Nordhordlandsbåt - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «kategori:Hordaland fylke» til «[[Kategori:Vestland fylke [[Kategori:Hordaland»

2020-01-02T09:59:39Z

Teksterstatting – «[[kategori:Hordaland fylke» til «Kategori:Vestland fylke [[Kategori:Hordaland»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 09:59
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Nordhordland]]		[[Kategori:Nordhordland]]
	[[Kategori:Fartøy]]		[[Kategori:Fartøy]]
	[[~~kategori~~:Hordaland ~~fylke~~]]		[[Kategori:Vestland fylke]]
			[[Kategori:Hordaland]]
	[[Kategori:Klinkbygging]]		[[Kategori:Klinkbygging]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2018-08-09T20:04:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 20:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Nordhordlandsbåt\|Nordhordlandsbåten]]''' er en vestnorsk robåttype, mer avgrenset en midtvestnorsk båttype. Den er i familie med båtene lenger nord ved at færingene og tildels seksæringene og firkeipingene, har fire bord på hver side, og esingene ved nest øverste bordkant. Keipene er festa på innsida av ripebordet og støs ned til esinga enten ved at de er laget som ''skjeggkeiper'', eller ved at det under hver keip går to pinner, ''keipsnellene'', fra keipnevet og ned på esingene. Selv om det har foregått båtbygging i [[Nordhordland]] med "egen" båttype, har det også vært utstrakt bruk av oselvere, strandebarmere og hardangerbåter, slik som også var vanlig sør for Hardanger og egentlig mange andre steder langs kysten også.		'''[[Nordhordlandsbåt\|Nordhordlandsbåten]]''' er en vestnorsk robåttype, mer avgrenset en midtvestnorsk båttype. Den er i familie med båtene lenger nord ved at færingene og tildels seksæringene og firkeipingene, har fire bord på hver side, og esingene ved nest øverste bordkant. Keipene er festa på innsida av ripebordet og støs ned til esinga enten ved at de er laget som ''skjeggkeiper'', eller ved at det under hver keip går to pinner, ''keipsnellene'', fra keipnevet og ned på esingene. Selv om det har foregått båtbygging i [[Nordhordland]] med "egen" båttype, har det også vært utstrakt bruk av oselvere, strandebarmere og hardangerbåter, slik som også var vanlig sør for Hardanger og egentlig mange andre steder langs kysten også.

	Man deler nordhordlandsbåtene inn i masfjordbåter og austfjordbåter. Masfjordbåter større enn færing har relativt høye stevntopper, en lokal preferanse som er helt motsatt av rogalendingenes og egdenes tendens til å sage av stevntoppene på båtene de fikk tilsendt fra Hardanger. Slik sett går de rett inn i tradisjonen med "geit-båter". Selv om [[~~Geitbåt~~]] er en helt egen type båt fra [[~~Møre~~ og Romsdal]], så var det vanlig på folkemunne å kalle alle båter med høye stevntopper for "geiter". På ~~mist~~-vestlandsbåtene var det i eldre tider vanlig å hogge både halsene (de forreste og bakerste tredelene av bunnbordene) og stamnvindebordet framme (bordet over bunnbordet). Dette gjorde bygginga både tid- og material-krevende.		Man deler nordhordlandsbåtene inn i masfjordbåter og austfjordbåter. Masfjordbåter større enn færing har relativt høye stevntopper, en lokal preferanse som er helt motsatt av rogalendingenes og egdenes tendens til å sage av stevntoppene på båtene de fikk tilsendt fra Hardanger. Slik sett går de rett inn i tradisjonen med "geit-båter". Selv om [[geitbåt]] er en helt egen type båt fra [[Nordmøre]] og [[Romsdal]], så var det vanlig på folkemunne å kalle alle båter med høye stevntopper for "geiter". På midt-vestlandsbåtene var det i eldre tider vanlig å hogge både halsene (de forreste og bakerste tredelene av bunnbordene) og stamnvindebordet framme (bordet over bunnbordet). Dette gjorde bygginga både tid- og material-krevende.

