Nordisk Folkereisning i Norge - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 7. aug. 2023 kl. 10:01

2023-08-07T10:01:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 10:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Frederik Prytz.jpg\|Portrett av Prytz, antakelig tatt i forbindelse med hans 50. årsdag.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Skogmuseum]]\|1928}}		{{thumb\|Frederik Prytz.jpg\|Portrett av Prytz, antakelig tatt i forbindelse med hans 50. årsdag.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Skogmuseum]]\|1928}}
			:''Må ikke forveksles med det samtidige, men kortlivede forsøket [[Norsk Folkereisning]]''
	'''[[Nordisk Folkereisning i Norge]]''' ble stiftet i mars 1931 [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]] og [[Vidkun Quisling]] da inviterte til dannelse av denne. Dette var et nettverk innen innflyelsesrike miljøer med et fascistisk tankegods. Organisasjonen ble forløperen til partiet [[Nasjonal Samling]].		'''[[Nordisk Folkereisning i Norge]]''' ble stiftet i mars 1931 [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]] og [[Vidkun Quisling]] da inviterte til dannelse av denne. Dette var et nettverk innen innflyelsesrike miljøer med et fascistisk tankegods. Organisasjonen ble forløperen til partiet [[Nasjonal Samling]].

Linje 20:		Linje 21:

	Selv om stiftelsen av Nordisk Folkereisning ikke var offentlig, offentliggjorde ''[[Arbeiderbladet]]'' 28. mai samme år organisasjonens program. ''Arbeiderbladet'' stemplet straks organisasjonen som fascistisk, og pekte blant annet på likhetene mellom Nordisk Folkereisnings [[Hjulkors\|Solkors-emblem]] og det tyske [[nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] partiet NSDAPs [[hakekors]]-emblem. Forøvrig ble Nordisk Folkereisning omtalt som «forvrøvlet» og «barnaktig» i arbeiderpressen.		Selv om stiftelsen av Nordisk Folkereisning ikke var offentlig, offentliggjorde ''[[Arbeiderbladet]]'' 28. mai samme år organisasjonens program. ''Arbeiderbladet'' stemplet straks organisasjonen som fascistisk, og pekte blant annet på likhetene mellom Nordisk Folkereisnings [[Hjulkors\|Solkors-emblem]] og det tyske [[nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] partiet NSDAPs [[hakekors]]-emblem. Forøvrig ble Nordisk Folkereisning omtalt som «forvrøvlet» og «barnaktig» i arbeiderpressen.

	~~Bevegelsen må ikke forveksles med [[Norsk Folkereisning]], et kortlivet forsøk omtrent samtidig.~~

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: mer oversiktlig

2023-04-26T11:29:57Z

mer oversiktlig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2023 kl. 11:29
Linje 26:		Linje 26:
	* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Vidkun Quisling : En fører blir til'', Aschehoug, Oslo 1991, ISBN 825-74-0904-9. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081604025}}		* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Vidkun Quisling : En fører blir til'', Aschehoug, Oslo 1991, ISBN 825-74-0904-9. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081604025}}
	* [[Per Øyvind Heradstveit\|Heradstveit, Per Øyvind]]: ''Quisling - hvem var han?'', Hjemmenes forlag 1976, ISBN 827-00-6154-9. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007060501055}}		* [[Per Øyvind Heradstveit\|Heradstveit, Per Øyvind]]: ''Quisling - hvem var han?'', Hjemmenes forlag 1976, ISBN 827-00-6154-9. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007060501055}}
	* Høidal, Oddvar K.: ''Quisling : en studie i landssvik'', Universitetsforlaget, 1988, ISBN 820-01 8401 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082520006}} [[Kategori:Politiske organisasjoner]] [[Kategori:Nasjonal Samling]] [[Kategori:Etableringer i 1931]] [[Kategori:Opphør i 1933]]		* Høidal, Oddvar K.: ''Quisling : en studie i landssvik'', Universitetsforlaget, 1988, ISBN 820-01 8401 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082520006}}

			[[Kategori:Politiske organisasjoner]]
			[[Kategori:Nasjonal Samling]]
			[[Kategori:Etableringer i 1931]]
			[[Kategori:Opphør i 1933]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

