Nord-Solås (Holum) - Sideversjonshistorikk

Hans P. Hosar på 28. apr. 2022 kl. 09:34

2022-04-28T09:34:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2022 kl. 09:34
Linje 24:		Linje 24:
	}}		}}

	'''[[Nord-Solås (Holum)\|Nord-Solås]]''' (gnr. 88) er en [[matrikkelgard]] i [[Holum kommune\|Holum]] i [[Lindesnes kommune~~\|Lindesnes~~]]. Den opprinnelige [[navnegard\|navnegarden]] Solås er delt i to matrikkelgarder, gnr. 88 og 89. Byttet mellom dem følger bekken. Når delingen er skjedd veit vi ikke; det ligger iallfall lenger tilbake enn midten av 1500-tallet, da de første skriftlige opplysningene om Solås foreligger. Nord-garden var da bonde-eid og Ytre-garden var prestegods.		'''[[Nord-Solås (Holum)\|Nord-Solås]]''' (gnr. 88) er en [[matrikkelgard]] i [[Holum kommune\|Holum]] i [[Lindesnes kommune]]. Den opprinnelige [[navnegard\|navnegarden]] Solås er delt i to matrikkelgarder, gnr. 88 og 89. Byttet mellom dem følger bekken. Når delingen er skjedd veit vi ikke; det ligger iallfall lenger tilbake enn midten av 1500-tallet, da de første skriftlige opplysningene om Solås foreligger. Nord-garden var da bonde-eid og Ytre-garden var prestegods.

	== Matrikkelopplysninger ==		== Matrikkelopplysninger ==

Hans P. Hosar på 28. apr. 2022 kl. 08:29

2022-04-28T08:29:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2022 kl. 08:29
Linje 6:		Linje 6:
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| altnavn =		\| altnavn = Vestre Solås, Øvre Solås
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| ryddet =		\| ryddet =

Hans P. Hosar: Redigering. Infoboks og mellomtitler

2022-04-28T08:19:57Z

Redigering. Infoboks og mellomtitler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2022 kl. 08:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~Opprydding~~}}		:''Se også'' [[Holum gardshistorie]].
			{{Infoboks gard
			\| målform =
			\| bgfarge =
			\| navn = Nord-Solås
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted = Holum
			\| sokn =
			\| kommune = Lindesnes
			\| fylke = Agder
			\| gnr = 88
			\| bnr =
			\| folketellinger =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}

	'''[[Nord-Solås (Holum)\|Nord-Solås]]''' er gnr. 88 i ~~tidligere~~ [[Holum kommune]], [[Lindesnes kommune\|Lindesnes]].		'''[[Nord-Solås (Holum)\|Nord-Solås]]''' (gnr. 88) er en [[matrikkelgard]] i [[Holum kommune\|Holum]] i [[Lindesnes kommune\|Lindesnes]]. Den opprinnelige [[navnegard\|navnegarden]] Solås er delt i to matrikkelgarder, gnr. 88 og 89. Byttet mellom dem følger bekken. Når delingen er skjedd veit vi ikke; det ligger iallfall lenger tilbake enn midten av 1500-tallet, da de første skriftlige opplysningene om Solås foreligger. Nord-garden var da bonde-eid og Ytre-garden var prestegods.

	~~Gammel matrikkel~~: nr. 52, skyld: 1 1/4 hud. 1838-~~matrikkel~~: nr.7, lnr. ~~556-557~~, skylddaler: 2-3-10. ~~Ny matrikkel~~: ~~gnr~~. 6~~, mark:~~ 4,03.		== Matrikkelopplysninger ==
			*Før 1838: Matrikkelnr. 52, skyld 1 1/4 hud.
			*1838-1886: Matrikkelnr. 7, lnr. 556–557, skylddaler 2-3-10.
			*1886–1964: Gnr. 6. skyldmark 4,03.
			*1964–: Gnr. 83

