Nordliens damptærskemaskine - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 27. apr. 2023 kl. 07:05

2023-04-27T07:05:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 07:05
Linje 16:		Linje 16:
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Tresking]]		[[Kategori:Tresking]]
	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1872]]		[[Kategori:Etableringer i 1872]]
	[[Kategori:Opphørsår ukjent]]		[[Kategori:Opphørsår ukjent]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Samvirke]]

Kallrustad: retter lenke

2022-03-07T15:20:15Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2022 kl. 15:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nordliens damptærskemaskine 1892.jpg\|Regning til Petter Moe på [[Groset (Østre Toten)\|Groset]] for damptresking i 1891. Moe var en av de 26 andelseierne i Nordliens damptærskemaskine.}}		{{thumb\|Nordliens damptærskemaskine 1892.jpg\|Regning til Petter Moe på [[Groset (Østre Toten)\|Groset]] for damptresking i 1891. Moe var en av de 26 andelseierne i Nordliens damptærskemaskine.}}
	'''[[Nordliens damptærskemaskine]]''', også ''damptræskemaskine'', var et lag i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] som i fellesskap kjøpte og dreiv et dampdrevet, mobilt treskeverk. Treskemaskinen ble trukket med hester mellom gardene. Treskelaget ble etablert i 1872, med Peder Slagsvold på garden [[Vestad (Østre Toten)\|Vestad]] som initiativtaker. Det var i alt 26 andelseiere, i hovedsak mellomstore og større bønder fra skolekretsene [[Nordli skole\|Nordli]] og [[Bjørnsgård skole\|Bjørnsgård]].		'''[[Nordliens damptærskemaskine]]''', også ''damptræskemaskine'', var et lag i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] som i fellesskap kjøpte og dreiv et dampdrevet, mobilt treskeverk. Treskemaskinen ble trukket med hester mellom gardene. Treskelaget ble etablert i 1872, med Peder Slagsvold på garden [[Vestad (Østre Toten gnr. 106)\|Vestad]] som initiativtaker. Det var i alt 26 andelseiere, i hovedsak mellomstore og større bønder fra skolekretsene [[Nordli skole\|Nordli]] og [[Bjørnsgård skole\|Bjørnsgård]].

	Selskapsformen til Nordliens damptræskemaskine, interessentskapet, hadde sannsynligvis sammenheng med [[Hekshus brænderi]]. Dette hadde bøndene i Nordlia etablert i 1863. Interessentskapet var en selskapsform som bøndene først brukte ved brenneriet. I sin hovedoppgave i historie skriver [[Eivind Bagle]] at «brenneria var god skole for forvaltning av langsiktige		Selskapsformen til Nordliens damptræskemaskine, interessentskapet, hadde sannsynligvis sammenheng med [[Hekshus brænderi]]. Dette hadde bøndene i Nordlia etablert i 1863. Interessentskapet var en selskapsform som bøndene først brukte ved brenneriet. I sin hovedoppgave i historie skriver [[Eivind Bagle]] at «brenneria var god skole for forvaltning av langsiktige

Kallrustad på 29. jul. 2019 kl. 15:45

2019-07-29T15:45:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2019 kl. 15:45
Linje 6:		Linje 6:

	Treskinga var den første av arbeidsoperasjonene i jordbruket som ble mekanisert. Slåmaskinene, såmaskinene og potetopptakerne slo gjennom etter damptreskeverka, som i 1870-åra fikk sitt definitive gjennombrudd. Disse treskeverka ble hovedsakelig tatt i bruk i de		Treskinga var den første av arbeidsoperasjonene i jordbruket som ble mekanisert. Slåmaskinene, såmaskinene og potetopptakerne slo gjennom etter damptreskeverka, som i 1870-åra fikk sitt definitive gjennombrudd. Disse treskeverka ble hovedsakelig tatt i bruk i de
	sentrale korndyrkingsområda på [[Østlandet]] og [[Trøndelag]]. I 1870-åra steig arbeidslønnene på bygdene kraftig på grunn av utvandring og industrialisering, og den arbeidskraftbesparende damptreskinga viste i denne situasjonen sin styrke. Dette tiåret var også en periode ~~medhøgkonjunktur~~, noe som også jordbruket drog nytte av ved at kornprisene var høge.		sentrale korndyrkingsområda på [[Østlandet]] og [[Trøndelag]]. I 1870-åra steig arbeidslønnene på bygdene kraftig på grunn av utvandring og industrialisering, og den arbeidskraftbesparende damptreskinga viste i denne situasjonen sin styrke. Dette tiåret var også en periode med høgkonjunktur, noe som også jordbruket drog nytte av ved at kornprisene var høge.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad på 12. nov. 2018 kl. 11:22