Marianne Wiig: kat

2023-04-26T11:15:33Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2023 kl. 11:15
Linje 26:		Linje 26:
	* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Vidkun Quisling : En fører blir til'', Aschehoug, Oslo 1991, ISBN 825-74-0904-9. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081604025}}		* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Vidkun Quisling : En fører blir til'', Aschehoug, Oslo 1991, ISBN 825-74-0904-9. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081604025}}
	* [[Per Øyvind Heradstveit\|Heradstveit, Per Øyvind]]: ''Quisling - hvem var han?'', Hjemmenes forlag 1976, ISBN 827-00-6154-9. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007060501055}}		* [[Per Øyvind Heradstveit\|Heradstveit, Per Øyvind]]: ''Quisling - hvem var han?'', Hjemmenes forlag 1976, ISBN 827-00-6154-9. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007060501055}}
	* Høidal, Oddvar K.: ''Quisling : en studie i landssvik'', Universitetsforlaget, 1988, ISBN 820-01 8401 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082520006}}		* Høidal, Oddvar K.: ''Quisling : en studie i landssvik'', Universitetsforlaget, 1988, ISBN 820-01 8401 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082520006}} [[Kategori:Politiske organisasjoner]] [[Kategori:Nasjonal Samling]] [[Kategori:Etableringer i 1931]] [[Kategori:Opphør i 1933]]

	[[Kategori:~~Foreninger~~]]
	[[Kategori:Nasjonal Samling]]
	[[Kategori:Etableringer i 1931]]
	[[Kategori:Opphør i 1933]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

PaulVIF: /* Stiftelse */

2020-01-23T23:09:31Z

Stiftelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2020 kl. 23:09
Linje 5:		Linje 5:
	Invitasjonen gikk med utgangpunkt i et politisk miljø som fra våren 1930 hadde begynt å møtes hjemme hos Prytz i [[Hafrsfjordsgata (Oslo)\|Hafrsfjordsgata]] 7.		Invitasjonen gikk med utgangpunkt i et politisk miljø som fra våren 1930 hadde begynt å møtes hjemme hos Prytz i [[Hafrsfjordsgata (Oslo)\|Hafrsfjordsgata]] 7.

	På stiftelsesmøtet var det 34 personer til stede, og dette var stort sett høyt utdannede folk som leger, advokater, disponenter, næringslivsfolk og offiserer. Ved siden av Prytz var Vidkun Quisling sentral i organisasjonen. Med seg hadde de folk som [[Ragnvald Hvoslef]] (også leder i organisasjonen [[Samfundsvernet]]), [[Herman Harris Aall]], [[Herman Schultz]], [[Adolf Munthe]], [[Halvor Hansson]], [[Johan Bernhard Hjort]] og [[Carl Dietrich Hildisch]].		På stiftelsesmøtet var det 34 personer til stede, og dette var stort sett høyt utdannede folk som leger, advokater, disponenter, næringslivsfolk og offiserer. Ved siden av Prytz var Vidkun Quisling sentral i organisasjonen. Med seg hadde de folk som [[Ragnvald Hvoslef (1872–1944)\|Ragnvald Hvoslef]] (også leder i organisasjonen [[Samfundsvernet]]), [[Herman Harris Aall]], [[Herman Schultz]], [[Adolf Munthe]], [[Halvor Hansson]], [[Johan Bernhard Hjort]] og [[Carl Dietrich Hildisch]].

	På stiftelsesmøtet erklærte Prytz at formålet var «å bygge op en politisk doktrine bevisst avledet av vårt folks rasemessige egenart», mens Quisling beskrev folkereisningen som «en religiøst bestemt nasjonal og sosial nordisk bevegelse», som var «veien til vårt norske folks redning og fremgang».		På stiftelsesmøtet erklærte Prytz at formålet var «å bygge op en politisk doktrine bevisst avledet av vårt folks rasemessige egenart», mens Quisling beskrev folkereisningen som «en religiøst bestemt nasjonal og sosial nordisk bevegelse», som var «veien til vårt norske folks redning og fremgang».

