. Skandfer gikk ett år i lære hos båtbyggerlegenden [[Colin Archer]] i [[Larvik]] som 28-åring, og startet opp båtbyggeri på det nedlagte handelstedet [[Kulstadsjøen]] i Vefsnfjorden i 1903. På båtbyggeriet i Kulstadsjøen bygget han [[Skøyte\|skøyter]], [[Kutter\|kuttere]] og [[Leksikon:Klipper\|klippere]], som fikk omdømme som meget gode båter. </onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
Linje 110:		Linje 110:
	{{DEFAULTSORT:Skandfer, Nils}}		{{DEFAULTSORT:Skandfer, Nils}}
	[[kategori:Personer]]		[[kategori:Personer]]
			[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Vefsn kommune]]		[[Kategori:Vefsn kommune]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]

Gunnar E. Kristiansen: Galleri

2020-08-12T21:04:29Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2020 kl. 21:04
Linje 23:		Linje 23:

	På hjemstedet var det relativt dårlig tilgang til tømmer for båtbygging i stor skala. Skandfer kjøpte derfor det nedlagte handelsstedet [[Kulstadsjøen]] i Vefsn kommune, i 1903. I Vefsn var det tradisjon og kompetanse innen båtbygging, og [[Nesbruket]] på [[Halsøya (byområde i Mosjøen)\|Halsøya]] like ved Kulstadsjøen drev omfattende virksomhet med uttak av tømmer og trelastproduksjon<ref>Klausen 2009, side 15; HT 2/5 1997; Isachsen 1919, side 186; N.N u.å., side 9.</ref> (mye materiale ble imidlertid også importert fra Trøndelag etterhvert<ref>Klausen 2009, side 27.</ref>). I 1903 ble annonser rykket inn i [[Helgelands Tidende]] hvor det sto: “Paa Kulstadsjøen pr. Mosjøen bygges paa bestilling: Mindre dampbaade af træ, listerskøiter og kuttere, mindre dækkede fiskerbaade, notbaade, dorier, lystbaade og andre baade, saavel Klinket som Kavelbygget. [...]”<ref>Klausen 2009, side18.</ref>		På hjemstedet var det relativt dårlig tilgang til tømmer for båtbygging i stor skala. Skandfer kjøpte derfor det nedlagte handelsstedet [[Kulstadsjøen]] i Vefsn kommune, i 1903. I Vefsn var det tradisjon og kompetanse innen båtbygging, og [[Nesbruket]] på [[Halsøya (byområde i Mosjøen)\|Halsøya]] like ved Kulstadsjøen drev omfattende virksomhet med uttak av tømmer og trelastproduksjon<ref>Klausen 2009, side 15; HT 2/5 1997; Isachsen 1919, side 186; N.N u.å., side 9.</ref> (mye materiale ble imidlertid også importert fra Trøndelag etterhvert<ref>Klausen 2009, side 27.</ref>). I 1903 ble annonser rykket inn i [[Helgelands Tidende]] hvor det sto: “Paa Kulstadsjøen pr. Mosjøen bygges paa bestilling: Mindre dampbaade af træ, listerskøiter og kuttere, mindre dækkede fiskerbaade, notbaade, dorier, lystbaade og andre baade, saavel Klinket som Kavelbygget. [...]”<ref>Klausen 2009, side18.</ref>
			<gallery>
			Annonse fra N. Skandfer i Tidens Tegn 13.05.1914.jpg\|Annonse i Oslo-avisa [[Tidens Tegn]] 13. mai 1914.
			</gallery>
	Det første året hadde han 25 mann ansatt, og to fartøyer under bygging samtidig. Høsten 1905 hadde han 50 mann i arbeid.<ref>Isachsen 1919, sidene 186-187; Klausen 2009, side 18.</ref> Etterspørselen etter båter kunne imidlertid være ujevn, og omfanget av virksomheten i Kulstadsjøen gikk litt opp og ned. I 1910 var det bare 18 mann ved båtbyggeriet, mens det i 1912 var 75 mann ansatt.<ref>Klausen 2009, side 24.</ref> I 1914 skal 75-80 mann ha arbeidet hos Skandfer, året etter ca 40, og i 1917 55 mann.<ref>Klausen 2009, side 25.</ref> Det er sagt at Skandfer kunne ha 6-8 båter i byggerihallen samtidig, i tillegg til at det kanskje lå like mange på sjøen utenfor verftet, under opprigging og utrusting.<ref>HT 1927(?); HT 3/1 1981; N.N u.å., side 9.</ref>		Det første året hadde han 25 mann ansatt, og to fartøyer under bygging samtidig. Høsten 1905 hadde han 50 mann i arbeid.<ref>Isachsen 1919, sidene 186-187; Klausen 2009, side 18.</ref> Etterspørselen etter båter kunne imidlertid være ujevn, og omfanget av virksomheten i Kulstadsjøen gikk litt opp og ned. I 1910 var det bare 18 mann ved båtbyggeriet, mens det i 1912 var 75 mann ansatt.<ref>Klausen 2009, side 24.</ref> I 1914 skal 75-80 mann ha arbeidet hos Skandfer, året etter ca 40, og i 1917 55 mann.<ref>Klausen 2009, side 25.</ref> Det er sagt at Skandfer kunne ha 6-8 båter i byggerihallen samtidig, i tillegg til at det kanskje lå like mange på sjøen utenfor verftet, under opprigging og utrusting.<ref>HT 1927(?); HT 3/1 1981; N.N u.å., side 9.</ref>

