Nordmøring - Sideversjonshistorikk

Olve Utne på 8. jan. 2019 kl. 13:54

2019-01-08T13:54:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2019 kl. 13:54
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Nordmøring]]''', òg kalla '''nordmørsdialekt''', '''nordmørsmål''' og '''nordmørsk''', er den tradisjonelle språkforma av norsk som blir tala på [[Nordmøre]], på [[Eidsøra]] i [[Nesset]] kommune i [[Romsdal]]en og i [[Hemne kommune\|Hemne]] og deler av [[Snillfjord kommune\|Snillfjord]] kommunar i [[Trøndelag fylke\|Trøndelag]]. Nordmørsdialekten, som saman med [[fosning]] og [[ytternamdaling]] blir klassifisert under den [[uttrøndske målføre\|uttrøndske]] gruppa av [[trøndske målføre]], har [[tjukk l]] i ord med historisk ''L'', [[kløyvd infinitiv]], [[jamvekt]] med varierande grad av [[vokaljamning]], ein del [[apokope]], ulik bøying av sterke og svake hokjønnsord, ein del [[palatalisering]] i trykktung og (oftast) trykklett staving, og [[dativ]] (ikkje i bymål, berre i eldre mål på [[Smøla]] og i [[Hemne]], og på vikande front elles òg blant dei som er fødde etter [[1970]]). [[Helge Sandøy]] klassifiserer nordmøring (utan sunndaling, rindaling og kristiansunder) saman med ytternamdaling i type D — jamvektsmål med apokope og delt femininum. Sunndaling, rindaling og kristiansunder karakteriserer han derimot, saman med [[fosenmål]], [[inntrøndske mål]] (med unntak av Røros, Ålen og Tydalen) og deler av [[innernamdaling]], som type C — jamvektsmål med apokope og utan delt femininum.<noinclude><ref>{{Sandøy 1987}}</ref></noinclude>		'''[[Nordmøring]]''', òg kalla '''nordmørsdialekt''', '''nordmørsmål''' og '''nordmørsk''', er den tradisjonelle språkforma av norsk som blir tala på [[Nordmøre]], på [[Eidsøra]] i [[Nesset]] kommune i [[Romsdal]]en og i [[Hemne kommune\|Hemne]] og deler av [[Snillfjord kommune\|Snillfjord]] kommunar i [[Trøndelag fylke\|Trøndelag]]. Nordmørsdialekten, som saman med [[fosning]] og [[ytternamdaling]] blir klassifisert under den [[uttrøndske målføre\|uttrøndske]] gruppa av [[trøndske målføre]], har [[tjukk l]] i ord med historisk ''L'', [[kløyvd infinitiv]], [[jamvekt]] med varierande grad av [[vokaljamning]], ein del [[apokope]], ulik bøying av sterke og svake hokjønnsord, ein del [[palatalisering]] i trykktung og (oftast) trykklett staving, og [[dativ]] (ikkje i bymål, berre i eldre mål på [[Smøla]] og i [[Hemne]], og på vikande front elles òg blant dei som er fødde etter [[1970]]). [[Helge Sandøy]] klassifiserer nordmøring (utan sunndaling, rindaling og kristiansunder) saman med ytternamdaling i type D — jamvektsmål med apokope og delt femininum. Sunndaling, rindaling og kristiansunder karakteriserer han derimot, saman med [[fosenmål]], [[inntrøndske mål]] (med unntak av Røros, Ålen og Tydalen) og deler av [[innernamdaling]], som type C — jamvektsmål med apokope og utan delt femininum.<noinclude><ref>{{Sandøy 1987}}</ref></noinclude>

	Trekk som varierer mykje mellom dei ulike underdialektane på [[Nordmøre]] er [[tjukk l]] av historisk '''rð''' (berre ytre [[Nordmøre]]), [[monoftongisering]] i [[innlyd]] (ikkje [[sunndalsdialekt]], [[sunndalsøramål]], [[kristiansundsdialekt]] og [[hemnværing]]), handsaming av korte trykksterke stavingar (delvis haldne som kortstavingar i eldre mål frå [[Eidsøra]] til innersida av [[Tustna]] og i [[Rindal]]en; stort sett lenging av konsonanten dei fleste stadene; og mest lenging av vokalen i [[sunndalsdialekt]]en).		Trekk som varierer mykje mellom dei ulike underdialektane på [[Nordmøre]] er [[tjukk l]] av historisk '''rð''' (berre ytre [[Nordmøre]]), [[monoftongisering]] i [[innlyd]] (ikkje [[sunndalsdialekt]], [[sunndalsøramål]], [[kristiansundsdialekt]] og [[hemnværing]]), handsaming av korte trykksterke stavingar (delvis haldne som kortstavingar i eldre mål frå [[Eidsøra]] til innersida av [[Tustna]] og i [[Rindal kommune\|Rindalen]]; stort sett lenging av konsonanten dei fleste stadene; og mest lenging av vokalen i [[sunndalsdialekt]]en).