2018-11-12T11:22:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2018 kl. 11:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nordliens damptærskemaskine 1892.jpg\|Regning til Petter Moe på [[Groset (Østre Toten)\|Groset]] for damptresking i 1891. Moe var en av de 26 andelseierne i Nordliens damptærskemaskine.}}		{{thumb\|Nordliens damptærskemaskine 1892.jpg\|Regning til Petter Moe på [[Groset (Østre Toten)\|Groset]] for damptresking i 1891. Moe var en av de 26 andelseierne i Nordliens damptærskemaskine.}}
	'''[[Nordliens damptærskemaskine]]''', også ''damptræskemaskine'', var et lag i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] som i fellesskap kjøpte og dreiv et dampdrevet, mobilt treskeverk. Treskemaskinen ble trukket med hester mellom gardene. Treskelaget ble etablert i 1872, med Peder Slagsvold på garden [[Vestad (Østre Toten)\|Vestad]] som ~~initiavtaker~~. Det var i alt 26 andelseiere, i hovedsak mellomstore og større bønder fra skolekretsene [[Nordli skole\|Nordli]] og [[Bjørnsgård skole\|Bjørnsgård]].		'''[[Nordliens damptærskemaskine]]''', også ''damptræskemaskine'', var et lag i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] som i fellesskap kjøpte og dreiv et dampdrevet, mobilt treskeverk. Treskemaskinen ble trukket med hester mellom gardene. Treskelaget ble etablert i 1872, med Peder Slagsvold på garden [[Vestad (Østre Toten)\|Vestad]] som initiativtaker. Det var i alt 26 andelseiere, i hovedsak mellomstore og større bønder fra skolekretsene [[Nordli skole\|Nordli]] og [[Bjørnsgård skole\|Bjørnsgård]].

	Selskapsformen til Nordliens damptræskemaskine, interessentskapet, hadde sannsynligvis sammenheng med [[Hekshus brænderi]]. Dette hadde bøndene i Nordlia etablert i 1863. Interessentskapet var en selskapsform som bøndene først brukte ved brenneriet. I sin hovedoppgave i historie skriver [[Eivind Bagle]] at «brenneria var god skole for forvaltning av langsiktige		Selskapsformen til Nordliens damptræskemaskine, interessentskapet, hadde sannsynligvis sammenheng med [[Hekshus brænderi]]. Dette hadde bøndene i Nordlia etablert i 1863. Interessentskapet var en selskapsform som bøndene først brukte ved brenneriet. I sin hovedoppgave i historie skriver [[Eivind Bagle]] at «brenneria var god skole for forvaltning av langsiktige

Kallrustad på 12. nov. 2018 kl. 11:22

2018-11-12T11:22:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2018 kl. 11:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nordliens damptærskemaskine 1892.jpg\|Regning til Petter Moe på [[Groset (Østre Toten)\|Groset]] for damptresking i 1891. Moe var en av de 26 andelseierne i Nordliens damptærskemaskine.}}		{{thumb\|Nordliens damptærskemaskine 1892.jpg\|Regning til Petter Moe på [[Groset (Østre Toten)\|Groset]] for damptresking i 1891. Moe var en av de 26 andelseierne i Nordliens damptærskemaskine.}}
	'''[[Nordliens damptærskemaskine]]''', også ''damptræskemaskine'', var et lag i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] som i fellesskap kjøpte og dreiv et dampdrevet, mobilt treskeverk. Treskemaskinen ble trukket med hester mellom gardene. Treskelaget ble etablert i 1872, med Peder Slagsvold på garden [[Vestad (Østre Toten)\|Vestad]] ~~i Østre Toten~~ som initiavtaker. Det var i alt 26 andelseiere, i hovedsak mellomstore og større bønder fra skolekretsene [[Nordli skole\|Nordli]] og [[Bjørnsgård skole\|Bjørnsgård]].		'''[[Nordliens damptærskemaskine]]''', også ''damptræskemaskine'', var et lag i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] som i fellesskap kjøpte og dreiv et dampdrevet, mobilt treskeverk. Treskemaskinen ble trukket med hester mellom gardene. Treskelaget ble etablert i 1872, med Peder Slagsvold på garden [[Vestad (Østre Toten)\|Vestad]] som initiavtaker. Det var i alt 26 andelseiere, i hovedsak mellomstore og større bønder fra skolekretsene [[Nordli skole\|Nordli]] og [[Bjørnsgård skole\|Bjørnsgård]].

