Nord-Herøy - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 2. des. 2020 kl. 12:04

2020-12-02T12:04:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2020 kl. 12:04
Linje 3:		Linje 3:
	Mot sørvest ligger Herøysundet med Herøysundet bru til [[Herøyholmen]] på [[Sør-Herøy]]. Mot sørøst ligger Alstenfjorden og [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]]. Mot øst-nordøst ligger [[Hjartøya]]. Mot nord ligger Dønnessundet og [[Dønna kommune\|Dønna]]. Mot nordvest ligger [[Hestøya]], med vei- og bruforbindelse videre til [[Indre Øksningan\|Indre]] og [[Ytre Øksningan]], [[Staulen]], [[Seløy]] og Dønna. Kommunesenteret [[Nord-Herøy#Silvalen\|Silvalen]] ligger på Nord-Herøy, ved Herøysundet.</onlyinclude>		Mot sørvest ligger Herøysundet med Herøysundet bru til [[Herøyholmen]] på [[Sør-Herøy]]. Mot sørøst ligger Alstenfjorden og [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]]. Mot øst-nordøst ligger [[Hjartøya]]. Mot nord ligger Dønnessundet og [[Dønna kommune\|Dønna]]. Mot nordvest ligger [[Hestøya]], med vei- og bruforbindelse videre til [[Indre Øksningan\|Indre]] og [[Ytre Øksningan]], [[Staulen]], [[Seløy]] og Dønna. Kommunesenteret [[Nord-Herøy#Silvalen\|Silvalen]] ligger på Nord-Herøy, ved Herøysundet.</onlyinclude>

	{{sitat\|Så langt vår viten rekker, har Nord-Herøy hørt med i kretsen av embetsgårder og storgårder. Likevel var den ikke av de største og beste i Nordland. I 1723 ble den karakterisert som våt og dårlig til sæd, god til høy, men meget tungdreven.[...] Kornet var dengang en hovedsak. Derfor var vel gården satt så lavt som til 3 våg, skjønt det fulgte en del små "herligheter" med den. Den hadde bra egg- og dunvær, litt småskog til husbehov - det hadde ikke alle gårdene - og det var lett for fisk.\|<small>Axel Coldevin i «Jordegods og storgårder"<ref>Coldevin 1943, side 164.</ref></small>}} <onlyinclude>		{{sitat\|Så langt vår viten rekker, har Nord-Herøy hørt med i kretsen av embetsgårder og storgårder. Likevel var den ikke av de største og beste i Nordland. I 1723 ble den karakterisert som våt og dårlig til sæd, god til høy, men meget tungdreven.[...] Kornet var dengang en hovedsak. Derfor var vel gården satt så lavt som til 3 våg, skjønt det fulgte en del små "herligheter" med den. Den hadde bra egg- og dunvær, litt småskog til husbehov - det hadde ikke alle gårdene - og det var lett for fisk.\|<small>Axel Coldevin i «Jordegods og storgårder"<ref>Coldevin 1943, side 164.</ref></small>}}
			<onlyinclude>

	Nord-Herøy var lenge et sentralt sted på [[Helgeland]]. Stedet har god havn, og ligger nært både den indre og den ytre leia. Her holdt kongens [[sysselmann]] på Helgeland til i deler av middelalderen, og her møttes de 36 fremstående helgelendingene som ønsket å gå ut av [[Danmark-Norge\|unionen]] med [[Danmark]] i [[1564]] ([[Herøy kommune (Nordland)#Historiske begivenheter\|flere detaljer her]]). Selve gården var en tid krongods og embetsgård for [[fogd\|fogdene]], senere også tilholdssted for godsforpaktere, [[proprietær\|proprietærer]], storbønder og handelsmenn. Silvalen lenger sør på øya har hatt lokale sentrumsfunksjoner siden slutten på 1800-tallet, bl.a. er det her lensmann og lege har holdt til. </onlyinclude><ref>Coldevin 1943, side 156; Solheim, "Den gamle bygda", side 4 og 1986.</ref> På Tjuvholmen i Herøysundet skal det ha vært [[rettersted]] i gammel tid.<ref>Notat av Harald E. Lund, datert juli 1963, i Topografisk arkiv, [[Vitenskapsmuseet]], Trondheim.</ref>		Nord-Herøy var lenge et sentralt sted på [[Helgeland]]. Stedet har god havn, og ligger nært både den indre og den ytre leia. Her holdt kongens [[sysselmann]] på Helgeland til i deler av middelalderen, og her møttes de 36 fremstående helgelendingene som ønsket å gå ut av [[Danmark-Norge\|unionen]] med [[Danmark]] i [[1564]] ([[Herøy kommune (Nordland)#Historiske begivenheter\|flere detaljer her]]). Selve gården var en tid krongods og embetsgård for [[fogd\|fogdene]], senere også tilholdssted for godsforpaktere, [[proprietær\|proprietærer]], storbønder og handelsmenn. Silvalen lenger sør på øya har hatt lokale sentrumsfunksjoner siden slutten på 1800-tallet, bl.a. er det her lensmann og lege har holdt til. </onlyinclude><ref>Coldevin 1943, side 156; Solheim, "Den gamle bygda", side 4 og 1986.</ref> På Tjuvholmen i Herøysundet skal det ha vært [[rettersted]] i gammel tid.<ref>Notat av Harald E. Lund, datert juli 1963, i Topografisk arkiv, [[Vitenskapsmuseet]], Trondheim.</ref>
Linje 35:		Linje 36:
	Jørgen Sverdrup Hersleb slo seg ned på Nord-Herøy. Han fikk én sønn, [[Svend Borchmann Hersleb]], som ble professor i teologi ved [[Universitetet i Oslo]]. Datteren Else Marie Meyer Hersleb ble gift med [[Jonas Greger Walnum]] (etter å ha blitt enke etters sin første mann, handelsmannen [[Tøger Bech]] på [[Kulstadsjøen]] i [[Vefsn]], bare 20 år gammel). Walnum var da gjestgiver og handelsmann i [[Sandnessjøen]]. Walnum kjøpte Nord-Herøygodset av svigerfaren i 1801, og han bosatte seg som [[proprietær]] på Nord-Herøy. Walnum skal, i følge [[Paul Solheim]], ha satt «garden i ein framifrå stand»<ref>P. Solheim 1986, side 9.</ref>, med tre stuebygninger og et tun og en hage som var velstelt og vakkert utformet. Tilgangen på bygningsmaterialer var selvsagt også god, all den tid store eiendommer i skogbygdene inne i Rana hørte med i godset. Han var ellers, i følge Solheim «ein særs venesel og omgjengeleg mann [...] [ein]akta og avhalden og ein særs rettvis mann». Jørgen Walnum drev gården frem til [[1836]], og døde 27. mars [[1838]].<ref>Coldevin 1943, side 163-164; Solheim 1986, side 9-11, 16.</ref>		Jørgen Sverdrup Hersleb slo seg ned på Nord-Herøy. Han fikk én sønn, [[Svend Borchmann Hersleb]], som ble professor i teologi ved [[Universitetet i Oslo]]. Datteren Else Marie Meyer Hersleb ble gift med [[Jonas Greger Walnum]] (etter å ha blitt enke etters sin første mann, handelsmannen [[Tøger Bech]] på [[Kulstadsjøen]] i [[Vefsn]], bare 20 år gammel). Walnum var da gjestgiver og handelsmann i [[Sandnessjøen]]. Walnum kjøpte Nord-Herøygodset av svigerfaren i 1801, og han bosatte seg som [[proprietær]] på Nord-Herøy. Walnum skal, i følge [[Paul Solheim]], ha satt «garden i ein framifrå stand»<ref>P. Solheim 1986, side 9.</ref>, med tre stuebygninger og et tun og en hage som var velstelt og vakkert utformet. Tilgangen på bygningsmaterialer var selvsagt også god, all den tid store eiendommer i skogbygdene inne i Rana hørte med i godset. Han var ellers, i følge Solheim «ein særs venesel og omgjengeleg mann [...] [ein]akta og avhalden og ein særs rettvis mann». Jørgen Walnum drev gården frem til [[1836]], og døde 27. mars [[1838]].<ref>Coldevin 1943, side 163-164; Solheim 1986, side 9-11, 16.</ref>

