Nordlandshandel - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-30T11:20:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2021 kl. 11:20
Linje 65:		Linje 65:
	[[Kategori:Handel]]		[[Kategori:Handel]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Cnyborg: {{Bergen byarkiv}}

2015-06-30T12:01:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2015 kl. 12:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hanseviertel Bergen.jpg\|Bryggen var sentrum for nordlandshandelen fram til 1800-tallet.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hanseviertel Bergen.jpg\|Bryggen var sentrum for nordlandshandelen fram til 1800-tallet.}}
	'''[[Nordlandshandel]]''' er betegnelsen på den handel som utviklet seg fra 11-1200-tallet, med tørrfisk, tran og rogn fra de nordligste fylkene, og korn, mel, tøyer, tauverk, krydder, alkohol og andre varer fra byer i Nord-Europa, og med [[Bergen]] som sentralt omlastnings- og omsetningssted, med privilegier fra begynnelsen av 1300-tallet.		'''[[Nordlandshandel]]''' er betegnelsen på den handel som utviklet seg fra 11-1200-tallet, med tørrfisk, tran og rogn fra de nordligste fylkene, og korn, mel, tøyer, tauverk, krydder, alkohol og andre varer fra byer i Nord-Europa, og med [[Bergen]] som sentralt omlastnings- og omsetningssted, med privilegier fra begynnelsen av 1300-tallet.</onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==
			<onlyinclude>
	Fra midten av 1300-tallet ble den tyske [[Hansaen]] den dominerende part i disse handelsforbindelsene, med utgangspunkt i [[Bryggen]] - eller Kontoret - i Bergen. Denne posisjonen holdt de frem til 1754 da Det tyske Kontor ble avløst av Det norske Kontor. Utover 1800-tallet ble sentrum for nordlandshandelen forflyttet fra Bryggen til bodene i Sandviken og Skuteviken.		Fra midten av 1300-tallet ble den tyske [[Hansaen]] den dominerende part i disse handelsforbindelsene, med utgangspunkt i [[Bryggen]] - eller Kontoret - i Bergen. Denne posisjonen holdt de frem til 1754 da Det tyske Kontor ble avløst av Det norske Kontor. Utover 1800-tallet ble sentrum for nordlandshandelen forflyttet fra Bryggen til bodene i Sandviken og Skuteviken.

	Seks ganger i året kom det skip til Bryggen: I april kom de første skipene fra [[Tyskland]] med varer til vårstevnen, vårstevnen var i mai/juni når jektene kom nordfra med småfisk og tran og returnerte med forbuksvarer. Så kom sommerskipene fra Tyskland og tok med seg fisken og tranen og brakte nye forbruksvarer. Til Høststevnen i august/september kom så nordlandsjektene tilbake, denne gangen med den store lofotfisken. Så kom det tyske høstskip i oktober og noen få vinterskip i desember og tok med seg denne fisken og brakte korn, mel, tøyer og tauverk, med mer.		Seks ganger i året kom det skip til Bryggen: I april kom de første skipene fra [[Tyskland]] med varer til vårstevnen, vårstevnen var i mai/juni når jektene kom nordfra med småfisk og tran og returnerte med forbuksvarer. Så kom sommerskipene fra Tyskland og tok med seg fisken og tranen og brakte nye forbruksvarer. Til Høststevnen i august/september kom så nordlandsjektene tilbake, denne gangen med den store lofotfisken. Så kom det tyske høstskip i oktober og noen få vinterskip i desember og tok med seg denne fisken og brakte korn, mel, tøyer og tauverk, med mer.</onlyinclude>