	Selskapsformen til Nordliens damptræskemaskine, interessentskapet, hadde sannsynligvis sammenheng med [[Hekshus brænderi]]. Dette hadde bøndene i Nordlia etablert i 1863. Interessentskapet var en selskapsform som bøndene først brukte ved brenneriet. I sin hovedoppgave i historie skriver [[Eivind Bagle]] at «brenneria var god skole for forvaltning av langsiktige		Selskapsformen til Nordliens damptræskemaskine, interessentskapet, hadde sannsynligvis sammenheng med [[Hekshus brænderi]]. Dette hadde bøndene i Nordlia etablert i 1863. Interessentskapet var en selskapsform som bøndene først brukte ved brenneriet. I sin hovedoppgave i historie skriver [[Eivind Bagle]] at «brenneria var god skole for forvaltning av langsiktige

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2018-11-12T10:02:23Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2018 kl. 10:02
Linje 11:		Linje 11:

	*Bagle, Eivind: ''Innføring av damptreskeverk i det norske jordbruket 1853-1880. En teknologihistorie'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo høsten 1996.		*Bagle, Eivind: ''Innføring av damptreskeverk i det norske jordbruket 1853-1880. En teknologihistorie'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo høsten 1996.
	*Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 2001.		*Nygård, Trond: [http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 2001.]

	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]

Kallrustad på 8. nov. 2018 kl. 14:12

2018-11-08T14:12:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2018 kl. 14:12
Linje 6:		Linje 6:

	Treskinga var den første av arbeidsoperasjonene i jordbruket som ble mekanisert. Slåmaskinene, såmaskinene og potetopptakerne slo gjennom etter damptreskeverka, som i 1870-åra fikk sitt definitive gjennombrudd. Disse treskeverka ble hovedsakelig tatt i bruk i de		Treskinga var den første av arbeidsoperasjonene i jordbruket som ble mekanisert. Slåmaskinene, såmaskinene og potetopptakerne slo gjennom etter damptreskeverka, som i 1870-åra fikk sitt definitive gjennombrudd. Disse treskeverka ble hovedsakelig tatt i bruk i de
	sentrale korndyrkingsområda på Østlandet og Trøndelag. I 1870-åra steig arbeidslønnene på bygdene kraftig på grunn av utvandring og industrialisering, og den arbeidskraftbesparende damptreskinga viste i denne situasjonen sin styrke. Dette tiåret var også en periode medhøgkonjunktur, noe som også jordbruket drog nytte av ved at kornprisene var høge.		sentrale korndyrkingsområda på [[Østlandet]] og [[Trøndelag]]. I 1870-åra steig arbeidslønnene på bygdene kraftig på grunn av utvandring og industrialisering, og den arbeidskraftbesparende damptreskinga viste i denne situasjonen sin styrke. Dette tiåret var også en periode medhøgkonjunktur, noe som også jordbruket drog nytte av ved at kornprisene var høge.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad på 8. nov. 2018 kl. 14:11

