Nord-Norge - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 8. okt. 2014 kl. 09:23

2014-10-08T09:23:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2014 kl. 09:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{Landsdeler i Norge}}		{{Landsdeler i Norge}}
	<onlyinclude>'''[[Nord-Norge]]''' er den nordligste [[Norske landsdeler\|landsdel]]en i [[Norge]], og består av de tre [[fylke]]ne [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]]. [[Areal]]et, 112 946 km², <noinclude><ref>[http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963 statkart.no: fylkesareal]</ref></noinclude> utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti [[nordmenn]] (9,8 %) som kan kalle seg nordlendinger. '''Folketallet''' i Nord-Norge var den 1. oktober 2007 totalt 461 399 innbyggere. <noinclude><ref>[http://www.ssb.no/folkendrkv/ ssb.no: befolkningsendringer]</ref></noinclude> Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|General Kart over den Nordlige Deel af Kongeriget Norge (Noregr) - no-nb krt 00629.jpg\|Generalkart over Nord-Norge, tegna av Carl B. Roosen 1845.}}
			'''[[Nord-Norge]]''' er den nordligste [[Norske landsdeler\|landsdel]]en i [[Norge]], og består av de tre [[fylke]]ne [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]]. [[Areal]]et, 112 946 km², <noinclude><ref>[http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963 statkart.no: fylkesareal]</ref></noinclude> utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti [[nordmenn]] (9,8 %) som kan kalle seg nordlendinger. '''Folketallet''' i Nord-Norge var den 1. oktober 2007 totalt 461 399 innbyggere. <noinclude><ref>[http://www.ssb.no/folkendrkv/ ssb.no: befolkningsendringer]</ref></noinclude> Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge.</onlyinclude>

	Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av [[Ole Olsen]] i [[Nordlendingenes Forening]] (1894), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Ordet ble først vanlig i bruk i tiden omkring Første verdenskrig i navn på foreninger og i avisartikler. <!-- kilde Einar Niemi-artikler om nordnorsk regionalisme, skal finne ref.H@r@ld-->		Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av [[Ole Olsen]] i [[Nordlendingenes Forening]] (1894), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Ordet ble først vanlig i bruk i tiden omkring Første verdenskrig i navn på foreninger og i avisartikler. <!-- kilde Einar Niemi-artikler om nordnorsk regionalisme, skal finne ref.H@r@ld-->
Linje 85:		Linje 86:
	{{wikipedia\|no}}		{{wikipedia\|no}}

			[[Kategori:Nord-Norge\| ]]
	[[Kategori:Landsdeler]]		[[Kategori:Landsdeler]]

Gunnar E. Kristiansen: Severdighet: Trondenes kirke

2014-02-13T12:33:13Z

Severdighet: Trondenes kirke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2014 kl. 12:33
Linje 6:		Linje 6:
	Etter [[andre verdenskrig]] er ''sentralisering'' en prosess som har preget Norge som helhet. For Nord-Norges del har denne virket i to retninger. På 1960- og 1970-tallet var det særlig stor flyttestrøm fra distriktene til sentrale strøk i [[Sør-Norge]]. Men samtidig virket den regionalt i Nord-Norge, der de største byene [[Tromsø]], [[Bodø]], [[Harstad]] og [[Narvik]] mangedoblet sine innbyggertall, samt at nye bysamfunn som [[Finnsnes]], [[Alta]] og [[Kirkenes]] vokste.		Etter [[andre verdenskrig]] er ''sentralisering'' en prosess som har preget Norge som helhet. For Nord-Norges del har denne virket i to retninger. På 1960- og 1970-tallet var det særlig stor flyttestrøm fra distriktene til sentrale strøk i [[Sør-Norge]]. Men samtidig virket den regionalt i Nord-Norge, der de største byene [[Tromsø]], [[Bodø]], [[Harstad]] og [[Narvik]] mangedoblet sine innbyggertall, samt at nye bysamfunn som [[Finnsnes]], [[Alta]] og [[Kirkenes]] vokste.

