Nordhaug (Bærum gnr 22) - Sideversjonshistorikk

Leharu på 30. aug. 2023 kl. 17:49

2023-08-30T17:49:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 17:49
Linje 18:		Linje 18:
	\| bruk = 6		\| bruk = 6
	\| type = [[Matrikkelgård]]		\| type = [[Matrikkelgård]]
	\| gateadr = [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]] 365–371		\| gateadr = [[Griniveien (Oslo og Bærum)\|Griniveien]] 365–371
	\| postnr = 1356 Bekkestua		\| postnr = 1356 Bekkestua
	}}		}}
	'''[[Nordhaug (Bærum gnr 22)\|Nordhaug]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 22. Den har adresse [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]] 365–371. Eldre skrivemåter er ''Haughi'', ''Haugi'' og ''Houg''.		'''[[Nordhaug (Bærum gnr 22)\|Nordhaug]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 22. Den har adresse [[Griniveien (Oslo og Bærum)\|Griniveien]] 365–371. Eldre skrivemåter er ''Haughi'', ''Haugi'' og ''Houg''.

	== Historie ==		== Historie ==

MortenHV: Kategori:Hosle

2021-03-19T11:07:04Z

Kategori:Hosle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2021 kl. 11:07
Linje 69:		Linje 69:
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Hosle]]

PaulVIF på 19. jan. 2021 kl. 15:16

2021-01-19T15:16:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2021 kl. 15:16
Linje 64:		Linje 64:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*{{Bærum historie}}		*{{Bærum historie}}
	* ~~Per~~ Vollestad~~: ''Livet på~~ Grini'', s. 224~~, Kagge forlag, Oslo, ISBN 978-82-489-2644-3~~		* {{Vollestad Grini}}, s. 224
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.9366966\|N\|10.5741593\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9366966\|N\|10.5741593\|Ø}}
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

PaulVIF: /* Historie */

2020-09-05T10:00:44Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2020 kl. 10:00
Linje 28:		Linje 28:
	I 1929 overdro eieren disposisjonsretten av området øst for Griniveien til Østlandske Naturvernforening, en av de første naturfredningene i Norge. Området ble lenge kalt «Obersthagan», senere «Fredaskogen» og Stubberud skogpark, som er områdets offisielle navn. [[Bærum kommune]] har overtatt ansvaret for det flotte friarealet. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Nordhaug oppført med 400 dekar dyrket jord og 900 dekar skog, 85 frukttrær og 64 bærbusker, 6 hester, 68 kyr, 35 sauer og 2 geiter.		I 1929 overdro eieren disposisjonsretten av området øst for Griniveien til Østlandske Naturvernforening, en av de første naturfredningene i Norge. Området ble lenge kalt «Obersthagan», senere «Fredaskogen» og Stubberud skogpark, som er områdets offisielle navn. [[Bærum kommune]] har overtatt ansvaret for det flotte friarealet. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Nordhaug oppført med 400 dekar dyrket jord og 900 dekar skog, 85 frukttrær og 64 bærbusker, 6 hester, 68 kyr, 35 sauer og 2 geiter.

	Under [[andre verdenskrig]] ble gården overtatt av okkupasjonsmakten og [[Luftwaffe]] etablerte et våpendeponi ~~nedenfor gården~~, bygget av en utekommando fra [[Grini fangeleir]] i tiden fra april til 31. august 1944.		Under [[andre verdenskrig]] ble deler av gården overtatt av okkupasjonsmakten og [[Luftwaffe]] etablerte et våpendeponi på gårdens område, bygget av en utekommando fra [[Grini fangeleir]] i tiden fra 3. april til 31. august 1944.

	Nordhaug ridesenter, bruksnr. 9, ble fraskilt i 1969. Senteret oppførte en ridehall og utendørs rideanlegg; senere ombygd til golfanlegg.		Nordhaug ridesenter, bruksnr. 9, ble fraskilt i 1969. Senteret oppførte en ridehall og utendørs rideanlegg; senere ombygd til golfanlegg.