	== Viktige underdialektar ==		== Viktige underdialektar ==

Olve Utne på 27. des. 2017 kl. 02:49

2017-12-27T02:49:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2017 kl. 02:49
Linje 2:		Linje 2:


	'''[[Nordmøring]]''', òg kalla '''nordmørsdialekt''', '''nordmørsmål''' og '''nordmørsk''', er den tradisjonelle språkforma av norsk som blir tala på [[Nordmøre]], på [[Eidsøra]] i [[Nesset]] kommune i [[Romsdal]]en og i [[Hemne ~~kommun~~\|Hemne]] og deler av [[Snillfjord kommune\|Snillfjord]] kommunar i [[~~Sør-~~Trøndelag fylke\|~~Sør-~~Trøndelag]]. Nordmørsdialekten, som saman med [[fosning]] og [[ytternamdaling]] blir klassifisert under den [[uttrøndske målføre\|uttrøndske]] gruppa av [[trøndske målføre]], har [[tjukk l]] i ord med historisk ''L'', [[kløyvd infinitiv]], [[jamvekt]] med varierande grad av [[vokaljamning]], ein del [[apokope]], ulik bøying av sterke og svake hokjønnsord, ein del [[palatalisering]] i trykktung og (oftast) trykklett staving, og [[dativ]] (ikkje i bymål, berre i eldre mål på [[Smøla]] og i [[Hemne]], og på vikande front elles òg blant dei som er fødde etter [[1970]]). [[Helge Sandøy]] klassifiserer nordmøring (utan sunndaling, rindaling og kristiansunder) saman med ytternamdaling i type D — jamvektsmål med apokope og delt femininum. Sunndaling, rindaling og kristiansunder karakteriserer han derimot, saman med [[fosenmål]], [[inntrøndske mål]] (med unntak av Røros, Ålen og Tydalen) og deler av [[innernamdaling]], som type C — jamvektsmål med apokope og utan delt femininum.<noinclude><ref>{{Sandøy 1987}}</ref></noinclude>		'''[[Nordmøring]]''', òg kalla '''nordmørsdialekt''', '''nordmørsmål''' og '''nordmørsk''', er den tradisjonelle språkforma av norsk som blir tala på [[Nordmøre]], på [[Eidsøra]] i [[Nesset]] kommune i [[Romsdal]]en og i [[Hemne kommune\|Hemne]] og deler av [[Snillfjord kommune\|Snillfjord]] kommunar i [[Trøndelag fylke\|Trøndelag]]. Nordmørsdialekten, som saman med [[fosning]] og [[ytternamdaling]] blir klassifisert under den [[uttrøndske målføre\|uttrøndske]] gruppa av [[trøndske målføre]], har [[tjukk l]] i ord med historisk ''L'', [[kløyvd infinitiv]], [[jamvekt]] med varierande grad av [[vokaljamning]], ein del [[apokope]], ulik bøying av sterke og svake hokjønnsord, ein del [[palatalisering]] i trykktung og (oftast) trykklett staving, og [[dativ]] (ikkje i bymål, berre i eldre mål på [[Smøla]] og i [[Hemne]], og på vikande front elles òg blant dei som er fødde etter [[1970]]). [[Helge Sandøy]] klassifiserer nordmøring (utan sunndaling, rindaling og kristiansunder) saman med ytternamdaling i type D — jamvektsmål med apokope og delt femininum. Sunndaling, rindaling og kristiansunder karakteriserer han derimot, saman med [[fosenmål]], [[inntrøndske mål]] (med unntak av Røros, Ålen og Tydalen) og deler av [[innernamdaling]], som type C — jamvektsmål med apokope og utan delt femininum.<noinclude><ref>{{Sandøy 1987}}</ref></noinclude>