	En rekke av Norges fremste severdigheter finner man i landsdelen, bl.a. [[Polarsirkelen]], [[midnattsol]]a, den karakteristiske naturen og miljøet i [[Lofoten]], [[Nordkapplatået]], [[Adolfkanonen]] i [[Harstad]], [[Ishavskatedralen]] i [[Tromsø]], [[Norsk Luftfartsmuseum]], [[Luftforsvarsmuseet]] og [[Saltstraumen]] i [[Bodø]], [[helleristning]]ene i [[Alta]] og verdens antatt nordligste by [[Hammerfest]].		En rekke av Norges fremste severdigheter finner man i landsdelen, bl.a. [[Polarsirkelen]], [[midnattsol]]a, den karakteristiske naturen og miljøet i [[Lofoten]], [[Nordkapplatået]], [[Adolfkanonen]] og [[Trondenes kirke]] i [[Harstad]], [[Ishavskatedralen]] i [[Tromsø]], [[Norsk Luftfartsmuseum]], [[Luftforsvarsmuseet]] og [[Saltstraumen]] i [[Bodø]], [[helleristning]]ene i [[Alta]] og verdens antatt nordligste by [[Hammerfest]].

	Siden [[1939]] har fire hurtigruteskip vært oppkalt etter landsdelen - MS (og tidligere DS) «Nordnorge».		Siden [[1939]] har fire hurtigruteskip vært oppkalt etter landsdelen - MS (og tidligere DS) «Nordnorge».

Cnyborg: lenkeretting

2014-02-13T12:27:57Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2014 kl. 12:27
Linje 57:		Linje 57:
	* [[Sandnessjøen]]		* [[Sandnessjøen]]
	* [[Vadsø]]		* [[Vadsø]]
	* [[Sortland]]		* [[Sortland (tettsted)\|Sortland]]
	* [[Brønnøysund (by)\|Brønnøysund]]		* [[Brønnøysund (by)\|Brønnøysund]]
	* [[Svolvær]]		* [[Svolvær]]

Siri J: /* Byer i Nord-Norge */ lenkefiks

2010-08-03T12:17:21Z

Byer i Nord-Norge: lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2010 kl. 12:17
Linje 58:		Linje 58:
	* [[Vadsø]]		* [[Vadsø]]
	* [[Sortland]]		* [[Sortland]]
	* [[Brønnøysund]]		* [[Brønnøysund (by)\|Brønnøysund]]
	* [[Svolvær]]		* [[Svolvær]]
	* [[Finnsnes]]		* [[Finnsnes]]

Olve Utne: noinclude ved ref igjen

2010-01-26T16:47:59Z

noinclude ved ref igjen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2010 kl. 16:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{Landsdeler i Norge}}		{{Landsdeler i Norge}}
	<onlyinclude>'''[[Nord-Norge]]''' er den nordligste [[Norske landsdeler\|landsdel]]en i [[Norge]], og består av de tre [[fylke]]ne [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]].		<onlyinclude>'''[[Nord-Norge]]''' er den nordligste [[Norske landsdeler\|landsdel]]en i [[Norge]], og består av de tre [[fylke]]ne [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]]. [[Areal]]et, 112 946 km², <noinclude><ref>[http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963 statkart.no: fylkesareal]</ref></noinclude> utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti [[nordmenn]] (9,8 %) som kan kalle seg nordlendinger. '''Folketallet''' i Nord-Norge var den 1. oktober 2007 totalt 461 399 innbyggere. <noinclude><ref>[http://www.ssb.no/folkendrkv/ ssb.no: befolkningsendringer]</ref></noinclude> Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge.</onlyinclude>

	[[Areal]]et, 112 946 km², <ref>[http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963 statkart.no: fylkesareal]</ref> utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti [[nordmenn]] (9,8 %) som kan kalle seg nordlendinger. '''Folketallet''' i Nord-Norge var den 1. oktober 2007 totalt 461 399 innbyggere. <noinclude><ref>[http://www.ssb.no/folkendrkv/ ssb.no: befolkningsendringer]</ref></noinclude> Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge.</onlyinclude>

	Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av [[Ole Olsen]] i [[Nordlendingenes Forening]] (1894), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Ordet ble først vanlig i bruk i tiden omkring Første verdenskrig i navn på foreninger og i avisartikler. <!-- kilde Einar Niemi-artikler om nordnorsk regionalisme, skal finne ref.H@r@ld-->		Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av [[Ole Olsen]] i [[Nordlendingenes Forening]] (1894), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Ordet ble først vanlig i bruk i tiden omkring Første verdenskrig i navn på foreninger og i avisartikler. <!-- kilde Einar Niemi-artikler om nordnorsk regionalisme, skal finne ref.H@r@ld-->

Olve Utne: ... :-) .

2010-01-26T16:46:40Z

<NOINCLUDE><ref>...</ref></NOINCLUDE> :-) .

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2010 kl. 16:46
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>'''[[Nord-Norge]]''' er den nordligste [[Norske landsdeler\|landsdel]]en i [[Norge]], og består av de tre [[fylke]]ne [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]].		<onlyinclude>'''[[Nord-Norge]]''' er den nordligste [[Norske landsdeler\|landsdel]]en i [[Norge]], og består av de tre [[fylke]]ne [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]].

	[[Areal]]et, 112 946 km², <ref>[http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963 statkart.no: fylkesareal]</ref> utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti [[nordmenn]] (9,8 %) som kan kalle seg nordlendinger. '''Folketallet''' i Nord-Norge var den 1. oktober 2007 totalt 461 399 innbyggere. <ref>[http://www.ssb.no/folkendrkv/ ssb.no: befolkningsendringer]</ref> Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge.</onlyinclude>		[[Areal]]et, 112 946 km², <ref>[http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963 statkart.no: fylkesareal]</ref> utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti [[nordmenn]] (9,8 %) som kan kalle seg nordlendinger. '''Folketallet''' i Nord-Norge var den 1. oktober 2007 totalt 461 399 innbyggere. <noinclude><ref>[http://www.ssb.no/folkendrkv/ ssb.no: befolkningsendringer]</ref></noinclude> Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge.</onlyinclude>

	Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av [[Ole Olsen]] i [[Nordlendingenes Forening]] (1894), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Ordet ble først vanlig i bruk i tiden omkring Første verdenskrig i navn på foreninger og i avisartikler. <!-- kilde Einar Niemi-artikler om nordnorsk regionalisme, skal finne ref.H@r@ld-->		Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av [[Ole Olsen]] i [[Nordlendingenes Forening]] (1894), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Ordet ble først vanlig i bruk i tiden omkring Første verdenskrig i navn på foreninger og i avisartikler. <!-- kilde Einar Niemi-artikler om nordnorsk regionalisme, skal finne ref.H@r@ld-->

Marthe Glad: /* Politikk i Nord-Norge */

2008-10-27T13:23:15Z

Politikk i Nord-Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2008 kl. 13:23
Linje 24:		Linje 24:
	Problemstillingen kan illustreres med at både [[Avisa Nordland]] (bare nominerte fra Nordland) og [[Nordlys (avis)\|Nordlys]] (fra hele Nord-Norge) deler ut hver sin pris de kaller «Årets nordlending»<ref>[http://www.an.no/nyheter/article3206553.ece Avisa Nordland] og [http://www.nordlys.no/sporten/Rikssport/Motorsport/article3217494.ece Nordlys]</ref>		Problemstillingen kan illustreres med at både [[Avisa Nordland]] (bare nominerte fra Nordland) og [[Nordlys (avis)\|Nordlys]] (fra hele Nord-Norge) deler ut hver sin pris de kaller «Årets nordlending»<ref>[http://www.an.no/nyheter/article3206553.ece Avisa Nordland] og [http://www.nordlys.no/sporten/Rikssport/Motorsport/article3217494.ece Nordlys]</ref>

	~~== Politikk i Nord-Norge ==~~
	~~'''Stortingsvalget i 2005''' ga følgende mandatfordeling (2001 i parantes): <ref>[http://epos.stortinget.no/MotendeRepresentanter.aspx?sortering=S stortinget.no]</ref>~~

	* [[Arbeiderpartiet]] 9 (7)
	* [[Fremskrittspartiet]] 5 (3)
	* [[Sosialistisk Venstreparti]] 3 (4)
	* [[Høyre]] 2 (4)
	* [[Kristelig Folkeparti]] 1 (2)
	* [[Senterpartiet]] 1 (1)
	* [[Venstre]] 1 (0)
	* [[Kystpartiet]] 0 (1).

