Nordlandsgeit - Sideversjonshistorikk

Olve Utne på 17. aug. 2022 kl. 10:43

2022-08-17T10:43:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2022 kl. 10:43
Linje 12:		Linje 12:
	* [[dølageit]]		* [[dølageit]]

	~~{{spire}}~~
	[[kategori:småfe]]		[[kategori:småfe]]
	[[kategori:Nord-Norge]]		[[kategori:Nord-Norge]]
	[[kategori:husdyrraser]]		[[kategori:husdyrraser]]
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: /* Sjå òg */

2022-08-17T10:40:50Z

Sjå òg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2022 kl. 10:40
Linje 9:		Linje 9:
	* [[kystgeit]]		* [[kystgeit]]
	* [[vestlandsgeit]]		* [[vestlandsgeit]]
			* [[telemarksgeit]]
			* [[dølageit]]

	{{spire}}		{{spire}}

Olve Utne på 17. aug. 2022 kl. 10:39

2022-08-17T10:39:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2022 kl. 10:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Nordlandsgeit]]''' var ein av dei fire norske geiterasane som (saman med [[saanengeit]]) er opphavet til [[norsk mjølkegeit]]. Jamt over var nordlandsgeitene relativt like dei blåe og hornute [[vestlandsgeit]]ene,<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> men det var tydelig lokal variasjon.<noinclude><ref name="Høie/Tilrem"/></noinclude> Typisk levandevekt var 40–45 kg.<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> [[Misvær fjøsregnskapslag]] oppgav i [[1940]] ei årlig middelmjølkmengd på 390 kg og feittprosent på 3 %,<noinclude><ref name="Høie/Tilrem">s. 418 av {{Høie/Tilrem 1951}}</ref></noinclude> medan Skjervold (1962) oppgjev same feittprosent, men middelmjølkmengd på 430 kg.<noinclude><ref name="Skjervold">s. 373 av {{Skjervold 1962}}</ref></noinclude> Ei utfordring ved kjeldene er at dei i gjerne grupperer geitene meir etter landsdel enn etter type. Såleis skreiv f.eks. [[Sigurd Trageton (1892-1951)\|Sigurd Trageton]] (1934): ''«I Nord-Norge er det mykje geit, men ho er endå meir ueinslaga enn lenger sør. Sume ''svært'' små, men og noko større. [[Målselvdalen]] hev mykje gode geiter. [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] hev mykje [[tjoregeit]].»''<noinclude><ref>{{Trageton 1934}}</ref></noinclude> At geita i Målselvdalen skilte seg ut kom kanskje av at geitene der trulig var av dølatype? </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Nordlandsgeit]]''' var ein av dei fire norske geiterasane som (saman med [[saanengeit]]) er opphavet til [[norsk mjølkegeit]]. Jamt over var nordlandsgeitene relativt like dei blåe og hornute [[vestlandsgeit]]ene,<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> men det var tydelig lokal variasjon.<noinclude><ref name="Høie/Tilrem"/></noinclude> Typisk levandevekt var 40–45 kg.<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> [[Misvær fjøsregnskapslag]] oppgav i [[1940]] ei årlig middelmjølkmengd på 390 kg og feittprosent på 3 %,<noinclude><ref name="Høie/Tilrem">s. 418 av {{Høie/Tilrem 1951}}</ref></noinclude> medan Skjervold (1962) oppgjev same feittprosent, men middelmjølkmengd på 430 kg.<noinclude><ref name="Skjervold">s. 373 av {{Skjervold 1962}}</ref></noinclude> Ei utfordring ved kjeldene er at dei gjerne grupperer geitene meir etter landsdel enn etter type. Såleis skreiv f.eks. [[Sigurd Trageton (1892-1951)\|Sigurd Trageton]] (1934): ''«I Nord-Norge er det mykje geit, men ho er endå meir ueinslaga enn lenger sør. Sume ''svært'' små, men og noko større. [[Målselvdalen]] hev mykje gode geiter. [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] hev mykje [[tjoregeit]].»''<noinclude><ref>{{Trageton 1934}}</ref></noinclude> At geita i Målselvdalen skilte seg ut kom kanskje av at geitene der trulig var av dølatype? </onlyinclude>