	I masfjordbåten brukte man eik i røys og keip, og furu i band og bord. Stevnprofilkurven ligner ellers mer på Hardanger-typen enn på båtene lengre nord, hvor de får en noe brattere reisning.		I masfjordbåten brukte man eik i røys og keip, og furu i band og bord. Stevnprofilkurven ligner ellers mer på Hardanger-typen enn på båtene lengre nord, hvor de får en noe brattere reisning.
Linje 17:		Linje 17:
	[[kategori:Hordaland fylke]]		[[kategori:Hordaland fylke]]
	[[Kategori:Klinkbygging]]		[[Kategori:Klinkbygging]]
			{{bm}}

Perhil på 15. jun. 2015 kl. 19:46

2015-06-15T19:46:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2015 kl. 19:46
Linje 16:		Linje 16:
	[[Kategori:Fartøy]]		[[Kategori:Fartøy]]
	[[kategori:Hordaland fylke]]		[[kategori:Hordaland fylke]]
			[[Kategori:Klinkbygging]]

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-11T13:26:07Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2013 kl. 13:26
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Nordhordlandsbåter]]		[[Kategori:Nordhordlandsbåter]]
	[[Kategori:Nordhordland]]		[[Kategori:Nordhordland]]
	[[Kategori:Fartøy ~~fra~~ Hordaland]]		[[Kategori:Fartøy]]
			[[kategori:Hordaland fylke]]

Jancros på 8. sep. 2012 kl. 20:14

2012-09-08T20:14:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2012 kl. 20:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Nordhordlandsbåt\|Nordhordlandsbåten]]''' er en vestnorsk ~~båttype og enda~~ mer ~~presist~~ en midtvestnorsk båttype. Den er i familie med båtene lenger nord ved at ~~færingen~~ har fire bord og ~~esinga~~ ved ~~første su~~. Keipene er ~~derfor~~ festa på innsida av ripebordet og støs ned til esinga enten ved ~~en forlengelse av motholdet~~ eller ved to pinner fra ~~keipklossen~~. Selv om det har foregått båtbygging i [[Nordhordland]] med "egen" båttype, har det også vært utstrakt bruk av ~~hardangerbåter (~~oselvere, strandebarmere og hardangerbåter), slik som også var vanlig sør for Hardanger og egentlig mange andre steder langs kysten også.		'''[[Nordhordlandsbåt\|Nordhordlandsbåten]]''' er en vestnorsk robåttype, mer avgrenset en midtvestnorsk båttype. Den er i familie med båtene lenger nord ved at færingene og tildels seksæringene og firkeipingene, har fire bord på hver side, og esingene ved nest øverste bordkant. Keipene er festa på innsida av ripebordet og støs ned til esinga enten ved at de er laget som ''skjeggkeiper'', eller ved at det under hver keip går to pinner, ''keipsnellene'', fra keipnevet og ned på esingene. Selv om det har foregått båtbygging i [[Nordhordland]] med "egen" båttype, har det også vært utstrakt bruk av oselvere, strandebarmere og hardangerbåter, slik som også var vanlig sør for Hardanger og egentlig mange andre steder langs kysten også.

	Man deler nordhordlandsbåtene inn i masfjordbåter og austfjordbåter. Masfjordbåter større enn færing har et relativt ~~høyt stevnstykke~~, en lokal preferanse som er helt motsatt av rogalendingenes tendens til å sage av ~~stevnene~~ på båtene de fikk tilsendt fra Hardanger. Slik sett går de rett inn i tradisjonen med "geit-båter". Selv om [[Geitbåt]] er en helt egen type båt fra [[Møre og Romsdal]], så var det vanlig på folkemunne å kalle alle båter med ~~høy stevn~~ for "geiter". På ~~nordfjordbåten~~ var det i eldre tider vanlig å ~~hugge~~ både halsene og bordet ~~ovafor, noe som~~ gjorde bygginga tid- og material-krevende. ~~Masfjordbåtens halser skal hogges.~~ I masfjordbåten brukte man eik i røys og keip, og furu i band og bord. Stevnprofilkurven ligner ellers mer på Hardanger-typen enn på båtene ~~lenger~~ nord, hvor de får en noe brattere reisning.		Man deler nordhordlandsbåtene inn i masfjordbåter og austfjordbåter. Masfjordbåter større enn færing har relativt høye stevntopper, en lokal preferanse som er helt motsatt av rogalendingenes og egdenes tendens til å sage av stevntoppene på båtene de fikk tilsendt fra Hardanger. Slik sett går de rett inn i tradisjonen med "geit-båter". Selv om [[Geitbåt]] er en helt egen type båt fra [[Møre og Romsdal]], så var det vanlig på folkemunne å kalle alle båter med høye stevntopper for "geiter". På mist-vestlandsbåtene var det i eldre tider vanlig å hogge både halsene (de forreste og bakerste tredelene av bunnbordene) og stamnvindebordet framme (bordet over bunnbordet). Dette gjorde bygginga både tid- og material-krevende.