	Av dette ble det mye fysisk sjauing, og også et komplisert regnskapssystem. Under selve lossingen og lastingen førte gesellen en gesellkladd med detaljene fra det mottatte og det utleverte. Til hjelp i dette arbeidet ble det benyttet såkalte hjemsedler med bestillinger, gjerne fra fiskere som ikke selv var med jektene. Etter at det fysiske arbeidet var over, ble disse opplysningene ført inn i nordfarkladden. Her er også inngående gjeld ført med, og på hver side kan man få en nøyaktig oversikt over leverte fiskeprodukter og hva slags forbruksvarer som ble brakt med tilbake. Til slutt fremkommer ny gjeld nederst i regnestykket. Nordfarkladden ble så overrakt handelsforvalteren som selv førte hovedsummene inn i hovedboken eller nordfaruttrekket.		Av dette ble det mye fysisk sjauing, og også et komplisert regnskapssystem. Under selve lossingen og lastingen førte gesellen en gesellkladd med detaljene fra det mottatte og det utleverte. Til hjelp i dette arbeidet ble det benyttet såkalte hjemsedler med bestillinger, gjerne fra fiskere som ikke selv var med jektene. Etter at det fysiske arbeidet var over, ble disse opplysningene ført inn i nordfarkladden. Her er også inngående gjeld ført med, og på hver side kan man få en nøyaktig oversikt over leverte fiskeprodukter og hva slags forbruksvarer som ble brakt med tilbake. Til slutt fremkommer ny gjeld nederst i regnestykket. Nordfarkladden ble så overrakt handelsforvalteren som selv førte hovedsummene inn i hovedboken eller nordfaruttrekket.
Linje 56:		Linje 57:
	* [http://www.oppslagsverket.no/byarkiv/copy%20of%20byarkivet.jsp?URL=%20/servlet/byarkiv.VisTemaord%3Ftemaord_id%3D278 Artikkel i Bergen Byarkiv sitt oppslagsverk Ove skrevet av Arne Skivenes]		* [http://www.oppslagsverket.no/byarkiv/copy%20of%20byarkivet.jsp?URL=%20/servlet/byarkiv.VisTemaord%3Ftemaord_id%3D278 Artikkel i Bergen Byarkiv sitt oppslagsverk Ove skrevet av Arne Skivenes]
	* [https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv Bergen Byarkiv]		* [https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv Bergen Byarkiv]

			{{Bergen byarkiv}}

	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
Linje 61:		Linje 64:
	[[Kategori:Nord-Norge]]		[[Kategori:Nord-Norge]]
	[[Kategori:Handel]]		[[Kategori:Handel]]
			{{F1}}

Kristine Brekke på 5. feb. 2014 kl. 13:19

2014-02-05T13:19:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2014 kl. 13:19
Linje 53:		Linje 53:
	* Christian Koren-Wiberg (1895 - 1939)		* Christian Koren-Wiberg (1895 - 1939)

	== ~~Litteratur~~ ==		== Eksterne lenker ==
	* [http://www.oppslagsverket.no/byarkiv/copy%20of%20byarkivet.jsp?URL=%20/servlet/byarkiv.VisTemaord%3Ftemaord_id%3D278 Artikkel i Bergen Byarkiv sitt oppslagsverk Ove skrevet av Arne Skivenes]		* [http://www.oppslagsverket.no/byarkiv/copy%20of%20byarkivet.jsp?URL=%20/servlet/byarkiv.VisTemaord%3Ftemaord_id%3D278 Artikkel i Bergen Byarkiv sitt oppslagsverk Ove skrevet av Arne Skivenes]

	~~== Eksterne lenker ==~~
	* [https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv Bergen Byarkiv]		* [https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv Bergen Byarkiv]