	Solås er ~~delt i to matrikkelgarder, gnr. 88 og 89. Byttet mellom dem følger bekken~~. ~~Når delingen~~ er ~~skjedd veit vi ikkje; det ligger iallfall lenger tilbake enn midten av 1500-tallet, da de første skriftlige opplysningene~~ om Solås ~~foreligger~~. Nord-~~garden var da bonde~~-~~eid og Ytre-garden var prestegods.~~		== Beliggenhet og grenser ==
			Av kartet ser en at gardsområdet til Solås er en fortsettelse mot vest av [[Smeland (Holum)\|Smelands]] gamle område. Det er også tradisjon om at Solås skal ha ligge under Smeland. Første kjente eier av Nord-Solås er dessuten Rolv Smeland, midt på 1500-tallet

	~~Av kartet ser en at gardsområdet til~~ Solås ~~er en fortsettelse mot vest av Smelands gamle område. Det er~~ også ~~tradisjon om at~~ Solås ~~skal ha ligge under~~ [[~~Smeland~~ (Holum)\|~~Smeland~~]] ~~Første kjente eier av Nord-~~Solås ~~er dessuten Rolv Smeland~~, ~~midt på 1500-tallet~~		Nord-Solås kalles i de eldste kildene Vestre Solås, seinere også Øvre Solås. Garden grenser mot [[Kvidbergskår]] i aust, mot [[Eikeland (Holum)\|Eikeland]], [[Kårstøl (Lindesnes)\|Kårstøl]] og [[Engeland (Lindesnes)\|Engeland]] i nord, mot [[Norum (Lindesnes)\|Norum]] i vest og [[Ytre Solås (Holum)\|Ytre Solås]] i sør. Tunet ligger ca. 200 meter over havet, og navnet passer godt.

	Nord - Solås kalles i de eldste kildene Vestre Solås, seinere også Øvre Solås. Garden grenser mot [[Kvidbergskår]] i aust, mot [[Eikeland (Holum)\|Eikeland]], [[Kårstøl (Lindesnes)\|Kårstøl]] og [[Engeland (Lindesnes)\|Engeland]] i nord, mot [[Norum (Lindesnes)\|Norum]] i vest og [[Ytre Solås (Holum)\|Ytre Solås]] i sør. Tunet ligger ca. 200 meter over havet, og ~~navnet passer godt.~~		== Ressurser og driftsforhold ==
			«Nordlendt, noget tørr, tålelig god jordart», heter det i 1819. Arealet oppgis i 1865 til 38 mål dyrka mark og 50 mål naturlig eng. Utslåttene kunne gi 4,6 skp. høy årlig. Fulldyrka areal 1939 var 60 da.
	~~Nordlendt~~, noget tørr, tålelig god ~~jordart~~, heter det i 1819. Arealet oppgis i 1865 til 38 mål dyrka mark og 50 mål naturlig eng. Utslåttene kunne gi 4,6 skp. høy årlig. Fulldyrka areal 1939 var 60 da.

	Skogen kunne i 1661 strekke til vedbrenne, men i 1802 heter det «bare lyng og torv til brenne», og enda i 1865 var det ikke nok ved. Torvskjæringa er det merke etter i myrene i vest. Først i siste halvdel av 1800-tallet begynte fureskogen å vokse opp, og siden er det også planta gran.		Skogen kunne i 1661 strekke til vedbrenne, men i 1802 heter det «bare lyng og torv til brenne», og enda i 1865 var det ikke nok ved. Torvskjæringa er det merke etter i myrene i vest. Først i siste halvdel av 1800-tallet begynte fureskogen å vokse opp, og siden er det også planta gran.
Linje 21:		Linje 48:
	Folketallet var i 1801 - 10 personer, i 1865 - 5 personer, i 1875 - 12 personer, i 1900 - 13 personer, i 1946 - 10 personer og i 1975 - 11 personer		Folketallet var i 1801 - 10 personer, i 1865 - 5 personer, i 1875 - 12 personer, i 1900 - 13 personer, i 1946 - 10 personer og i 1975 - 11 personer

