Nordmarksgodset - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 6. sep. 2022 kl. 15:01

2022-09-06T15:01:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2022 kl. 15:01
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Nordmarksgodset]]''' (gnr. 67) utgjør en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] i [[Oslo]]. Det omfatter områdene øst for [[Sørkedalen]] og vest for [[Lillomarka]]. De andre delene av Nordmarka har egne [[matrikkelnummer\|matrikkelnumre]]. I [[middelalderen]] tilhørte eiendommene forskjellige kirkelige insitusjoner, og ved [[reformasjonen]] ble de [[krongods]]. De ble etter hvert pantsatt eller solgt til private for å skaffe penger i statskassa.		'''[[Nordmarksgodset]]''' (gnr. 67) utgjør en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] i [[Oslo]]. Det omfatter områdene øst for [[Sørkedalen]] og vest for [[Lillomarka]]. De andre delene av Nordmarka har egne [[matrikkelnummer\|matrikkelnumre]]. I [[middelalderen]] tilhørte eiendommene forskjellige kirkelige insitusjoner, og ved [[reformasjonen]] ble de [[krongods]]. De ble etter hvert pantsatt eller solgt til private for å skaffe penger i statskassa.

	I 1649 ble gårdene i Sørkedalen samla under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] av rådmann [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] og hans svigersønn [[Peder Leuch]] (~~se treliste [[~~Leuch]]), etter at kongen ikke kunne ~~betaes~~ sin gjeld til Lauritzen.		I 1649 ble gårdene i Sørkedalen samla under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] av rådmann [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] og hans svigersønn, rådmann [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] (rundt 1636–1693) etter at kongen ikke kunne betale sin gjeld til Lauritzen.

	Det samme skjedde så med Nordmarksgodset omkring hundre år senere, da [[Peder Anker]] samla eiendommene. (Dog hadde [[Giord Andersen (1651–1720)]] eid Nordmarkagodset 1700-1720, ja, allerede da Christian Madssøn Lund døde i 1691, solgte dennes enke, Boel Hermansdatter Reiminck, som 1. gang hadde vært gift med [[Johan Garmann d.y.]] (+ 1673), det gjenværende av Garmans enorme skogeiendommer i Nordmarka til Andersen.) Da Andersen døde i 1720, arvet hans to svigersønner, offiserene [[Hans Heinrich Scheel (1668–1738)\|Hans Heinrich Scheel]] (1668 Kolding-1737 Kbh.) og [[Frederik Otto von Rappe]] (1679 Fredrikshald-1758 Kbh.) Andersens store godskompleks i Nordmarka, som så ble solgt i 1721 til kjøpmann [[Peder Eriksen Grøn]] (1682-1737) i Christiana, etter hvem skogeiendommene ble kalt «Grøns store skog». Grøn solgte straks halvparten av eiendommen til kjøpmann [[Jens Hiort]], og resten solgte han i 1739 til kjøpmann [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]].) I 1773 kjøpte ''Peder'' Anker Bogstad fra broren [[Bernt Anker]]. I 1799 kjøpte han så faren [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]]s del av Nordmarka, og i 1804 kom den siste delen inn i godssamlinga da han kjøpte den av [[Jens Hiort]]. [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]] ble hovedgård for godssamlinga. Hele eiendommen gikk i arv til Peder Ankers svigersønn grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1854, da grevens enke døde, gikk Nordmarksgodset til baron [[Harald Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. Den yngste sønnen fikk Bogstad, slik at Nordmarksgodset og Bogstad ikke lenger hørte sammen under én eier. [[Carl Otto Løvenskiold]], som var Harald Wedel Jarlsbergs svigersønn, tok over fra medarvingene i 1905, og hans etterslekt er fortsatt eiere gjennom konsernet [[Løvenskiold-Vækerø]].		Det samme skjedde så med Nordmarksgodset omkring hundre år senere, da [[Peder Anker]] samla eiendommene. (Dog hadde [[Giord Andersen (1651–1720)]] eid Nordmarkagodset 1700-1720, ja, allerede da Christian Madssøn Lund døde i 1691, solgte dennes enke, Boel Hermansdatter Reiminck, som 1. gang hadde vært gift med [[Johan Garmann d.y.]] (+ 1673), det gjenværende av Garmans enorme skogeiendommer i Nordmarka til Andersen.) Da Andersen døde i 1720, arvet hans to svigersønner, offiserene [[Hans Heinrich Scheel (1668–1738)\|Hans Heinrich Scheel]] (1668 Kolding-1737 Kbh.) og [[Frederik Otto von Rappe]] (1679 Fredrikshald-1758 Kbh.) Andersens store godskompleks i Nordmarka, som så ble solgt i 1721 til kjøpmann [[Peder Eriksen Grøn]] (1682-1737) i Christiana, etter hvem skogeiendommene ble kalt «Grøns store skog». Grøn solgte straks halvparten av eiendommen til kjøpmann [[Jens Hiort]], og resten solgte han i 1739 til kjøpmann [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]].) I 1773 kjøpte ''Peder'' Anker Bogstad fra broren [[Bernt Anker]]. I 1799 kjøpte han så faren [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]]s del av Nordmarka, og i 1804 kom den siste delen inn i godssamlinga da han kjøpte den av [[Jens Hiort]]. [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]] ble hovedgård for godssamlinga. Hele eiendommen gikk i arv til Peder Ankers svigersønn grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1854, da grevens enke døde, gikk Nordmarksgodset til baron [[Harald Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. Den yngste sønnen fikk Bogstad, slik at Nordmarksgodset og Bogstad ikke lenger hørte sammen under én eier. [[Carl Otto Løvenskiold]], som var Harald Wedel Jarlsbergs svigersønn, tok over fra medarvingene i 1905, og hans etterslekt er fortsatt eiere gjennom konsernet [[Løvenskiold-Vækerø]].

PaulVIF på 18. feb. 2022 kl. 19:03

2022-02-18T19:03:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2022 kl. 19:03
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Nordmarksgodset]]''' (gnr. 67) utgjør en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] i [[Oslo]]. Det omfatter områdene øst for [[Sørkedalen]] og vest for [[Lillomarka]]. De andre delene av Nordmarka har egne [[matrikkelnummer\|matrikkelnumre]]. I [[middelalderen]] tilhørte eiendommene forskjellige kirkelige insitusjoner, og ved [[reformasjonen]] ble de [[krongods]]. De ble etter hvert pantsatt eller solgt til private for å skaffe penger i statskassa.		'''[[Nordmarksgodset]]''' (gnr. 67) utgjør en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] i [[Oslo]]. Det omfatter områdene øst for [[Sørkedalen]] og vest for [[Lillomarka]]. De andre delene av Nordmarka har egne [[matrikkelnummer\|matrikkelnumre]]. I [[middelalderen]] tilhørte eiendommene forskjellige kirkelige insitusjoner, og ved [[reformasjonen]] ble de [[krongods]]. De ble etter hvert pantsatt eller solgt til private for å skaffe penger i statskassa.