			I masfjordbåten brukte man eik i røys og keip, og furu i band og bord. Stevnprofilkurven ligner ellers mer på Hardanger-typen enn på båtene lengre nord, hvor de får en noe brattere reisning.
	<gallery> Bilde:Færing_sideprofil_arne_høyland_2009_båt_og_brukssamlingen_masfjorden.jpg‎\|Masfjordfæring.		<gallery> Bilde:Færing_sideprofil_arne_høyland_2009_båt_og_brukssamlingen_masfjorden.jpg‎\|Masfjordfæring.
	Bilde:Firkeiping stevnprofil arne høyland 2009 båt og brukssamling masfjorden.jpg\|Masfjordbåt firkeiping stevnprofil.		Bilde:Firkeiping stevnprofil arne høyland 2009 båt og brukssamling masfjorden.jpg\|Masfjordbåt firkeiping stevnprofil.

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2012-04-13T07:58:17Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2012 kl. 07:58
Linje 10:		Linje 10:
	*Høyland, Arne: [http://www.masfjorden.kommune.no/batsamling/ Båtbyggjarar i Masfjorden]		*Høyland, Arne: [http://www.masfjorden.kommune.no/batsamling/ Båtbyggjarar i Masfjorden]

	[[Kategori:~~Båttyper~~]]		[[Kategori:Nordhordlandsbåter]]
	[[Kategori:Nordhordland]]		[[Kategori:Nordhordland]]
	[[Kategori:Fartøy fra Hordaland]]		[[Kategori:Fartøy fra Hordaland]]

Kallrustad: korr.

2012-02-13T09:45:49Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2012 kl. 09:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Nordhordlandsbåt\|Nordhordlandsbåten]]'''en er en vestnorsk båttype og enda mer presist en midtvestnorsk båttype. Den er i familie med båtene lenger nord ved at færingen har fire bord og esinga ved første su. Keipene er derfor festa på innsida av ripebordet og støs ned til esinga enten ved en forlengelse av motholdet eller ved to pinner fra keipklossen. Selv om det har foregått båtbygging i [[Nordhordland]] med "egen" båttype, har det også vært utstrakt bruk av hardangerbåter (oselvere, strandebarmere og hardangerbåter), slik som også var vanlig sør for Hardanger og egentlig mange andre steder langs kysten også.		'''[[Nordhordlandsbåt\|Nordhordlandsbåten]]''' er en vestnorsk båttype og enda mer presist en midtvestnorsk båttype. Den er i familie med båtene lenger nord ved at færingen har fire bord og esinga ved første su. Keipene er derfor festa på innsida av ripebordet og støs ned til esinga enten ved en forlengelse av motholdet eller ved to pinner fra keipklossen. Selv om det har foregått båtbygging i [[Nordhordland]] med "egen" båttype, har det også vært utstrakt bruk av hardangerbåter (oselvere, strandebarmere og hardangerbåter), slik som også var vanlig sør for Hardanger og egentlig mange andre steder langs kysten også.