	== Referansar ==		== Referansar ==

Olve Utne på 22. mai 2019 kl. 22:24

2019-05-22T22:24:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2019 kl. 22:24
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Nordlandsgeit]]''' var ein av dei fire norske geiterasane som (saman med [[saanengeit]]) er opphavet til [[norsk mjølkegeit]]. Jamt over var nordlandsgeitene relativt like dei blåe og hornute [[vestlandsgeit]]ene,<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> men det var tydelig lokal variasjon.<noinclude><ref name="Høie/Tilrem"/></noinclude> Typisk levandevekt var 40–45 kg.<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> [[Misvær fjøsregnskapslag]] oppgav i [[1940]] ei årlig middelmjølkmengd på 390 kg og feittprosent på 3 %,<noinclude><ref name="Høie/Tilrem">s. 418 av {{Høie/Tilrem 1951}}</ref></noinclude> medan Skjervold (1962) oppgjev same feittprosent, men middelmjølkmengd på 430 kg.<noinclude><ref name="Skjervold">s. 373 av {{Skjervold 1962}}</ref></noinclude> Ei utfordring ved kjeldene er at dei i gjerne grupperer geitene meir etter landsdel enn etter type. Såleis skreiv f.eks. [[Sigurd Trageton (1892-1951)\|Sigurd Trageton]] (1934): ''«I Nord-Norge er det mykje geit, men ho er endå meir ueinslaga enn lenger sør. Sume ''svært'' små, men og noko større. [[Målselvdalen]] hev mykje gode geiter. [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] hev mykje tjoregeit.»''<noinclude><ref>{{Trageton 1934}}</ref></noinclude> At geita i Målselvdalen skilte seg ut kom kanskje av at geitene der trulig var av dølatype? </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Nordlandsgeit]]''' var ein av dei fire norske geiterasane som (saman med [[saanengeit]]) er opphavet til [[norsk mjølkegeit]]. Jamt over var nordlandsgeitene relativt like dei blåe og hornute [[vestlandsgeit]]ene,<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> men det var tydelig lokal variasjon.<noinclude><ref name="Høie/Tilrem"/></noinclude> Typisk levandevekt var 40–45 kg.<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> [[Misvær fjøsregnskapslag]] oppgav i [[1940]] ei årlig middelmjølkmengd på 390 kg og feittprosent på 3 %,<noinclude><ref name="Høie/Tilrem">s. 418 av {{Høie/Tilrem 1951}}</ref></noinclude> medan Skjervold (1962) oppgjev same feittprosent, men middelmjølkmengd på 430 kg.<noinclude><ref name="Skjervold">s. 373 av {{Skjervold 1962}}</ref></noinclude> Ei utfordring ved kjeldene er at dei i gjerne grupperer geitene meir etter landsdel enn etter type. Såleis skreiv f.eks. [[Sigurd Trageton (1892-1951)\|Sigurd Trageton]] (1934): ''«I Nord-Norge er det mykje geit, men ho er endå meir ueinslaga enn lenger sør. Sume ''svært'' små, men og noko større. [[Målselvdalen]] hev mykje gode geiter. [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] hev mykje [[tjoregeit]].»''<noinclude><ref>{{Trageton 1934}}</ref></noinclude> At geita i Målselvdalen skilte seg ut kom kanskje av at geitene der trulig var av dølatype? </onlyinclude>

