Nordbukt (Hamarøy gnr. 252) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kommune

2023-08-11T06:41:46Z

kommune

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2023 kl. 06:41
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	Gården '''Nordbukt/Tjierrekluokta''' ligger innerst i [[Hellemofjorden]], på fjordens østlige side. Grensene strekker seg mot gården Tømmervik/Ibboluokta i nord, mot Hellemobotn i sør, og mot Statsallmenningen i vest ved snaufjellet.		Gården '''[[Nordbukt (Hamarøy gnr. 252)\|Nordbukt/Tjierrekluokta]]''' (gnr. 252) ligger innerst i [[Hellemofjorden]] i [[Hamarøy kommune]], på fjordens østlige side. Grensene strekker seg mot gården Tømmervik/Ibboluokta i nord, mot Hellemobotn i sør, og mot Statsallmenningen i vest ved snaufjellet.

	Det norske gårdsnavnet, som uttales ''Nórbókkta'', kommer av de geografiske forholdene på stedet, hvor ei stor bukt strekker seg nordøst fra Hellemofjordens sørøstlige løp.		Det norske gårdsnavnet, som uttales ''Nórbókkta'', kommer av de geografiske forholdene på stedet, hvor ei stor bukt strekker seg nordøst fra Hellemofjordens sørøstlige løp.

Skalltje: /* Sluttnoter */

2023-07-26T18:04:52Z

Sluttnoter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 18:04
Linje 135:		Linje 135:


	== Sluttnoter ==		= Sluttnoter =

	1 Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.		1 Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.

Skalltje på 26. jul. 2023 kl. 18:04

2023-07-26T18:04:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 18:04
Linje 40:		Linje 40:
	Norges matrikkel fra 1838 beretter at Paul fremdeles var eneste bruker av plassen. Det skulle likevel ikke gå mer enn om lag ti år før en ny familie flyttet til ''Nordbukt''. Paul Andersens ankomst signaliserte starten på en ny epoke på gården.		Norges matrikkel fra 1838 beretter at Paul fremdeles var eneste bruker av plassen. Det skulle likevel ikke gå mer enn om lag ti år før en ny familie flyttet til ''Nordbukt''. Paul Andersens ankomst signaliserte starten på en ny epoke på gården.

			= '''NORDBUGTEN''' =

	~~<center>'''NORDBUGTEN'''</center>~~		* Gnr. 52 Bnr. 1
	~~<center>~~Gnr. 52 Bnr. 1~~</center>~~		* med 1,16 mark i skyld
	~~<center>~~med 1,16 mark i skyld~~</center>~~		* Matr.nr. 134 L.nr. 227
	~~<center>~~Matr.nr. 134 L.nr. 227~~</center>~~		* med 1 ort og 17 skilling i skyld<br />
	~~<center>~~med 1 ort og 17 skilling i skyld</~~center~~>


	== Gårdshistorie for Nordbukt ==		== Gårdshistorie for Nordbukt ==

Linje 87:		Linje 85:
	Matrikkelutkastet for 1950 forteller at Mikkel Paulsen dette året fremdeles var eier av bnr. 1 ''Nordbugten. ''Siden henholdsvis 1985, 1996 og 1997 har Kaja Andersen, Martha Nystø, Mikal Urheim, Ivar Urheim, Inga Karlsen, Andreas Andersen, Sigrid Rimpi, Selma Rimpi, Martin Andreassen, Lars Andreassen, Andreas Nergård og Ingemar Andreassen vært eiere av det 0,25 mark store bnr. 1 i ''Nordbukt''.		Matrikkelutkastet for 1950 forteller at Mikkel Paulsen dette året fremdeles var eier av bnr. 1 ''Nordbugten. ''Siden henholdsvis 1985, 1996 og 1997 har Kaja Andersen, Martha Nystø, Mikal Urheim, Ivar Urheim, Inga Karlsen, Andreas Andersen, Sigrid Rimpi, Selma Rimpi, Martin Andreassen, Lars Andreassen, Andreas Nergård og Ingemar Andreassen vært eiere av det 0,25 mark store bnr. 1 i ''Nordbukt''.