Aslak Kittelsen: formatering + foto

2013-11-19T08:17:08Z

formatering + foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2013 kl. 08:17
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Hanseviertel Bergen.jpg\|Bryggen var sentrum for nordlandshandelen fram til 1800-tallet.}}
	'''[[Nordlandshandel]]''' er betegnelsen på den handel som utviklet seg fra 11-1200-tallet, med tørrfisk, tran og rogn fra de nordligste fylkene, og korn, mel, tøyer, tauverk, krydder, alkohol og andre varer fra byer i Nord-Europa, og med [[Bergen]] som sentralt omlastnings- og omsetningssted, med privilegier fra begynnelsen av 1300-tallet.		'''[[Nordlandshandel]]''' er betegnelsen på den handel som utviklet seg fra 11-1200-tallet, med tørrfisk, tran og rogn fra de nordligste fylkene, og korn, mel, tøyer, tauverk, krydder, alkohol og andre varer fra byer i Nord-Europa, og med [[Bergen]] som sentralt omlastnings- og omsetningssted, med privilegier fra begynnelsen av 1300-tallet.

	== Historie ==		== Historie ==
	Fra midten av 1300-tallet ble den tyske Hansaen den dominerende part i disse handelsforbindelsene, med utgangspunkt i Bryggen - eller Kontoret - i Bergen. Denne posisjonen holdt de frem til 1754 da Det tyske Kontor ble avløst av Det norske Kontor. Utover 1800-tallet ble sentrum for nordlandshandelen forflyttet fra Bryggen til bodene i Sandviken og Skuteviken.		Fra midten av 1300-tallet ble den tyske [[Hansaen]] den dominerende part i disse handelsforbindelsene, med utgangspunkt i [[Bryggen]] - eller Kontoret - i Bergen. Denne posisjonen holdt de frem til 1754 da Det tyske Kontor ble avløst av Det norske Kontor. Utover 1800-tallet ble sentrum for nordlandshandelen forflyttet fra Bryggen til bodene i Sandviken og Skuteviken.

			Seks ganger i året kom det skip til Bryggen: I april kom de første skipene fra [[Tyskland]] med varer til vårstevnen, vårstevnen var i mai/juni når jektene kom nordfra med småfisk og tran og returnerte med forbuksvarer. Så kom sommerskipene fra Tyskland og tok med seg fisken og tranen og brakte nye forbruksvarer. Til Høststevnen i august/september kom så nordlandsjektene tilbake, denne gangen med den store lofotfisken. Så kom det tyske høstskip i oktober og noen få vinterskip i desember og tok med seg denne fisken og brakte korn, mel, tøyer og tauverk, med mer.

	Seks ganger i året kom det skip til Bryggen: I april kom de første skipene fra Tyskland med varer til vårstevnen, vårstevnen var i mai/juni når jektene kom nordfra med småfisk og tran og returnerte med forbuksvarer. Så kom sommerskipene fra Tyskland og tok med seg fisken og tranen og brakte nye forbruksvarer. Til Høststevnen i august/september kom så nordlandsjektene tilbake, denne gangen med den store lofotfisken. Så kom det tyske høstskip i oktober og noen få vinterskip i desember og tok med seg denne fisken og brakte korn, mel, tøyer og tauverk mm.
	Av dette ble det mye fysisk sjauing, og også et komplisert regnskapssystem. Under selve lossingen og lastingen førte gesellen en gesellkladd med detaljene fra det mottatte og det utleverte. Til hjelp i dette arbeidet ble det benyttet såkalte hjemsedler med bestillinger, gjerne fra fiskere som ikke selv var med jektene. Etter at det fysiske arbeidet var over, ble disse opplysningene ført inn i nordfarkladden. Her er også inngående gjeld ført med, og på hver side kan man få en nøyaktig oversikt over leverte fiskeprodukter og hva slags forbruksvarer som ble brakt med tilbake. Til slutt fremkommer ny gjeld nederst i regnestykket. Nordfarkladden ble så overrakt handelsforvalteren som selv førte hovedsummene inn i hovedboken eller nordfaruttrekket.		Av dette ble det mye fysisk sjauing, og også et komplisert regnskapssystem. Under selve lossingen og lastingen førte gesellen en gesellkladd med detaljene fra det mottatte og det utleverte. Til hjelp i dette arbeidet ble det benyttet såkalte hjemsedler med bestillinger, gjerne fra fiskere som ikke selv var med jektene. Etter at det fysiske arbeidet var over, ble disse opplysningene ført inn i nordfarkladden. Her er også inngående gjeld ført med, og på hver side kan man få en nøyaktig oversikt over leverte fiskeprodukter og hva slags forbruksvarer som ble brakt med tilbake. Til slutt fremkommer ny gjeld nederst i regnestykket. Nordfarkladden ble så overrakt handelsforvalteren som selv førte hovedsummene inn i hovedboken eller nordfaruttrekket.