	Trekk som varierer mykje mellom dei ulike underdialektane på [[Nordmøre]] er [[tjukk l]] av historisk '''rð''' (berre ytre [[Nordmøre]]), [[monoftongisering]] i [[innlyd]] (ikkje [[sunndalsdialekt]], [[sunndalsøramål]], [[kristiansundsdialekt]] og [[hemnværing]]), handsaming av korte trykksterke stavingar (delvis haldne som kortstavingar i eldre mål frå [[Eidsøra]] til innersida av [[Tustna]] og i [[Rindal]]en; stort sett lenging av konsonanten dei fleste stadene; og mest lenging av vokalen i [[sunndalsdialekt]]en).		Trekk som varierer mykje mellom dei ulike underdialektane på [[Nordmøre]] er [[tjukk l]] av historisk '''rð''' (berre ytre [[Nordmøre]]), [[monoftongisering]] i [[innlyd]] (ikkje [[sunndalsdialekt]], [[sunndalsøramål]], [[kristiansundsdialekt]] og [[hemnværing]]), handsaming av korte trykksterke stavingar (delvis haldne som kortstavingar i eldre mål frå [[Eidsøra]] til innersida av [[Tustna]] og i [[Rindal]]en; stort sett lenging av konsonanten dei fleste stadene; og mest lenging av vokalen i [[sunndalsdialekt]]en).

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-25T09:05:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 09:05
Linje 150:		Linje 150:
	[[kategori:dialekter]]		[[kategori:dialekter]]
	[[kategori:Møre og Romsdal fylke]]		[[kategori:Møre og Romsdal fylke]]
			{{nn}}

Olve Utne: /* Prosodi (lengd, trykk og tone) */

2015-10-10T23:07:04Z

Prosodi (lengd, trykk og tone)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2015 kl. 23:07
Linje 21:		Linje 21:

	=== Prosodi (lengd, trykk og tone) ===		=== Prosodi (lengd, trykk og tone) ===

			==== Lengd ====

			==== Trykk ====
			Mange samansette ord med historisk lang førstestaing oppfører seg som jamvektsord med forkorta og svekka førstestaving:

			:''Hevíkjä'' ([[Høvika (Aure)\|Høvika]], stadnamn på [[Ertvågsøya]]) < *Heyvíkin
			:''Kjørau'' ~ ''Kýrau'' ([[Kyrhaug]], stadnamn på [[Edøya]]) < Kýrhǫfuð
			:''Edöyä'' ~ ''Ēdöyä'' ([[Edøya]]) < Æðey
			:''hämół'' ([[høymol]])

	==== Tone ====		==== Tone ====

Olve Utne: /* Viktige underdialektar */

2015-07-03T11:17:50Z

Viktige underdialektar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2015 kl. 11:17
Linje 7:		Linje 7:

	== Viktige underdialektar ==		== Viktige underdialektar ==
	* [[Kristiansundsdialekt]] — eit typisk midtnorsk bymål med sterke trekk frå [[fosenmål]]et. [[Dativ]] manglar, diftongane ei/øy/au er i all hovudsak bevarte; svake hokjønnsord har ''-a'' i bunden form eintal.		* [[Kristiansundsdialekt]] — eit typisk midtnorsk bymål med sterke trekk frå [[fosenmål]]et. [[Dativ]] manglar, diftongane ei/øy/au er i all hovudsak bevarte; både sterke og svake hokjønnsord har ''-ɑ'' i bunden form eintal.
	* [[Sunndalsøramål]] (øramål) —		* [[Sunndalsøramål]] (øramål) —
	* [[Sunndaling]] (sunndalsdialekt, sunndalsmål) —		* [[Sunndaling]] (sunndalsdialekt, sunndalsmål) —

Olve Utne: /* Viktige underdialektar */

2015-07-03T11:16:59Z

Viktige underdialektar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2015 kl. 11:16
Linje 7:		Linje 7:

	== Viktige underdialektar ==		== Viktige underdialektar ==
	* [[Kristiansundsdialekt]] — eit typisk bymål med sterke trekk frå [[fosenmål]]et. [[Dativ]] manglar, diftongane ei/øy/au er i all hovudsak bevarte; svake hokjønnsord har ''-a'' i bunden form eintal.		* [[Kristiansundsdialekt]] — eit typisk midtnorsk bymål med sterke trekk frå [[fosenmål]]et. [[Dativ]] manglar, diftongane ei/øy/au er i all hovudsak bevarte; svake hokjønnsord har ''-a'' i bunden form eintal.
	* [[Sunndalsøramål]] (øramål) —		* [[Sunndalsøramål]] (øramål) —
	* [[Sunndaling]] (sunndalsdialekt, sunndalsmål) —		* [[Sunndaling]] (sunndalsdialekt, sunndalsmål) —