			= '''NORDBUGTEN''' =

			* Gnr. 52 Bnr. 2
			* med 0,58 mark i skyld
			* Matr.nr 134 L.nr. 227b
			* med 21 skilling i skyld

	~~<center>'''NORDBUGTEN'''</center>~~
	~~<center>Gnr. 52 Bnr. 2</center>~~
	~~<center>med 0,58 mark i skyld</center>~~
	~~<center>Matr.nr 134 L.nr. 227b</center>~~
	~~<center>med 21 skilling i skyld</center>~~


Linje 115:		Linje 114:
	Siden 1996 har Mikkel og Marie Paulsen, Sonja Rimoi, Almar P. Johnsen, Jenny Søberg, Anders Johnsen, Karla Johnsen og Lilly Vitsak vært eiere av det 0,57 mark store bnr. 2 i ''Nordbukt''.		Siden 1996 har Mikkel og Marie Paulsen, Sonja Rimoi, Almar P. Johnsen, Jenny Søberg, Anders Johnsen, Karla Johnsen og Lilly Vitsak vært eiere av det 0,57 mark store bnr. 2 i ''Nordbukt''.

			= '''NORDBUGTELVEN''' =

			* Gnr. 52 Bnr. 3
			* med 0,02 mark i skyld

	~~<center>'''NORDBUGTELVEN'''</center>~~
	~~<center>Gnr. 52 Bnr. 3</center>~~
	~~<center>med 0,02 mark i skyld</center>~~

Skalltje på 26. jul. 2023 kl. 17:39

2023-07-26T17:39:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 17:39
Linje 148:		Linje 148:
	[[Kategori:Tysfjord]]		[[Kategori:Tysfjord]]
	[[Kategori:Tysfjord Vest]]		[[Kategori:Tysfjord Vest]]
			[[kategori:lulesamisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|67.859285\|N\|16.466619\|Ø}}		{{artikkelkoord\|67.859285\|N\|16.466619\|Ø}}

Olve Utne på 14. jul. 2023 kl. 10:15

2023-07-14T10:15:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2023 kl. 10:15
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Nordbugt ([[lulesamisk]]: ~~Tjerrekluokta~~)		\| navn = Nordbugt ([[lulesamisk]]: Tjierrekluokta)
	\| bilde = Foto Norges Samemisjon, Statsarkivet i Tromsø.jpg		\| bilde = Foto Norges Samemisjon, Statsarkivet i Tromsø.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =

Olve Utne på 13. jul. 2023 kl. 13:11

2023-07-13T13:11:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2023 kl. 13:11
Linje 23:		Linje 23:
	Gården '''Nordbukt/Tjierrekluokta''' ligger innerst i [[Hellemofjorden]], på fjordens østlige side. Grensene strekker seg mot gården Tømmervik/Ibboluokta i nord, mot Hellemobotn i sør, og mot Statsallmenningen i vest ved snaufjellet.		Gården '''Nordbukt/Tjierrekluokta''' ligger innerst i [[Hellemofjorden]], på fjordens østlige side. Grensene strekker seg mot gården Tømmervik/Ibboluokta i nord, mot Hellemobotn i sør, og mot Statsallmenningen i vest ved snaufjellet.

	~~Gårdsnavnet~~, som uttales ''Nórbókkta'' ~~på norsk~~, kommer av de geografiske forholdene på stedet, hvor ei stor bukt strekker seg nordøst fra Hellemofjordens sørøstlige løp.		Det norske gårdsnavnet, som uttales ''Nórbókkta'', kommer av de geografiske forholdene på stedet, hvor ei stor bukt strekker seg nordøst fra Hellemofjordens sørøstlige løp.