	I ~~annen halvdel av 1600-tallet~~ ble gårdene i Sørkedalen samla under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] av rådmann [[Morten Lauritzen]] og hans svigersønn [[Peder Leuch]] (se treliste [[Leuch]]). Det samme skjedde så med Nordmarksgodset omkring hundre år senere, da [[Peder Anker]] samla eiendommene. (Dog hadde [[Giord Andersen (1651–1720)]] eid Nordmarkagodset 1700-1720, ja, allerede da Christian Madssøn Lund døde i 1691, solgte dennes enke, Boel Hermansdatter Reiminck, som 1. gang hadde vært gift med [[Johan Garmann d.y.]] (+ 1673), det gjenværende av Garmans enorme skogeiendommer i Nordmarka til Andersen.) Da Andersen døde i 1720, arvet hans to svigersønner, offiserene [[Hans Heinrich Scheel (1668–1738)\|Hans Heinrich Scheel]] (1668 Kolding-1737 Kbh.) og [[Frederik Otto von Rappe]] (1679 Fredrikshald-1758 Kbh.) Andersens store godskompleks i Nordmarka, som så ble solgt i 1721 til kjøpmann [[Peder Eriksen Grøn]] (1682-1737) i Christiana, etter hvem skogeiendommene ble kalt «Grøns store skog». Grøn solgte straks halvparten av eiendommen til kjøpmann [[Jens Hiort]], og resten solgte han i 1739 til kjøpmann [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]].) I 1773 kjøpte ''Peder'' Anker Bogstad fra broren [[Bernt Anker]]. I 1799 kjøpte han så faren [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]]s del av Nordmarka, og i 1804 kom den siste delen inn i godssamlinga da han kjøpte den av [[Jens Hiort]]. [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]] ble hovedgård for godssamlinga. Hele eiendommen gikk i arv til Peder Ankers svigersønn grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1854, da grevens enke døde, gikk Nordmarksgodset til baron [[Harald Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. Den yngste sønnen fikk Bogstad, slik at Nordmarksgodset og Bogstad ikke lenger hørte sammen under én eier. [[Carl Otto Løvenskiold]], som var Harald Wedel Jarlsbergs svigersønn, tok over fra medarvingene i 1905, og hans etterslekt er fortsatt eiere gjennom konsernet [[Løvenskiold-Vækerø]].		I 1649 ble gårdene i Sørkedalen samla under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] av rådmann [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] og hans svigersønn [[Peder Leuch]] (se treliste [[Leuch]]), etter at kongen ikke kunne betaes sin gjeld til Lauritzen.

			Det samme skjedde så med Nordmarksgodset omkring hundre år senere, da [[Peder Anker]] samla eiendommene. (Dog hadde [[Giord Andersen (1651–1720)]] eid Nordmarkagodset 1700-1720, ja, allerede da Christian Madssøn Lund døde i 1691, solgte dennes enke, Boel Hermansdatter Reiminck, som 1. gang hadde vært gift med [[Johan Garmann d.y.]] (+ 1673), det gjenværende av Garmans enorme skogeiendommer i Nordmarka til Andersen.) Da Andersen døde i 1720, arvet hans to svigersønner, offiserene [[Hans Heinrich Scheel (1668–1738)\|Hans Heinrich Scheel]] (1668 Kolding-1737 Kbh.) og [[Frederik Otto von Rappe]] (1679 Fredrikshald-1758 Kbh.) Andersens store godskompleks i Nordmarka, som så ble solgt i 1721 til kjøpmann [[Peder Eriksen Grøn]] (1682-1737) i Christiana, etter hvem skogeiendommene ble kalt «Grøns store skog». Grøn solgte straks halvparten av eiendommen til kjøpmann [[Jens Hiort]], og resten solgte han i 1739 til kjøpmann [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]].) I 1773 kjøpte ''Peder'' Anker Bogstad fra broren [[Bernt Anker]]. I 1799 kjøpte han så faren [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]]s del av Nordmarka, og i 1804 kom den siste delen inn i godssamlinga da han kjøpte den av [[Jens Hiort]]. [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]] ble hovedgård for godssamlinga. Hele eiendommen gikk i arv til Peder Ankers svigersønn grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1854, da grevens enke døde, gikk Nordmarksgodset til baron [[Harald Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. Den yngste sønnen fikk Bogstad, slik at Nordmarksgodset og Bogstad ikke lenger hørte sammen under én eier. [[Carl Otto Løvenskiold]], som var Harald Wedel Jarlsbergs svigersønn, tok over fra medarvingene i 1905, og hans etterslekt er fortsatt eiere gjennom konsernet [[Løvenskiold-Vækerø]].

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF på 22. nov. 2019 kl. 17:35

2019-11-22T17:35:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2019 kl. 17:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Vækerø hovedbygning omkr 1910 OB.Y4461.jpg\|Vækerø ble ~~hovedgården~~ i Nordmarksgodset.\|[[Anders Beer Wilse]] (omkr. 1910)}}		{{thumb\|Vækerø hovedbygning omkr 1910 OB.Y4461.jpg\|[[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]] ble hovedbølet i Nordmarksgodset.\|[[Anders Beer Wilse]] (omkr. 1910)}}
	'''[[Nordmarksgodset]]''' (gnr. 67) utgjør en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] i [[Oslo]]. Det omfatter områdene øst for [[Sørkedalen]] og vest for [[Lillomarka]]. De andre delene av Nordmarka har egne [[matrikkelnummer\|matrikkelnumre]]. I [[middelalderen]] tilhørte eiendommene forskjellige kirkelige insitusjoner, og ved [[reformasjonen]] ble de [[krongods]]. De ble etter hvert pantsatt eller solgt til private for å skaffe penger i statskassa.		'''[[Nordmarksgodset]]''' (gnr. 67) utgjør en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] i [[Oslo]]. Det omfatter områdene øst for [[Sørkedalen]] og vest for [[Lillomarka]]. De andre delene av Nordmarka har egne [[matrikkelnummer\|matrikkelnumre]]. I [[middelalderen]] tilhørte eiendommene forskjellige kirkelige insitusjoner, og ved [[reformasjonen]] ble de [[krongods]]. De ble etter hvert pantsatt eller solgt til private for å skaffe penger i statskassa.

	I annen halvdel av 1600-tallet ble gårdene i Sørkedalen samla under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] av rådmann [[Morten Lauritzen]] og hans svigersønn [[Peder Leuch]] (se treliste [[Leuch]]). Det samme skjedde så med Nordmarksgodset omkring hundre år senere, da [[Peder Anker]] samla eiendommene. (Dog hadde [[Giord Andersen (1651–1720)]] eid Nordmarkagodset 1700-1720, ja, allerede da Christian Madssøn Lund døde i 1691, solgte dennes enke, Boel Hermansdatter Reiminck, som 1. gang hadde vært gift med [[Johan Garmann d.y.]] (+ 1673), det gjenværende av Garmans enorme skogeiendommer i Nordmarka til Andersen.) Da Andersen døde i 1720, arvet hans to svigersønner, offiserene [[Hans Heinrich Scheel (1668–1738)\|Hans Heinrich Scheel]] (1668 Kolding-1737 Kbh.) og [[Frederik Otto von Rappe]] (1679 Fredrikshald-1758 Kbh.) Andersens store godskompleks i Nordmarka, som så ble solgt i 1721 til kjøpmann [[Peder Eriksen Grøn]] (1682-1737) i Christiana, etter hvem skogeiendommene ble kalt «Grøns store skog». Grøn solgte straks halvparten av eiendommen til kjøpmann [[Jens Hiort]], og resten solgte han i 1739 til kjøpmann Christian Ancher~~, dvs. Christian ANKER: se [[Anker~~ (~~slekt~~)]].) I 1773 kjøpte ''Peder'' Anker Bogstad fra broren [[Bernt Anker]]. I 1799 kjøpte han så faren [[Christian ~~Anker~~]]s del av Nordmarka, og i 1804 kom den siste delen inn i godssamlinga da han kjøpte den av [[Jens Hiort]]. [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]] ble hovedgård for godssamlinga. Hele eiendommen gikk i arv til Peder Ankers svigersønn grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1854, da grevens enke døde, gikk Nordmarksgodset til baron [[Harald Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. Den yngste sønnen fikk Bogstad, slik at Nordmarksgodset og Bogstad ikke lenger hørte sammen under én eier. [[Carl Otto Løvenskiold]], som var Harald Wedel Jarlsbergs svigersønn, tok over fra medarvingene i 1905, og hans etterslekt er fortsatt eiere gjennom konsernet [[Løvenskiold-Vækerø]].		I annen halvdel av 1600-tallet ble gårdene i Sørkedalen samla under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] av rådmann [[Morten Lauritzen]] og hans svigersønn [[Peder Leuch]] (se treliste [[Leuch]]). Det samme skjedde så med Nordmarksgodset omkring hundre år senere, da [[Peder Anker]] samla eiendommene. (Dog hadde [[Giord Andersen (1651–1720)]] eid Nordmarkagodset 1700-1720, ja, allerede da Christian Madssøn Lund døde i 1691, solgte dennes enke, Boel Hermansdatter Reiminck, som 1. gang hadde vært gift med [[Johan Garmann d.y.]] (+ 1673), det gjenværende av Garmans enorme skogeiendommer i Nordmarka til Andersen.) Da Andersen døde i 1720, arvet hans to svigersønner, offiserene [[Hans Heinrich Scheel (1668–1738)\|Hans Heinrich Scheel]] (1668 Kolding-1737 Kbh.) og [[Frederik Otto von Rappe]] (1679 Fredrikshald-1758 Kbh.) Andersens store godskompleks i Nordmarka, som så ble solgt i 1721 til kjøpmann [[Peder Eriksen Grøn]] (1682-1737) i Christiana, etter hvem skogeiendommene ble kalt «Grøns store skog». Grøn solgte straks halvparten av eiendommen til kjøpmann [[Jens Hiort]], og resten solgte han i 1739 til kjøpmann [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]].) I 1773 kjøpte ''Peder'' Anker Bogstad fra broren [[Bernt Anker]]. I 1799 kjøpte han så faren [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]]s del av Nordmarka, og i 1804 kom den siste delen inn i godssamlinga da han kjøpte den av [[Jens Hiort]]. [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]] ble hovedgård for godssamlinga. Hele eiendommen gikk i arv til Peder Ankers svigersønn grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1854, da grevens enke døde, gikk Nordmarksgodset til baron [[Harald Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. Den yngste sønnen fikk Bogstad, slik at Nordmarksgodset og Bogstad ikke lenger hørte sammen under én eier. [[Carl Otto Løvenskiold]], som var Harald Wedel Jarlsbergs svigersønn, tok over fra medarvingene i 1905, og hans etterslekt er fortsatt eiere gjennom konsernet [[Løvenskiold-Vækerø]].