	~~Av de totalt 22 stortingsrepresentantene som velges fra Nord-Norge, har regjeringspartiene 13 og opposisjonen 9 i inneværende periode.~~

	== Distrikter i Nord-Norge ==		== Distrikter i Nord-Norge ==

Olve Utne: lenking av oppslagsordet

2008-09-16T07:53:05Z

lenking av oppslagsordet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2008 kl. 07:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{Landsdeler i Norge}}		{{Landsdeler i Norge}}
	<onlyinclude>'''Nord-Norge''' er den nordligste [[Norske landsdeler\|landsdel]]en i [[Norge]], og består av de tre [[fylke]]ne [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]].		<onlyinclude>'''[[Nord-Norge]]''' er den nordligste [[Norske landsdeler\|landsdel]]en i [[Norge]], og består av de tre [[fylke]]ne [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]].

	[[Areal]]et, 112 946 km², <ref>[http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963 statkart.no: fylkesareal]</ref> utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti [[nordmenn]] (9,8 %) som kan kalle seg nordlendinger. '''Folketallet''' i Nord-Norge var den 1. oktober 2007 totalt 461 399 innbyggere. <ref>[http://www.ssb.no/folkendrkv/ ssb.no: befolkningsendringer]</ref> Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge.</onlyinclude>		[[Areal]]et, 112 946 km², <ref>[http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963 statkart.no: fylkesareal]</ref> utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti [[nordmenn]] (9,8 %) som kan kalle seg nordlendinger. '''Folketallet''' i Nord-Norge var den 1. oktober 2007 totalt 461 399 innbyggere. <ref>[http://www.ssb.no/folkendrkv/ ssb.no: befolkningsendringer]</ref> Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge.</onlyinclude>

Marianne Wiig på 7. apr. 2008 kl. 13:17

2008-04-07T13:17:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2008 kl. 13:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{Landsdeler i Norge}}		{{Landsdeler i Norge}}
	'''Nord-Norge''' er den nordligste [[Norske landsdeler\|landsdel]]en i [[Norge]], og består av de tre [[fylke]]ne [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]].		<onlyinclude>'''Nord-Norge''' er den nordligste [[Norske landsdeler\|landsdel]]en i [[Norge]], og består av de tre [[fylke]]ne [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]].

	[[Areal]]et, 112 946 km², <ref>[http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963 statkart.no: fylkesareal]</ref> utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti [[nordmenn]] (9,8 %) som kan kalle seg nordlendinger. '''Folketallet''' i Nord-Norge var den 1. oktober 2007 totalt 461 399 innbyggere. <ref>[http://www.ssb.no/folkendrkv/ ssb.no: befolkningsendringer]</ref> Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge.		[[Areal]]et, 112 946 km², <ref>[http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963 statkart.no: fylkesareal]</ref> utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti [[nordmenn]] (9,8 %) som kan kalle seg nordlendinger. '''Folketallet''' i Nord-Norge var den 1. oktober 2007 totalt 461 399 innbyggere. <ref>[http://www.ssb.no/folkendrkv/ ssb.no: befolkningsendringer]</ref> Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge.</onlyinclude>

	Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av [[Ole Olsen]] i [[Nordlendingenes Forening]] (1894), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Ordet ble først vanlig i bruk i tiden omkring Første verdenskrig i navn på foreninger og i avisartikler. <!-- kilde Einar Niemi-artikler om nordnorsk regionalisme, skal finne ref.H@r@ld-->		Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av [[Ole Olsen]] i [[Nordlendingenes Forening]] (1894), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Ordet ble først vanlig i bruk i tiden omkring Første verdenskrig i navn på foreninger og i avisartikler. <!-- kilde Einar Niemi-artikler om nordnorsk regionalisme, skal finne ref.H@r@ld-->

Cnyborg: Ny side: {{Landsdeler i Norge}} '''Nord-Norge''' er den nordligste landsdelen i Norge, og består av de tre fylkene Nordland, Troms og Finnmark. Areal...