	Man deler nordhordlandsbåtene inn i masfjordbåter og austfjordbåter. Masfjordbåter større enn færing har et relativt høyt stevnstykke, en lokal preferanse som er helt motsatt av rogalendingenes tendens til å sage av stevnene på båtene de fikk tilsendt fra Hardanger. Slik sett går de rett inn i tradisjonen med "geit-båter". Selv om [[Geitbåt]] er en helt egen type båt fra [[Møre og Romsdal]], så var det vanlig på folkemunne å kalle alle båter med høy stevn for "geiter". På nordfjordbåten var det i eldre tider vanlig å hugge både halsene og bordet ovafor, noe som gjorde bygginga tid- og material-krevende. Masfjordbåtens halser skal hogges. I masfjordbåten brukte man eik i røys og keip, og furu i band og bord. Stevnprofilkurven ligner ellers mer på Hardanger-typen enn på båtene lenger nord, hvor de får en noe brattere reisning.		Man deler nordhordlandsbåtene inn i masfjordbåter og austfjordbåter. Masfjordbåter større enn færing har et relativt høyt stevnstykke, en lokal preferanse som er helt motsatt av rogalendingenes tendens til å sage av stevnene på båtene de fikk tilsendt fra Hardanger. Slik sett går de rett inn i tradisjonen med "geit-båter". Selv om [[Geitbåt]] er en helt egen type båt fra [[Møre og Romsdal]], så var det vanlig på folkemunne å kalle alle båter med høy stevn for "geiter". På nordfjordbåten var det i eldre tider vanlig å hugge både halsene og bordet ovafor, noe som gjorde bygginga tid- og material-krevende. Masfjordbåtens halser skal hogges. I masfjordbåten brukte man eik i røys og keip, og furu i band og bord. Stevnprofilkurven ligner ellers mer på Hardanger-typen enn på båtene lenger nord, hvor de får en noe brattere reisning.

Kallrustad: kategoriserer og formaterer

2012-02-13T09:45:23Z

kategoriserer og formaterer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2012 kl. 09:45
Linje 1:		Linje 1:
	Nordhordlandsbåten er en vestnorsk båttype og enda mer presist en midtvestnorsk båttype. Den er i familie med båtene lenger nord ved at færingen har fire bord og esinga ved første su. Keipene er derfor festa på innsida av ripebordet og støs ned til esinga enten ved en forlengelse av motholdet eller ved to pinner fra keipklossen. Selv om det har foregått båtbygging i Nordhordland med "egen" båttype, har det også vært utstrakt bruk av hardangerbåter (oselvere, strandebarmere og hardangerbåter), slik som også var vanlig sør for Hardanger og egentlig mange andre steder langs kysten også.		'''[[Nordhordlandsbåt\|Nordhordlandsbåten]]'''en er en vestnorsk båttype og enda mer presist en midtvestnorsk båttype. Den er i familie med båtene lenger nord ved at færingen har fire bord og esinga ved første su. Keipene er derfor festa på innsida av ripebordet og støs ned til esinga enten ved en forlengelse av motholdet eller ved to pinner fra keipklossen. Selv om det har foregått båtbygging i [[Nordhordland]] med "egen" båttype, har det også vært utstrakt bruk av hardangerbåter (oselvere, strandebarmere og hardangerbåter), slik som også var vanlig sør for Hardanger og egentlig mange andre steder langs kysten også.

	Man deler nordhordlandsbåtene inn i masfjordbåter og austfjordbåter. Masfjordbåter større enn færing har et relativt høyt stevnstykke, en lokal preferanse som er helt motsatt av rogalendingenes tendens til å sage av stevnene på båtene de fikk tilsendt fra Hardanger. Slik sett går de rett inn i tradisjonen med "geit-båter". Selv om Geitbåt er en helt egen type båt fra Møre og Romsdal, så var det vanlig på folkemunne å kalle alle båter med høy stevn for "geiter". På nordfjordbåten var det i eldre tider vanlig å hugge både halsene og bordet ovafor, noe som gjorde bygginga tid- og material-krevende. Masfjordbåtens halser skal hogges. I masfjordbåten brukte man eik i røys og keip, og furu i band og bord. Stevnprofilkurven ligner ellers mer på Hardanger-typen enn på båtene lenger nord, hvor de får en noe brattere reisning.		Man deler nordhordlandsbåtene inn i masfjordbåter og austfjordbåter. Masfjordbåter større enn færing har et relativt høyt stevnstykke, en lokal preferanse som er helt motsatt av rogalendingenes tendens til å sage av stevnene på båtene de fikk tilsendt fra Hardanger. Slik sett går de rett inn i tradisjonen med "geit-båter". Selv om [[Geitbåt]] er en helt egen type båt fra [[Møre og Romsdal]], så var det vanlig på folkemunne å kalle alle båter med høy stevn for "geiter". På nordfjordbåten var det i eldre tider vanlig å hugge både halsene og bordet ovafor, noe som gjorde bygginga tid- og material-krevende. Masfjordbåtens halser skal hogges. I masfjordbåten brukte man eik i røys og keip, og furu i band og bord. Stevnprofilkurven ligner ellers mer på Hardanger-typen enn på båtene lenger nord, hvor de får en noe brattere reisning.
	<gallery> Bilde:Færing_sideprofil_arne_høyland_2009_båt_og_brukssamlingen_masfjorden.jpg‎\|Masfjordfæring.		<gallery> Bilde:Færing_sideprofil_arne_høyland_2009_båt_og_brukssamlingen_masfjorden.jpg‎\|Masfjordfæring.
	Bilde:Firkeiping stevnprofil arne høyland 2009 båt og brukssamling masfjorden.jpg\|Masfjordbåt firkeiping stevnprofil.		Bilde:Firkeiping stevnprofil arne høyland 2009 båt og brukssamling masfjorden.jpg\|Masfjordbåt firkeiping stevnprofil.
Linje 9:		Linje 9:
	*Høyland, Arne: ''Plan for vern av kystkultur i Nordhordland, døme på materiale frå Austrheim kommune.'' Delrapport til "Om kulturvern ved kyst og strand", Norsk Museumsutvikling. Oslo, 2000.		*Høyland, Arne: ''Plan for vern av kystkultur i Nordhordland, døme på materiale frå Austrheim kommune.'' Delrapport til "Om kulturvern ved kyst og strand", Norsk Museumsutvikling. Oslo, 2000.
	*Høyland, Arne: [http://www.masfjorden.kommune.no/batsamling/ Båtbyggjarar i Masfjorden]		*Høyland, Arne: [http://www.masfjorden.kommune.no/batsamling/ Båtbyggjarar i Masfjorden]