	Jordsmonnet i Nordbukt består av mineraljord fra is- og elvemorener, med innslag av annen forvitringsjord og delvis organisk materiale. Dette gir plassen lav til middels bonitet.		Jordsmonnet i Nordbukt består av mineraljord fra is- og elvemorener, med innslag av annen forvitringsjord og delvis organisk materiale. Dette gir plassen lav til middels bonitet.

Olve Utne på 13. jul. 2023 kl. 13:07

2023-07-13T13:07:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2023 kl. 13:07
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Nordbugt ([[lulesamisk]]: Tjerrekluokta)		\| navn = Nordbugt ([[lulesamisk]]: Tjerrekluokta)
	\| bilde =		\| bilde = Foto Norges Samemisjon, Statsarkivet i Tromsø.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Nordbugt. Foto: Norges Samemisjon / Statsarkivet i Tromsø
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	~~{{thumb\|Foto Norges Samemisjon, Statsarkivet i Tromsø.jpg\|Foto: Norges Samemisjon, Statsarkivet i Tromsø}}~~
	Gården '''Nordbukt/Tjierrekluokta''' ligger innerst i [[Hellemofjorden]], på fjordens østlige side. Grensene strekker seg mot gården Tømmervik/Ibboluokta i nord, mot Hellemobotn i sør, og mot Statsallmenningen i vest ved snaufjellet.		Gården '''Nordbukt/Tjierrekluokta''' ligger innerst i [[Hellemofjorden]], på fjordens østlige side. Grensene strekker seg mot gården Tømmervik/Ibboluokta i nord, mot Hellemobotn i sør, og mot Statsallmenningen i vest ved snaufjellet.

Olve Utne på 13. jul. 2023 kl. 12:55

2023-07-13T12:55:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2023 kl. 12:55
Linje 24:		Linje 24:
	Gården '''Nordbukt/Tjierrekluokta''' ligger innerst i [[Hellemofjorden]], på fjordens østlige side. Grensene strekker seg mot gården Tømmervik/Ibboluokta i nord, mot Hellemobotn i sør, og mot Statsallmenningen i vest ved snaufjellet.		Gården '''Nordbukt/Tjierrekluokta''' ligger innerst i [[Hellemofjorden]], på fjordens østlige side. Grensene strekker seg mot gården Tømmervik/Ibboluokta i nord, mot Hellemobotn i sør, og mot Statsallmenningen i vest ved snaufjellet.

	Gårdsnavnet, som ~~i muntlig form~~ uttales ''Nórbókkta'', kommer av de geografiske forholdene på stedet, hvor ei stor bukt strekker seg nordøst fra Hellemofjordens sørøstlige løp.		Gårdsnavnet, som uttales ''Nórbókkta'' på norsk, kommer av de geografiske forholdene på stedet, hvor ei stor bukt strekker seg nordøst fra Hellemofjordens sørøstlige løp.

	Jordsmonnet i Nordbukt består av mineraljord fra is- og elvemorener, med innslag av annen forvitringsjord og delvis organisk materiale. Dette gir plassen lav til middels bonitet.		Jordsmonnet i Nordbukt består av mineraljord fra is- og elvemorener, med innslag av annen forvitringsjord og delvis organisk materiale. Dette gir plassen lav til middels bonitet.
Linje 31:		Linje 31:
	== Nordbukt i de eldste tider ==		== Nordbukt i de eldste tider ==