PaulVIF på 29. aug. 2020 kl. 12:56

2020-08-29T12:56:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2020 kl. 12:56
Linje 64:		Linje 64:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*{{Bærum historie}}		*{{Bærum historie}}

	* Per Vollestad: ''Livet på Grini'', s. 224, Kagge forlag, Oslo, ISBN 978-82-489-2644-3		* Per Vollestad: ''Livet på Grini'', s. 224, Kagge forlag, Oslo, ISBN 978-82-489-2644-3
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

PaulVIF på 29. aug. 2020 kl. 12:41

2020-08-29T12:41:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2020 kl. 12:41
Linje 26:		Linje 26:
	Gården var [[kirkegods]] i [[middelalderen]], med gårdsparter tilhørende [[Oslo bispestol\|bispestolen i Oslo]], [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] og [[Oslo hospital]]. I 1700 nevnes Linderud som underbruk av Haug. Gårdens [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] lå nordøst for gården, på dagens friareal [[Stubberud skogpark]]. Gården leverte i 1602, sammen med [[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]], 42 tonn kalk til [[Akershus festning]]. Haug hadde, sammen med [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]], sag i [[Øverlandselva]]. I 1826 var Haug på 295 dekar og hadde en besetning på 4 hester, 11 storfe og 21 sauer. Gården ble i 1838 delt i Nordre Haug, bruksnr. 1, og Søndre Haug, bruksnr. 4. Oberst Egeberg Ottesen kjøpte Nordre Haug rundt 1900. For å unngå forveksling med andre Haug-gårder i Bærum tok han i bruk navnet Nordhaug. Uthusbygningen med tårn ble oppført i 1917.		Gården var [[kirkegods]] i [[middelalderen]], med gårdsparter tilhørende [[Oslo bispestol\|bispestolen i Oslo]], [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] og [[Oslo hospital]]. I 1700 nevnes Linderud som underbruk av Haug. Gårdens [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] lå nordøst for gården, på dagens friareal [[Stubberud skogpark]]. Gården leverte i 1602, sammen med [[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]], 42 tonn kalk til [[Akershus festning]]. Haug hadde, sammen med [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]], sag i [[Øverlandselva]]. I 1826 var Haug på 295 dekar og hadde en besetning på 4 hester, 11 storfe og 21 sauer. Gården ble i 1838 delt i Nordre Haug, bruksnr. 1, og Søndre Haug, bruksnr. 4. Oberst Egeberg Ottesen kjøpte Nordre Haug rundt 1900. For å unngå forveksling med andre Haug-gårder i Bærum tok han i bruk navnet Nordhaug. Uthusbygningen med tårn ble oppført i 1917.
	{{thumb\|Stubberud skogpark Bærum 2016.JPG\|Gårdens kalkovn lå i dagens [[Stubberud skogpark]].\|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}		{{thumb\|Stubberud skogpark Bærum 2016.JPG\|Gårdens kalkovn lå i dagens [[Stubberud skogpark]].\|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}
	I 1929 overdro eieren disposisjonsretten av området øst for Griniveien til Østlandske Naturvernforening, en av de første naturfredningene i Norge. Området ble lenge kalt «Obersthagan», senere «Fredaskogen» og Stubberud skogpark, som er områdets offisielle navn. [[Bærum kommune]] har overtatt ansvaret for det flotte friarealet. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Nordhaug oppført med 400 dekar dyrket jord og 900 dekar skog, 85 frukttrær og 64 bærbusker, 6 hester, 68 kyr, 35 sauer og 2 geiter. Nordhaug ridesenter, bruksnr. 9, ble fraskilt i 1969. Senteret oppførte en ridehall og utendørs rideanlegg; senere ombygd til golfanlegg.		I 1929 overdro eieren disposisjonsretten av området øst for Griniveien til Østlandske Naturvernforening, en av de første naturfredningene i Norge. Området ble lenge kalt «Obersthagan», senere «Fredaskogen» og Stubberud skogpark, som er områdets offisielle navn. [[Bærum kommune]] har overtatt ansvaret for det flotte friarealet. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Nordhaug oppført med 400 dekar dyrket jord og 900 dekar skog, 85 frukttrær og 64 bærbusker, 6 hester, 68 kyr, 35 sauer og 2 geiter.

