Nitsund - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:47:26Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:47
Linje 19:		Linje 19:


	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori:Ferjesteder]]		[[Kategori:Ferjesteder]]
	[[Kategori:Bruer]]		[[Kategori:Bruer]]

Steinar Bunæs: Lenket Kjellerholen.

2018-07-27T12:26:59Z

Lenket Kjellerholen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2018 kl. 12:26
Linje 9:		Linje 9:
	Brua sto ferdig i [[1785]]. Siden sundmannen ikke fikk den avtalte erstatningen for tap av fergepenger, fikk han rett til bompenger av de reisende. Bompengene ble bestemt ved kongelig resolusjon.		Brua sto ferdig i [[1785]]. Siden sundmannen ikke fikk den avtalte erstatningen for tap av fergepenger, fikk han rett til bompenger av de reisende. Bompengene ble bestemt ved kongelig resolusjon.

	Den gamle brua ble erstattet av en ny i [[1849]]. Staten innløste den i [[1867]], og like etter falt bompengene bort. Da ny hovedvei ble lagt gjennom Skedsmo i 1877, ble det bygd ny bru ved [[Kjellerholen]], og Nitsund bru ble revet.		Den gamle brua ble erstattet av en ny i [[1849]]. Staten innløste den i [[1867]], og like etter falt bompengene bort. Da ny hovedvei ble lagt gjennom Skedsmo i 1877, ble det bygd ny bru ved [[Kjellerholen (Skedsmo)\|Kjellerholen]], og Nitsund bru ble revet.

	Nitsund gårds bygninger er i dag borte. Et bolighus med navnet Nitsund er oppført på en tidligere hvelvkjeller som antas å stamme fra den opprinnelige gårdsbebyggelsen. Jorda ble lagt under [[Hellerud (Skedsmo)\|Hellerud]], gnr. 59.		Nitsund gårds bygninger er i dag borte. Et bolighus med navnet Nitsund er oppført på en tidligere hvelvkjeller som antas å stamme fra den opprinnelige gårdsbebyggelsen. Jorda ble lagt under [[Hellerud (Skedsmo)\|Hellerud]], gnr. 59.

Nils Steinar Våge: Tillegg, dig. utg.

2017-03-02T07:35:02Z

Tillegg, dig. utg.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2017 kl. 07:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Fil:Nitsund gård med fergeruter over Nitelva.jpg\|miniatyr\|Nitsund gård med fergeruter for kongeveiens kryssing av Nitelva. <br />		<onlyinclude>[[Fil:Nitsund gård med fergeruter over Nitelva.jpg\|miniatyr\|Nitsund gård med fergeruter for kongeveiens kryssing av Nitelva. <br />
	<small>Kilde: Vegmuseet.</small>]]		<small>Kilde: Vegmuseet.</small>]]
	'''Nitsund''' er kjent fra [[høymiddelalderen]] som fergested ved gården av samme navn i [[Skedsmo]]. Hovedveien fra [[Vika]] til [[Opplanda]] gikk gjennom Skedsmo, og de reisende måtte ferges over [[Nitelva]] ved Nitsund. Sundstedet eller fergestedet var knyttet til gården Nitsund, som også var gjestgivergård fra [[1666]]. Eieren av sundstedet hadde høy inntekt av fergetransporten. I tillegg til godtgjørelse for å frakte folk over elva kunne han kreve korntoll av gårdene på [[Romerike\|Øvre Romerike]]. </onlyinclude>		'''Nitsund''' er kjent fra [[høymiddelalderen]] som fergested ved gården med samme navn i [[Skedsmo]]. Hovedveien fra [[Vika]] til [[Opplanda]] gikk gjennom Skedsmo, og de reisende måtte ferges over [[Nitelva]] ved Nitsund. Sundstedet eller fergestedet var knyttet til gården Nitsund, som også var gjestgivergård fra [[1666]]. Eieren av sundstedet hadde høy inntekt av fergetransporten. I tillegg til godtgjørelse for å frakte folk over elva kunne han kreve korntoll av gårdene på [[Romerike\|Øvre Romerike]]. </onlyinclude>