	''Nordbukt'' var, i likhet med resten av de andre gårdene innerst i Hellemofjorden, lenge et ubebodd stykke jord. Om vi tenker at vi går tilbake i tida, ville vi likevel ikke ha funnet en øde og forlatt eiendom. Gården var bare øde i den forstand at det aldri slo seg ned noen permanent bosetning her. Vi vet blant annet at Hellemofjorden ble brukt til sommerbeite for den eldste sjøsamiske befolkninga i Tysfjord. Med hovedsete på Helland, sendte man folk og dyr innover i fjorden for å benytte seg av dens ressurser på sommerstid. I den nyere tid ble området også benyttet til reinbeite. Det er likevel først på slutten av 1700-tallet at vi kan registrere den første bruksreisinga på gården. På sommertinget, 7. til 8. juni 1791, opplyste allmuen at Henric Henricsen hadde flyttet fra gården Undereide i 1782, og bosatt seg på ei finnerydning kaldt ”Nordbugten”. I hvilken grad man kan galle gården for ei finne-rydning kan diskuteres, men ordstillinga forteller oss at Henric ikke var av samisk, men av norsk opprinnelse. Folketellinga for 1801 slo også fast at Henric Henricsen f. ca 1735, var nordmann, og at han i Hellemofjorden livnærte seg som husmann med jord. Henric var gift med Ane Joensdatter f. ca 1731, og i 1801 hadde de to sønner sammen med seg på gården; Joen f. ca 1765, og Henric f. ca 1767. Folketellinga opplyser også at Ane og Henric hadde tatt til seg Ane Lavina Olsdatter f. ca 1767, som tjenestepike. Ane Lavina hadde to barn, Ole Andreas f. 1799, og Inger f. 1793, som skal ha blitt født utenfor ekteskap.		Nordbukt var, i likhet med resten av de andre gårdene innerst i Hellemofjorden, lenge et ubebodd stykke jord. Om vi tenker at vi går tilbake i tida, ville vi likevel ikke ha funnet en øde og forlatt eiendom. Gården var bare øde i den forstand at det aldri slo seg ned noen permanent bosetning her. Vi vet blant annet at Hellemofjorden ble brukt til sommerbeite for den eldste sjøsamiske befolkninga i Tysfjord. Med hovedsete på Helland, sendte man folk og dyr innover i fjorden for å benytte seg av dens ressurser på sommerstid. I den nyere tid ble området også benyttet til reinbeite. Det er likevel først på slutten av 1700-tallet at vi kan registrere den første bruksreisinga på gården. På sommertinget, 7. til 8. juni 1791, opplyste allmuen at Henric Henricsen hadde flyttet fra gården Undereide i 1782, og bosatt seg på ei finnerydning kaldt ”Nordbugten”. I hvilken grad man kan galle gården for ei finne-rydning kan diskuteres, men ordstillinga forteller oss at Henric ikke var av samisk, men av norsk opprinnelse. Folketellinga for 1801 slo også fast at Henric Henricsen f. ca 1735, var nordmann, og at han i Hellemofjorden livnærte seg som husmann med jord. Henric var gift med Ane Joensdatter f. ca 1731, og i 1801 hadde de to sønner sammen med seg på gården; Joen f. ca 1765, og Henric f. ca 1767. Folketellinga opplyser også at Ane og Henric hadde tatt til seg Ane Lavina Olsdatter f. ca 1767, som tjenestepike. Ane Lavina hadde to barn, Ole Andreas f. 1799, og Inger f. 1793, som skal ha blitt født utenfor ekteskap.

	Arbeidet med matrikkelen for 1802 kaster et nytt lys på bosettinga i ''Nordbukt''. Her blir det sagt at gården ”beboes av lapper som flakker hist og her, og kan altså ei blive at vurdere”. Dette forteller at Ane og Henrics husmannsplass ikke kan ha gitt noen større økonomisk avkastning. Det kan også tolkes dit hen at bumennenes byggemåte og organisering av gårdsdrifta ikke skilte seg drastisk fra den samiske driftsmåten.		Arbeidet med matrikkelen for 1802 kaster et nytt lys på bosettinga i ''Nordbukt''. Her blir det sagt at gården ”beboes av lapper som flakker hist og her, og kan altså ei blive at vurdere”. Dette forteller at Ane og Henrics husmannsplass ikke kan ha gitt noen større økonomisk avkastning. Det kan også tolkes dit hen at bumennenes byggemåte og organisering av gårdsdrifta ikke skilte seg drastisk fra den samiske driftsmåten.