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslomarka]]		[[Kategori:Oslomarka]]
			{{bm}}

PaulVIF på 15. nov. 2019 kl. 11:35

2019-11-15T11:35:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2019 kl. 11:35
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Nordmarksgodset]]''' (gnr. 67) utgjør en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] i [[Oslo]]. Det omfatter områdene øst for [[Sørkedalen]] og vest for [[Lillomarka]]. De andre delene av Nordmarka har egne [[matrikkelnummer\|matrikkelnumre]]. I [[middelalderen]] tilhørte eiendommene forskjellige kirkelige insitusjoner, og ved [[reformasjonen]] ble de [[krongods]]. De ble etter hvert pantsatt eller solgt til private for å skaffe penger i statskassa.		'''[[Nordmarksgodset]]''' (gnr. 67) utgjør en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] i [[Oslo]]. Det omfatter områdene øst for [[Sørkedalen]] og vest for [[Lillomarka]]. De andre delene av Nordmarka har egne [[matrikkelnummer\|matrikkelnumre]]. I [[middelalderen]] tilhørte eiendommene forskjellige kirkelige insitusjoner, og ved [[reformasjonen]] ble de [[krongods]]. De ble etter hvert pantsatt eller solgt til private for å skaffe penger i statskassa.

	I annen halvdel av 1600-tallet ble gårdene i Sørkedalen samla under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] av rådmann [[Morten Lauritzen]] og hans svigersønn [[Peder Leuch]] (se treliste [[Leuch]]). Det samme skjedde så med Nordmarksgodset omkring hundre år senere, da [[Peder Anker]] samla eiendommene. (Dog hadde [[Giord Andersen (1651–1720)]] eid Nordmarkagodset 1700-1720, ja, allerede da Christian Madssøn Lund døde i 1691, solgte dennes enke, Boel Hermansdatter Reiminck, som 1. gang hadde vært gift med [[Johan Garmann d.y.]] (+ 1673), det gjenværende av Garmans enorme skogeiendommer i Nordmarka til Andersen.) Da Andersen døde i 1720, arvet hans to svigersønner, offiserene Hans Heinrich ~~von [[~~Scheel]] (1668 Kolding-1737 Kbh.) og [[Frederik Otto von Rappe]] (1679 Fredrikshald-1758 Kbh.) Andersens store godskompleks i Nordmarka, som så ble solgt i 1721 til kjøpmann [[Peder Eriksen Grøn]] (1682-1737) i Christiana, etter hvem skogeiendommene ble kalt «Grøns store skog». Grøn solgte straks halvparten av eiendommen til kjøpmann [[Jens Hiort]], og resten solgte han i 1739 til kjøpmann Christian Ancher, dvs. Christian ANKER: se [[Anker (slekt)]].) I 1773 kjøpte ''Peder'' Anker Bogstad fra broren [[Bernt Anker]]. I 1799 kjøpte han så faren [[Christian Anker]]s del av Nordmarka, og i 1804 kom den siste delen inn i godssamlinga da han kjøpte den av [[Jens Hiort]]. [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]] ble hovedgård for godssamlinga. Hele eiendommen gikk i arv til Peder Ankers svigersønn grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1854, da grevens enke døde, gikk Nordmarksgodset til baron [[Harald Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. Den yngste sønnen fikk Bogstad, slik at Nordmarksgodset og Bogstad ikke lenger hørte sammen under én eier. [[Carl Otto Løvenskiold]], som var Harald Wedel Jarlsbergs svigersønn, tok over fra medarvingene i 1905, og hans etterslekt er fortsatt eiere gjennom konsernet [[Løvenskiold-Vækerø]].		I annen halvdel av 1600-tallet ble gårdene i Sørkedalen samla under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] av rådmann [[Morten Lauritzen]] og hans svigersønn [[Peder Leuch]] (se treliste [[Leuch]]). Det samme skjedde så med Nordmarksgodset omkring hundre år senere, da [[Peder Anker]] samla eiendommene. (Dog hadde [[Giord Andersen (1651–1720)]] eid Nordmarkagodset 1700-1720, ja, allerede da Christian Madssøn Lund døde i 1691, solgte dennes enke, Boel Hermansdatter Reiminck, som 1. gang hadde vært gift med [[Johan Garmann d.y.]] (+ 1673), det gjenværende av Garmans enorme skogeiendommer i Nordmarka til Andersen.) Da Andersen døde i 1720, arvet hans to svigersønner, offiserene [[Hans Heinrich Scheel (1668–1738)\|Hans Heinrich Scheel]] (1668 Kolding-1737 Kbh.) og [[Frederik Otto von Rappe]] (1679 Fredrikshald-1758 Kbh.) Andersens store godskompleks i Nordmarka, som så ble solgt i 1721 til kjøpmann [[Peder Eriksen Grøn]] (1682-1737) i Christiana, etter hvem skogeiendommene ble kalt «Grøns store skog». Grøn solgte straks halvparten av eiendommen til kjøpmann [[Jens Hiort]], og resten solgte han i 1739 til kjøpmann Christian Ancher, dvs. Christian ANKER: se [[Anker (slekt)]].) I 1773 kjøpte ''Peder'' Anker Bogstad fra broren [[Bernt Anker]]. I 1799 kjøpte han så faren [[Christian Anker]]s del av Nordmarka, og i 1804 kom den siste delen inn i godssamlinga da han kjøpte den av [[Jens Hiort]]. [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]] ble hovedgård for godssamlinga. Hele eiendommen gikk i arv til Peder Ankers svigersønn grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1854, da grevens enke døde, gikk Nordmarksgodset til baron [[Harald Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. Den yngste sønnen fikk Bogstad, slik at Nordmarksgodset og Bogstad ikke lenger hørte sammen under én eier. [[Carl Otto Løvenskiold]], som var Harald Wedel Jarlsbergs svigersønn, tok over fra medarvingene i 1905, og hans etterslekt er fortsatt eiere gjennom konsernet [[Løvenskiold-Vækerø]].