			== Eiendomstvist på 1600-tallet ==
	I 1636 var det en sak om Nord-Solås for lagmannsretten, og der nevnes en rekke navn på dem som har budd på gården i tiden før. Rolv Gundersen Smeland hadde hatt eiendomsretten, men i 1593 gjorde hans sønn Gunder Rolvsen semje med sin fetter Gunder Bårdsen på Sodeland, som gikk ut på at de skulle ha halvparten hver. Dette prøvde Gunder Rolvsnes tre sønner å få omstøtt i 1636, men uten hell.		I 1636 var det en sak om Nord-Solås for lagmannsretten, og der nevnes en rekke navn på dem som har budd på gården i tiden før. Rolv Gundersen Smeland hadde hatt eiendomsretten, men i 1593 gjorde hans sønn Gunder Rolvsen semje med sin fetter Gunder Bårdsen på Sodeland, som gikk ut på at de skulle ha halvparten hver. Dette prøvde Gunder Rolvsnes tre sønner å få omstøtt i 1636, men uten hell.

Marianne Wiig: Trenger opprydding (omskriving)

2022-03-25T07:28:34Z

Trenger opprydding (omskriving)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2022 kl. 07:28
Linje 1:		Linje 1:
	Nord-Solås er gnr. 88 i tidligere [[Holum kommune]], [[Lindesnes kommune\|Lindesnes]].		{{Opprydding}}

			'''[[Nord-Solås (Holum)\|Nord-Solås]]''' er gnr. 88 i tidligere [[Holum kommune]], [[Lindesnes kommune\|Lindesnes]].

	Gammel matrikkel: nr. 52, skyld: 1 1/4 hud. 1838-matrikkel: nr.7, lnr. 556-557, skylddaler: 2-3-10. Ny matrikkel: gnr. 6, mark: 4,03.		Gammel matrikkel: nr. 52, skyld: 1 1/4 hud. 1838-matrikkel: nr.7, lnr. 556-557, skylddaler: 2-3-10. Ny matrikkel: gnr. 6, mark: 4,03.

Marianne Wiig: standard innledn.

2022-03-22T16:51:24Z

standard innledn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2022 kl. 16:51
Linje 1:		Linje 1:
	Nord - Solås ~~Gnr~~ 88 ~~Gamle matrikkel nr 52~~, ~~skyld 1 1/4 hud 1838 nr~~.~~7, lnr 556-557, skd 2-3-10, Nye matrikkel gnr. 6, mark 4,03~~		Nord-Solås er gnr. 88 i tidligere [[Holum kommune]], [[Lindesnes kommune\|Lindesnes]].

	Solås er delt i to matrikkelgarder,gnr. 88 og 89. Byttet mellom dem følger bekken. Når delingen er skjedd veit vi ikkje; det ligger iallfall lenger tilbake enn midten av 1500-tallet, da de første skriftlige opplysningene om Solås foreligger. Nord-garden var da bonde-eid og Ytre-garden var prestegods.		Gammel matrikkel: nr. 52, skyld: 1 1/4 hud. 1838-matrikkel: nr.7, lnr. 556-557, skylddaler: 2-3-10. Ny matrikkel: gnr. 6, mark: 4,03.

			Solås er delt i to matrikkelgarder, gnr. 88 og 89. Byttet mellom dem følger bekken. Når delingen er skjedd veit vi ikkje; det ligger iallfall lenger tilbake enn midten av 1500-tallet, da de første skriftlige opplysningene om Solås foreligger. Nord-garden var da bonde-eid og Ytre-garden var prestegods.