	Nordfaruttrekket viser både utviklingen av den enkeltes gjeld fra år til år, og således de lange linjer i økonomien, dessuten viser den handelsstuens samlede tilgodehavende, et uttrykk for virksomhetens verdi. Nordlandsgjelden var en forpliktelse mellom handelsmann og fisker: fiskeren ble dermed forpliktet til å levere sine produkter til samme handelsmann, denne på sin side var forpliktet til å utstyre fiskeren med de forbruksvarer han trengte, selv om han ikke kunne betale dem fullt ut. Nordlandsgjelden var rentefri frem til 1854.		Nordfaruttrekket viser både utviklingen av den enkeltes gjeld fra år til år, og således de lange linjer i økonomien, dessuten viser den handelsstuens samlede tilgodehavende, et uttrykk for virksomhetens verdi. Nordlandsgjelden var en forpliktelse mellom handelsmann og fisker: fiskeren ble dermed forpliktet til å levere sine produkter til samme handelsmann, denne på sin side var forpliktet til å utstyre fiskeren med de forbruksvarer han trengte, selv om han ikke kunne betale dem fullt ut. Nordlandsgjelden var rentefri frem til 1854.

	== Arkivinformasjon om Nordlandshandelen ==		== Arkivinformasjon om Nordlandshandelen ==
	[[Bergen Byarkiv]] oppbevarer arkiver som gir opplysninger om virksomhetene på Bryggen i Bergen, arkiver etter de enkelte handelsmenn, Kontoret, eiendomsarkivene ~~m.m~~.		[[Bergen Byarkiv]] oppbevarer arkiver som gir opplysninger om virksomhetene på Bryggen i Bergen, arkiver etter de enkelte handelsmenn, Kontoret, eiendomsarkivene, med mer. Mesteparten av informasjonen i nordlandshandlerarkivene er av økonomisk karakter, om priser og vareslag både for de enkelte transaksjonene og linjer over lengre sikt. Det er imidlertid også en god del informasjon om samfunnsmessige forhold, både nordpå (spesielt gjennom hjemsedlene) og på Bryggen (gjennom Kontorets og gesellenes arkiver). En finner også arkiver etter nordlandshandelen i [[Universitetsbiblioteket i Bergen]] sin manuskriptsamling. Noe materiale finnes også privat.
	Mesteparten av informasjonen i nordlandshandlerarkivene er av økonomisk karakter, om priser og vareslag både for de enkelte transaksjonene og linjer over lengre sikt. Det er imidlertid også en god del informasjon om samfunnsmessige forhold, både nordpå (spesielt gjennom hjemsedlene) og på Bryggen (gjennom Kontorets og gesellenes arkiver).
	En finner også arkiver etter nordlandshandelen i Universitetsbiblioteket i Bergen sin manuskriptsamling. Noe materiale finnes også privat.