2018-11-08T14:11:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2018 kl. 14:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~under arbeid~~}}		{{thumb\|Nordliens damptærskemaskine 1892.jpg\|Regning til Petter Moe på [[Groset (Østre Toten)\|Groset]] for damptresking i 1891. Moe var en av de 26 andelseierne i Nordliens damptærskemaskine.}}
	'''[[Nordliens damptærskemaskine]]''', også ''damptræskemaskine'', var et lag i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] som i fellesskap kjøpte og dreiv et dampdrevet, mobilt treskeverk. Treskemaskinen ble trukket med hester mellom gardene. Treskelaget ble etablert i 1872, med Peder Slagsvold på garden [[Vestad (Østre Toten)\|Vestad]] i Østre Toten som initiavtaker. Det var i alt 26 andelseiere, i hovedsak mellomstore og større bønder fra skolekretsene [[Nordli skole\|Nordli]] og [[Bjørnsgård skole\|Bjørnsgård]].		'''[[Nordliens damptærskemaskine]]''', også ''damptræskemaskine'', var et lag i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] som i fellesskap kjøpte og dreiv et dampdrevet, mobilt treskeverk. Treskemaskinen ble trukket med hester mellom gardene. Treskelaget ble etablert i 1872, med Peder Slagsvold på garden [[Vestad (Østre Toten)\|Vestad]] i Østre Toten som initiavtaker. Det var i alt 26 andelseiere, i hovedsak mellomstore og større bønder fra skolekretsene [[Nordli skole\|Nordli]] og [[Bjørnsgård skole\|Bjørnsgård]].

Kallrustad på 8. nov. 2018 kl. 14:08

2018-11-08T14:08:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2018 kl. 14:08
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Nordliens damptærskemaskine]]''', også ''damptræskemaskine'', var et lag i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] som i fellesskap kjøpte og dreiv et dampdrevet, mobilt treskeverk. Treskemaskinen ble trukket med hester mellom gardene. Treskelaget ble etablert i 1872, med Peder Slagsvold på garden [[Vestad (Østre Toten)\|Vestad]] i Østre Toten som initiavtaker. Det var i alt 26 andelseiere, i hovedsak mellomstore og større bønder fra skolekretsene [[Nordli skole\|Nordli]] og [[Bjørnsgård skole\|Bjørnsgård]].		'''[[Nordliens damptærskemaskine]]''', også ''damptræskemaskine'', var et lag i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] som i fellesskap kjøpte og dreiv et dampdrevet, mobilt treskeverk. Treskemaskinen ble trukket med hester mellom gardene. Treskelaget ble etablert i 1872, med Peder Slagsvold på garden [[Vestad (Østre Toten)\|Vestad]] i Østre Toten som initiavtaker. Det var i alt 26 andelseiere, i hovedsak mellomstore og større bønder fra skolekretsene [[Nordli skole\|Nordli]] og [[Bjørnsgård skole\|Bjørnsgård]].

	Selskapsformen til Nordliens damptræskemaskine, interessentskapet, hadde sannsynligvis sammenheng med [[~~Hexhus~~ brænderi]]. Dette hadde bøndene i Nordlia etablert i 1863. Interessentskapet var en selskapsform som bøndene først brukte ved brenneriet. I sin hovedoppgave i historie skriver [[Eivind Bagle]] ~~Bagle sier~~ at «brenneria var god skole for forvaltning av langsiktige		Selskapsformen til Nordliens damptræskemaskine, interessentskapet, hadde sannsynligvis sammenheng med [[Hekshus brænderi]]. Dette hadde bøndene i Nordlia etablert i 1863. Interessentskapet var en selskapsform som bøndene først brukte ved brenneriet. I sin hovedoppgave i historie skriver [[Eivind Bagle]] at «brenneria var god skole for forvaltning av langsiktige
	investeringer», og hevder at både meieria og damptreskelaga på denne måten bygde på brenneria. Mange av andelseierne i damptreskeverket var medeiere i Hexhus brænderi, og i tråd med dette holdt treskelaget sine første møter i brenneriets lokaler.		investeringer», og hevder at både meieria og damptreskelaga på denne måten bygde på brenneria. Mange av andelseierne i damptreskeverket var medeiere i Hexhus brænderi, og i tråd med dette holdt treskelaget sine første møter i brenneriets lokaler.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2018-11-08T14:07:18Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2018 kl. 14:07
Linje 10:		Linje 10:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*Bagle, Eivind: ''Innføring av damptreskeverk i det norske jordbruket 1853-1880. En		*Bagle, Eivind: ''Innføring av damptreskeverk i det norske jordbruket 1853-1880. En teknologihistorie'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo høsten 1996.
	teknologihistorie'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo høsten 1996.		*Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 2001.
	*Nygård, Trond: Kirkebygging og anna samfunnsbygging, hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 2001.

	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]