Thoni: /* Lenker */ Rette lenke

2020-07-03T08:30:42Z

Lenker: Rette lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2020 kl. 08:30
Linje 103:		Linje 103:
	*[http://www.tdm.no/fotominner/ Fotoarkiv, Sør-Troms Museum]		*[http://www.tdm.no/fotominner/ Fotoarkiv, Sør-Troms Museum]
	*[http://www.hermes2.org/index.php/historien/nils-skandfer Hjemmesiden til M/K Hermes II].		*[http://www.hermes2.org/index.php/historien/nils-skandfer Hjemmesiden til M/K Hermes II].
	*[~~http~~://~~www.~~marmuseum.no/~~no/bibliotek/bat~~-~~_og_skipstegninger/tegningslister/nils_skandfer~~/ Hjemmesiden til Norsk Maritimt Museum]		*[https://marmuseum.no/nils-skandfer/ Hjemmesiden til Norsk Maritimt Museum]
	*{{hbr1-1\|pf01037550003950\|Nils Skandfer}}.		*{{hbr1-1\|pf01037550003950\|Nils Skandfer}}.

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-13T16:42:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2020 kl. 16:42
Linje 119:		Linje 119:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Skånland kommune» til «Kategori:Skånland Kategori:Tjeldsund kommune»

2020-01-03T07:48:20Z

Teksterstatting – «Kategori:Skånland kommune» til «Kategori:Skånland Kategori:Tjeldsund kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 07:48
Linje 114:		Linje 114:
	[[Kategori:Etableringer i 1903]]		[[Kategori:Etableringer i 1903]]
	[[Kategori:Båtbyggere]]		[[Kategori:Båtbyggere]]
	[[Kategori:Skånland kommune]]		[[Kategori:Skånland]]
			[[Kategori:Tjeldsund kommune]]
	[[Kategori:Renså]]		[[Kategori:Renså]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Betydning som båtbygger */

2018-09-29T19:02:12Z

Betydning som båtbygger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2018 kl. 19:02
Linje 65:		Linje 65:
	Skandfers betydning som båtbygger knytter seg til både det båt- og fiskerihistoriske, og det industrihistoriske. Han hadde også stor betydning på det lokalhistoriske plan, særlig i Vefsn og Sandnessjøen.		Skandfers betydning som båtbygger knytter seg til både det båt- og fiskerihistoriske, og det industrihistoriske. Han hadde også stor betydning på det lokalhistoriske plan, særlig i Vefsn og Sandnessjøen.