2008-04-03T16:23:42Z

Ny side: {{Landsdeler i Norge}} '''Nord-Norge''' er den nordligste landsdelen i Norge, og består av de tre fylkene Nordland, Troms og Finnmark. Areal...

Ny side

{{Landsdeler i Norge}}
'''Nord-Norge''' er den nordligste [[Norske landsdeler|landsdel]]en i [[Norge]], og består av de tre [[fylke]]ne [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]].

[[Areal]]et, 112 946 km², <ref>[http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963 statkart.no: fylkesareal]</ref> utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti [[nordmenn]] (9,8 %) som kan kalle seg nordlendinger. '''Folketallet''' i Nord-Norge var den 1. oktober 2007 totalt 461 399 innbyggere. <ref>[http://www.ssb.no/folkendrkv/ ssb.no: befolkningsendringer]</ref> Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge.

Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av [[Ole Olsen]] i [[Nordlendingenes Forening]] (1894), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Ordet ble først vanlig i bruk i tiden omkring Første verdenskrig i navn på foreninger og i avisartikler. 

Etter [[andre verdenskrig]] er ''sentralisering'' en prosess som har preget Norge som helhet. For Nord-Norges del har denne virket i to retninger. På 1960- og 1970-tallet var det særlig stor flyttestrøm fra distriktene til sentrale strøk i [[Sør-Norge]]. Men samtidig virket den regionalt i Nord-Norge, der de største byene [[Tromsø]], [[Bodø]], [[Harstad]] og [[Narvik]] mangedoblet sine innbyggertall, samt at nye bysamfunn som [[Finnsnes]], [[Alta]] og [[Kirkenes]] vokste.

En rekke av Norges fremste severdigheter finner man i landsdelen, bl.a. [[Polarsirkelen]], [[midnattsol]]a, den karakteristiske naturen og miljøet i [[Lofoten]], [[Nordkapplatået]], [[Adolfkanonen]] i [[Harstad]], [[Ishavskatedralen]] i [[Tromsø]], [[Norsk Luftfartsmuseum]], [[Luftforsvarsmuseet]] og [[Saltstraumen]] i [[Bodø]], [[helleristning]]ene i [[Alta]] og verdens antatt nordligste by [[Hammerfest]].

Siden [[1939]] har fire hurtigruteskip vært oppkalt etter landsdelen - MS (og tidligere DS) «Nordnorge».

==Befolkningstall==
Siste omfattende hungersnød i Nord-Norge var under den engelske blokaden i 1812. I 1845 bodde det 110 000 personer innenfor dette området. Deretter opplevde landsdelen en periode med sterk befolkningsvekst. I perioden 1845-1900 økte folketallet med gjennomsnittlig 2,4 prosent årlig i Nordland og Troms, og med hele 2,9 prosent i Finnmark. Årsaken til at Nord-Norge opplevde sterkere økning enn riket forøvrig lå både i fødselsoverskudd og i tilflytting til landsdelen. Rundt 1900 bodde det omtrent 260 000 mennesker i Nord-Norge.