	Nitsund bru var på private hender til [[1873]]. Den første brua ble bygd i [[1643]], men denne ble revet i [[1644]]. Generalveimesteren tok initiativet til å bygge bru over sundet i [[1776]]. At sundstedet var viktig for sentrale deler av [[Østlandet]], viste den økonomiske støtten til å oppføre en [[pæleverksbru]] over elva. Utgiftene til bruene både ved Nitsund og [[Leirsund]] ble utlignet etter gårdenes skyld på [[Romerike]], [[Hedmark]], i [[Gudbrandsdalen]], [[Østerdalen]], [[Solør]] og Våler.		Nitsund bru var på private hender til [[1873]]. Den første brua ble bygd i [[1643]], men denne ble revet i [[1644]]. Generalveimesteren tok initiativet til å bygge bru over sundet i [[1776]]. At sundstedet var viktig for sentrale deler av [[Østlandet]], viste den økonomiske støtten til å oppføre en [[pæleverksbru]] over elva. Utgiftene til bruene både ved Nitsund og [[Leirsund]] ble utlignet etter gårdenes skyld på [[Romerike]], [[Hedmark]], i [[Gudbrandsdalen]], [[Østerdalen]], [[Solør]] og Våler.
Linje 11:		Linje 11:
	Den gamle brua ble erstattet av en ny i [[1849]]. Staten innløste den i [[1867]], og like etter falt bompengene bort. Da ny hovedvei ble lagt gjennom Skedsmo i 1877, ble det bygd ny bru ved [[Kjellerholen]], og Nitsund bru ble revet.		Den gamle brua ble erstattet av en ny i [[1849]]. Staten innløste den i [[1867]], og like etter falt bompengene bort. Da ny hovedvei ble lagt gjennom Skedsmo i 1877, ble det bygd ny bru ved [[Kjellerholen]], og Nitsund bru ble revet.

	Nitsund gårds bygninger er i dag borte. Et bolighus med navnet Nitsund er oppført på en tidligere hvelvkjeller som antas å ~~stammen~~ fra den opprinnelige gårdsbebyggelsen.		Nitsund gårds bygninger er i dag borte. Et bolighus med navnet Nitsund er oppført på en tidligere hvelvkjeller som antas å stamme fra den opprinnelige gårdsbebyggelsen. Jorda ble lagt under [[Hellerud (Skedsmo)\|Hellerud]], gnr. 59.


	==Litteratur==		==Litteratur==
	*Gjærum, J.: ''Akershus fylkes veghistorie.~~'' Oslo 1954~~.		*Gjærum, J.: Akershus fylkes veghistorie. En oversikt over vegvesenets utvikling i fylket fra begynnelsen av middelalderen fram til 1948. Oslo1954. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014063024002}}.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie I''. Oslo 1928.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie I''. Oslo 1928. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.

Steinar Bunæs: Tilleggsopplysninger om Nitsund gård.