	== Referansar ==		== Referansar ==

Olve Utne på 22. mai 2019 kl. 20:56

2019-05-22T20:56:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2019 kl. 20:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Nordlandsgeit]]''' var ein av dei fire norske geiterasane som (saman med [[saanengeit]]) er opphavet til [[norsk mjølkegeit]]. Jamt over var nordlandsgeitene relativt like dei blåe og hornute [[vestlandsgeit]]ene,<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> men det var tydelig lokal variasjon.<noinclude><ref name="Høie/Tilrem"/></noinclude> Typisk levandevekt var 40–45 kg.<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> [[Misvær fjøsregnskapslag]] oppgav i [[1940]] ei årlig middelmjølkmengd på 390 kg og feittprosent på 3 %,<noinclude><ref name="Høie/Tilrem">s. 418 av {{Høie/Tilrem 1951}}</ref></noinclude> medan Skjervold (1962) oppgjev same feittprosent, men middelmjølkmengd på 430 kg.<noinclude><ref name="Skjervold">s. 373 av {{Skjervold 1962}}</ref></noinclude> </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Nordlandsgeit]]''' var ein av dei fire norske geiterasane som (saman med [[saanengeit]]) er opphavet til [[norsk mjølkegeit]]. Jamt over var nordlandsgeitene relativt like dei blåe og hornute [[vestlandsgeit]]ene,<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> men det var tydelig lokal variasjon.<noinclude><ref name="Høie/Tilrem"/></noinclude> Typisk levandevekt var 40–45 kg.<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> [[Misvær fjøsregnskapslag]] oppgav i [[1940]] ei årlig middelmjølkmengd på 390 kg og feittprosent på 3 %,<noinclude><ref name="Høie/Tilrem">s. 418 av {{Høie/Tilrem 1951}}</ref></noinclude> medan Skjervold (1962) oppgjev same feittprosent, men middelmjølkmengd på 430 kg.<noinclude><ref name="Skjervold">s. 373 av {{Skjervold 1962}}</ref></noinclude> Ei utfordring ved kjeldene er at dei i gjerne grupperer geitene meir etter landsdel enn etter type. Såleis skreiv f.eks. [[Sigurd Trageton (1892-1951)\|Sigurd Trageton]] (1934): ''«I Nord-Norge er det mykje geit, men ho er endå meir ueinslaga enn lenger sør. Sume ''svært'' små, men og noko større. [[Målselvdalen]] hev mykje gode geiter. [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] hev mykje tjoregeit.»''<noinclude><ref>{{Trageton 1934}}</ref></noinclude> At geita i Målselvdalen skilte seg ut kom kanskje av at geitene der trulig var av dølatype? </onlyinclude>

	== Referansar ==		== Referansar ==
Linje 10:		Linje 10:
	* [[vestlandsgeit]]		* [[vestlandsgeit]]

			{{spire}}
	[[kategori:småfe]]		[[kategori:småfe]]
	[[kategori:Nord-Norge]]		[[kategori:Nord-Norge]]
	[[kategori:husdyrraser]]		[[kategori:husdyrraser]]
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: Ny side: '''Nordlandsgeit''' var ein av dei fire norske geiterasane som (saman med saanengeit) er opphavet til norsk mjølkegeit. Jamt over var nordlandsgeitene relativt…

2019-05-22T10:50:10Z

Ny side: <onlyinclude>'''Nordlandsgeit''' var ein av dei fire norske geiterasane som (saman med saanengeit) er opphavet til norsk mjølkegeit. Jamt over var nordlandsgeitene relativt…

Ny side

<onlyinclude>'''[[Nordlandsgeit]]''' var ein av dei fire norske geiterasane som (saman med [[saanengeit]]) er opphavet til [[norsk mjølkegeit]]. Jamt over var nordlandsgeitene relativt like dei blåe og hornute [[vestlandsgeit]]ene,<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> men det var tydelig lokal variasjon.<noinclude><ref name="Høie/Tilrem"/></noinclude> Typisk levandevekt var 40–45 kg.<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> [[Misvær fjøsregnskapslag]] oppgav i [[1940]] ei årlig middelmjølkmengd på 390 kg og feittprosent på 3 %,<noinclude><ref name="Høie/Tilrem">s. 418 av {{Høie/Tilrem 1951}}</ref></noinclude> medan Skjervold (1962) oppgjev same feittprosent, men middelmjølkmengd på 430 kg.<noinclude><ref name="Skjervold">s. 373 av {{Skjervold 1962}}</ref></noinclude> </onlyinclude>

== Referansar ==
{{reflist}}

== Sjå òg ==
* [[lappgeit]]
* [[jamtgeit]]
* [[kystgeit]]
* [[vestlandsgeit]]

[[kategori:småfe]]
[[kategori:Nord-Norge]]
[[kategori:husdyrraser]]
{{nn}}