	=== Liste over arkiver ===		=== Liste over arkiver ===

Kallrustad: lenker og kategorier

2013-11-14T15:46:42Z

lenker og kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2013 kl. 15:46
Linje 1:		Linje 1:
	'''Nordlandshandel''' er betegnelsen på den handel som utviklet seg fra 11-1200-tallet, med tørrfisk, tran og rogn fra de nordligste fylkene, og korn, mel, tøyer, tauverk, krydder, alkohol og andre varer fra byer i Nord-Europa, og med Bergen som sentralt omlastnings- og omsetningssted, med privilegier fra begynnelsen av 1300-tallet.		'''[[Nordlandshandel]]''' er betegnelsen på den handel som utviklet seg fra 11-1200-tallet, med tørrfisk, tran og rogn fra de nordligste fylkene, og korn, mel, tøyer, tauverk, krydder, alkohol og andre varer fra byer i Nord-Europa, og med [[Bergen]] som sentralt omlastnings- og omsetningssted, med privilegier fra begynnelsen av 1300-tallet.

	== Historie ==		== Historie ==
	Fra midten av 1300-tallet ble den tyske Hansaen den dominerende part i disse handelsforbindelsene, med utgangspunkt i Bryggen - eller Kontoret - i Bergen. Denne posisjonen holdt de frem til 1754 da Det tyske Kontor ble avløst av Det norske Kontor. Utover 1800-tallet ble sentrum for nordlandshandelen forflyttet fra Bryggen til bodene i Sandviken og Skuteviken.		Fra midten av 1300-tallet ble den tyske Hansaen den dominerende part i disse handelsforbindelsene, med utgangspunkt i Bryggen - eller Kontoret - i Bergen. Denne posisjonen holdt de frem til 1754 da Det tyske Kontor ble avløst av Det norske Kontor. Utover 1800-tallet ble sentrum for nordlandshandelen forflyttet fra Bryggen til bodene i Sandviken og Skuteviken.

	Seks ganger i året kom det skip til Bryggen: I april kom de første skipene fra Tyskland med varer til vårstevnen, vårstevnen var i mai/juni når jektene kom nordfra med småfisk og tran og returnerte med forbuksvarer. Så kom sommerskipene fra Tyskland og tok med seg fisken og tranen og brakte nye forbruksvarer. Til Høststevnen i august/september kom så nordlandsjektene tilbake, denne gangen med den store lofotfisken. Så kom det tyske høstskip i oktober og noen få vinterskip i desember og tok med seg denne fisken og brakte korn, mel, tøyer og tauverk mm.		Seks ganger i året kom det skip til Bryggen: I april kom de første skipene fra Tyskland med varer til vårstevnen, vårstevnen var i mai/juni når jektene kom nordfra med småfisk og tran og returnerte med forbuksvarer. Så kom sommerskipene fra Tyskland og tok med seg fisken og tranen og brakte nye forbruksvarer. Til Høststevnen i august/september kom så nordlandsjektene tilbake, denne gangen med den store lofotfisken. Så kom det tyske høstskip i oktober og noen få vinterskip i desember og tok med seg denne fisken og brakte korn, mel, tøyer og tauverk mm.
	Av dette ble det mye fysisk sjauing, og også et komplisert regnskapssystem. Under selve lossingen og lastingen førte gesellen en gesellkladd med detaljene fra det mottatte og det utleverte. Til hjelp i dette arbeidet ble det benyttet såkalte hjemsedler med bestillinger, gjerne fra fiskere som ikke selv var med jektene. Etter at det fysiske arbeidet var over, ble disse opplysningene ført inn i nordfarkladden. Her er også inngående gjeld ført med, og på hver side kan man få en nøyaktig oversikt over leverte fiskeprodukter og hva slags forbruksvarer som ble brakt med tilbake. Til slutt fremkommer ny gjeld nederst i regnestykket. Nordfarkladden ble så overrakt handelsforvalteren som selv førte hovedsummene inn i hovedboken eller nordfaruttrekket.		Av dette ble det mye fysisk sjauing, og også et komplisert regnskapssystem. Under selve lossingen og lastingen førte gesellen en gesellkladd med detaljene fra det mottatte og det utleverte. Til hjelp i dette arbeidet ble det benyttet såkalte hjemsedler med bestillinger, gjerne fra fiskere som ikke selv var med jektene. Etter at det fysiske arbeidet var over, ble disse opplysningene ført inn i nordfarkladden. Her er også inngående gjeld ført med, og på hver side kan man få en nøyaktig oversikt over leverte fiskeprodukter og hva slags forbruksvarer som ble brakt med tilbake. Til slutt fremkommer ny gjeld nederst i regnestykket. Nordfarkladden ble så overrakt handelsforvalteren som selv førte hovedsummene inn i hovedboken eller nordfaruttrekket.
Linje 56:		Linje 57:
	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	* [https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv Bergen Byarkiv]		* [https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv Bergen Byarkiv]