2014-11-30T11:01:44Z

Tilleggsopplysninger om Nitsund gård.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2014 kl. 11:01
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Fil:Nitsund gård med fergeruter over Nitelva.jpg\|miniatyr\|Nitsund gård med fergeruter for kongeveiens kryssing av Nitelva. <br />		<onlyinclude>[[Fil:Nitsund gård med fergeruter over Nitelva.jpg\|miniatyr\|Nitsund gård med fergeruter for kongeveiens kryssing av Nitelva. <br />
	<small>Kilde: Vegmuseet.</small>]]		<small>Kilde: Vegmuseet.</small>]]
	'''Nitsund''' er kjent fra [[høymiddelalderen]] som fergested i [[Skedsmo]]. Hovedveien fra [[Vika]] til [[Opplanda]] gikk gjennom Skedsmo, og de reisende måtte ferges over [[Nitelva]] ved Nitsund. Sundstedet eller fergestedet var knyttet til gården Nitsund, som også var gjestgivergård fra 1666. Eieren av sundstedet hadde høy inntekt av fergetransporten. I tillegg til godtgjørelse for å frakte folk over elva kunne han kreve korntoll av gårdene på [[Romerike\|Øvre Romerike]]. </onlyinclude>		'''Nitsund''' er kjent fra [[høymiddelalderen]] som fergested ved gården av samme navn i [[Skedsmo]]. Hovedveien fra [[Vika]] til [[Opplanda]] gikk gjennom Skedsmo, og de reisende måtte ferges over [[Nitelva]] ved Nitsund. Sundstedet eller fergestedet var knyttet til gården Nitsund, som også var gjestgivergård fra [[1666]]. Eieren av sundstedet hadde høy inntekt av fergetransporten. I tillegg til godtgjørelse for å frakte folk over elva kunne han kreve korntoll av gårdene på [[Romerike\|Øvre Romerike]]. </onlyinclude>

	Nitsund bru var i private hender til [[1873]]. Den første brua ble bygd i [[1643]], men denne ble revet i [[1644]]. Generalveimesteren tok initiativet til å bygge bru over sundet i [[1776]]. At sundstedet var viktig for sentrale deler av Østlandet, viste den økonomiske støtten til å oppføre en [[pæleverksbru]] over elva. Utgiftene til bruene både ved Nitsund og [[Leirsund]] ble utlignet etter gårdenes skyld på [[Romerike]], [[Hedmark]], i [[Gudbrandsdalen]], [[Østerdalen]], [[Solør]] og Våler.		Nitsund bru var på private hender til [[1873]]. Den første brua ble bygd i [[1643]], men denne ble revet i [[1644]]. Generalveimesteren tok initiativet til å bygge bru over sundet i [[1776]]. At sundstedet var viktig for sentrale deler av [[Østlandet]], viste den økonomiske støtten til å oppføre en [[pæleverksbru]] over elva. Utgiftene til bruene både ved Nitsund og [[Leirsund]] ble utlignet etter gårdenes skyld på [[Romerike]], [[Hedmark]], i [[Gudbrandsdalen]], [[Østerdalen]], [[Solør]] og Våler.

	[[Fil:Kjellerholen bru fra 1877 erstattes.jpeg\|miniatyr\|Kjellerholen bru fra [[1877]] erstattes av ny bru. Kjellerholen gård i bakgrunnen.<br />		[[Fil:Kjellerholen bru fra 1877 erstattes.jpeg\|miniatyr\|Kjellerholen bru fra [[1877]] erstattes av ny bru. Kjellerholen gård i bakgrunnen.<br />
Linje 10:		Linje 10:

	Den gamle brua ble erstattet av en ny i [[1849]]. Staten innløste den i [[1867]], og like etter falt bompengene bort. Da ny hovedvei ble lagt gjennom Skedsmo i 1877, ble det bygd ny bru ved [[Kjellerholen]], og Nitsund bru ble revet.		Den gamle brua ble erstattet av en ny i [[1849]]. Staten innløste den i [[1867]], og like etter falt bompengene bort. Da ny hovedvei ble lagt gjennom Skedsmo i 1877, ble det bygd ny bru ved [[Kjellerholen]], og Nitsund bru ble revet.

			Nitsund gårds bygninger er i dag borte. Et bolighus med navnet Nitsund er oppført på en tidligere hvelvkjeller som antas å stammen fra den opprinnelige gårdsbebyggelsen.


Linje 15:		Linje 17:
	*Gjærum, J.: ''Akershus fylkes veghistorie.'' Oslo 1954.		*Gjærum, J.: ''Akershus fylkes veghistorie.'' Oslo 1954.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie I''. Oslo 1928.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie I''. Oslo 1928.


	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]

Steinar Bunæs: Lagt til illustrasjoner og lenker.