	Av kartet ser en at gardsområdet til Solås er en fortsettelse mot vest av Smelands gamle område. Det er også tradisjon om at Solås skal ha ligge under [[Smeland (Holum)\|Smeland]] Første kjente eier av Nord-Solås er dessuten Rolv Smeland, midt på 1500-tallet		Av kartet ser en at gardsområdet til Solås er en fortsettelse mot vest av Smelands gamle område. Det er også tradisjon om at Solås skal ha ligge under [[Smeland (Holum)\|Smeland]] Første kjente eier av Nord-Solås er dessuten Rolv Smeland, midt på 1500-tallet
Linje 21:		Linje 23:
	Rolv Smeland hadde ei tid sjøl brukt garden, men i andre halvdel av 1500-tallet hadde den for det meste vært bortleid til forskjellige leilendinger.		Rolv Smeland hadde ei tid sjøl brukt garden, men i andre halvdel av 1500-tallet hadde den for det meste vært bortleid til forskjellige leilendinger.

	== Litteratur og kilder ==		==Litteratur og kilder==

	* Slettan, Bjørn: ''Holum''. Utg. Mandal kommune. Mandal. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011090520006}}.		* Slettan, Bjørn: ''Holum''. Utg. Mandal kommune. Mandal. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011090520006}}.

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Lindesnes kommune]]
			[[Kategori:Mandal]]
	[[Kategori:Holum]]		[[Kategori:Holum]]
	~~[[Kategori:Lindesnes kommune]]~~
	{{bm}}		{{bm}}

Marianne Wiig: kilde

2022-03-22T16:20:08Z

kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2022 kl. 16:20
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Trenger kilder}}~~
	Nord - Solås Gnr 88 Gamle matrikkel nr 52, skyld 1 1/4 hud 1838 nr.7, lnr 556-557, skd 2-3-10, Nye matrikkel gnr. 6, mark 4,03		Nord - Solås Gnr 88 Gamle matrikkel nr 52, skyld 1 1/4 hud 1838 nr.7, lnr 556-557, skd 2-3-10, Nye matrikkel gnr. 6, mark 4,03

Linje 20:		Linje 19:
	I 1636 var det en sak om Nord-Solås for lagmannsretten, og der nevnes en rekke navn på dem som har budd på gården i tiden før. Rolv Gundersen Smeland hadde hatt eiendomsretten, men i 1593 gjorde hans sønn Gunder Rolvsen semje med sin fetter Gunder Bårdsen på Sodeland, som gikk ut på at de skulle ha halvparten hver. Dette prøvde Gunder Rolvsnes tre sønner å få omstøtt i 1636, men uten hell.		I 1636 var det en sak om Nord-Solås for lagmannsretten, og der nevnes en rekke navn på dem som har budd på gården i tiden før. Rolv Gundersen Smeland hadde hatt eiendomsretten, men i 1593 gjorde hans sønn Gunder Rolvsen semje med sin fetter Gunder Bårdsen på Sodeland, som gikk ut på at de skulle ha halvparten hver. Dette prøvde Gunder Rolvsnes tre sønner å få omstøtt i 1636, men uten hell.

	Rolv Smeland hadde ei tid sjøl brukt garden, men i andre halvdel av 1500-tallet hadde den for det meste vært bortleid til forskjellige leilendinger		Rolv Smeland hadde ei tid sjøl brukt garden, men i andre halvdel av 1500-tallet hadde den for det meste vært bortleid til forskjellige leilendinger.

			== Litteratur og kilder ==

			* Slettan, Bjørn: ''Holum''. Utg. Mandal kommune. Mandal. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011090520006}}.

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-07T09:23:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2021 kl. 09:23
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Holum]]		[[Kategori:Holum]]
	[[Kategori:Lindesnes kommune]]		[[Kategori:Lindesnes kommune]]
			{{bm}}

Aslak Kittelsen på 2. jan. 2020 kl. 14:42

2020-01-02T14:42:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:42
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Holum]]		[[Kategori:Holum]]
	[[Kategori:~~Mandal~~ kommune]]		[[Kategori:Lindesnes kommune]]

Kallrustad: Kilde: Bjørn Slettan?