	Med bortimot 300 produserte fartøyer i perioden 1900-1920 er det klart at selve båtproduksjonen hadde en direkte betydning for sammensetningen av fiskeflåten. Det var med Skandfers båter at de kravellbygde dekksbåtene begynte å få noen utbredelse i landsdelen, på bekostning av de gamle åpne nordlandsbåtene.<ref>HT 3/1 1981; Isachsen 1919, side 185.</ref> Båtteknologisk sett kan man si at det var Skandfers fortjeneste lå i tilpasningen av disse nye ideene til nordnorske forhold og behov. Skandfer hadde som uttalt målsetning å bygge moderne, sikre og hensiktsmessige båter til en overkommelig pris. Det med «overkommelig pris» kan muligens diskuteres – båtene var ikke billige, og det er sagt at bare de beste fiskerne hadde råd til en «Skandfer-båt». Men båtene var velseilende, lette å manøvrere og utmerkede sjøbåter. Skandfer mottok flere priser for båtene sine: »Brand» fikk bronsemedalje på ~~en utstilling in~~ [[~~Harstad~~]] ~~i 1911~~. Den 58 fot store kutteren ”Nord-Norge” fikk sølvmedalje under jubileumsutstillingen i [[Kristiania]] i 1914.<ref>Isachsen 1919, side 188; Klausen 2009, side 20-22.</ref>		Med bortimot 300 produserte fartøyer i perioden 1900-1920 er det klart at selve båtproduksjonen hadde en direkte betydning for sammensetningen av fiskeflåten. Det var med Skandfers båter at de kravellbygde dekksbåtene begynte å få noen utbredelse i landsdelen, på bekostning av de gamle åpne nordlandsbåtene.<ref>HT 3/1 1981; Isachsen 1919, side 185.</ref> Båtteknologisk sett kan man si at det var Skandfers fortjeneste lå i tilpasningen av disse nye ideene til nordnorske forhold og behov. Skandfer hadde som uttalt målsetning å bygge moderne, sikre og hensiktsmessige båter til en overkommelig pris. Det med «overkommelig pris» kan muligens diskuteres – båtene var ikke billige, og det er sagt at bare de beste fiskerne hadde råd til en «Skandfer-båt». Men båtene var velseilende, lette å manøvrere og utmerkede sjøbåter. Skandfer mottok flere priser for båtene sine: »Brand» fikk bronsemedalje på [[Harstadutstillingen 1911]]. Den 58 fot store kutteren ”Nord-Norge” fikk sølvmedalje under jubileumsutstillingen i [[Kristiania]] i 1914.<ref>Isachsen 1919, side 188; Klausen 2009, side 20-22.</ref>

	Også i selve produksjonsprosessen innvarslet Skandfer en ny tid. Trebåtbygging i Nord-Norge hadde historisk (med noen få unntak) vært en slags «gårdsproduksjon», mens Skandfers produksjon foregikk på industriell skala. Han var også en av de første nordpå som konstruerte sin båter etter gjennomført moderne prinsipper, der hver detalj var beregnet og tegnet på forhånd.<ref>HT 3/1 1981; N.N u.å., side 9.</ref> Båtbyggere i Nord-Norge hadde jo tradisjonelt ikke forholdt seg til byggetegninger, men basert seg mer på modeller, formler og “håndbåren kunnskap”.		Også i selve produksjonsprosessen innvarslet Skandfer en ny tid. Trebåtbygging i Nord-Norge hadde historisk (med noen få unntak) vært en slags «gårdsproduksjon», mens Skandfers produksjon foregikk på industriell skala. Han var også en av de første nordpå som konstruerte sin båter etter gjennomført moderne prinsipper, der hver detalj var beregnet og tegnet på forhånd.<ref>HT 3/1 1981; N.N u.å., side 9.</ref> Båtbyggere i Nord-Norge hadde jo tradisjonelt ikke forholdt seg til byggetegninger, men basert seg mer på modeller, formler og “håndbåren kunnskap”.

Gunnar E. Kristiansen: /* Motorkuttere */ Lenke

2017-02-21T16:43:56Z

Motorkuttere: Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2017 kl. 16:43
Linje 57:		Linje 57:
	Skandfer hadde allerede i 1905 bygget den første motorbåten i [[Mosjøen]], ekspedisjonsbåten «Fridtjof Nansen».<ref>Klausen 2009, side 18.</ref> Etterhvert ble nesten alle fartøyene Skandfer produserte utstyrt med motor. Først var motorene et supplement til seilene, og flere av «snutskandferne» hadde montert (eller fikk ettermontert) motor. Men etter hvert ble motoren hovedfremdriftsmiddel og seilene supplement, og Skandfer gikk da over til utelukkende å bygge båter av kuttertypen, med rett baug.<ref>Klausen 2009, sidene 22-24; Thorsvik 1982, side 153.</ref>		Skandfer hadde allerede i 1905 bygget den første motorbåten i [[Mosjøen]], ekspedisjonsbåten «Fridtjof Nansen».<ref>Klausen 2009, side 18.</ref> Etterhvert ble nesten alle fartøyene Skandfer produserte utstyrt med motor. Først var motorene et supplement til seilene, og flere av «snutskandferne» hadde montert (eller fikk ettermontert) motor. Men etter hvert ble motoren hovedfremdriftsmiddel og seilene supplement, og Skandfer gikk da over til utelukkende å bygge båter av kuttertypen, med rett baug.<ref>Klausen 2009, sidene 22-24; Thorsvik 1982, side 153.</ref>