			Under [[andre verdenskrig]] ble gården overtatt av okkupasjonsmakten og [[Luftwaffe]] etablerte et våpendeponi nedenfor gården, bygget av en utekommando fra [[Grini fangeleir]] i tiden fra april til 31. august 1944.

			Nordhaug ridesenter, bruksnr. 9, ble fraskilt i 1969. Senteret oppførte en ridehall og utendørs rideanlegg; senere ombygd til golfanlegg.

	== Søndre Haug ==		== Søndre Haug ==
Linje 60:		Linje 64:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*{{Bærum historie}}		*{{Bærum historie}}

			* Per Vollestad: ''Livet på Grini'', s. 224, Kagge forlag, Oslo, ISBN 978-82-489-2644-3
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.9366966\|N\|10.5741593\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9366966\|N\|10.5741593\|Ø}}
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:48:16Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:48
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 22		\| gnr = 22
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad: /* Nygård */

2018-05-16T07:16:18Z

Nygård

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2018 kl. 07:16
Linje 56:		Linje 56:

	=== Nygård===		=== Nygård===
	Nygård, bruksnr. 2, ble i 1843 solgt til husmannen Hans Svensen. SNV kjøpte småbruket rundt 1960 og solgte det til Bærum kommune i 1995, drevet som serveringssted siden 2001.		[[Nygård (Bærumsmarka)\|Nygård]], bruksnr. 2, ble i 1843 solgt til husmannen Hans Svensen. SNV kjøpte småbruket rundt 1960 og solgte det til Bærum kommune i 1995, drevet som serveringssted siden 2001.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad: /* Moen */

2018-04-16T11:55:30Z

Moen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2018 kl. 11:55
Linje 50:		Linje 50:

	=== Moen ===		=== Moen ===
	Moen lå langs dagens skiløype fra Haga mot Nygård, like ved Moløkkbekken, som er grense mot Nedre Haga.		[[Moen under Nordhaug\|Moen]] lå langs dagens skiløype fra Haga mot Nygård, like ved Moløkkbekken, som er grense mot Nedre Haga.

	=== Sæteren===		=== Sæteren===

Cnyborg: /* Søndre Haug */

2018-01-19T08:41:40Z

Søndre Haug

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2018 kl. 08:41
Linje 31:		Linje 31:
	{{thumb\|Haug skole, Bærum - no-nb digifoto 20160414 00596 NB NS NM 08472.jpg\|Søndre Haug\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Haug skole, Bærum - no-nb digifoto 20160414 00596 NB NS NM 08472.jpg\|Søndre Haug\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Haug skole, Bærum - no-nb digifoto 20160414 00597 NB NS NM 08473.jpg\|Den første Haug skole\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Haug skole, Bærum - no-nb digifoto 20160414 00597 NB NS NM 08473.jpg\|Den første Haug skole\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	Bruket Søndre Haug, bruksnr. 4, ble i 1838 solgt til Peter Øverland. Jordveien øst for Griniveien ble senere kjøpt tilbake av Haug, den øvrige innmarka er senere drevet sammen med Øverland, siden [[andre verdenskrig]] av Selskapet for Norges Vel (SNV).		Bruket Søndre Haug, bruksnr. 4, ble i 1838 solgt til Peter Øverland. Jordveien øst for Griniveien ble senere kjøpt tilbake av Haug, den øvrige innmarka er senere drevet sammen med Øverland, siden [[andre verdenskrig]] av [[Selskapet for Norges Vel]] (SNV).

	Bærum kommune kjøpte Søndre Haug med 21 dekar til oppføringen av [[Haug skole- og ressurssenter\|Haug skole]], som ble innviet i 1865. Ny skolebygning ble oppført i 1905 og den gamle tatt i bruk som lærerbolig. Frem til 1922 ble det undervist i håndarbeid og sløyd i drengestua på Nedre Haga.		Bærum kommune kjøpte Søndre Haug med 21 dekar til oppføringen av [[Haug skole- og ressurssenter\|Haug skole]], som ble innviet i 1865. Ny skolebygning ble oppført i 1905 og den gamle tatt i bruk som lærerbolig. Frem til 1922 ble det undervist i håndarbeid og sløyd i drengestua på Nedre Haga.