			[[Kategori:Båttyper]]
			[[Kategori:Nordhordland]]
			[[Kategori:Fartøy fra Hordaland]]

Carl Henrik Lampe på 13. feb. 2012 kl. 08:46

2012-02-13T08:46:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2012 kl. 08:46
Linje 1:		Linje 1:
	Nordhordlandsbåten er en vestnorsk båttype. Den er i familie med båtene lenger nord ved at færingen har fire bord og esinga ved første su. Keipene er derfor festa på innsida av ripebordet og støs ned til esinga enten ved en forlengelse av motholdet eller ved to pinner fra keipklossen. Selv om det har foregått båtbygging i Nordhordland med "egen" båttype, har det også vært utstrakt bruk av hardangerbåter (oselvere, strandebarmere og hardangerbåter), slik som også var vanlig sør for Hardanger og egentlig mange andre steder langs kysten også.		Nordhordlandsbåten er en vestnorsk båttype og enda mer presist en midtvestnorsk båttype. Den er i familie med båtene lenger nord ved at færingen har fire bord og esinga ved første su. Keipene er derfor festa på innsida av ripebordet og støs ned til esinga enten ved en forlengelse av motholdet eller ved to pinner fra keipklossen. Selv om det har foregått båtbygging i Nordhordland med "egen" båttype, har det også vært utstrakt bruk av hardangerbåter (oselvere, strandebarmere og hardangerbåter), slik som også var vanlig sør for Hardanger og egentlig mange andre steder langs kysten også.

	Man deler nordhordlandsbåtene inn i masfjordbåter og austfjordbåter. Masfjordbåter større enn færing har et relativt høyt stevnstykke, en lokal preferanse som er helt motsatt av rogalendingenes tendens til å sage av stevnene på båtene de fikk tilsendt fra Hardanger. Slik sett går de rett inn i tradisjonen med "geit-båter". Selv om Geitbåt er en helt egen type båt fra Møre og Romsdal, så var det vanlig på folkemunne å kalle alle båter med høy stevn for "geiter". På nordfjordbåten var det i eldre tider vanlig å hugge både halsene og bordet ovafor, noe som gjorde bygginga tid- og material-krevende. I masfjordbåten brukte man eik i røys og keip, og furu i band og bord. Stevnprofilkurven ligner ellers mer på Hardanger-typen enn på båtene lenger nord, hvor de får en noe brattere reisning.		Man deler nordhordlandsbåtene inn i masfjordbåter og austfjordbåter. Masfjordbåter større enn færing har et relativt høyt stevnstykke, en lokal preferanse som er helt motsatt av rogalendingenes tendens til å sage av stevnene på båtene de fikk tilsendt fra Hardanger. Slik sett går de rett inn i tradisjonen med "geit-båter". Selv om Geitbåt er en helt egen type båt fra Møre og Romsdal, så var det vanlig på folkemunne å kalle alle båter med høy stevn for "geiter". På nordfjordbåten var det i eldre tider vanlig å hugge både halsene og bordet ovafor, noe som gjorde bygginga tid- og material-krevende. Masfjordbåtens halser skal hogges. I masfjordbåten brukte man eik i røys og keip, og furu i band og bord. Stevnprofilkurven ligner ellers mer på Hardanger-typen enn på båtene lenger nord, hvor de får en noe brattere reisning.
	<gallery> Bilde:Færing_sideprofil_arne_høyland_2009_båt_og_brukssamlingen_masfjorden.jpg‎\|Masfjordfæring.		<gallery> Bilde:Færing_sideprofil_arne_høyland_2009_båt_og_brukssamlingen_masfjorden.jpg‎\|Masfjordfæring.
	Bilde:Firkeiping stevnprofil arne høyland 2009 båt og brukssamling masfjorden.jpg\|Masfjordbåt firkeiping stevnprofil.		Bilde:Firkeiping stevnprofil arne høyland 2009 båt og brukssamling masfjorden.jpg\|Masfjordbåt firkeiping stevnprofil.