	Else Marie og Jonas Greger Walnum fikk 15 barn, deriblant Johanne («Hanna») som ble gift med [[fogd]] [[Hans Holst]] i [[Salten]], og sønnen [[Jørgen Olaus Walnum]]. Jørgen Walnum var presteutdannet, og virket som [[kapellan]] og [[sogneprest]] i Herøy fra [[1827]]<ref>Coldevin 1943, side 164, skriver at han ble ordinert i Herøy kirke av biskop Krogh i 1828.</ref> til [[1867]], og overtok også Nord-Herøygodset i [[1836]]. Han holdt til på [[Leksikon:Prestegård\|prestegården]] på [[Sør-Herøy]], også etter farens død i [[1838]]. Etter at Jørgen Walnum sluttet som prest og flyttet fra Herøy styrte sønnen hans, Alexander Walnum, Nord-Herøygodset en tid før det ble solgt. Eiendommene i [[Hemnes kommune\|Hemnes]], [[leksikon:landskyld\|skyldsatt]] til 102 daler, ble solgt samlet til Hemnes kommune i [[1874]], og videresolgt til brukerne.<ref>Coldevin 1943, side 163-164; Solheim 1986, side 9-11.</ref>		Else Marie og Jonas Greger Walnum fikk 15 barn, deriblant Johanne («Hanna») som ble gift med [[fogd]] [[Hans Holst (1794–1878)\|Hans Holst]] i [[Salten]], og sønnen [[Jørgen Olaus Walnum]]. Jørgen Walnum var presteutdannet, og virket som [[kapellan]] og [[sogneprest]] i Herøy fra [[1827]]<ref>Coldevin 1943, side 164, skriver at han ble ordinert i Herøy kirke av biskop Krogh i 1828.</ref> til [[1867]], og overtok også Nord-Herøygodset i [[1836]]. Han holdt til på [[Leksikon:Prestegård\|prestegården]] på [[Sør-Herøy]], også etter farens død i [[1838]]. Etter at Jørgen Walnum sluttet som prest og flyttet fra Herøy styrte sønnen hans, Alexander Walnum, Nord-Herøygodset en tid før det ble solgt. Eiendommene i [[Hemnes kommune\|Hemnes]], [[leksikon:landskyld\|skyldsatt]] til 102 daler, ble solgt samlet til Hemnes kommune i [[1874]], og videresolgt til brukerne.<ref>Coldevin 1943, side 163-164; Solheim 1986, side 9-11.</ref>

	{{utdypende artikkel\|Jørgen Olaus Walnum}}		{{utdypende artikkel\|Jørgen Olaus Walnum}}

Vidariv: /* Sverdrup - Hersleb - Walnum */ lenkje

2020-08-29T19:41:25Z

Sverdrup - Hersleb - Walnum: lenkje

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2020 kl. 19:41
Linje 29:		Linje 29:
	[[Bilde:Hanna Walnum (1807-1901).jpg\|thumb\|Johanne «Hanna» Severine Brodtkorp Walnum (1807-1901) fra Nord-Herøy. Hun var datter av Jonas Walnum på Nord-Herøy, og gift med fogden i Salten. {{byline\|ukjent}}]]		[[Bilde:Hanna Walnum (1807-1901).jpg\|thumb\|Johanne «Hanna» Severine Brodtkorp Walnum (1807-1901) fra Nord-Herøy. Hun var datter av Jonas Walnum på Nord-Herøy, og gift med fogden i Salten. {{byline\|ukjent}}]]

	Sammen med resten av krongodset på Helgeland ble Nord-Herøy overdratt til [[Joacim Irgens (1611–1675)\|Joacim Irgens]] i [[1666]], selv om gården fortsatte å være tilholdssted for fogdene. I [[1678]] ble gården solgt til Angell-godset, og ble fra begynnelsen på 1700-tallet forpaktet av slekten Sverdrup.<ref>[http://www.snl.no/Nord-Her%C3%B8y/storg%C3%A5rd ''Nord-Herøy'' i Store norske leksikon]</ref> Jørgen Sverdrup ble konstituert som fogd og kom til gården i [[1710]]. Han var 39 år, hadde studert i [[København]] og vært i tjeneste hos Angell-slekta – først hos [[leksikon:kanselliråd\|kanselliråd]] [[Albert Lorentzen Angell\|Albert Angell]] i [[Trondheim]], etterpå hos fogd (og senere lagmann) [[Peter Lorentzen Angell]]. Sverdrup ble boende på gården også etter at den nye fogden – [[Gjert Lange]] – var utnevnt, og giftet seg i [[1711]] med Peter Angells datter Margrethe. Margrethes mor var Anne Margrethe Broch, halvsøsteren til Petter Dass, og datter av Maren Falch og fogd Peder Broch, nevnt ovenfor. Sverdrup ble i [[1712]] forvalter av baron [[de Petersen\|de Petersens]] gods på Helgeland. Senere forpaktet han godset for rundt 500 [[riksdaler]] om året.<ref>Coldevin 1943, sidene 159-160; Solheim 1986, side 7-8, 14.</ref>		Sammen med resten av krongodset på Helgeland ble Nord-Herøy overdratt til [[Joacim Irgens (1611–1675)\|Joacim Irgens]] i [[1666]], selv om gården fortsatte å være tilholdssted for fogdene. I [[1678]] ble gården solgt til Angell-godset, og ble fra begynnelsen på 1700-tallet forpaktet av slekten Sverdrup.<ref>[http://www.snl.no/Nord-Her%C3%B8y/storg%C3%A5rd ''Nord-Herøy'' i Store norske leksikon]</ref> Jørgen Sverdrup ble konstituert som fogd og kom til gården i [[1710]]. Han var 39 år, hadde studert i [[København]] og vært i tjeneste hos Angell-slekta – først hos [[leksikon:kanselliråd\|kanselliråd]] [[Albert Lorentzen Angell\|Albert Angell]] i [[Trondheim]], etterpå hos fogd (og senere lagmann) [[Peter Lorentzen Angell]]. Sverdrup ble boende på gården også etter at den nye fogden – [[Gjert Lange]] – var utnevnt, og giftet seg i [[1711]] med Peter Angells datter Margrethe. Margrethes mor var Anne Margrethe Broch, halvsøsteren til Petter Dass, og datter av Maren Falch og fogd Peder Broch, nevnt ovenfor. Sverdrup ble i [[1712]] forvalter av baron [[Jacob de Petersen\|de Petersens]] gods på Helgeland. Senere forpaktet han godset for rundt 500 [[riksdaler]] om året.<ref>Coldevin 1943, sidene 159-160; Solheim 1986, side 7-8, 14.</ref>

	Jørgen Sverdrup døde i [[1732]]. Ingen av de 12 barna var voksne nok til å ta over, så enken Margrethe styrte en tid boet med hjelp av [[leksikon:prokurator\|prokurator]] Anders Gyth i Hellesvika. Senere overtok sønnen Peter Jakob Sverdrup - "en mer enn alminnelig kraftfull og impulsiv herre, dyktig og streng som familiefar og jorddrott"<ref>Coldevin 1943, side 160.</ref>. Rundt 1750 ble imidlertid godset til de Petersen solgt til en [[Johan Christian Hvid\|Hvid]], og det økonomiske grunnlaget for forpakterne på Nord-Herøy ble dermed revet bort. Sverdrup giftet seg imidlertid med en rik enke fra Trøndelag, og flyttet dit. Senere kjøpte han en del av Angell-godset, inkludert Nord-Herøy gård, etter at dette ble delt opp i 1767. Dette solgte han så i [[1775]] videre til søsteren Maren Petronelle Sverdrups sønn Jørgen Sverdrup Hersleb.<ref>Coldevin 1943, side 160-162; Solheim 1986, side 8, 14, 16.; [http://www.snl.no/Nord-Her%C3%B8y/storg%C3%A5rd ''Nord-Herøy'' i Store norske leksikon]</ref>		Jørgen Sverdrup døde i [[1732]]. Ingen av de 12 barna var voksne nok til å ta over, så enken Margrethe styrte en tid boet med hjelp av [[leksikon:prokurator\|prokurator]] Anders Gyth i Hellesvika. Senere overtok sønnen Peter Jakob Sverdrup - "en mer enn alminnelig kraftfull og impulsiv herre, dyktig og streng som familiefar og jorddrott"<ref>Coldevin 1943, side 160.</ref>. Rundt 1750 ble imidlertid godset til de Petersen solgt til en [[Johan Christian Hvid\|Hvid]], og det økonomiske grunnlaget for forpakterne på Nord-Herøy ble dermed revet bort. Sverdrup giftet seg imidlertid med en rik enke fra Trøndelag, og flyttet dit. Senere kjøpte han en del av Angell-godset, inkludert Nord-Herøy gård, etter at dette ble delt opp i 1767. Dette solgte han så i [[1775]] videre til søsteren Maren Petronelle Sverdrups sønn Jørgen Sverdrup Hersleb.<ref>Coldevin 1943, side 160-162; Solheim 1986, side 8, 14, 16.; [http://www.snl.no/Nord-Her%C3%B8y/storg%C3%A5rd ''Nord-Herøy'' i Store norske leksikon]</ref>

Olve Utne: {{bm}}

2020-05-11T15:36:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2020 kl. 15:36
Linje 93:		Linje 93:
	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
	[[Kategori:Øyer]]		[[Kategori:Øyer]]
	~~{{f1}}~~
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Cnyborg på 27. okt. 2015 kl. 13:17

2015-10-27T13:17:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2015 kl. 13:17
Linje 29:		Linje 29:
	[[Bilde:Hanna Walnum (1807-1901).jpg\|thumb\|Johanne «Hanna» Severine Brodtkorp Walnum (1807-1901) fra Nord-Herøy. Hun var datter av Jonas Walnum på Nord-Herøy, og gift med fogden i Salten. {{byline\|ukjent}}]]		[[Bilde:Hanna Walnum (1807-1901).jpg\|thumb\|Johanne «Hanna» Severine Brodtkorp Walnum (1807-1901) fra Nord-Herøy. Hun var datter av Jonas Walnum på Nord-Herøy, og gift med fogden i Salten. {{byline\|ukjent}}]]