MortenHV: passer vel ikke som kategori?

2020-01-13T21:02:46Z

passer vel ikke som kategori?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2020 kl. 21:02
Linje 29:		Linje 29:

	[[Kategori:Foreninger]]		[[Kategori:Foreninger]]
	~~[[Kategori:Vedtekter]]~~
	[[Kategori:Nasjonal Samling]]		[[Kategori:Nasjonal Samling]]
	[[Kategori:Etableringer i 1931]]		[[Kategori:Etableringer i 1931]]
	[[Kategori:Opphør i 1933]]		[[Kategori:Opphør i 1933]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

MortenHV: forveksles

2020-01-13T21:02:26Z

forveksles

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2020 kl. 21:02
Linje 19:		Linje 19:
	Prytz overtok som formann i Nordisk Folkereisning etter kort tid, da Quisling fikk vervet som forsvarsminister i [[Peder Kolstads regjering\|Bondepartiregjeringen]].		Prytz overtok som formann i Nordisk Folkereisning etter kort tid, da Quisling fikk vervet som forsvarsminister i [[Peder Kolstads regjering\|Bondepartiregjeringen]].

	Selv om stiftelsen av Nordisk Folkereisning var ~~ikke~~ offentlig, offentliggjorde ''[[Arbeiderbladet]]'' 28. mai samme år organisasjonens program. ''Arbeiderbladet'' stemplet straks organisasjonen som fascistisk, og pekte blant annet på likhetene mellom Nordisk Folkereisnings [[Hjulkors\|Solkors-emblem]] og det tyske [[nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] partiet NSDAPs [[hakekors]]-emblem. Forøvrig ble Nordisk Folkereisning omtalt som «forvrøvlet» og «barnaktig» i arbeiderpressen.		Selv om stiftelsen av Nordisk Folkereisning ikke var offentlig, offentliggjorde ''[[Arbeiderbladet]]'' 28. mai samme år organisasjonens program. ''Arbeiderbladet'' stemplet straks organisasjonen som fascistisk, og pekte blant annet på likhetene mellom Nordisk Folkereisnings [[Hjulkors\|Solkors-emblem]] og det tyske [[nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] partiet NSDAPs [[hakekors]]-emblem. Forøvrig ble Nordisk Folkereisning omtalt som «forvrøvlet» og «barnaktig» i arbeiderpressen.

			Bevegelsen må ikke forveksles med [[Norsk Folkereisning]], et kortlivet forsøk omtrent samtidig.

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 25:		Linje 27:
	* [[Per Øyvind Heradstveit\|Heradstveit, Per Øyvind]]: ''Quisling - hvem var han?'', Hjemmenes forlag 1976, ISBN 827-00-6154-9. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007060501055}}		* [[Per Øyvind Heradstveit\|Heradstveit, Per Øyvind]]: ''Quisling - hvem var han?'', Hjemmenes forlag 1976, ISBN 827-00-6154-9. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007060501055}}
	* Høidal, Oddvar K.: ''Quisling : en studie i landssvik'', Universitetsforlaget, 1988, ISBN 820-01 8401 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082520006}}		* Høidal, Oddvar K.: ''Quisling : en studie i landssvik'', Universitetsforlaget, 1988, ISBN 820-01 8401 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082520006}}


	[[Kategori:Foreninger]]		[[Kategori:Foreninger]]

PaulVIF på 11. jan. 2020 kl. 17:45

2020-01-11T17:45:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2020 kl. 17:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Frederik Prytz.jpg\|Portrett av Prytz, antakelig tatt i forbindelse med hans 50. årsdag.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Skogmuseum]]\|1928}}		{{thumb\|Frederik Prytz.jpg\|Portrett av Prytz, antakelig tatt i forbindelse med hans 50. årsdag.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Skogmuseum]]\|1928}}
	'''[[Nordisk Folkereisning i Norge]]''' ble stiftet i mars 1931 [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]] og [[Vidkun Quisling]] inviterte til dannelse av denne.		'''[[Nordisk Folkereisning i Norge]]''' ble stiftet i mars 1931 [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]] og [[Vidkun Quisling]] da inviterte til dannelse av denne. Dette var et nettverk innen innflyelsesrike miljøer med et fascistisk tankegods. Organisasjonen ble forløperen til partiet [[Nasjonal Samling]].