Olve Utne: Cierregjarvas > Tjierrekjávrre ; Gallocokka > Gállotjåhkkå; diverse detaljer

2023-07-13T12:54:23Z

Cierregjarvas > Tjierrekjávrre ; Gallocokka > Gállotjåhkkå; diverse detaljer

Vis endringer

Olve Utne på 13. jul. 2023 kl. 12:34

2023-07-13T12:34:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2023 kl. 12:34
Linje 37:		Linje 37:
	I løpet av de neste årene forlot Henric og Ane ''Nordbukt''. Forhand-lingsprotokollen, som ble utarbeidet i forbindelse med matrikkelutkastet for 1818, konkluderte med at gården var statens eiendom. Rydningsplassen, som tidligere bare hadde hatt én bruker, var fremdeles umatrikulert. Her kunne såes ¼ tønne bygg, som ga 3 fold, og av husdyr kunne det holdes 2 kyr, 1 kalv og 12 sauer. Ellers ble jorda anset for å være sandholdig og tørr, skogen sørget for brensel, fisket var som sedvanlig, og utmarksbeitet var tålelig bra. ''Nordbukt'' ble derfor gitt pro-porsjonstallet 2 ½, noe som rangerte den på det laveste skiktet bla gårdene i Tysfjord.		I løpet av de neste årene forlot Henric og Ane ''Nordbukt''. Forhand-lingsprotokollen, som ble utarbeidet i forbindelse med matrikkelutkastet for 1818, konkluderte med at gården var statens eiendom. Rydningsplassen, som tidligere bare hadde hatt én bruker, var fremdeles umatrikulert. Her kunne såes ¼ tønne bygg, som ga 3 fold, og av husdyr kunne det holdes 2 kyr, 1 kalv og 12 sauer. Ellers ble jorda anset for å være sandholdig og tørr, skogen sørget for brensel, fisket var som sedvanlig, og utmarksbeitet var tålelig bra. ''Nordbukt'' ble derfor gitt pro-porsjonstallet 2 ½, noe som rangerte den på det laveste skiktet bla gårdene i Tysfjord.

	~~<nowiki>~~I 1818 hadde plassen én oppsitter, Paul Paulsen [Båsa] f. 1786, som hadde utvandret til Tysfjord fra Jokkmokk i Sverige. Han drev plassen sammen med kona Karen Andersdatter f. 1796. De to fikk i alt ni barn i ~~</nowiki>~~''Nordbukt''. Vi har ingen kilder som beskriver bruken av gården i deres periode, men familiens senere bruks-mønster gjør det sannsynlig å anta at Karen og Paul hadde noen få kyr og sauer til å spe på matforrådet fra reinsdyrholdet. Dyrene sørget også for en inntektskilde gjennom muligheten for å produsere reinost.		I 1818 hadde plassen én oppsitter, Paul Paulsen [Båsa] f. 1786, som hadde utvandret til Tysfjord fra Jokkmokk i Sverige. Han drev plassen sammen med kona Karen Andersdatter f. 1796. De to fikk i alt ni barn i ''Nordbukt''. Vi har ingen kilder som beskriver bruken av gården i deres periode, men familiens senere bruks-mønster gjør det sannsynlig å anta at Karen og Paul hadde noen få kyr og sauer til å spe på matforrådet fra reinsdyrholdet. Dyrene sørget også for en inntektskilde gjennom muligheten for å produsere reinost.

	Norges matrikkel fra 1838 beretter at Paul fremdeles var eneste bruker av plassen. Det skulle likevel ikke gå mer enn om lag ti år før en ny familie flyttet til ''Nordbukt''. Paul Andersens ankomst signaliserte starten på en ny epoke på gården.		Norges matrikkel fra 1838 beretter at Paul fremdeles var eneste bruker av plassen. Det skulle likevel ikke gå mer enn om lag ti år før en ny familie flyttet til ''Nordbukt''. Paul Andersens ankomst signaliserte starten på en ny epoke på gården.