	Sammen med resten av krongodset på Helgeland ble Nord-Herøy overdratt til [[Joacim Irgens]] i [[1666]], selv om gården fortsatte å være tilholdssted for fogdene. I [[1678]] ble gården solgt til Angell-godset, og ble fra begynnelsen på 1700-tallet forpaktet av slekten Sverdrup.<ref>[http://www.snl.no/Nord-Her%C3%B8y/storg%C3%A5rd ''Nord-Herøy'' i Store norske leksikon]</ref> Jørgen Sverdrup ble konstituert som fogd og kom til gården i [[1710]]. Han var 39 år, hadde studert i [[København]] og vært i tjeneste hos Angell-slekta – først hos [[leksikon:kanselliråd\|kanselliråd]] [[Albert Lorentzen Angell\|Albert Angell]] i [[Trondheim]], etterpå hos fogd (og senere lagmann) [[Peter Lorentzen Angell]]. Sverdrup ble boende på gården også etter at den nye fogden – [[Gjert Lange]] – var utnevnt, og giftet seg i [[1711]] med Peter Angells datter Margrethe. Margrethes mor var Anne Margrethe Broch, halvsøsteren til Petter Dass, og datter av Maren Falch og fogd Peder Broch, nevnt ovenfor. Sverdrup ble i [[1712]] forvalter av baron [[de Petersen\|de Petersens]] gods på Helgeland. Senere forpaktet han godset for rundt 500 [[riksdaler]] om året.<ref>Coldevin 1943, sidene 159-160; Solheim 1986, side 7-8, 14.</ref>		Sammen med resten av krongodset på Helgeland ble Nord-Herøy overdratt til [[Joacim Irgens (1611–1675)\|Joacim Irgens]] i [[1666]], selv om gården fortsatte å være tilholdssted for fogdene. I [[1678]] ble gården solgt til Angell-godset, og ble fra begynnelsen på 1700-tallet forpaktet av slekten Sverdrup.<ref>[http://www.snl.no/Nord-Her%C3%B8y/storg%C3%A5rd ''Nord-Herøy'' i Store norske leksikon]</ref> Jørgen Sverdrup ble konstituert som fogd og kom til gården i [[1710]]. Han var 39 år, hadde studert i [[København]] og vært i tjeneste hos Angell-slekta – først hos [[leksikon:kanselliråd\|kanselliråd]] [[Albert Lorentzen Angell\|Albert Angell]] i [[Trondheim]], etterpå hos fogd (og senere lagmann) [[Peter Lorentzen Angell]]. Sverdrup ble boende på gården også etter at den nye fogden – [[Gjert Lange]] – var utnevnt, og giftet seg i [[1711]] med Peter Angells datter Margrethe. Margrethes mor var Anne Margrethe Broch, halvsøsteren til Petter Dass, og datter av Maren Falch og fogd Peder Broch, nevnt ovenfor. Sverdrup ble i [[1712]] forvalter av baron [[de Petersen\|de Petersens]] gods på Helgeland. Senere forpaktet han godset for rundt 500 [[riksdaler]] om året.<ref>Coldevin 1943, sidene 159-160; Solheim 1986, side 7-8, 14.</ref>

	Jørgen Sverdrup døde i [[1732]]. Ingen av de 12 barna var voksne nok til å ta over, så enken Margrethe styrte en tid boet med hjelp av [[leksikon:prokurator\|prokurator]] Anders Gyth i Hellesvika. Senere overtok sønnen Peter Jakob Sverdrup - "en mer enn alminnelig kraftfull og impulsiv herre, dyktig og streng som familiefar og jorddrott"<ref>Coldevin 1943, side 160.</ref>. Rundt 1750 ble imidlertid godset til de Petersen solgt til en [[Johan Christian Hvid\|Hvid]], og det økonomiske grunnlaget for forpakterne på Nord-Herøy ble dermed revet bort. Sverdrup giftet seg imidlertid med en rik enke fra Trøndelag, og flyttet dit. Senere kjøpte han en del av Angell-godset, inkludert Nord-Herøy gård, etter at dette ble delt opp i 1767. Dette solgte han så i [[1775]] videre til søsteren Maren Petronelle Sverdrups sønn Jørgen Sverdrup Hersleb.<ref>Coldevin 1943, side 160-162; Solheim 1986, side 8, 14, 16.; [http://www.snl.no/Nord-Her%C3%B8y/storg%C3%A5rd ''Nord-Herøy'' i Store norske leksikon]</ref>		Jørgen Sverdrup døde i [[1732]]. Ingen av de 12 barna var voksne nok til å ta over, så enken Margrethe styrte en tid boet med hjelp av [[leksikon:prokurator\|prokurator]] Anders Gyth i Hellesvika. Senere overtok sønnen Peter Jakob Sverdrup - "en mer enn alminnelig kraftfull og impulsiv herre, dyktig og streng som familiefar og jorddrott"<ref>Coldevin 1943, side 160.</ref>. Rundt 1750 ble imidlertid godset til de Petersen solgt til en [[Johan Christian Hvid\|Hvid]], og det økonomiske grunnlaget for forpakterne på Nord-Herøy ble dermed revet bort. Sverdrup giftet seg imidlertid med en rik enke fra Trøndelag, og flyttet dit. Senere kjøpte han en del av Angell-godset, inkludert Nord-Herøy gård, etter at dette ble delt opp i 1767. Dette solgte han så i [[1775]] videre til søsteren Maren Petronelle Sverdrups sønn Jørgen Sverdrup Hersleb.<ref>Coldevin 1943, side 160-162; Solheim 1986, side 8, 14, 16.; [http://www.snl.no/Nord-Her%C3%B8y/storg%C3%A5rd ''Nord-Herøy'' i Store norske leksikon]</ref>

Cnyborg på 26. feb. 2014 kl. 09:52

2014-02-26T09:52:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2014 kl. 09:52
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Infoboks matrikkelgård\|~~		<onlyinclude>{{thumb\|Silvalen på postkort fra 1920-tallet.jpg\|Silvalen på 1920-tallet. Butikken til Marius Moe i midten.\|H. Benonisen}}
	~~navn=Nord-Herøy\|~~
	~~bilde = Nord-Herøy.jpg\|~~
	~~altnavn=\|~~
	~~kommune=[[Herøy kommune (Nordland)]]\|~~
	~~fylke=[[Nordland]]\|~~
	~~gnr=5\|~~
	~~postnr=~~
	}}
	<onlyinclude~~><includeonly~~>{{thumb\|Silvalen på postkort fra 1920-tallet.jpg\|Silvalen på 1920-tallet. Butikken til Marius Moe i midten.\|H. Benonisen}}~~</includeonly>~~
	'''[[Nord-Herøy]]''' er den største øya i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] i Nordland. Arealet er 8,9 km<sup>2</sup>.		'''[[Nord-Herøy]]''' er den største øya i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] i Nordland. Arealet er 8,9 km<sup>2</sup>.
	Mot sørvest ligger Herøysundet med Herøysundet bru til [[Herøyholmen]] på [[Sør-Herøy]]. Mot sørøst ligger Alstenfjorden og [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]]. Mot øst-nordøst ligger [[Hjartøya]]. Mot nord ligger Dønnessundet og [[Dønna kommune\|Dønna]]. Mot nordvest ligger [[Hestøya]], med vei- og bruforbindelse videre til [[Indre Øksningan\|Indre]] og [[Ytre Øksningan]], [[Staulen]], [[Seløy]] og Dønna. Kommunesenteret [[Nord-Herøy#Silvalen\|Silvalen]] ligger på Nord-Herøy, ved Herøysundet.</onlyinclude>		Mot sørvest ligger Herøysundet med Herøysundet bru til [[Herøyholmen]] på [[Sør-Herøy]]. Mot sørøst ligger Alstenfjorden og [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]]. Mot øst-nordøst ligger [[Hjartøya]]. Mot nord ligger Dønnessundet og [[Dønna kommune\|Dønna]]. Mot nordvest ligger [[Hestøya]], med vei- og bruforbindelse videre til [[Indre Øksningan\|Indre]] og [[Ytre Øksningan]], [[Staulen]], [[Seløy]] og Dønna. Kommunesenteret [[Nord-Herøy#Silvalen\|Silvalen]] ligger på Nord-Herøy, ved Herøysundet.</onlyinclude>
Linje 101:		Linje 92:

	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
	[[Kategori:~~Garder~~]]		[[Kategori:Øyer]]
	{{f1}}		{{f1}}
	{{F2}}		{{F2}}

Cnyborg på 3. mai 2013 kl. 05:52

2013-05-03T05:52:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2013 kl. 05:52
Linje 101:		Linje 101:

	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
	[[Kategori:Garder ~~i Herøy kommune (Nordland)~~]]		[[Kategori:Garder]]
	{{f1}}		{{f1}}
	{{F2}}		{{F2}}