	== Stiftelse ==		== Stiftelse ==

PaulVIF på 11. jan. 2020 kl. 08:31

2020-01-11T08:31:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2020 kl. 08:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Nordisk folkereisning~~.jpg\|~~Strategidokument og vedtekter for Nordisk Folkereisning~~, med ''[[~~Hjulkors\|solkorset~~]]~~'' som symbol.~~}}		{{thumb\|Frederik Prytz.jpg\|Portrett av Prytz, antakelig tatt i forbindelse med hans 50. årsdag.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Skogmuseum]]\|1928}}
	'''[[Nordisk Folkereisning i Norge]]''' ble stiftet i mars 1931 [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]] og [[Vidkun Quisling]] inviterte til dannelse av denne.		'''[[Nordisk Folkereisning i Norge]]''' ble stiftet i mars 1931 [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]] og [[Vidkun Quisling]] inviterte til dannelse av denne.

Linje 10:		Linje 10:

	== Politisk plattform ==		== Politisk plattform ==
			{{thumb\|Nordisk folkereisning.jpg\|Strategidokument og vedtekter for Nordisk Folkereisning, med ''[[Hjulkors\|solkorset]]'' som symbol.}}
	Organisasjonen var tenkt å skulle være en lukket og elitepreget nettverk av lukkede klubber i næringsliv, administrasjon, hæren og marinen. Disse skulle forberede en ny forfatning og i en gitt situasjon skulle kunne springe frem som ny maktstruktur i Norge. Etter et par måneder hadde organisasjonen rundt 100 medlemmer. Organisasjonen tok i bruk ''[[Hjulkors\|solkorset]]'' som symbol. Dette ble senere videreført av NS.		Organisasjonen var tenkt å skulle være en lukket og elitepreget nettverk av lukkede klubber i næringsliv, administrasjon, hæren og marinen. Disse skulle forberede en ny forfatning og i en gitt situasjon skulle kunne springe frem som ny maktstruktur i Norge. Etter et par måneder hadde organisasjonen rundt 100 medlemmer. Organisasjonen tok i bruk ''[[Hjulkors\|solkorset]]'' som symbol. Dette ble senere videreført av NS.

PaulVIF på 10. jan. 2020 kl. 20:36

2020-01-10T20:36:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2020 kl. 20:36
Linje 23:		Linje 23:
	* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Vidkun Quisling : En fører blir til'', Aschehoug, Oslo 1991, ISBN 825-74-0904-9. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081604025}}		* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Vidkun Quisling : En fører blir til'', Aschehoug, Oslo 1991, ISBN 825-74-0904-9. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081604025}}
	* [[Per Øyvind Heradstveit\|Heradstveit, Per Øyvind]]: ''Quisling - hvem var han?'', Hjemmenes forlag 1976, ISBN 827-00-6154-9. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007060501055}}		* [[Per Øyvind Heradstveit\|Heradstveit, Per Øyvind]]: ''Quisling - hvem var han?'', Hjemmenes forlag 1976, ISBN 827-00-6154-9. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007060501055}}
	* ~~[[Oddvar Høidal\|~~Høidal, Oddvar]]: ''Quisling : en studie i landssvik'', Universitetsforlaget, 1988, ISBN 820-01 8401 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082520006}}		* Høidal, Oddvar K.: ''Quisling : en studie i landssvik'', Universitetsforlaget, 1988, ISBN 820-01 8401 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082520006}}

PaulVIF på 10. jan. 2020 kl. 19:27

2020-01-10T19:27:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2020 kl. 19:27
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Nordisk Folkereisning i Norge]]''' ble stiftet i mars 1931 [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]] og [[Vidkun Quisling]] inviterte til dannelse av denne.		'''[[Nordisk Folkereisning i Norge]]''' ble stiftet i mars 1931 [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]] og [[Vidkun Quisling]] inviterte til dannelse av denne.