== «Nordlending» ==
Uttrykket nordlending brukes oftest om enhver person fra Nord-Norge, mens mange vil hevde at det kun refererer til person fra [[Nordland]] fylke. Etymologisk er begrepet ''nordlending'' eldre enn nyordet Nord-Norge som knapt har vært i bruk i 100 år. For 100 år siden ble begrepet nordlending brukt om norsk-etniske personer, til forskjell fra samer og kvener. En vekslet mellom å omtale norsk-etnisk befolkning fra Nord-Norge som enten ''nordlending'' eller ''nordlendinger og finnmarkinger''. Likeledes ble ordet nordlandsk benyttet for nordnorsk.<ref>Marit Martinsen: [http://hdl.handle.net/10037/458 Fembøringen på prærien. Nordlandslaget af Amerika 1908-1945]</ref>

Personer fra [[Hålogaland]] ble tidligere kalt for håløyger, mens personer fra [[Finnmark]] ble kalt finnmarkinger. Begrepet håløyg har senere blitt mindre brukt fordi området ble delt inn i to fylker, der de som kommer fra Nordland fylke nå kaller seg nordlendinger, mens personer fra Troms fylke kaller seg for tromsværinger. Dagens nordlendinger og de fleste av dagens tromsværinger ville altså tidligere blitt regnet for håløyger, og noen av tromsværingene ville vært regnet for finnmarkinger.

I daglig tale benyttes ofte begrepet nordlendinger som en samlebetegnelse for folk fra hele landsdelen Nord-Norge.

Problemstillingen kan illustreres med at både [[Avisa Nordland]] (bare nominerte fra Nordland) og [[Nordlys (avis)|Nordlys]] (fra hele Nord-Norge) deler ut hver sin pris de kaller «Årets nordlending»<ref>[http://www.an.no/nyheter/article3206553.ece Avisa Nordland] og [http://www.nordlys.no/sporten/Rikssport/Motorsport/article3217494.ece Nordlys]</ref>

== Politikk i Nord-Norge ==
'''Stortingsvalget i 2005''' ga følgende mandatfordeling (2001 i parantes): <ref>[http://epos.stortinget.no/MotendeRepresentanter.aspx?sortering=S stortinget.no]</ref>

* [[Arbeiderpartiet]] 9 (7)
* [[Fremskrittspartiet]] 5 (3)
* [[Sosialistisk Venstreparti]] 3 (4)
* [[Høyre]] 2 (4)
* [[Kristelig Folkeparti]] 1 (2)
* [[Senterpartiet]] 1 (1)
* [[Venstre]] 1 (0)
* [[Kystpartiet]] 0 (1).

Av de totalt 22 stortingsrepresentantene som velges fra Nord-Norge, har regjeringspartiene 13 og opposisjonen 9 i inneværende periode.

== Distrikter i Nord-Norge ==

*[[Øst-Finnmark]]
*[[Indre Finnmark]]
*[[Vest-Finnmark]]

*[[Nord-Troms]]
*[[Tromsøregionen]]
*[[Midt-Troms]]
*[[Sør-Troms]]

*[[Vesterålen]]
*[[Lofoten]]
*[[Ofoten]]
*[[Salten]]
*[[Helgeland]]

Se også: [[Distrikter i Norge]].

== Byer i Nord-Norge ==
Rangert etter folketall (1. januar 2007): <ref>[http://www.ssb.no/beftett/tab-2007-06-07-01.html SSB befolkning i tettsteder]</ref>

* [[Tromsø]]
* [[Bodø]]
* [[Harstad]]
* [[Mo i Rana]]
* [[Narvik]]
* [[Alta]]
* [[Mosjøen]]
* [[Hammerfest]]
* [[Fauske]]
* [[Sandnessjøen]]
* [[Vadsø]]
* [[Sortland]]
* [[Brønnøysund]]
* [[Svolvær]]
* [[Finnsnes]]
* [[Kirkenes]]
* [[Stokmarknes]]
* [[Honningsvåg]]
* [[Leknes]]
* [[Vardø]]

Se også: [[Liste over norske byer]].

== Se også ==

* [[Hålogaland]]
* [[Midt-Norge]]
* [[Sør-Norge]]

== Eksterne lenker ==

*[http://www.tromso2018.no/bildeserier/article3331122.ece Nord-Norge i bilder]
*[http://www.nordnorgesguiden.no/ NordNorgesGuiden - Informasjon om Nord-Norge]

== Referanser ==
<references />

{{wikipedia|no}}

[[Kategori:Landsdeler]]