2019-11-08T12:17:44Z

Kilde: Bjørn Slettan?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2019 kl. 12:17
Linje 12:		Linje 12:
	Skogen kunne i 1661 strekke til vedbrenne, men i 1802 heter det «bare lyng og torv til brenne», og enda i 1865 var det ikke nok ved. Torvskjæringa er det merke etter i myrene i vest. Først i siste halvdel av 1800-tallet begynte fureskogen å vokse opp, og siden er det også planta gran.		Skogen kunne i 1661 strekke til vedbrenne, men i 1802 heter det «bare lyng og torv til brenne», og enda i 1865 var det ikke nok ved. Torvskjæringa er det merke etter i myrene i vest. Først i siste halvdel av 1800-tallet begynte fureskogen å vokse opp, og siden er det også planta gran.

	Det var ei [[~~Kvern~~]] i bekken i 1661 og 1802. Senere fikk de 2 brukene hvert sitt [[kvernhus]], som står ennå. De malte her til loven om [[korntrygd]] kom i 1927, den gjorde det ulønnsomt.		Det var ei [[kvern]] i bekken i 1661 og 1802. Senere fikk de 2 brukene hvert sitt [[kvernhus]], som står ennå. De malte her til loven om [[korntrygd]] kom i 1927, den gjorde det ulønnsomt.

	I 1859 sendte Solås- og Eikelandsfolket søknad til [[Herredsstyret]] om å få stønad til bygdevei fra Svinestadveien i Kyredalen og til Haielona vest for Lianskleiva. De fikk 200 spd., som skulle betales over 4 år. Først blei det vedtatt at oppsitterne skulle sørge for vedlikeholdet som på en privat vei, men de samlet inn 150 spd privat, og gav seg ikke før herredsstyret gikk med på å ta å ta opp veien som offentlig, rodelagt vei. Den var ferdig i 1862 med 8 fots bredde, 10 fot overmyrene. Der det var blaut, la de et tjukt lagt med einer, og to tommer grus på toppen. I 1903 blei så veien forelenget om Solås og Eikeland, og endelig i 1935 kom stubben fra Eikeland til Kårstøl, så her var det gjennomgangsvei fra Mandalen og over til Skofteland i Audnedalen.		I 1859 sendte Solås- og Eikelandsfolket søknad til [[Herredsstyret]] om å få stønad til bygdevei fra Svinestadveien i Kyredalen og til Haielona vest for Lianskleiva. De fikk 200 spd., som skulle betales over 4 år. Først blei det vedtatt at oppsitterne skulle sørge for vedlikeholdet som på en privat vei, men de samlet inn 150 spd privat, og gav seg ikke før herredsstyret gikk med på å ta å ta opp veien som offentlig, rodelagt vei. Den var ferdig i 1862 med 8 fots bredde, 10 fot overmyrene. Der det var blaut, la de et tjukt lagt med einer, og to tommer grus på toppen. I 1903 blei så veien forelenget om Solås og Eikeland, og endelig i 1935 kom stubben fra Eikeland til Kårstøl, så her var det gjennomgangsvei fra Mandalen og over til Skofteland i Audnedalen.

Kallrustad: kilde?

2019-10-14T05:57:01Z

kilde?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2019 kl. 05:57
Linje 1:		Linje 1:
			{{Trenger kilder}}
	Nord - Solås Gnr 88 Gamle matrikkel nr 52, skyld 1 1/4 hud 1838 nr.7, lnr 556-557, skd 2-3-10, Nye matrikkel gnr. 6, mark 4,03		Nord - Solås Gnr 88 Gamle matrikkel nr 52, skyld 1 1/4 hud 1838 nr.7, lnr 556-557, skd 2-3-10, Nye matrikkel gnr. 6, mark 4,03