	==Kilder==		==Kilder==

Axel Scheel på 17. okt. 2018 kl. 10:11

2018-10-17T10:11:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2018 kl. 10:11
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Nordmarksgodset]]''' (gnr. 67) utgjør en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] i [[Oslo]]. Det omfatter områdene øst for [[Sørkedalen]] og vest for [[Lillomarka]]. De andre delene av Nordmarka har egne [[matrikkelnummer\|matrikkelnumre]]. I [[middelalderen]] tilhørte eiendommene forskjellige kirkelige insitusjoner, og ved [[reformasjonen]] ble de [[krongods]]. De ble etter hvert pantsatt eller solgt til private for å skaffe penger i statskassa.		'''[[Nordmarksgodset]]''' (gnr. 67) utgjør en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] i [[Oslo]]. Det omfatter områdene øst for [[Sørkedalen]] og vest for [[Lillomarka]]. De andre delene av Nordmarka har egne [[matrikkelnummer\|matrikkelnumre]]. I [[middelalderen]] tilhørte eiendommene forskjellige kirkelige insitusjoner, og ved [[reformasjonen]] ble de [[krongods]]. De ble etter hvert pantsatt eller solgt til private for å skaffe penger i statskassa.

	I annen halvdel av 1600-tallet ble gårdene i Sørkedalen samla under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] av rådmann [[Morten Lauritzen]] og hans svigersønn [[Peder Leuch]] (se treliste [[Leuch]]). Det samme skjedde så med Nordmarksgodset omkring hundre år senere, da [[Peder Anker]] samla eiendommene. (Dog hadde [[Giord Andersen (1651–1720)]] eid Nordmarkagodset 1700-1720, ja, allerede da Christian Madssøn Lund døde i 1691, solgte dennes enke, Boel Hermansdatter Reiminck, som 1. gang hadde vært gift med [[Johan Garmann d.y.]] (+ 1673), det gjenværende av Garmans enorme skogeiendommer i Nordmarka til Andersen. Da Andersen døde i 1720, arvet hans to svigersønner, offiserene Hans Heinrich von [[Scheel]] (1668 Kolding-1737 Kbh.) og [[Frederik Otto von Rappe]] (1679 Fredrikshald-1758 Kbh.) Andersens store godskompleks i Nordmarka, som så ble solgt i 1721 til kjøpmann [[Peder Eriksen Grøn]] (1682-1737) i Christiana, etter hvem skogeiendommene ble kalt «Grøns store skog». Grøn solgte straks halvparten av eiendommen til kjøpmann [[Jens Hiort]], og resten solgte han i 1739 til kjøpmann Christian Ancher, dvs. Christian ANKER: se [[Anker (slekt)]].) I 1773 kjøpte ''Peder'' Anker Bogstad fra broren [[Bernt Anker]]. I 1799 kjøpte han så faren [[Christian Anker]]s del av Nordmarka, og i 1804 kom den siste delen inn i godssamlinga da han kjøpte den av [[Jens Hiort]]. [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]] ble hovedgård for godssamlinga. Hele eiendommen gikk i arv til Peder Ankers svigersønn grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1854, da grevens enke døde, gikk Nordmarksgodset til baron [[Harald Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. Den yngste sønnen fikk Bogstad, slik at Nordmarksgodset og Bogstad ikke lenger hørte sammen under én eier. [[Carl Otto Løvenskiold]], som var Harald Wedel Jarlsbergs svigersønn, tok over fra medarvingene i 1905, og hans etterslekt er fortsatt eiere gjennom konsernet [[Løvenskiold-Vækerø]].		I annen halvdel av 1600-tallet ble gårdene i Sørkedalen samla under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] av rådmann [[Morten Lauritzen]] og hans svigersønn [[Peder Leuch]] (se treliste [[Leuch]]). Det samme skjedde så med Nordmarksgodset omkring hundre år senere, da [[Peder Anker]] samla eiendommene. (Dog hadde [[Giord Andersen (1651–1720)]] eid Nordmarkagodset 1700-1720, ja, allerede da Christian Madssøn Lund døde i 1691, solgte dennes enke, Boel Hermansdatter Reiminck, som 1. gang hadde vært gift med [[Johan Garmann d.y.]] (+ 1673), det gjenværende av Garmans enorme skogeiendommer i Nordmarka til Andersen.) Da Andersen døde i 1720, arvet hans to svigersønner, offiserene Hans Heinrich von [[Scheel]] (1668 Kolding-1737 Kbh.) og [[Frederik Otto von Rappe]] (1679 Fredrikshald-1758 Kbh.) Andersens store godskompleks i Nordmarka, som så ble solgt i 1721 til kjøpmann [[Peder Eriksen Grøn]] (1682-1737) i Christiana, etter hvem skogeiendommene ble kalt «Grøns store skog». Grøn solgte straks halvparten av eiendommen til kjøpmann [[Jens Hiort]], og resten solgte han i 1739 til kjøpmann Christian Ancher, dvs. Christian ANKER: se [[Anker (slekt)]].) I 1773 kjøpte ''Peder'' Anker Bogstad fra broren [[Bernt Anker]]. I 1799 kjøpte han så faren [[Christian Anker]]s del av Nordmarka, og i 1804 kom den siste delen inn i godssamlinga da han kjøpte den av [[Jens Hiort]]. [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]] ble hovedgård for godssamlinga. Hele eiendommen gikk i arv til Peder Ankers svigersønn grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1854, da grevens enke døde, gikk Nordmarksgodset til baron [[Harald Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. Den yngste sønnen fikk Bogstad, slik at Nordmarksgodset og Bogstad ikke lenger hørte sammen under én eier. [[Carl Otto Løvenskiold]], som var Harald Wedel Jarlsbergs svigersønn, tok over fra medarvingene i 1905, og hans etterslekt er fortsatt eiere gjennom konsernet [[Løvenskiold-Vækerø]].

	==Kilder==		==Kilder==

Axel Scheel: La til lenke.

2018-10-17T10:08:45Z

La til lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2018 kl. 10:08
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Nordmarksgodset]]''' (gnr. 67) utgjør en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] i [[Oslo]]. Det omfatter områdene øst for [[Sørkedalen]] og vest for [[Lillomarka]]. De andre delene av Nordmarka har egne [[matrikkelnummer\|matrikkelnumre]]. I [[middelalderen]] tilhørte eiendommene forskjellige kirkelige insitusjoner, og ved [[reformasjonen]] ble de [[krongods]]. De ble etter hvert pantsatt eller solgt til private for å skaffe penger i statskassa.		'''[[Nordmarksgodset]]''' (gnr. 67) utgjør en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] i [[Oslo]]. Det omfatter områdene øst for [[Sørkedalen]] og vest for [[Lillomarka]]. De andre delene av Nordmarka har egne [[matrikkelnummer\|matrikkelnumre]]. I [[middelalderen]] tilhørte eiendommene forskjellige kirkelige insitusjoner, og ved [[reformasjonen]] ble de [[krongods]]. De ble etter hvert pantsatt eller solgt til private for å skaffe penger i statskassa.