			== Stiftelse ==
	Invitasjonen gikk med utgangpunkt i et politisk miljø som fra våren 1930 hadde begynt å møtes hjemme hos Prytz i [[Hafrsfjordsgata (Oslo)\|Hafrsfjordsgata]] 7.		Invitasjonen gikk med utgangpunkt i et politisk miljø som fra våren 1930 hadde begynt å møtes hjemme hos Prytz i [[Hafrsfjordsgata (Oslo)\|Hafrsfjordsgata]] 7.

Linje 8:		Linje 9:
	På stiftelsesmøtet erklærte Prytz at formålet var «å bygge op en politisk doktrine bevisst avledet av vårt folks rasemessige egenart», mens Quisling beskrev folkereisningen som «en religiøst bestemt nasjonal og sosial nordisk bevegelse», som var «veien til vårt norske folks redning og fremgang».		På stiftelsesmøtet erklærte Prytz at formålet var «å bygge op en politisk doktrine bevisst avledet av vårt folks rasemessige egenart», mens Quisling beskrev folkereisningen som «en religiøst bestemt nasjonal og sosial nordisk bevegelse», som var «veien til vårt norske folks redning og fremgang».

	~~Orgnisasjonen~~ var tenkt å skulle være en lukket og elitepreget nettverk av lukkede klubber i næringsliv, administrasjon, hæren og marinen. Disse skulle forberede en ny forfatning og i en gitt situasjon skulle kunne springe frem som ny maktstruktur i Norge. Etter et par måneder hadde organisasjonen rundt 100 medlemmer. Organisasjonen tok i bruk ''[[Hjulkors\|solkorset]]'' som symbol. Dette ble senere videreført av NS.		== Politisk plattform ==
			Organisasjonen var tenkt å skulle være en lukket og elitepreget nettverk av lukkede klubber i næringsliv, administrasjon, hæren og marinen. Disse skulle forberede en ny forfatning og i en gitt situasjon skulle kunne springe frem som ny maktstruktur i Norge. Etter et par måneder hadde organisasjonen rundt 100 medlemmer. Organisasjonen tok i bruk ''[[Hjulkors\|solkorset]]'' som symbol. Dette ble senere videreført av NS.

	Quisling brukte mye av sitt tidligere materiale som grunnlag for Nordisk Folkereisnings politiske program, slik som tankene han fremmet i boken ''Russland og vi''. Det parlamentariske system var ikke i stand til å motstå presset fra kommunismen, mente Quisling, og han skrev i programmet at «den bosjevikiske og rabulistiske ånd brer sig i våre byer og bygder, og i bakgrunnen truer en blodig social revolusjon…».		Quisling brukte mye av sitt tidligere materiale som grunnlag for Nordisk Folkereisnings politiske program, slik som tankene han fremmet i boken ''Russland og vi''. Det parlamentariske system var ikke i stand til å motstå presset fra kommunismen, mente Quisling, og han skrev i programmet at «den bosjevikiske og rabulistiske ånd brer sig i våre byer og bygder, og i bakgrunnen truer en blodig social revolusjon…».

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2020 kl. 20:36
Linje 23:		Linje 23:
	* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Vidkun Quisling : En fører blir til'', Aschehoug, Oslo 1991, ISBN 825-74-0904-9. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081604025}}		* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Vidkun Quisling : En fører blir til'', Aschehoug, Oslo 1991, ISBN 825-74-0904-9. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081604025}}
	* [[Per Øyvind Heradstveit\|Heradstveit, Per Øyvind]]: ''Quisling - hvem var han?'', Hjemmenes forlag 1976, ISBN 827-00-6154-9. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007060501055}}		* [[Per Øyvind Heradstveit\|Heradstveit, Per Øyvind]]: ''Quisling - hvem var han?'', Hjemmenes forlag 1976, ISBN 827-00-6154-9. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007060501055}}
	* ~~[[Oddvar Høidal\|~~Høidal, Oddvar]]: ''Quisling : en studie i landssvik'', Universitetsforlaget, 1988, ISBN 820-01 8401 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082520006}}		* Høidal, Oddvar K.: ''Quisling : en studie i landssvik'', Universitetsforlaget, 1988, ISBN 820-01 8401 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082520006}}