Aslak Kittelsen: lenke

2013-02-28T08:37:09Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2013 kl. 08:37
Linje 14:		Linje 14:
	{{sitat\|Så langt vår viten rekker, har Nord-Herøy hørt med i kretsen av embetsgårder og storgårder. Likevel var den ikke av de største og beste i Nordland. I 1723 ble den karakterisert som våt og dårlig til sæd, god til høy, men meget tungdreven.[...] Kornet var dengang en hovedsak. Derfor var vel gården satt så lavt som til 3 våg, skjønt det fulgte en del små "herligheter" med den. Den hadde bra egg- og dunvær, litt småskog til husbehov - det hadde ikke alle gårdene - og det var lett for fisk.\|<small>Axel Coldevin i «Jordegods og storgårder"<ref>Coldevin 1943, side 164.</ref></small>}} <onlyinclude>		{{sitat\|Så langt vår viten rekker, har Nord-Herøy hørt med i kretsen av embetsgårder og storgårder. Likevel var den ikke av de største og beste i Nordland. I 1723 ble den karakterisert som våt og dårlig til sæd, god til høy, men meget tungdreven.[...] Kornet var dengang en hovedsak. Derfor var vel gården satt så lavt som til 3 våg, skjønt det fulgte en del små "herligheter" med den. Den hadde bra egg- og dunvær, litt småskog til husbehov - det hadde ikke alle gårdene - og det var lett for fisk.\|<small>Axel Coldevin i «Jordegods og storgårder"<ref>Coldevin 1943, side 164.</ref></small>}} <onlyinclude>

	Nord-Herøy var lenge et sentralt sted på [[Helgeland]]. Stedet har god havn, og ligger nært både den indre og den ytre leia. Her holdt kongens [[sysselmann]] på Helgeland til i deler av middelalderen, og her møttes de 36 fremstående helgelendingene som ønsket å gå ut av [[Danmark-Norge\|unionen]] med [[Danmark]] i [[1564]] ([[Herøy kommune (Nordland)#Historiske begivenheter\|flere detaljer her]]). Selve gården var en tid krongods og embetsgård for [[fogd\|fogdene]], senere også tilholdssted for godsforpaktere, [[proprietær\|proprietærer]], storbønder og handelsmenn. Silvalen lenger sør på øya har hatt lokale sentrumsfunksjoner siden slutten på 1800-tallet, bl.a. er det her lensmann og lege har holdt til. </onlyinclude><ref>Coldevin 1943, side 156; Solheim, "Den gamle bygda", side 4 og 1986.</ref> På Tjuvholmen i Herøysundet skal det ha vært [[rettersted]] i gammel tid.<ref>Notat av Harald E. Lund, datert juli 1963, i Topografisk arkiv, Vitenskapsmuseet, Trondheim.</ref>		Nord-Herøy var lenge et sentralt sted på [[Helgeland]]. Stedet har god havn, og ligger nært både den indre og den ytre leia. Her holdt kongens [[sysselmann]] på Helgeland til i deler av middelalderen, og her møttes de 36 fremstående helgelendingene som ønsket å gå ut av [[Danmark-Norge\|unionen]] med [[Danmark]] i [[1564]] ([[Herøy kommune (Nordland)#Historiske begivenheter\|flere detaljer her]]). Selve gården var en tid krongods og embetsgård for [[fogd\|fogdene]], senere også tilholdssted for godsforpaktere, [[proprietær\|proprietærer]], storbønder og handelsmenn. Silvalen lenger sør på øya har hatt lokale sentrumsfunksjoner siden slutten på 1800-tallet, bl.a. er det her lensmann og lege har holdt til. </onlyinclude><ref>Coldevin 1943, side 156; Solheim, "Den gamle bygda", side 4 og 1986.</ref> På Tjuvholmen i Herøysundet skal det ha vært [[rettersted]] i gammel tid.<ref>Notat av Harald E. Lund, datert juli 1963, i Topografisk arkiv, [[Vitenskapsmuseet]], Trondheim.</ref>

	== Nord-Herøy gård ==		== Nord-Herøy gård ==

Olve Utne på 5. mar. 2012 kl. 13:21

2012-03-05T13:21:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2012 kl. 13:21
Linje 8:		Linje 8:
	postnr=		postnr=
	}}		}}
	<onlyinclude><includeonly>~~[[Bilde:~~Silvalen på postkort fra 1920-tallet.jpg~~\|thumb~~\|Silvalen på 1920-tallet. Butikken til Marius Moe i midten.~~{{byline~~\|H. Benonisen}}]]</includeonly>'''[[Nord-Herøy]]''' er den største øya i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] i Nordland. Arealet er 8,9 km<sup>2</sup>.		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Silvalen på postkort fra 1920-tallet.jpg\|Silvalen på 1920-tallet. Butikken til Marius Moe i midten.\|H. Benonisen}}</includeonly>
			'''[[Nord-Herøy]]''' er den største øya i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] i Nordland. Arealet er 8,9 km<sup>2</sup>.
	Mot sørvest ligger Herøysundet med Herøysundet bru til [[Herøyholmen]] på [[Sør-Herøy]]. Mot sørøst ligger Alstenfjorden og [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]]. Mot øst-nordøst ligger [[Hjartøya]]. Mot nord ligger Dønnessundet og [[Dønna kommune\|Dønna]]. Mot nordvest ligger [[Hestøya]], med vei- og bruforbindelse videre til [[Indre Øksningan\|Indre]] og [[Ytre Øksningan]], [[Staulen]], [[Seløy]] og Dønna. Kommunesenteret [[Nord-Herøy#Silvalen\|Silvalen]] ligger på Nord-Herøy, ved Herøysundet.</onlyinclude>		Mot sørvest ligger Herøysundet med Herøysundet bru til [[Herøyholmen]] på [[Sør-Herøy]]. Mot sørøst ligger Alstenfjorden og [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]]. Mot øst-nordøst ligger [[Hjartøya]]. Mot nord ligger Dønnessundet og [[Dønna kommune\|Dønna]]. Mot nordvest ligger [[Hestøya]], med vei- og bruforbindelse videre til [[Indre Øksningan\|Indre]] og [[Ytre Øksningan]], [[Staulen]], [[Seløy]] og Dønna. Kommunesenteret [[Nord-Herøy#Silvalen\|Silvalen]] ligger på Nord-Herøy, ved Herøysundet.</onlyinclude>

Børge Evensen: /* Slekten Falch */

2012-02-09T20:11:54Z

Slekten Falch

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2012 kl. 20:11
Linje 27:		Linje 27:
	Slekten Falch kom til å prege Nord-Herøy i flere generasjoner. Peter Jacobsen Falch (død [[1643]]) var fogd på Helgeland, og antagelig bosatt på Nord-Herøy fra tiltredelsen av embetet i [[1618]] til [[1629]]. Han var gift med Anna Jonsdotter (d. [[1673]]), hvis opphav er usikkert<ref>Axel Coldevin (1943, side 157) kaller henne Anna Jonsdatter ''Benkestok'', "datter av Jon Trondssøn til Meløy".</ref>. Falch underla seg mange eiendommer på Helgeland. Han prøvde også å få hand om embetsgården Nord-Herøy, som da var [[krongods]]. Det fikk han ikke, og han flyttet til sist over til [[Tjøtta]]. Enken styrte godset etter mannens død, og overtok også hans ansvar som verge for kirkene i [[Vefsn]], Tjøtta og Herøy. Anna Jonsdotter og Peter Falch fikk ni barn. To av sønnene ble prester, og én sorenskriver, mens «døtrene rodde seg godt fram med dei giftemål dei gjorde», som Paul Solheim skriver.<ref>Coldevin 1943, side 157; Solheim 1986, sidene 5-6.</ref>		Slekten Falch kom til å prege Nord-Herøy i flere generasjoner. Peter Jacobsen Falch (død [[1643]]) var fogd på Helgeland, og antagelig bosatt på Nord-Herøy fra tiltredelsen av embetet i [[1618]] til [[1629]]. Han var gift med Anna Jonsdotter (d. [[1673]]), hvis opphav er usikkert<ref>Axel Coldevin (1943, side 157) kaller henne Anna Jonsdatter ''Benkestok'', "datter av Jon Trondssøn til Meløy".</ref>. Falch underla seg mange eiendommer på Helgeland. Han prøvde også å få hand om embetsgården Nord-Herøy, som da var [[krongods]]. Det fikk han ikke, og han flyttet til sist over til [[Tjøtta]]. Enken styrte godset etter mannens død, og overtok også hans ansvar som verge for kirkene i [[Vefsn]], Tjøtta og Herøy. Anna Jonsdotter og Peter Falch fikk ni barn. To av sønnene ble prester, og én sorenskriver, mens «døtrene rodde seg godt fram med dei giftemål dei gjorde», som Paul Solheim skriver.<ref>Coldevin 1943, side 157; Solheim 1986, sidene 5-6.</ref>

	Datteren Margrethe ble gift med Jesper Hanssøn Richard, som var fogd fra [[~~1647~~]]. De bodde på Nord-Herøy en tid, etter først å ha holdt til på [[Torget]], som også var krongods.<ref>P. Solheim, "Den gamle bygda", side 5 og 1986, side 6-7.</ref> Baron [[Peder Jespersen]] ble født på Nord-Herøy, i følge [[Albert Chr. Dass]]<ref>K. Jakobsen, 1979.</ref>.		Datteren Margrethe ble gift med [[Jesper Hansen\|Jesper Hanssøn Richard]], som var fogd fra [[1646]]. De bodde på Nord-Herøy en tid, etter først å ha holdt til på [[Torget]], som også var krongods.<ref>P. Solheim, "Den gamle bygda", side 5 og 1986, side 6-7.</ref> Baron [[Peder Jespersen]] ble født på Nord-Herøy, i følge [[Albert Chr. Dass]]<ref>K. Jakobsen, 1979.</ref>.