	I annen halvdel av 1600-tallet ble gårdene i Sørkedalen samla under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] av rådmann [[Morten Lauritzen]] og hans svigersønn [[Peder Leuch]] (se treliste [[Leuch]]). Det samme skjedde så med Nordmarksgodset omkring hundre år senere, da [[Peder Anker]] samla eiendommene. (Dog hadde [[Giord Andersen (1651–1720)]] eid Nordmarkagodset 1700-1720, ja, allerede da Christian Madssøn Lund døde i 1691, solgte dennes enke, Boel Hermansdatter Reiminck, som 1. gang hadde vært gift med [[Johan Garmann d.y.]] (+ 1673), det gjenværende av Garmans enorme skogeiendommer i Nordmarka til Andersen. Da Andersen døde i 1720, arvet hans to svigersønner, offiserene Hans Heinrich von [[Scheel]] (1668 Kolding-1737 Kbh.) og [[Frederik Otto von Rappe]] (1679 Fredrikshald-1758 Kbh.) Andersens store godskompleks i Nordmarka, som så ble solgt i 1721 til kjøpmann [[Peder Eriksen Grøn]] (1682-1737) i Christiana, etter hvem skogeiendommene ble kalt «Grøns store skog». Grøn solgte straks halvparten av eiendommen til kjøpmann [[Jens Hiort]], og resten solgte han i 1739 til kjøpmann Christian Ancher, dvs. Christian [[Anker]].) I 1773 kjøpte ''Peder'' Anker Bogstad fra broren [[Bernt Anker]]. I 1799 kjøpte han så faren [[Christian Anker]]s del av Nordmarka, og i 1804 kom den siste delen inn i godssamlinga da han kjøpte den av [[Jens Hiort]]. [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]] ble hovedgård for godssamlinga. Hele eiendommen gikk i arv til Peder Ankers svigersønn grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1854, da grevens enke døde, gikk Nordmarksgodset til baron [[Harald Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. Den yngste sønnen fikk Bogstad, slik at Nordmarksgodset og Bogstad ikke lenger hørte sammen under én eier. [[Carl Otto Løvenskiold]], som var Harald Wedel Jarlsbergs svigersønn, tok over fra medarvingene i 1905, og hans etterslekt er fortsatt eiere gjennom konsernet [[Løvenskiold-Vækerø]].		I annen halvdel av 1600-tallet ble gårdene i Sørkedalen samla under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] av rådmann [[Morten Lauritzen]] og hans svigersønn [[Peder Leuch]] (se treliste [[Leuch]]). Det samme skjedde så med Nordmarksgodset omkring hundre år senere, da [[Peder Anker]] samla eiendommene. (Dog hadde [[Giord Andersen (1651–1720)]] eid Nordmarkagodset 1700-1720, ja, allerede da Christian Madssøn Lund døde i 1691, solgte dennes enke, Boel Hermansdatter Reiminck, som 1. gang hadde vært gift med [[Johan Garmann d.y.]] (+ 1673), det gjenværende av Garmans enorme skogeiendommer i Nordmarka til Andersen. Da Andersen døde i 1720, arvet hans to svigersønner, offiserene Hans Heinrich von [[Scheel]] (1668 Kolding-1737 Kbh.) og [[Frederik Otto von Rappe]] (1679 Fredrikshald-1758 Kbh.) Andersens store godskompleks i Nordmarka, som så ble solgt i 1721 til kjøpmann [[Peder Eriksen Grøn]] (1682-1737) i Christiana, etter hvem skogeiendommene ble kalt «Grøns store skog». Grøn solgte straks halvparten av eiendommen til kjøpmann [[Jens Hiort]], og resten solgte han i 1739 til kjøpmann Christian Ancher, dvs. Christian ANKER: se [[Anker (slekt)]].) I 1773 kjøpte ''Peder'' Anker Bogstad fra broren [[Bernt Anker]]. I 1799 kjøpte han så faren [[Christian Anker]]s del av Nordmarka, og i 1804 kom den siste delen inn i godssamlinga da han kjøpte den av [[Jens Hiort]]. [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]] ble hovedgård for godssamlinga. Hele eiendommen gikk i arv til Peder Ankers svigersønn grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1854, da grevens enke døde, gikk Nordmarksgodset til baron [[Harald Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. Den yngste sønnen fikk Bogstad, slik at Nordmarksgodset og Bogstad ikke lenger hørte sammen under én eier. [[Carl Otto Løvenskiold]], som var Harald Wedel Jarlsbergs svigersønn, tok over fra medarvingene i 1905, og hans etterslekt er fortsatt eiere gjennom konsernet [[Løvenskiold-Vækerø]].

	==Kilder==		==Kilder==

Axel Scheel på 17. okt. 2018 kl. 10:07

2018-10-17T10:07:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2018 kl. 10:07
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Nordmarksgodset]]''' (gnr. 67) utgjør en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] i [[Oslo]]. Det omfatter områdene øst for [[Sørkedalen]] og vest for [[Lillomarka]]. De andre delene av Nordmarka har egne [[matrikkelnummer\|matrikkelnumre]]. I [[middelalderen]] tilhørte eiendommene forskjellige kirkelige insitusjoner, og ved [[reformasjonen]] ble de [[krongods]]. De ble etter hvert pantsatt eller solgt til private for å skaffe penger i statskassa.		'''[[Nordmarksgodset]]''' (gnr. 67) utgjør en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] i [[Oslo]]. Det omfatter områdene øst for [[Sørkedalen]] og vest for [[Lillomarka]]. De andre delene av Nordmarka har egne [[matrikkelnummer\|matrikkelnumre]]. I [[middelalderen]] tilhørte eiendommene forskjellige kirkelige insitusjoner, og ved [[reformasjonen]] ble de [[krongods]]. De ble etter hvert pantsatt eller solgt til private for å skaffe penger i statskassa.

	I annen halvdel av 1600-tallet ble gårdene i Sørkedalen samla under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] av rådmann [[Morten Lauritzen]] og hans svigersønn [[Peder Leuch]] (se treliste [[Leuch]]). Det samme skjedde så med Nordmarksgodset omkring hundre år senere, da [[Peder Anker]] samla eiendommene. (Dog hadde [[Giord Andersen (1651–1720)]] eid Nordmarkagodset 1700-1720, ja, allerede da Christian Madssøn Lund døde i 1691, solgte dennes enke, Boel Hermansdatter Reiminck, som 1. gang hadde vært gift med [[Johan Garmann d.y.]] (+ 1673), det gjenværende av Garmans enorme skogeiendommer i Nordmarka til Andersen. Da Andersen døde i 1720, arvet hans to svigersønner, offiserene Hans Heinrich von [[Scheel]] (1668 Kolding-1737 Kbh.) og [[Frederik Otto von Rappe]] (1679 Fredrikshald-1758 Kbh.) Andersens store godskompleks i Nordmarka, som så ble solgt i 1721 til kjøpmann [[Peder Eriksen Grøn]] (1682-1737) i Christiana, etter hvem skogeiendommene ble kalt «Grøns store skog». Grøn solgte straks halvparten av eiendommen til kjøpmann [[Jens Hiort]], og resten solgte han i 1739 til kjøpmann Christian Ancher, dvs. [[~~Christian~~ Anker]].) I 1773 kjøpte ''Peder'' Anker Bogstad fra broren [[Bernt Anker]]. I 1799 kjøpte han så faren [[Christian Anker]]s del av Nordmarka, og i 1804 kom den siste delen inn i godssamlinga da han kjøpte den av [[Jens Hiort]]. [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]] ble hovedgård for godssamlinga. Hele eiendommen gikk i arv til Peder Ankers svigersønn grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1854, da grevens enke døde, gikk Nordmarksgodset til baron [[Harald Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. Den yngste sønnen fikk Bogstad, slik at Nordmarksgodset og Bogstad ikke lenger hørte sammen under én eier. [[Carl Otto Løvenskiold]], som var Harald Wedel Jarlsbergs svigersønn, tok over fra medarvingene i 1905, og hans etterslekt er fortsatt eiere gjennom konsernet [[Løvenskiold-Vækerø]].		I annen halvdel av 1600-tallet ble gårdene i Sørkedalen samla under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] av rådmann [[Morten Lauritzen]] og hans svigersønn [[Peder Leuch]] (se treliste [[Leuch]]). Det samme skjedde så med Nordmarksgodset omkring hundre år senere, da [[Peder Anker]] samla eiendommene. (Dog hadde [[Giord Andersen (1651–1720)]] eid Nordmarkagodset 1700-1720, ja, allerede da Christian Madssøn Lund døde i 1691, solgte dennes enke, Boel Hermansdatter Reiminck, som 1. gang hadde vært gift med [[Johan Garmann d.y.]] (+ 1673), det gjenværende av Garmans enorme skogeiendommer i Nordmarka til Andersen. Da Andersen døde i 1720, arvet hans to svigersønner, offiserene Hans Heinrich von [[Scheel]] (1668 Kolding-1737 Kbh.) og [[Frederik Otto von Rappe]] (1679 Fredrikshald-1758 Kbh.) Andersens store godskompleks i Nordmarka, som så ble solgt i 1721 til kjøpmann [[Peder Eriksen Grøn]] (1682-1737) i Christiana, etter hvem skogeiendommene ble kalt «Grøns store skog». Grøn solgte straks halvparten av eiendommen til kjøpmann [[Jens Hiort]], og resten solgte han i 1739 til kjøpmann Christian Ancher, dvs. Christian [[Anker]].) I 1773 kjøpte ''Peder'' Anker Bogstad fra broren [[Bernt Anker]]. I 1799 kjøpte han så faren [[Christian Anker]]s del av Nordmarka, og i 1804 kom den siste delen inn i godssamlinga da han kjøpte den av [[Jens Hiort]]. [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]] ble hovedgård for godssamlinga. Hele eiendommen gikk i arv til Peder Ankers svigersønn grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1854, da grevens enke døde, gikk Nordmarksgodset til baron [[Harald Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. Den yngste sønnen fikk Bogstad, slik at Nordmarksgodset og Bogstad ikke lenger hørte sammen under én eier. [[Carl Otto Løvenskiold]], som var Harald Wedel Jarlsbergs svigersønn, tok over fra medarvingene i 1905, og hans etterslekt er fortsatt eiere gjennom konsernet [[Løvenskiold-Vækerø]].