Olve Utne: /* Sterke verb */

2015-06-30T12:56:57Z

Sterke verb

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2015 kl. 12:56
Linje 38:		Linje 38:
	! kommentar		! kommentar
	\|-		\|-
	\| å ~~dryp~~		\| å drýp
	\| ~~dryp~~		\| drýp
	\| dröp		\| dröp
	\| ha drop(p)ė		\| ha drop(p)ė
	\|-		\|-
	\| å ~~bryt~~		\| å brýt
	\| ~~bryt~~		\| brýt
	\| bröt		\| bröt
	\| ha brot(t)ė		\| ha brot(t)ė
			\|-
			\| å nýs
			\| nýs
			\| nös
			\| ha nos(s)ė
			\|-
			\| å frýs
			\| frýs
			\| frös
			\| ha fros(s)ė
			\|-
			\| å snýt
			\| snýt
			\| snöt
			\| ha snot(t)ė
	\|-		\|-
	\| å väv(v)a		\| å väv(v)a

Olve Utne: /* Tone */

2015-06-30T12:47:49Z

Tone

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2015 kl. 12:47
Linje 23:		Linje 23:

	==== Tone ====		==== Tone ====
	Nordmørsdialekten ligg i overgangen mellom austnorsk og vestnorsk intonasjon. [[Knut Fintoft]] m.fl. gjennomførte ei kartlegging av tonemrealisasjonar i Norge der dei tek utgangspunkt i fire tonale kategoriar: C (lågtone i første staving), D (høg første- og andrestaving, lågtone i stavingsgrensa), A (høgtone i første staving) og B (høgtone ved stavingsgrensa). Heile Nordmøre med unntak av Sunndalen og Rindalen, og i tillegg Hemne, Hitra, Frøya og ytre Snillfjord i nordaust og dei indre romsdalsbygdene nordom Romsdalsfjorden, fell inn under type AA. Det vil seie at både tonem 1 og tonem 2 i fleirstavingsord blir realisert med høgtone i første stavinga med fall mot stavingsgrensa.		Nordmørsdialekten ligg i overgangen mellom austnorsk og vestnorsk intonasjon. [[Knut Fintoft]] m.fl. gjennomførte ei kartlegging av tonemrealisasjonar i Norge der dei tek utgangspunkt i fire tonale kategoriar: C (lågtone i første staving), D (høg første- og andrestaving, lågtone i stavingsgrensa), A (høgtone i første staving) og B (høgtone ved stavingsgrensa). Heile Nordmøre med unntak av Sunndalen og Rindalen, og i tillegg Hemne, Hitra, Frøya og ytre Snillfjord i nordaust og dei indre romsdalsbygdene nordom Romsdalsfjorden, fell inn under type AA. Det vil seie at både tonem 1 og tonem 2 i fleirstavingsord blir realisert med høgtone i første stavinga med fall mot stavingsgrensa.<noinclude><ref>{{Fintoft et al. 1978}}</ref></noinclude>

	== Morfologi (formlære) ==		== Morfologi (formlære) ==

Olve Utne: /* Prosodi (lengd, trykk og tone) */

2015-06-30T12:46:48Z

Prosodi (lengd, trykk og tone)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2015 kl. 12:46
Linje 21:		Linje 21:

	=== Prosodi (lengd, trykk og tone) ===		=== Prosodi (lengd, trykk og tone) ===

			==== Tone ====
			Nordmørsdialekten ligg i overgangen mellom austnorsk og vestnorsk intonasjon. [[Knut Fintoft]] m.fl. gjennomførte ei kartlegging av tonemrealisasjonar i Norge der dei tek utgangspunkt i fire tonale kategoriar: C (lågtone i første staving), D (høg første- og andrestaving, lågtone i stavingsgrensa), A (høgtone i første staving) og B (høgtone ved stavingsgrensa). Heile Nordmøre med unntak av Sunndalen og Rindalen, og i tillegg Hemne, Hitra, Frøya og ytre Snillfjord i nordaust og dei indre romsdalsbygdene nordom Romsdalsfjorden, fell inn under type AA. Det vil seie at både tonem 1 og tonem 2 i fleirstavingsord blir realisert med høgtone i første stavinga med fall mot stavingsgrensa.

	== Morfologi (formlære) ==		== Morfologi (formlære) ==

Olve Utne: /* Fonologi (lydlære) */

2015-06-30T12:30:42Z

Fonologi (lydlære)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2015 kl. 12:30
Linje 20:		Linje 20:
	=== Vokalar ===		=== Vokalar ===

	=== Prosodi (~~lend~~, trykk og tone) ===		=== Prosodi (lengd, trykk og tone) ===

	== Morfologi (formlære) ==		== Morfologi (formlære) ==