Carl Henrik Lampe på 13. feb. 2012 kl. 08:43

2012-02-13T08:43:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2012 kl. 08:43
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Bilde:Færing_sideprofil_arne_høyland_2009_båt_og_brukssamlingen_masfjorden.jpg‎\|thumb\|Masfjordfæring.]]~~Nordhordlandsbåten er en vestnorsk båttype. Den er i familie med båtene lenger nord ved at færingen har fire bord og esinga ved første su. Keipene er derfor festa på innsida av ripebordet og støs ned til esinga enten ved en forlengelse av motholdet eller ved to pinner fra keipklossen. Selv om det har foregått båtbygging i Nordhordland med "egen" båttype, har det også vært utstrakt bruk av hardangerbåter (oselvere, strandebarmere og hardangerbåter), slik som også var vanlig sør for Hardanger og egentlig mange andre steder langs kysten også.		Nordhordlandsbåten er en vestnorsk båttype. Den er i familie med båtene lenger nord ved at færingen har fire bord og esinga ved første su. Keipene er derfor festa på innsida av ripebordet og støs ned til esinga enten ved en forlengelse av motholdet eller ved to pinner fra keipklossen. Selv om det har foregått båtbygging i Nordhordland med "egen" båttype, har det også vært utstrakt bruk av hardangerbåter (oselvere, strandebarmere og hardangerbåter), slik som også var vanlig sør for Hardanger og egentlig mange andre steder langs kysten også.

	Man deler nordhordlandsbåtene inn i masfjordbåter og austfjordbåter. Masfjordbåter større enn færing har et relativt høyt stevnstykke, en lokal preferanse som er helt motsatt av rogalendingenes tendens til å sage av stevnene på båtene de fikk tilsendt fra Hardanger. Slik sett går de rett inn i tradisjonen med "geit-båter". Selv om Geitbåt er en helt egen type båt fra Møre og Romsdal, så var det vanlig på folkemunne å kalle alle båter med høy stevn for "geiter". På nordfjordbåten var det i eldre tider vanlig å hugge både halsene og bordet ovafor, noe som gjorde bygginga tid- og material-krevende. I masfjordbåten brukte man eik i røys og keip, og furu i band og bord. Stevnprofilkurven ligner ellers mer på Hardanger-typen enn på båtene lenger nord, hvor de får en noe brattere reisning.		Man deler nordhordlandsbåtene inn i masfjordbåter og austfjordbåter. Masfjordbåter større enn færing har et relativt høyt stevnstykke, en lokal preferanse som er helt motsatt av rogalendingenes tendens til å sage av stevnene på båtene de fikk tilsendt fra Hardanger. Slik sett går de rett inn i tradisjonen med "geit-båter". Selv om Geitbåt er en helt egen type båt fra Møre og Romsdal, så var det vanlig på folkemunne å kalle alle båter med høy stevn for "geiter". På nordfjordbåten var det i eldre tider vanlig å hugge både halsene og bordet ovafor, noe som gjorde bygginga tid- og material-krevende. I masfjordbåten brukte man eik i røys og keip, og furu i band og bord. Stevnprofilkurven ligner ellers mer på Hardanger-typen enn på båtene lenger nord, hvor de får en noe brattere reisning.