	En annen datter av fogd Falch, [[Maren Falch\|Maren]], ble gift med Peiter Don Dass i [[1646]], en skotte med [[leksikon:utligger\|utliggerborgerskap]] i [[Bergen]]. Dass hadde bosatt seg på Nord-Herøy som handelsmann etter at hans (fremtidige) svigerfar Falch var flyttet til Tjøtta. Dass senior døde noen år senere, og Maren ble sittende igjen med fem barn, deriblant den senere dikterpresten [[Petter Dass\|Petter]]. Maren ble to ganger gift igjen, først med en prest nordpå (Telleman, i [[Hadsel]]) og siden med Peder Christophersen Broch fra [[Senja]]. Broch ble i [[1668]] fogd på Helgeland, og overtok både embete og embetsgård etter svogeren Richard. Maren kom dermed tilbake til Nord-Herøy. Hun overlevde både sin tredje mann og sønnen Petter, og ble gravlagt under sørveggen i [[Herøy kirke (Nordland)\|Herøy kirke]] i [[1709]].<ref>Coldevin 1943, side 157-159; Solheim 1986, side 6-7.</ref>		En annen datter av fogd Falch, [[Maren Falch\|Maren]], ble gift med Peiter Don Dass i [[1646]], en skotte med [[leksikon:utligger\|utliggerborgerskap]] i [[Bergen]]. Dass hadde bosatt seg på Nord-Herøy som handelsmann etter at hans (fremtidige) svigerfar Falch var flyttet til Tjøtta. Dass senior døde noen år senere, og Maren ble sittende igjen med fem barn, deriblant den senere dikterpresten [[Petter Dass\|Petter]]. Maren ble to ganger gift igjen, først med en prest nordpå (Telleman, i [[Hadsel]]) og siden med Peder Christophersen Broch fra [[Senja]]. Broch ble i [[1668]] fogd på Helgeland, og overtok både embete og embetsgård etter svogeren Richard. Maren kom dermed tilbake til Nord-Herøy. Hun overlevde både sin tredje mann og sønnen Petter, og ble gravlagt under sørveggen i [[Herøy kirke (Nordland)\|Herøy kirke]] i [[1709]].<ref>Coldevin 1943, side 157-159; Solheim 1986, side 6-7.</ref>

Børge Evensen på 8. feb. 2012 kl. 20:23

2012-02-08T20:23:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2012 kl. 20:23
Linje 11:		Linje 11:
	Mot sørvest ligger Herøysundet med Herøysundet bru til [[Herøyholmen]] på [[Sør-Herøy]]. Mot sørøst ligger Alstenfjorden og [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]]. Mot øst-nordøst ligger [[Hjartøya]]. Mot nord ligger Dønnessundet og [[Dønna kommune\|Dønna]]. Mot nordvest ligger [[Hestøya]], med vei- og bruforbindelse videre til [[Indre Øksningan\|Indre]] og [[Ytre Øksningan]], [[Staulen]], [[Seløy]] og Dønna. Kommunesenteret [[Nord-Herøy#Silvalen\|Silvalen]] ligger på Nord-Herøy, ved Herøysundet.</onlyinclude>		Mot sørvest ligger Herøysundet med Herøysundet bru til [[Herøyholmen]] på [[Sør-Herøy]]. Mot sørøst ligger Alstenfjorden og [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]]. Mot øst-nordøst ligger [[Hjartøya]]. Mot nord ligger Dønnessundet og [[Dønna kommune\|Dønna]]. Mot nordvest ligger [[Hestøya]], med vei- og bruforbindelse videre til [[Indre Øksningan\|Indre]] og [[Ytre Øksningan]], [[Staulen]], [[Seløy]] og Dønna. Kommunesenteret [[Nord-Herøy#Silvalen\|Silvalen]] ligger på Nord-Herøy, ved Herøysundet.</onlyinclude>

	{{sitat\|Så langt vår viten rekker, har Nord-Herøy hørt med i kretsen av embetsgårder og storgårder. Likevel var den ikke av de største og beste i Nordland. I 1723 ble den karakterisert som våt og dårlig til sæd, god til høy, men meget tungdreven.[...] Kornet var dengang en hovedsak. Derfor var vel gården satt så lavt som til 3 våg, skjønt det fulgte en del små "herligheter" med den. Den hadde bra egg- og dunvær, litt småskog til husbehov - det hadde ikke alle gårdene - og det var lett for fisk."\|<small>Axel Coldevin i «Jordegods og storgårder"<ref>Coldevin 1943, side 164.</ref></small>}} <onlyinclude>		{{sitat\|Så langt vår viten rekker, har Nord-Herøy hørt med i kretsen av embetsgårder og storgårder. Likevel var den ikke av de største og beste i Nordland. I 1723 ble den karakterisert som våt og dårlig til sæd, god til høy, men meget tungdreven.[...] Kornet var dengang en hovedsak. Derfor var vel gården satt så lavt som til 3 våg, skjønt det fulgte en del små "herligheter" med den. Den hadde bra egg- og dunvær, litt småskog til husbehov - det hadde ikke alle gårdene - og det var lett for fisk.\|<small>Axel Coldevin i «Jordegods og storgårder"<ref>Coldevin 1943, side 164.</ref></small>}} <onlyinclude>

	Nord-Herøy var lenge et sentralt sted på [[Helgeland]]. Stedet har god havn, og ligger nært både den indre og den ytre leia. Her holdt kongens [[sysselmann]] på Helgeland til i deler av middelalderen, og her møttes de 36 fremstående helgelendingene som ønsket å gå ut av [[Danmark-Norge\|unionen]] med [[Danmark]] i [[1564]] ([[Herøy kommune (Nordland)#Historiske begivenheter\|flere detaljer her]]). Selve gården var en tid krongods og embetsgård for [[fogd\|fogdene]], senere også tilholdssted for godsforpaktere, [[proprietær\|proprietærer]], storbønder og handelsmenn. Silvalen lenger sør på øya har hatt lokale sentrumsfunksjoner siden slutten på 1800-tallet, bl.a. er det her lensmann og lege har holdt til. </onlyinclude><ref>Coldevin 1943, side 156; Solheim, "Den gamle bygda", side 4 og 1986.</ref> På Tjuvholmen i Herøysundet skal det ha vært [[rettersted]] i gammel tid.<ref>Notat av Harald E. Lund, datert juli 1963, i Topografisk arkiv, Vitenskapsmuseet, Trondheim.</ref>		Nord-Herøy var lenge et sentralt sted på [[Helgeland]]. Stedet har god havn, og ligger nært både den indre og den ytre leia. Her holdt kongens [[sysselmann]] på Helgeland til i deler av middelalderen, og her møttes de 36 fremstående helgelendingene som ønsket å gå ut av [[Danmark-Norge\|unionen]] med [[Danmark]] i [[1564]] ([[Herøy kommune (Nordland)#Historiske begivenheter\|flere detaljer her]]). Selve gården var en tid krongods og embetsgård for [[fogd\|fogdene]], senere også tilholdssted for godsforpaktere, [[proprietær\|proprietærer]], storbønder og handelsmenn. Silvalen lenger sør på øya har hatt lokale sentrumsfunksjoner siden slutten på 1800-tallet, bl.a. er det her lensmann og lege har holdt til. </onlyinclude><ref>Coldevin 1943, side 156; Solheim, "Den gamle bygda", side 4 og 1986.</ref> På Tjuvholmen i Herøysundet skal det ha vært [[rettersted]] i gammel tid.<ref>Notat av Harald E. Lund, datert juli 1963, i Topografisk arkiv, Vitenskapsmuseet, Trondheim.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2020 kl. 12:04
Linje 3:		Linje 3:
	Mot sørvest ligger Herøysundet med Herøysundet bru til [[Herøyholmen]] på [[Sør-Herøy]]. Mot sørøst ligger Alstenfjorden og [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]]. Mot øst-nordøst ligger [[Hjartøya]]. Mot nord ligger Dønnessundet og [[Dønna kommune\|Dønna]]. Mot nordvest ligger [[Hestøya]], med vei- og bruforbindelse videre til [[Indre Øksningan\|Indre]] og [[Ytre Øksningan]], [[Staulen]], [[Seløy]] og Dønna. Kommunesenteret [[Nord-Herøy#Silvalen\|Silvalen]] ligger på Nord-Herøy, ved Herøysundet.</onlyinclude>		Mot sørvest ligger Herøysundet med Herøysundet bru til [[Herøyholmen]] på [[Sør-Herøy]]. Mot sørøst ligger Alstenfjorden og [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]]. Mot øst-nordøst ligger [[Hjartøya]]. Mot nord ligger Dønnessundet og [[Dønna kommune\|Dønna]]. Mot nordvest ligger [[Hestøya]], med vei- og bruforbindelse videre til [[Indre Øksningan\|Indre]] og [[Ytre Øksningan]], [[Staulen]], [[Seløy]] og Dønna. Kommunesenteret [[Nord-Herøy#Silvalen\|Silvalen]] ligger på Nord-Herøy, ved Herøysundet.</onlyinclude>