	Skandfers båter ble ikke bare brukt som fiskebåter i Nord-Norge. Han produserte blant annet en rekke [[Ishavsskute\|ishavsskuter]] av motorkuttertypen. M/k “Skandfer”, bygget i 1912, fikk karriere som både ishavsskute, [[Hurtigruta\|erstatningshurtigrute]], [[Sysselmannen på Svalbard\|sysselmanns]]båt på [[Svalbard]] og fraktskute før den ble kondemnert og senket i 1962 eller 1963.<ref>Utnes 2009, side 40-67.</ref> Den mest kjente historien knyttet til Skandfers ishavsskuter er antagelig [[havariet til fangstskuta “Nyken”]] i 1939. Denne 80 fot lange skuta, bygget på Kulstadsjøen i 1918, gikk ned i 1939 under svært dramatiske omstendigheter, på en fangsttur til New Foundland. Hele mannskapet på 18 forsvant.<ref>Sefland 2009, sidene 7-8.</ref> Flere av Skandfers fartøyer endte også opp i utlandet, i [[Sovjetunionen]], på [[Island]] og Færøyene.<ref>Klausen 2009, side 6.</ref>		Skandfers båter ble ikke bare brukt som fiskebåter i Nord-Norge. Han produserte blant annet en rekke [[Ishavsskute\|ishavsskuter]] av motorkuttertypen. M/k “Skandfer”, bygget i 1912, fikk karriere som både ishavsskute, [[Hurtigruta\|erstatningshurtigrute]], [[Sysselmannen på Svalbard\|sysselmanns]]båt på [[Svalbard]] og fraktskute før den ble kondemnert og senket i 1962 eller 1963.<ref>Utnes 2009, side 40-67.</ref> Den mest kjente historien knyttet til Skandfers ishavsskuter er antagelig [[havariet til fangstskuta “Nyken”]] i 1939. Denne 80 fot lange skuta, bygget på Kulstadsjøen i 1918, gikk ned i 1939 under svært dramatiske omstendigheter, på en fangsttur til New Foundland. Hele mannskapet på 18 forsvant.<ref>Sefland 2009, sidene 7-8.</ref> Flere av Skandfers fartøyer endte også opp i utlandet, i [[Sovjetunionen]], på [[Island]] og [[Færøyene]].<ref>Klausen 2009, side 6.</ref>

	I dag er bare fire eller fem av de rundt 300 fartøyene konstruert av Skandfer som fortsatt flyter, alle av dem er kuttere. Den siste skandferklipperen ble senket i Ibestad, i 1970.<ref>Klausen 2009, side 37.</ref>		I dag er bare fire eller fem av de rundt 300 fartøyene konstruert av Skandfer som fortsatt flyter, alle av dem er kuttere. Den siste skandferklipperen ble senket i Ibestad, i 1970.<ref>Klausen 2009, side 37.</ref>

Cnyborg: /* Lenker */

2016-01-05T09:24:53Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2016 kl. 09:24
Linje 104:		Linje 104:
	*[http://www.hermes2.org/index.php/historien/nils-skandfer Hjemmesiden til M/K Hermes II].		*[http://www.hermes2.org/index.php/historien/nils-skandfer Hjemmesiden til M/K Hermes II].
	*[http://www.marmuseum.no/no/bibliotek/bat-_og_skipstegninger/tegningslister/nils_skandfer/ Hjemmesiden til Norsk Maritimt Museum]		*[http://www.marmuseum.no/no/bibliotek/bat-_og_skipstegninger/tegningslister/nils_skandfer/ Hjemmesiden til Norsk Maritimt Museum]
			*{{hbr1-1\|pf01037550003950\|Nils Skandfer}}.

	{{DEFAULTSORT:Skandfer, Nils}}		{{DEFAULTSORT:Skandfer, Nils}}