	==Kilder==		==Kilder==

Axel Scheel: Kursiverte «Peder»; «så» og «også» virker forvirrende hér, men i følgende setning er det riktig med «så».

2018-10-14T14:49:10Z

Kursiverte «Peder»; «så» og «også» virker forvirrende hér, men i følgende setning er det riktig med «så».

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2018 kl. 14:49
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Nordmarksgodset]]''' (gnr. 67) utgjør en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] i [[Oslo]]. Det omfatter områdene øst for [[Sørkedalen]] og vest for [[Lillomarka]]. De andre delene av Nordmarka har egne [[matrikkelnummer\|matrikkelnumre]]. I [[middelalderen]] tilhørte eiendommene forskjellige kirkelige insitusjoner, og ved [[reformasjonen]] ble de [[krongods]]. De ble etter hvert pantsatt eller solgt til private for å skaffe penger i statskassa.		'''[[Nordmarksgodset]]''' (gnr. 67) utgjør en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] i [[Oslo]]. Det omfatter områdene øst for [[Sørkedalen]] og vest for [[Lillomarka]]. De andre delene av Nordmarka har egne [[matrikkelnummer\|matrikkelnumre]]. I [[middelalderen]] tilhørte eiendommene forskjellige kirkelige insitusjoner, og ved [[reformasjonen]] ble de [[krongods]]. De ble etter hvert pantsatt eller solgt til private for å skaffe penger i statskassa.

	I annen halvdel av 1600-tallet ble gårdene i Sørkedalen samla under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] av rådmann [[Morten Lauritzen]] og hans svigersønn [[Peder Leuch]] (se treliste [[Leuch]]). Det samme skjedde så med Nordmarksgodset omkring hundre år senere, da [[Peder Anker]] samla eiendommene. (Dog hadde [[Giord Andersen (1651–1720)]] eid Nordmarkagodset 1700-1720, ja, allerede da Christian Madssøn Lund døde i 1691, solgte dennes enke, Boel Hermansdatter Reiminck, som 1. gang hadde vært gift med [[Johan Garmann d.y.]] (+ 1673), det gjenværende av Garmans enorme skogeiendommer i Nordmarka til Andersen. Da Andersen døde i 1720, arvet hans to svigersønner, offiserene Hans Heinrich von [[Scheel]] (1668 Kolding-1737 Kbh.) og [[Frederik Otto von Rappe]] (1679 Fredrikshald-1758 Kbh.) Andersens store godskompleks i Nordmarka, som så ble solgt i 1721 til kjøpmann [[Peder Eriksen Grøn]] (1682-1737) i Christiana, etter hvem skogeiendommene ble kalt «Grøns store skog». Grøn solgte straks halvparten av eiendommen til kjøpmann [[Jens Hiort]], og resten solgte han i 1739 til kjøpmann Christian Ancher, dvs. [[Christian Anker]].) I 1773 kjøpte så Peder Anker ~~også~~ Bogstad fra broren [[Bernt Anker]]. I 1799 kjøpte han så faren [[Christian Anker]]s del av Nordmarka, og i 1804 kom den siste delen inn i godssamlinga da han kjøpte den av [[Jens Hiort]]. [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]] ble hovedgård for godssamlinga. Hele eiendommen gikk i arv til Peder Ankers svigersønn grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1854, da grevens enke døde, gikk Nordmarksgodset til baron [[Harald Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. Den yngste sønnen fikk Bogstad, slik at Nordmarksgodset og Bogstad ikke lenger hørte sammen under én eier. [[Carl Otto Løvenskiold]], som var Harald Wedel Jarlsbergs svigersønn, tok over fra medarvingene i 1905, og hans etterslekt er fortsatt eiere gjennom konsernet [[Løvenskiold-Vækerø]].		I annen halvdel av 1600-tallet ble gårdene i Sørkedalen samla under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] av rådmann [[Morten Lauritzen]] og hans svigersønn [[Peder Leuch]] (se treliste [[Leuch]]). Det samme skjedde så med Nordmarksgodset omkring hundre år senere, da [[Peder Anker]] samla eiendommene. (Dog hadde [[Giord Andersen (1651–1720)]] eid Nordmarkagodset 1700-1720, ja, allerede da Christian Madssøn Lund døde i 1691, solgte dennes enke, Boel Hermansdatter Reiminck, som 1. gang hadde vært gift med [[Johan Garmann d.y.]] (+ 1673), det gjenværende av Garmans enorme skogeiendommer i Nordmarka til Andersen. Da Andersen døde i 1720, arvet hans to svigersønner, offiserene Hans Heinrich von [[Scheel]] (1668 Kolding-1737 Kbh.) og [[Frederik Otto von Rappe]] (1679 Fredrikshald-1758 Kbh.) Andersens store godskompleks i Nordmarka, som så ble solgt i 1721 til kjøpmann [[Peder Eriksen Grøn]] (1682-1737) i Christiana, etter hvem skogeiendommene ble kalt «Grøns store skog». Grøn solgte straks halvparten av eiendommen til kjøpmann [[Jens Hiort]], og resten solgte han i 1739 til kjøpmann Christian Ancher, dvs. [[Christian Anker]].) I 1773 kjøpte ''Peder'' Anker Bogstad fra broren [[Bernt Anker]]. I 1799 kjøpte han så faren [[Christian Anker]]s del av Nordmarka, og i 1804 kom den siste delen inn i godssamlinga da han kjøpte den av [[Jens Hiort]]. [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]] ble hovedgård for godssamlinga. Hele eiendommen gikk i arv til Peder Ankers svigersønn grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1854, da grevens enke døde, gikk Nordmarksgodset til baron [[Harald Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. Den yngste sønnen fikk Bogstad, slik at Nordmarksgodset og Bogstad ikke lenger hørte sammen under én eier. [[Carl Otto Løvenskiold]], som var Harald Wedel Jarlsbergs svigersønn, tok over fra medarvingene i 1905, og hans etterslekt er fortsatt eiere gjennom konsernet [[Løvenskiold-Vækerø]].

	==Kilder==		==Kilder==

Axel Scheel: Fra Grøn ble så eiendommen solgt til Hiort og Ancher. Så følger Peder Ankers samling.