	{{sitat\|Så langt vår viten rekker, har Nord-Herøy hørt med i kretsen av embetsgårder og storgårder. Likevel var den ikke av de største og beste i Nordland. I 1723 ble den karakterisert som våt og dårlig til sæd, god til høy, men meget tungdreven.[...] Kornet var dengang en hovedsak. Derfor var vel gården satt så lavt som til 3 våg, skjønt det fulgte en del små "herligheter" med den. Den hadde bra egg- og dunvær, litt småskog til husbehov - det hadde ikke alle gårdene - og det var lett for fisk.\|<small>Axel Coldevin i «Jordegods og storgårder"<ref>Coldevin 1943, side 164.</ref></small>}} <onlyinclude>		{{sitat\|Så langt vår viten rekker, har Nord-Herøy hørt med i kretsen av embetsgårder og storgårder. Likevel var den ikke av de største og beste i Nordland. I 1723 ble den karakterisert som våt og dårlig til sæd, god til høy, men meget tungdreven.[...] Kornet var dengang en hovedsak. Derfor var vel gården satt så lavt som til 3 våg, skjønt det fulgte en del små "herligheter" med den. Den hadde bra egg- og dunvær, litt småskog til husbehov - det hadde ikke alle gårdene - og det var lett for fisk.\|<small>Axel Coldevin i «Jordegods og storgårder"<ref>Coldevin 1943, side 164.</ref></small>}}
			<onlyinclude>

	Nord-Herøy var lenge et sentralt sted på [[Helgeland]]. Stedet har god havn, og ligger nært både den indre og den ytre leia. Her holdt kongens [[sysselmann]] på Helgeland til i deler av middelalderen, og her møttes de 36 fremstående helgelendingene som ønsket å gå ut av [[Danmark-Norge\|unionen]] med [[Danmark]] i [[1564]] ([[Herøy kommune (Nordland)#Historiske begivenheter\|flere detaljer her]]). Selve gården var en tid krongods og embetsgård for [[fogd\|fogdene]], senere også tilholdssted for godsforpaktere, [[proprietær\|proprietærer]], storbønder og handelsmenn. Silvalen lenger sør på øya har hatt lokale sentrumsfunksjoner siden slutten på 1800-tallet, bl.a. er det her lensmann og lege har holdt til. </onlyinclude><ref>Coldevin 1943, side 156; Solheim, "Den gamle bygda", side 4 og 1986.</ref> På Tjuvholmen i Herøysundet skal det ha vært [[rettersted]] i gammel tid.<ref>Notat av Harald E. Lund, datert juli 1963, i Topografisk arkiv, [[Vitenskapsmuseet]], Trondheim.</ref>		Nord-Herøy var lenge et sentralt sted på [[Helgeland]]. Stedet har god havn, og ligger nært både den indre og den ytre leia. Her holdt kongens [[sysselmann]] på Helgeland til i deler av middelalderen, og her møttes de 36 fremstående helgelendingene som ønsket å gå ut av [[Danmark-Norge\|unionen]] med [[Danmark]] i [[1564]] ([[Herøy kommune (Nordland)#Historiske begivenheter\|flere detaljer her]]). Selve gården var en tid krongods og embetsgård for [[fogd\|fogdene]], senere også tilholdssted for godsforpaktere, [[proprietær\|proprietærer]], storbønder og handelsmenn. Silvalen lenger sør på øya har hatt lokale sentrumsfunksjoner siden slutten på 1800-tallet, bl.a. er det her lensmann og lege har holdt til. </onlyinclude><ref>Coldevin 1943, side 156; Solheim, "Den gamle bygda", side 4 og 1986.</ref> På Tjuvholmen i Herøysundet skal det ha vært [[rettersted]] i gammel tid.<ref>Notat av Harald E. Lund, datert juli 1963, i Topografisk arkiv, [[Vitenskapsmuseet]], Trondheim.</ref>
Linje 35:		Linje 36:
	Jørgen Sverdrup Hersleb slo seg ned på Nord-Herøy. Han fikk én sønn, [[Svend Borchmann Hersleb]], som ble professor i teologi ved [[Universitetet i Oslo]]. Datteren Else Marie Meyer Hersleb ble gift med [[Jonas Greger Walnum]] (etter å ha blitt enke etters sin første mann, handelsmannen [[Tøger Bech]] på [[Kulstadsjøen]] i [[Vefsn]], bare 20 år gammel). Walnum var da gjestgiver og handelsmann i [[Sandnessjøen]]. Walnum kjøpte Nord-Herøygodset av svigerfaren i 1801, og han bosatte seg som [[proprietær]] på Nord-Herøy. Walnum skal, i følge [[Paul Solheim]], ha satt «garden i ein framifrå stand»<ref>P. Solheim 1986, side 9.</ref>, med tre stuebygninger og et tun og en hage som var velstelt og vakkert utformet. Tilgangen på bygningsmaterialer var selvsagt også god, all den tid store eiendommer i skogbygdene inne i Rana hørte med i godset. Han var ellers, i følge Solheim «ein særs venesel og omgjengeleg mann [...] [ein]akta og avhalden og ein særs rettvis mann». Jørgen Walnum drev gården frem til [[1836]], og døde 27. mars [[1838]].<ref>Coldevin 1943, side 163-164; Solheim 1986, side 9-11, 16.</ref>		Jørgen Sverdrup Hersleb slo seg ned på Nord-Herøy. Han fikk én sønn, [[Svend Borchmann Hersleb]], som ble professor i teologi ved [[Universitetet i Oslo]]. Datteren Else Marie Meyer Hersleb ble gift med [[Jonas Greger Walnum]] (etter å ha blitt enke etters sin første mann, handelsmannen [[Tøger Bech]] på [[Kulstadsjøen]] i [[Vefsn]], bare 20 år gammel). Walnum var da gjestgiver og handelsmann i [[Sandnessjøen]]. Walnum kjøpte Nord-Herøygodset av svigerfaren i 1801, og han bosatte seg som [[proprietær]] på Nord-Herøy. Walnum skal, i følge [[Paul Solheim]], ha satt «garden i ein framifrå stand»<ref>P. Solheim 1986, side 9.</ref>, med tre stuebygninger og et tun og en hage som var velstelt og vakkert utformet. Tilgangen på bygningsmaterialer var selvsagt også god, all den tid store eiendommer i skogbygdene inne i Rana hørte med i godset. Han var ellers, i følge Solheim «ein særs venesel og omgjengeleg mann [...] [ein]akta og avhalden og ein særs rettvis mann». Jørgen Walnum drev gården frem til [[1836]], og døde 27. mars [[1838]].<ref>Coldevin 1943, side 163-164; Solheim 1986, side 9-11, 16.</ref>

	Else Marie og Jonas Greger Walnum fikk 15 barn, deriblant Johanne («Hanna») som ble gift med [[fogd]] [[Hans Holst]] i [[Salten]], og sønnen [[Jørgen Olaus Walnum]]. Jørgen Walnum var presteutdannet, og virket som [[kapellan]] og [[sogneprest]] i Herøy fra [[1827]]<ref>Coldevin 1943, side 164, skriver at han ble ordinert i Herøy kirke av biskop Krogh i 1828.</ref> til [[1867]], og overtok også Nord-Herøygodset i [[1836]]. Han holdt til på [[Leksikon:Prestegård\|prestegården]] på [[Sør-Herøy]], også etter farens død i [[1838]]. Etter at Jørgen Walnum sluttet som prest og flyttet fra Herøy styrte sønnen hans, Alexander Walnum, Nord-Herøygodset en tid før det ble solgt. Eiendommene i [[Hemnes kommune\|Hemnes]], [[leksikon:landskyld\|skyldsatt]] til 102 daler, ble solgt samlet til Hemnes kommune i [[1874]], og videresolgt til brukerne.<ref>Coldevin 1943, side 163-164; Solheim 1986, side 9-11.</ref>		Else Marie og Jonas Greger Walnum fikk 15 barn, deriblant Johanne («Hanna») som ble gift med [[fogd]] [[Hans Holst (1794–1878)\|Hans Holst]] i [[Salten]], og sønnen [[Jørgen Olaus Walnum]]. Jørgen Walnum var presteutdannet, og virket som [[kapellan]] og [[sogneprest]] i Herøy fra [[1827]]<ref>Coldevin 1943, side 164, skriver at han ble ordinert i Herøy kirke av biskop Krogh i 1828.</ref> til [[1867]], og overtok også Nord-Herøygodset i [[1836]]. Han holdt til på [[Leksikon:Prestegård\|prestegården]] på [[Sør-Herøy]], også etter farens død i [[1838]]. Etter at Jørgen Walnum sluttet som prest og flyttet fra Herøy styrte sønnen hans, Alexander Walnum, Nord-Herøygodset en tid før det ble solgt. Eiendommene i [[Hemnes kommune\|Hemnes]], [[leksikon:landskyld\|skyldsatt]] til 102 daler, ble solgt samlet til Hemnes kommune i [[1874]], og videresolgt til brukerne.<ref>Coldevin 1943, side 163-164; Solheim 1986, side 9-11.</ref>