			[[Kategori:Bergen kommune]]
			[[Kategori:Hansaforbundet]]
			[[Kategori:Nord-Norge]]
			[[Kategori:Handel]]

Kristine Brekke: Ny side: '''Nordlandshandel''' er betegnelsen på den handel som utviklet seg fra 11-1200-tallet, med tørrfisk, tran og rogn fra de nordligste fylkene, og korn, mel, tøyer, tauverk, krydder, al...

2013-11-14T12:01:30Z

Ny side: '''Nordlandshandel''' er betegnelsen på den handel som utviklet seg fra 11-1200-tallet, med tørrfisk, tran og rogn fra de nordligste fylkene, og korn, mel, tøyer, tauverk, krydder, al...

Ny side

'''Nordlandshandel''' er betegnelsen på den handel som utviklet seg fra 11-1200-tallet, med tørrfisk, tran og rogn fra de nordligste fylkene, og korn, mel, tøyer, tauverk, krydder, alkohol og andre varer fra byer i Nord-Europa, og med Bergen som sentralt omlastnings- og omsetningssted, med privilegier fra begynnelsen av 1300-tallet.

== Historie ==
Fra midten av 1300-tallet ble den tyske Hansaen den dominerende part i disse handelsforbindelsene, med utgangspunkt i Bryggen - eller Kontoret - i Bergen. Denne posisjonen holdt de frem til 1754 da Det tyske Kontor ble avløst av Det norske Kontor. Utover 1800-tallet ble sentrum for nordlandshandelen forflyttet fra Bryggen til bodene i Sandviken og Skuteviken.
Seks ganger i året kom det skip til Bryggen: I april kom de første skipene fra Tyskland med varer til vårstevnen, vårstevnen var i mai/juni når jektene kom nordfra med småfisk og tran og returnerte med forbuksvarer. Så kom sommerskipene fra Tyskland og tok med seg fisken og tranen og brakte nye forbruksvarer. Til Høststevnen i august/september kom så nordlandsjektene tilbake, denne gangen med den store lofotfisken. Så kom det tyske høstskip i oktober og noen få vinterskip i desember og tok med seg denne fisken og brakte korn, mel, tøyer og tauverk mm.
Av dette ble det mye fysisk sjauing, og også et komplisert regnskapssystem. Under selve lossingen og lastingen førte gesellen en gesellkladd med detaljene fra det mottatte og det utleverte. Til hjelp i dette arbeidet ble det benyttet såkalte hjemsedler med bestillinger, gjerne fra fiskere som ikke selv var med jektene. Etter at det fysiske arbeidet var over, ble disse opplysningene ført inn i nordfarkladden. Her er også inngående gjeld ført med, og på hver side kan man få en nøyaktig oversikt over leverte fiskeprodukter og hva slags forbruksvarer som ble brakt med tilbake. Til slutt fremkommer ny gjeld nederst i regnestykket. Nordfarkladden ble så overrakt handelsforvalteren som selv førte hovedsummene inn i hovedboken eller nordfaruttrekket.
Nordfaruttrekket viser både utviklingen av den enkeltes gjeld fra år til år, og således de lange linjer i økonomien, dessuten viser den handelsstuens samlede tilgodehavende, et uttrykk for virksomhetens verdi. Nordlandsgjelden var en forpliktelse mellom handelsmann og fisker: fiskeren ble dermed forpliktet til å levere sine produkter til samme handelsmann, denne på sin side var forpliktet til å utstyre fiskeren med de forbruksvarer han trengte, selv om han ikke kunne betale dem fullt ut. Nordlandsgjelden var rentefri frem til 1854.