2018-10-14T14:42:14Z

Fra Grøn ble så eiendommen solgt til Hiort og Ancher. Så følger Peder Ankers samling.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2018 kl. 14:42
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Nordmarksgodset]]''' (gnr. 67) utgjør en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] i [[Oslo]]. Det omfatter områdene øst for [[Sørkedalen]] og vest for [[Lillomarka]]. De andre delene av Nordmarka har egne [[matrikkelnummer\|matrikkelnumre]]. I [[middelalderen]] tilhørte eiendommene forskjellige kirkelige insitusjoner, og ved [[reformasjonen]] ble de [[krongods]]. De ble etter hvert pantsatt eller solgt til private for å skaffe penger i statskassa.		'''[[Nordmarksgodset]]''' (gnr. 67) utgjør en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] i [[Oslo]]. Det omfatter områdene øst for [[Sørkedalen]] og vest for [[Lillomarka]]. De andre delene av Nordmarka har egne [[matrikkelnummer\|matrikkelnumre]]. I [[middelalderen]] tilhørte eiendommene forskjellige kirkelige insitusjoner, og ved [[reformasjonen]] ble de [[krongods]]. De ble etter hvert pantsatt eller solgt til private for å skaffe penger i statskassa.

	I annen halvdel av 1600-tallet ble gårdene i Sørkedalen samla under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] av rådmann [[Morten Lauritzen]] og hans svigersønn [[Peder Leuch]] (se treliste [[Leuch]]). Det samme skjedde så med Nordmarksgodset omkring hundre år senere, da [[Peder Anker]] samla eiendommene. (Dog hadde [[Giord Andersen (1651–1720)]] eid Nordmarkagodset 1700-1720, ja, allerede da Christian Madssøn Lund døde i 1691, solgte dennes enke, Boel Hermansdatter Reiminck, som 1. gang hadde vært gift med [[Johan Garmann d.y.]] (+ 1673), det gjenværende av Garmans enorme skogeiendommer i Nordmarka til Andersen. Da Andersen døde i 1720, arvet hans to svigersønner, offiserene Hans Heinrich von [[Scheel]] (1668 Kolding-1737 Kbh.) og [[Frederik Otto von Rappe]] (1679 Fredrikshald-1758 Kbh.) Andersens store godskompleks i Nordmarka, som så ble solgt i 1721 til kjøpmann [[Peder Eriksen Grøn]] (1682-1737) i Christiana, etter hvem skogeiendommene ble kalt «Grøns store skog».) I 1773 kjøpte Anker også Bogstad fra broren [[Bernt Anker]]. I 1799 kjøpte han så faren [[Christian Anker]]s del av Nordmarka, og i 1804 kom den siste delen inn i godssamlinga da han kjøpte den av [[Jens Hiort]]. [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]] ble hovedgård for godssamlinga. Hele eiendommen gikk i arv til Peder Ankers svigersønn grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1854, da grevens enke døde, gikk Nordmarksgodset til baron [[Harald Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. Den yngste sønnen fikk Bogstad, slik at Nordmarksgodset og Bogstad ikke lenger hørte sammen under én eier. [[Carl Otto Løvenskiold]], som var Harald Wedel Jarlsbergs svigersønn, tok over fra medarvingene i 1905, og hans etterslekt er fortsatt eiere gjennom konsernet [[Løvenskiold-Vækerø]].		I annen halvdel av 1600-tallet ble gårdene i Sørkedalen samla under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] av rådmann [[Morten Lauritzen]] og hans svigersønn [[Peder Leuch]] (se treliste [[Leuch]]). Det samme skjedde så med Nordmarksgodset omkring hundre år senere, da [[Peder Anker]] samla eiendommene. (Dog hadde [[Giord Andersen (1651–1720)]] eid Nordmarkagodset 1700-1720, ja, allerede da Christian Madssøn Lund døde i 1691, solgte dennes enke, Boel Hermansdatter Reiminck, som 1. gang hadde vært gift med [[Johan Garmann d.y.]] (+ 1673), det gjenværende av Garmans enorme skogeiendommer i Nordmarka til Andersen. Da Andersen døde i 1720, arvet hans to svigersønner, offiserene Hans Heinrich von [[Scheel]] (1668 Kolding-1737 Kbh.) og [[Frederik Otto von Rappe]] (1679 Fredrikshald-1758 Kbh.) Andersens store godskompleks i Nordmarka, som så ble solgt i 1721 til kjøpmann [[Peder Eriksen Grøn]] (1682-1737) i Christiana, etter hvem skogeiendommene ble kalt «Grøns store skog». Grøn solgte straks halvparten av eiendommen til kjøpmann [[Jens Hiort]], og resten solgte han i 1739 til kjøpmann Christian Ancher, dvs. [[Christian Anker]].) I 1773 kjøpte så Peder Anker også Bogstad fra broren [[Bernt Anker]]. I 1799 kjøpte han så faren [[Christian Anker]]s del av Nordmarka, og i 1804 kom den siste delen inn i godssamlinga da han kjøpte den av [[Jens Hiort]]. [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]] ble hovedgård for godssamlinga. Hele eiendommen gikk i arv til Peder Ankers svigersønn grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1854, da grevens enke døde, gikk Nordmarksgodset til baron [[Harald Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. Den yngste sønnen fikk Bogstad, slik at Nordmarksgodset og Bogstad ikke lenger hørte sammen under én eier. [[Carl Otto Løvenskiold]], som var Harald Wedel Jarlsbergs svigersønn, tok over fra medarvingene i 1905, og hans etterslekt er fortsatt eiere gjennom konsernet [[Løvenskiold-Vækerø]].

	==Kilder==		==Kilder==

Axel Scheel: La til Garmanns dødsår.

2018-10-14T14:07:32Z

La til Garmanns dødsår.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2018 kl. 14:07
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Nordmarksgodset]]''' (gnr. 67) utgjør en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] i [[Oslo]]. Det omfatter områdene øst for [[Sørkedalen]] og vest for [[Lillomarka]]. De andre delene av Nordmarka har egne [[matrikkelnummer\|matrikkelnumre]]. I [[middelalderen]] tilhørte eiendommene forskjellige kirkelige insitusjoner, og ved [[reformasjonen]] ble de [[krongods]]. De ble etter hvert pantsatt eller solgt til private for å skaffe penger i statskassa.		'''[[Nordmarksgodset]]''' (gnr. 67) utgjør en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] i [[Oslo]]. Det omfatter områdene øst for [[Sørkedalen]] og vest for [[Lillomarka]]. De andre delene av Nordmarka har egne [[matrikkelnummer\|matrikkelnumre]]. I [[middelalderen]] tilhørte eiendommene forskjellige kirkelige insitusjoner, og ved [[reformasjonen]] ble de [[krongods]]. De ble etter hvert pantsatt eller solgt til private for å skaffe penger i statskassa.