	{{utdypende artikkel\|Jørgen Olaus Walnum}}		{{utdypende artikkel\|Jørgen Olaus Walnum}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2020 kl. 19:41
Linje 29:		Linje 29:
	[[Bilde:Hanna Walnum (1807-1901).jpg\|thumb\|Johanne «Hanna» Severine Brodtkorp Walnum (1807-1901) fra Nord-Herøy. Hun var datter av Jonas Walnum på Nord-Herøy, og gift med fogden i Salten. {{byline\|ukjent}}]]		[[Bilde:Hanna Walnum (1807-1901).jpg\|thumb\|Johanne «Hanna» Severine Brodtkorp Walnum (1807-1901) fra Nord-Herøy. Hun var datter av Jonas Walnum på Nord-Herøy, og gift med fogden i Salten. {{byline\|ukjent}}]]

	Sammen med resten av krongodset på Helgeland ble Nord-Herøy overdratt til [[Joacim Irgens (1611–1675)\|Joacim Irgens]] i [[1666]], selv om gården fortsatte å være tilholdssted for fogdene. I [[1678]] ble gården solgt til Angell-godset, og ble fra begynnelsen på 1700-tallet forpaktet av slekten Sverdrup.<ref>[http://www.snl.no/Nord-Her%C3%B8y/storg%C3%A5rd ''Nord-Herøy'' i Store norske leksikon]</ref> Jørgen Sverdrup ble konstituert som fogd og kom til gården i [[1710]]. Han var 39 år, hadde studert i [[København]] og vært i tjeneste hos Angell-slekta – først hos [[leksikon:kanselliråd\|kanselliråd]] [[Albert Lorentzen Angell\|Albert Angell]] i [[Trondheim]], etterpå hos fogd (og senere lagmann) [[Peter Lorentzen Angell]]. Sverdrup ble boende på gården også etter at den nye fogden – [[Gjert Lange]] – var utnevnt, og giftet seg i [[1711]] med Peter Angells datter Margrethe. Margrethes mor var Anne Margrethe Broch, halvsøsteren til Petter Dass, og datter av Maren Falch og fogd Peder Broch, nevnt ovenfor. Sverdrup ble i [[1712]] forvalter av baron [[de Petersen\|de Petersens]] gods på Helgeland. Senere forpaktet han godset for rundt 500 [[riksdaler]] om året.<ref>Coldevin 1943, sidene 159-160; Solheim 1986, side 7-8, 14.</ref>		Sammen med resten av krongodset på Helgeland ble Nord-Herøy overdratt til [[Joacim Irgens (1611–1675)\|Joacim Irgens]] i [[1666]], selv om gården fortsatte å være tilholdssted for fogdene. I [[1678]] ble gården solgt til Angell-godset, og ble fra begynnelsen på 1700-tallet forpaktet av slekten Sverdrup.<ref>[http://www.snl.no/Nord-Her%C3%B8y/storg%C3%A5rd ''Nord-Herøy'' i Store norske leksikon]</ref> Jørgen Sverdrup ble konstituert som fogd og kom til gården i [[1710]]. Han var 39 år, hadde studert i [[København]] og vært i tjeneste hos Angell-slekta – først hos [[leksikon:kanselliråd\|kanselliråd]] [[Albert Lorentzen Angell\|Albert Angell]] i [[Trondheim]], etterpå hos fogd (og senere lagmann) [[Peter Lorentzen Angell]]. Sverdrup ble boende på gården også etter at den nye fogden – [[Gjert Lange]] – var utnevnt, og giftet seg i [[1711]] med Peter Angells datter Margrethe. Margrethes mor var Anne Margrethe Broch, halvsøsteren til Petter Dass, og datter av Maren Falch og fogd Peder Broch, nevnt ovenfor. Sverdrup ble i [[1712]] forvalter av baron [[Jacob de Petersen\|de Petersens]] gods på Helgeland. Senere forpaktet han godset for rundt 500 [[riksdaler]] om året.<ref>Coldevin 1943, sidene 159-160; Solheim 1986, side 7-8, 14.</ref>

	Jørgen Sverdrup døde i [[1732]]. Ingen av de 12 barna var voksne nok til å ta over, så enken Margrethe styrte en tid boet med hjelp av [[leksikon:prokurator\|prokurator]] Anders Gyth i Hellesvika. Senere overtok sønnen Peter Jakob Sverdrup - "en mer enn alminnelig kraftfull og impulsiv herre, dyktig og streng som familiefar og jorddrott"<ref>Coldevin 1943, side 160.</ref>. Rundt 1750 ble imidlertid godset til de Petersen solgt til en [[Johan Christian Hvid\|Hvid]], og det økonomiske grunnlaget for forpakterne på Nord-Herøy ble dermed revet bort. Sverdrup giftet seg imidlertid med en rik enke fra Trøndelag, og flyttet dit. Senere kjøpte han en del av Angell-godset, inkludert Nord-Herøy gård, etter at dette ble delt opp i 1767. Dette solgte han så i [[1775]] videre til søsteren Maren Petronelle Sverdrups sønn Jørgen Sverdrup Hersleb.<ref>Coldevin 1943, side 160-162; Solheim 1986, side 8, 14, 16.; [http://www.snl.no/Nord-Her%C3%B8y/storg%C3%A5rd ''Nord-Herøy'' i Store norske leksikon]</ref>		Jørgen Sverdrup døde i [[1732]]. Ingen av de 12 barna var voksne nok til å ta over, så enken Margrethe styrte en tid boet med hjelp av [[leksikon:prokurator\|prokurator]] Anders Gyth i Hellesvika. Senere overtok sønnen Peter Jakob Sverdrup - "en mer enn alminnelig kraftfull og impulsiv herre, dyktig og streng som familiefar og jorddrott"<ref>Coldevin 1943, side 160.</ref>. Rundt 1750 ble imidlertid godset til de Petersen solgt til en [[Johan Christian Hvid\|Hvid]], og det økonomiske grunnlaget for forpakterne på Nord-Herøy ble dermed revet bort. Sverdrup giftet seg imidlertid med en rik enke fra Trøndelag, og flyttet dit. Senere kjøpte han en del av Angell-godset, inkludert Nord-Herøy gård, etter at dette ble delt opp i 1767. Dette solgte han så i [[1775]] videre til søsteren Maren Petronelle Sverdrups sønn Jørgen Sverdrup Hersleb.<ref>Coldevin 1943, side 160-162; Solheim 1986, side 8, 14, 16.; [http://www.snl.no/Nord-Her%C3%B8y/storg%C3%A5rd ''Nord-Herøy'' i Store norske leksikon]</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2015 kl. 13:17
Linje 29:		Linje 29:
	[[Bilde:Hanna Walnum (1807-1901).jpg\|thumb\|Johanne «Hanna» Severine Brodtkorp Walnum (1807-1901) fra Nord-Herøy. Hun var datter av Jonas Walnum på Nord-Herøy, og gift med fogden i Salten. {{byline\|ukjent}}]]		[[Bilde:Hanna Walnum (1807-1901).jpg\|thumb\|Johanne «Hanna» Severine Brodtkorp Walnum (1807-1901) fra Nord-Herøy. Hun var datter av Jonas Walnum på Nord-Herøy, og gift med fogden i Salten. {{byline\|ukjent}}]]

	Sammen med resten av krongodset på Helgeland ble Nord-Herøy overdratt til [[Joacim Irgens]] i [[1666]], selv om gården fortsatte å være tilholdssted for fogdene. I [[1678]] ble gården solgt til Angell-godset, og ble fra begynnelsen på 1700-tallet forpaktet av slekten Sverdrup.<ref>[http://www.snl.no/Nord-Her%C3%B8y/storg%C3%A5rd ''Nord-Herøy'' i Store norske leksikon]</ref> Jørgen Sverdrup ble konstituert som fogd og kom til gården i [[1710]]. Han var 39 år, hadde studert i [[København]] og vært i tjeneste hos Angell-slekta – først hos [[leksikon:kanselliråd\|kanselliråd]] [[Albert Lorentzen Angell\|Albert Angell]] i [[Trondheim]], etterpå hos fogd (og senere lagmann) [[Peter Lorentzen Angell]]. Sverdrup ble boende på gården også etter at den nye fogden – [[Gjert Lange]] – var utnevnt, og giftet seg i [[1711]] med Peter Angells datter Margrethe. Margrethes mor var Anne Margrethe Broch, halvsøsteren til Petter Dass, og datter av Maren Falch og fogd Peder Broch, nevnt ovenfor. Sverdrup ble i [[1712]] forvalter av baron [[de Petersen\|de Petersens]] gods på Helgeland. Senere forpaktet han godset for rundt 500 [[riksdaler]] om året.<ref>Coldevin 1943, sidene 159-160; Solheim 1986, side 7-8, 14.</ref>		Sammen med resten av krongodset på Helgeland ble Nord-Herøy overdratt til [[Joacim Irgens (1611–1675)\|Joacim Irgens]] i [[1666]], selv om gården fortsatte å være tilholdssted for fogdene. I [[1678]] ble gården solgt til Angell-godset, og ble fra begynnelsen på 1700-tallet forpaktet av slekten Sverdrup.<ref>[http://www.snl.no/Nord-Her%C3%B8y/storg%C3%A5rd ''Nord-Herøy'' i Store norske leksikon]</ref> Jørgen Sverdrup ble konstituert som fogd og kom til gården i [[1710]]. Han var 39 år, hadde studert i [[København]] og vært i tjeneste hos Angell-slekta – først hos [[leksikon:kanselliråd\|kanselliråd]] [[Albert Lorentzen Angell\|Albert Angell]] i [[Trondheim]], etterpå hos fogd (og senere lagmann) [[Peter Lorentzen Angell]]. Sverdrup ble boende på gården også etter at den nye fogden – [[Gjert Lange]] – var utnevnt, og giftet seg i [[1711]] med Peter Angells datter Margrethe. Margrethes mor var Anne Margrethe Broch, halvsøsteren til Petter Dass, og datter av Maren Falch og fogd Peder Broch, nevnt ovenfor. Sverdrup ble i [[1712]] forvalter av baron [[de Petersen\|de Petersens]] gods på Helgeland. Senere forpaktet han godset for rundt 500 [[riksdaler]] om året.<ref>Coldevin 1943, sidene 159-160; Solheim 1986, side 7-8, 14.</ref>