2014-11-29T21:08:50Z

Lagt til illustrasjoner og lenker.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2014 kl. 21:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''Nitsund''' er kjent fra [[høymiddelalderen]] som fergested i [[Skedsmo]]. Hovedveien fra [[Vika]] til [[Opplanda]] gikk gjennom Skedsmo, og de reisende måtte ferges over [[Nitelva]] ved Nitsund. Sundstedet eller fergestedet var knyttet til gården Nitsund, som også var gjestgivergård fra 1666. Eieren av sundstedet hadde høy inntekt av fergetransporten. I tillegg til godtgjørelse for å frakte folk over elva kunne han kreve korntoll av gårdene på [[Romerike\|Øvre Romerike]].		<onlyinclude>[[Fil:Nitsund gård med fergeruter over Nitelva.jpg\|miniatyr\|Nitsund gård med fergeruter for kongeveiens kryssing av Nitelva. <br />
			<small>Kilde: Vegmuseet.</small>]]
			'''Nitsund''' er kjent fra [[høymiddelalderen]] som fergested i [[Skedsmo]]. Hovedveien fra [[Vika]] til [[Opplanda]] gikk gjennom Skedsmo, og de reisende måtte ferges over [[Nitelva]] ved Nitsund. Sundstedet eller fergestedet var knyttet til gården Nitsund, som også var gjestgivergård fra 1666. Eieren av sundstedet hadde høy inntekt av fergetransporten. I tillegg til godtgjørelse for å frakte folk over elva kunne han kreve korntoll av gårdene på [[Romerike\|Øvre Romerike]]. </onlyinclude>

	Nitsund bru var i private hender til [[1873]]. Den første brua ble bygd i [[1643]], men denne ble revet i 1644. Generalveimesteren tok initiativet til å bygge bru over sundet i 1776. At sundstedet var viktig for sentrale deler av Østlandet, viste den økonomiske støtten til å oppføre en [[pæleverksbru]] over elva. Utgiftene til bruene både ved Nitsund og [[Leirsund]] ble utlignet etter gårdenes skyld på Romerike, Hedmark, i Gudbrandsdalen, Østerdalen, Solør og Våler.		Nitsund bru var i private hender til [[1873]]. Den første brua ble bygd i [[1643]], men denne ble revet i [[1644]]. Generalveimesteren tok initiativet til å bygge bru over sundet i [[1776]]. At sundstedet var viktig for sentrale deler av Østlandet, viste den økonomiske støtten til å oppføre en [[pæleverksbru]] over elva. Utgiftene til bruene både ved Nitsund og [[Leirsund]] ble utlignet etter gårdenes skyld på [[Romerike]], [[Hedmark]], i [[Gudbrandsdalen]], [[Østerdalen]], [[Solør]] og Våler.

	Brua sto ferdig i 1785. Siden sundmannen ikke fikk den avtalte erstatningen for tap av fergepenger, fikk han rett til bompenger av de reisende. Bompengene ble bestemt ved kongelig resolusjon.		[[Fil:Kjellerholen bru fra 1877 erstattes.jpeg\|miniatyr\|Kjellerholen bru fra [[1877]] erstattes av ny bru. Kjellerholen gård i bakgrunnen.<br />
			<small>Kilde: Vegmuseet.</small>]]
			Brua sto ferdig i [[1785]]. Siden sundmannen ikke fikk den avtalte erstatningen for tap av fergepenger, fikk han rett til bompenger av de reisende. Bompengene ble bestemt ved kongelig resolusjon.

	Den gamle brua ble erstattet av en ny i 1849. Staten innløste den i 1867, og like etter falt bompengene bort. Da ny hovedvei ble lagt gjennom Skedsmo i 1877, ble det bygd ny bru ved [[Kjellerholen]], og Nitsund bru ble revet.		Den gamle brua ble erstattet av en ny i [[1849]]. Staten innløste den i [[1867]], og like etter falt bompengene bort. Da ny hovedvei ble lagt gjennom Skedsmo i 1877, ble det bygd ny bru ved [[Kjellerholen]], og Nitsund bru ble revet.