== Arkivinformasjon om Nordlandshandelen ==
[[Bergen Byarkiv]] oppbevarer arkiver som gir opplysninger om virksomhetene på Bryggen i Bergen, arkiver etter de enkelte handelsmenn, Kontoret, eiendomsarkivene m.m.
Mesteparten av informasjonen i nordlandshandlerarkivene er av økonomisk karakter, om priser og vareslag både for de enkelte transaksjonene og linjer over lengre sikt. Det er imidlertid også en god del informasjon om samfunnsmessige forhold, både nordpå (spesielt gjennom hjemsedlene) og på Bryggen (gjennom Kontorets og gesellenes arkiver).
En finner også arkiver etter nordlandshandelen i Universitetsbiblioteket i Bergen sin manuskriptsamling. Noe materiale finnes også privat.

=== Liste over arkiver ===

==== Handelsorganisasjoner ====
* Det tyske Kontor (1704 - 1742)
* Det norske Kontor (1754 - 1900)

==== Handelsarkiver ====
* Christopher Kahrs (1760 - 1805)
* Christian Ameln (også Johan Hinrich Egerking, Hans Krohn, Berend Sinning, Christopher Kahrs og Johan Wilhelm Olsen) 1760 - 1867.
* Georg og Berent Joachim Voss (også Christian Ameln og Johan Wilhelm Olsen) (1765 - 1871)
* Johan Wilhelm Olsen (også Christian Ameln og Georg og Berent Voss) ((1765) 1864 - 1900)
* Ludwig og Georg Wiese (1787 - 1842)
* Berendt og Berent Vedeler (også Rathje Harmens) (1816 - 1853)
* Cordt Neddermann (1722 - 1746)
* Jacob Mestmacher (også Cordt Neddermann, Gabriel Tauman og Johan Herman Harcksen (1738 - 1783)
* Johan Diedrich Bergman (også Gabriel Tauman og Jacob Mestmacher) (1759 - 1783)
* Johan Didrik Sinning (også Vollert Becken) (1730 - 1783)
* Christopher og Friedrich Christian Ellerhusen (også Lorentz Wesenberg) (1806 - 1832)
* Christian, Henrich, Albert Henrich og Albert H. Mohn (1786 - 1868)
* Hans Tornøe Krohn (1842)
* Edward Christian, Harald og Edward C. Mowinckel (1856 - 1942)

==== Uidentifisert ====
* Uidentifisert fra Det Hanseatiske Museums manuskriptsamling (1781 - 1888)

==== Eiendoms- og forretningspapirer fra gårdene på Bryggen ====
* Finnegården (1741 - 1903)
* Solegården (1738 - 1897)
* Holmedalen (1699 - 1926)
* Jacobsfjorden og Belgården (1728 - 1916)
* Bredsgården (1707 - 1890)
* Søstergården (1802 - 1936)
* Guldskoen (1702 - 1872)

==== Diverse ====
* Gesellauget (1774 - 1843)
* Anders Johan Andersen, gesell (1885 - 1907)
* Christian Koren-Wiberg (1895 - 1939)

== Litteratur ==
* [http://www.oppslagsverket.no/byarkiv/copy%20of%20byarkivet.jsp?URL=%20/servlet/byarkiv.VisTemaord%3Ftemaord_id%3D278 Artikkel i Bergen Byarkiv sitt oppslagsverk Ove skrevet av Arne Skivenes]

== Eksterne lenker ==
* [https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv Bergen Byarkiv]