	Jørgen Sverdrup døde i [[1732]]. Ingen av de 12 barna var voksne nok til å ta over, så enken Margrethe styrte en tid boet med hjelp av [[leksikon:prokurator\|prokurator]] Anders Gyth i Hellesvika. Senere overtok sønnen Peter Jakob Sverdrup - "en mer enn alminnelig kraftfull og impulsiv herre, dyktig og streng som familiefar og jorddrott"<ref>Coldevin 1943, side 160.</ref>. Rundt 1750 ble imidlertid godset til de Petersen solgt til en [[Johan Christian Hvid\|Hvid]], og det økonomiske grunnlaget for forpakterne på Nord-Herøy ble dermed revet bort. Sverdrup giftet seg imidlertid med en rik enke fra Trøndelag, og flyttet dit. Senere kjøpte han en del av Angell-godset, inkludert Nord-Herøy gård, etter at dette ble delt opp i 1767. Dette solgte han så i [[1775]] videre til søsteren Maren Petronelle Sverdrups sønn Jørgen Sverdrup Hersleb.<ref>Coldevin 1943, side 160-162; Solheim 1986, side 8, 14, 16.; [http://www.snl.no/Nord-Her%C3%B8y/storg%C3%A5rd ''Nord-Herøy'' i Store norske leksikon]</ref>		Jørgen Sverdrup døde i [[1732]]. Ingen av de 12 barna var voksne nok til å ta over, så enken Margrethe styrte en tid boet med hjelp av [[leksikon:prokurator\|prokurator]] Anders Gyth i Hellesvika. Senere overtok sønnen Peter Jakob Sverdrup - "en mer enn alminnelig kraftfull og impulsiv herre, dyktig og streng som familiefar og jorddrott"<ref>Coldevin 1943, side 160.</ref>. Rundt 1750 ble imidlertid godset til de Petersen solgt til en [[Johan Christian Hvid\|Hvid]], og det økonomiske grunnlaget for forpakterne på Nord-Herøy ble dermed revet bort. Sverdrup giftet seg imidlertid med en rik enke fra Trøndelag, og flyttet dit. Senere kjøpte han en del av Angell-godset, inkludert Nord-Herøy gård, etter at dette ble delt opp i 1767. Dette solgte han så i [[1775]] videre til søsteren Maren Petronelle Sverdrups sønn Jørgen Sverdrup Hersleb.<ref>Coldevin 1943, side 160-162; Solheim 1986, side 8, 14, 16.; [http://www.snl.no/Nord-Her%C3%B8y/storg%C3%A5rd ''Nord-Herøy'' i Store norske leksikon]</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2012 kl. 20:23
Linje 11:		Linje 11:
	Mot sørvest ligger Herøysundet med Herøysundet bru til [[Herøyholmen]] på [[Sør-Herøy]]. Mot sørøst ligger Alstenfjorden og [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]]. Mot øst-nordøst ligger [[Hjartøya]]. Mot nord ligger Dønnessundet og [[Dønna kommune\|Dønna]]. Mot nordvest ligger [[Hestøya]], med vei- og bruforbindelse videre til [[Indre Øksningan\|Indre]] og [[Ytre Øksningan]], [[Staulen]], [[Seløy]] og Dønna. Kommunesenteret [[Nord-Herøy#Silvalen\|Silvalen]] ligger på Nord-Herøy, ved Herøysundet.</onlyinclude>		Mot sørvest ligger Herøysundet med Herøysundet bru til [[Herøyholmen]] på [[Sør-Herøy]]. Mot sørøst ligger Alstenfjorden og [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]]. Mot øst-nordøst ligger [[Hjartøya]]. Mot nord ligger Dønnessundet og [[Dønna kommune\|Dønna]]. Mot nordvest ligger [[Hestøya]], med vei- og bruforbindelse videre til [[Indre Øksningan\|Indre]] og [[Ytre Øksningan]], [[Staulen]], [[Seløy]] og Dønna. Kommunesenteret [[Nord-Herøy#Silvalen\|Silvalen]] ligger på Nord-Herøy, ved Herøysundet.</onlyinclude>

	{{sitat\|Så langt vår viten rekker, har Nord-Herøy hørt med i kretsen av embetsgårder og storgårder. Likevel var den ikke av de største og beste i Nordland. I 1723 ble den karakterisert som våt og dårlig til sæd, god til høy, men meget tungdreven.[...] Kornet var dengang en hovedsak. Derfor var vel gården satt så lavt som til 3 våg, skjønt det fulgte en del små "herligheter" med den. Den hadde bra egg- og dunvær, litt småskog til husbehov - det hadde ikke alle gårdene - og det var lett for fisk."\|<small>Axel Coldevin i «Jordegods og storgårder"<ref>Coldevin 1943, side 164.</ref></small>}} <onlyinclude>		{{sitat\|Så langt vår viten rekker, har Nord-Herøy hørt med i kretsen av embetsgårder og storgårder. Likevel var den ikke av de største og beste i Nordland. I 1723 ble den karakterisert som våt og dårlig til sæd, god til høy, men meget tungdreven.[...] Kornet var dengang en hovedsak. Derfor var vel gården satt så lavt som til 3 våg, skjønt det fulgte en del små "herligheter" med den. Den hadde bra egg- og dunvær, litt småskog til husbehov - det hadde ikke alle gårdene - og det var lett for fisk.\|<small>Axel Coldevin i «Jordegods og storgårder"<ref>Coldevin 1943, side 164.</ref></small>}} <onlyinclude>

	Nord-Herøy var lenge et sentralt sted på [[Helgeland]]. Stedet har god havn, og ligger nært både den indre og den ytre leia. Her holdt kongens [[sysselmann]] på Helgeland til i deler av middelalderen, og her møttes de 36 fremstående helgelendingene som ønsket å gå ut av [[Danmark-Norge\|unionen]] med [[Danmark]] i [[1564]] ([[Herøy kommune (Nordland)#Historiske begivenheter\|flere detaljer her]]). Selve gården var en tid krongods og embetsgård for [[fogd\|fogdene]], senere også tilholdssted for godsforpaktere, [[proprietær\|proprietærer]], storbønder og handelsmenn. Silvalen lenger sør på øya har hatt lokale sentrumsfunksjoner siden slutten på 1800-tallet, bl.a. er det her lensmann og lege har holdt til. </onlyinclude><ref>Coldevin 1943, side 156; Solheim, "Den gamle bygda", side 4 og 1986.</ref> På Tjuvholmen i Herøysundet skal det ha vært [[rettersted]] i gammel tid.<ref>Notat av Harald E. Lund, datert juli 1963, i Topografisk arkiv, Vitenskapsmuseet, Trondheim.</ref>		Nord-Herøy var lenge et sentralt sted på [[Helgeland]]. Stedet har god havn, og ligger nært både den indre og den ytre leia. Her holdt kongens [[sysselmann]] på Helgeland til i deler av middelalderen, og her møttes de 36 fremstående helgelendingene som ønsket å gå ut av [[Danmark-Norge\|unionen]] med [[Danmark]] i [[1564]] ([[Herøy kommune (Nordland)#Historiske begivenheter\|flere detaljer her]]). Selve gården var en tid krongods og embetsgård for [[fogd\|fogdene]], senere også tilholdssted for godsforpaktere, [[proprietær\|proprietærer]], storbønder og handelsmenn. Silvalen lenger sør på øya har hatt lokale sentrumsfunksjoner siden slutten på 1800-tallet, bl.a. er det her lensmann og lege har holdt til. </onlyinclude><ref>Coldevin 1943, side 156; Solheim, "Den gamle bygda", side 4 og 1986.</ref> På Tjuvholmen i Herøysundet skal det ha vært [[rettersted]] i gammel tid.<ref>Notat av Harald E. Lund, datert juli 1963, i Topografisk arkiv, Vitenskapsmuseet, Trondheim.</ref>