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-12T05:36:12Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2013 kl. 05:36
Linje 13:		Linje 13:

	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Grender og bygdelag ~~i Skedsmo kommune~~]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori:Ferjesteder]]		[[Kategori:Ferjesteder]]
			[[Kategori:Bruer]]
	[[Kategori:Bruer ~~i Skedsmo kommune~~]]

Nils Steinar Våge: Korr

2012-06-19T16:32:35Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2012 kl. 16:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''Nitsund''' er kjent fra [[høymiddelalderen]] som fergested i [[Skedsmo]]. Hovedveien fra [[Vika]] til [[Opplanda]] gikk gjennom Skedsmo, og de reisende måtte ferges over [[Nitelva]] ved Nitsund. Sundstedet eller fergestedet var knyttet til gården Nitsund, som også var gjestgivergård fra 1666. Eieren av sundstedet hadde høy inntekt av fergetransporten. I tillegg til godtgjørelse for å frakte folk over elva kunne han kreve korntoll av gårdene på [[Øvre Romerike]].		'''Nitsund''' er kjent fra [[høymiddelalderen]] som fergested i [[Skedsmo]]. Hovedveien fra [[Vika]] til [[Opplanda]] gikk gjennom Skedsmo, og de reisende måtte ferges over [[Nitelva]] ved Nitsund. Sundstedet eller fergestedet var knyttet til gården Nitsund, som også var gjestgivergård fra 1666. Eieren av sundstedet hadde høy inntekt av fergetransporten. I tillegg til godtgjørelse for å frakte folk over elva kunne han kreve korntoll av gårdene på [[Romerike\|Øvre Romerike]].

	Nitsund bru var i private hender til [[1873]]. Den første brua ble bygd i [[1643]], men denne ble revet i 1644. Generalveimesteren tok initiativet til å bygge bru over sundet i 1776. At sundstedet var viktig for sentrale deler av Østlandet, viste den økonomiske støtten til å oppføre en [[pæleverksbru]] over elva. Utgiftene til bruene både ved Nitsund og [[Leirsund]] ble utlignet etter gårdenes skyld på Romerike, Hedmark, i Gudbrandsdalen, Østerdalen, Solør og Våler.		Nitsund bru var i private hender til [[1873]]. Den første brua ble bygd i [[1643]], men denne ble revet i 1644. Generalveimesteren tok initiativet til å bygge bru over sundet i 1776. At sundstedet var viktig for sentrale deler av Østlandet, viste den økonomiske støtten til å oppføre en [[pæleverksbru]] over elva. Utgiftene til bruene både ved Nitsund og [[Leirsund]] ble utlignet etter gårdenes skyld på Romerike, Hedmark, i Gudbrandsdalen, Østerdalen, Solør og Våler.

Hanne Lillevold: avvikler kat.

2012-05-03T09:11:31Z

avvikler kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2012 kl. 09:11
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Grender og bygdelag i Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Grender og bygdelag i Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Ferjesteder]]		[[Kategori:Ferjesteder]]
	[[Kategori:~~Samferdsel~~ i Skedsmo kommune]]
			[[Kategori:Bruer i Skedsmo kommune]]

Nils Steinar Våge: Kat

2011-11-17T07:17:40Z

Kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2011 kl. 07:17
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Grender og bygdelag i Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Grender og bygdelag i Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Ferjesteder]]		[[Kategori:Ferjesteder]]
			[[Kategori:Samferdsel i Skedsmo kommune]]

Ida Tolgensbakk: Omkategoriserer.

2011-01-25T11:34:56Z

Omkategoriserer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2011 kl. 11:34
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Grender og bygdelag i Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Grender og bygdelag i Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:~~Samferdsel~~]]		[[Kategori:Ferjesteder]]