	I annen halvdel av 1600-tallet ble gårdene i Sørkedalen samla under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] av rådmann [[Morten Lauritzen]] og hans svigersønn [[Peder Leuch]] (se treliste [[Leuch]]). Det samme skjedde så med Nordmarksgodset omkring hundre år senere, da [[Peder Anker]] samla eiendommene. (Dog hadde [[Giord Andersen (1651–1720)]] eid Nordmarkagodset 1700-1720, ja, allerede da Christian Madssøn Lund døde i 1691, solgte dennes enke, Boel Hermansdatter Reiminck, som 1. gang hadde vært gift med [[Johan Garmann d.y.]], det gjenværende av Garmans enorme skogeiendommer i Nordmarka til Andersen. Da Andersen døde i 1720, arvet hans to svigersønner, offiserene Hans Heinrich von [[Scheel]] (1668 Kolding-1737 Kbh.) og [[Frederik Otto von Rappe]] (1679 Fredrikshald-1758 Kbh.) Andersens store godskompleks i Nordmarka, som så ble solgt i 1721 til kjøpmann [[Peder Eriksen Grøn]] (1682-1737) i Christiana, etter hvem skogeiendommene ble kalt «Grøns store skog».) I 1773 kjøpte Anker også Bogstad fra broren [[Bernt Anker]]. I 1799 kjøpte han så faren [[Christian Anker]]s del av Nordmarka, og i 1804 kom den siste delen inn i godssamlinga da han kjøpte den av [[Jens Hiort]]. [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]] ble hovedgård for godssamlinga. Hele eiendommen gikk i arv til Peder Ankers svigersønn grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1854, da grevens enke døde, gikk Nordmarksgodset til baron [[Harald Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. Den yngste sønnen fikk Bogstad, slik at Nordmarksgodset og Bogstad ikke lenger hørte sammen under én eier. [[Carl Otto Løvenskiold]], som var Harald Wedel Jarlsbergs svigersønn, tok over fra medarvingene i 1905, og hans etterslekt er fortsatt eiere gjennom konsernet [[Løvenskiold-Vækerø]].		I annen halvdel av 1600-tallet ble gårdene i Sørkedalen samla under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] av rådmann [[Morten Lauritzen]] og hans svigersønn [[Peder Leuch]] (se treliste [[Leuch]]). Det samme skjedde så med Nordmarksgodset omkring hundre år senere, da [[Peder Anker]] samla eiendommene. (Dog hadde [[Giord Andersen (1651–1720)]] eid Nordmarkagodset 1700-1720, ja, allerede da Christian Madssøn Lund døde i 1691, solgte dennes enke, Boel Hermansdatter Reiminck, som 1. gang hadde vært gift med [[Johan Garmann d.y.]] (+ 1673), det gjenværende av Garmans enorme skogeiendommer i Nordmarka til Andersen. Da Andersen døde i 1720, arvet hans to svigersønner, offiserene Hans Heinrich von [[Scheel]] (1668 Kolding-1737 Kbh.) og [[Frederik Otto von Rappe]] (1679 Fredrikshald-1758 Kbh.) Andersens store godskompleks i Nordmarka, som så ble solgt i 1721 til kjøpmann [[Peder Eriksen Grøn]] (1682-1737) i Christiana, etter hvem skogeiendommene ble kalt «Grøns store skog».) I 1773 kjøpte Anker også Bogstad fra broren [[Bernt Anker]]. I 1799 kjøpte han så faren [[Christian Anker]]s del av Nordmarka, og i 1804 kom den siste delen inn i godssamlinga da han kjøpte den av [[Jens Hiort]]. [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]] ble hovedgård for godssamlinga. Hele eiendommen gikk i arv til Peder Ankers svigersønn grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1854, da grevens enke døde, gikk Nordmarksgodset til baron [[Harald Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. Den yngste sønnen fikk Bogstad, slik at Nordmarksgodset og Bogstad ikke lenger hørte sammen under én eier. [[Carl Otto Løvenskiold]], som var Harald Wedel Jarlsbergs svigersønn, tok over fra medarvingene i 1905, og hans etterslekt er fortsatt eiere gjennom konsernet [[Løvenskiold-Vækerø]].

	==Kilder==		==Kilder==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2022 kl. 15:01
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Nordmarksgodset]]''' (gnr. 67) utgjør en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] i [[Oslo]]. Det omfatter områdene øst for [[Sørkedalen]] og vest for [[Lillomarka]]. De andre delene av Nordmarka har egne [[matrikkelnummer\|matrikkelnumre]]. I [[middelalderen]] tilhørte eiendommene forskjellige kirkelige insitusjoner, og ved [[reformasjonen]] ble de [[krongods]]. De ble etter hvert pantsatt eller solgt til private for å skaffe penger i statskassa.		'''[[Nordmarksgodset]]''' (gnr. 67) utgjør en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] i [[Oslo]]. Det omfatter områdene øst for [[Sørkedalen]] og vest for [[Lillomarka]]. De andre delene av Nordmarka har egne [[matrikkelnummer\|matrikkelnumre]]. I [[middelalderen]] tilhørte eiendommene forskjellige kirkelige insitusjoner, og ved [[reformasjonen]] ble de [[krongods]]. De ble etter hvert pantsatt eller solgt til private for å skaffe penger i statskassa.

	I 1649 ble gårdene i Sørkedalen samla under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] av rådmann [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] og hans svigersønn [[Peder Leuch]] (~~se treliste [[~~Leuch]]), etter at kongen ikke kunne ~~betaes~~ sin gjeld til Lauritzen.		I 1649 ble gårdene i Sørkedalen samla under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] av rådmann [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] og hans svigersønn, rådmann [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] (rundt 1636–1693) etter at kongen ikke kunne betale sin gjeld til Lauritzen.

	Det samme skjedde så med Nordmarksgodset omkring hundre år senere, da [[Peder Anker]] samla eiendommene. (Dog hadde [[Giord Andersen (1651–1720)]] eid Nordmarkagodset 1700-1720, ja, allerede da Christian Madssøn Lund døde i 1691, solgte dennes enke, Boel Hermansdatter Reiminck, som 1. gang hadde vært gift med [[Johan Garmann d.y.]] (+ 1673), det gjenværende av Garmans enorme skogeiendommer i Nordmarka til Andersen.) Da Andersen døde i 1720, arvet hans to svigersønner, offiserene [[Hans Heinrich Scheel (1668–1738)\|Hans Heinrich Scheel]] (1668 Kolding-1737 Kbh.) og [[Frederik Otto von Rappe]] (1679 Fredrikshald-1758 Kbh.) Andersens store godskompleks i Nordmarka, som så ble solgt i 1721 til kjøpmann [[Peder Eriksen Grøn]] (1682-1737) i Christiana, etter hvem skogeiendommene ble kalt «Grøns store skog». Grøn solgte straks halvparten av eiendommen til kjøpmann [[Jens Hiort]], og resten solgte han i 1739 til kjøpmann [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]].) I 1773 kjøpte ''Peder'' Anker Bogstad fra broren [[Bernt Anker]]. I 1799 kjøpte han så faren [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]]s del av Nordmarka, og i 1804 kom den siste delen inn i godssamlinga da han kjøpte den av [[Jens Hiort]]. [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]] ble hovedgård for godssamlinga. Hele eiendommen gikk i arv til Peder Ankers svigersønn grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1854, da grevens enke døde, gikk Nordmarksgodset til baron [[Harald Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. Den yngste sønnen fikk Bogstad, slik at Nordmarksgodset og Bogstad ikke lenger hørte sammen under én eier. [[Carl Otto Løvenskiold]], som var Harald Wedel Jarlsbergs svigersønn, tok over fra medarvingene i 1905, og hans etterslekt er fortsatt eiere gjennom konsernet [[Løvenskiold-Vækerø]].		Det samme skjedde så med Nordmarksgodset omkring hundre år senere, da [[Peder Anker]] samla eiendommene. (Dog hadde [[Giord Andersen (1651–1720)]] eid Nordmarkagodset 1700-1720, ja, allerede da Christian Madssøn Lund døde i 1691, solgte dennes enke, Boel Hermansdatter Reiminck, som 1. gang hadde vært gift med [[Johan Garmann d.y.]] (+ 1673), det gjenværende av Garmans enorme skogeiendommer i Nordmarka til Andersen.) Da Andersen døde i 1720, arvet hans to svigersønner, offiserene [[Hans Heinrich Scheel (1668–1738)\|Hans Heinrich Scheel]] (1668 Kolding-1737 Kbh.) og [[Frederik Otto von Rappe]] (1679 Fredrikshald-1758 Kbh.) Andersens store godskompleks i Nordmarka, som så ble solgt i 1721 til kjøpmann [[Peder Eriksen Grøn]] (1682-1737) i Christiana, etter hvem skogeiendommene ble kalt «Grøns store skog». Grøn solgte straks halvparten av eiendommen til kjøpmann [[Jens Hiort]], og resten solgte han i 1739 til kjøpmann [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]].) I 1773 kjøpte ''Peder'' Anker Bogstad fra broren [[Bernt Anker]]. I 1799 kjøpte han så faren [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]]s del av Nordmarka, og i 1804 kom den siste delen inn i godssamlinga da han kjøpte den av [[Jens Hiort]]. [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]] ble hovedgård for godssamlinga. Hele eiendommen gikk i arv til Peder Ankers svigersønn grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1854, da grevens enke døde, gikk Nordmarksgodset til baron [[Harald Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. Den yngste sønnen fikk Bogstad, slik at Nordmarksgodset og Bogstad ikke lenger hørte sammen under én eier. [[Carl Otto Løvenskiold]], som var Harald Wedel Jarlsbergs svigersønn, tok over fra medarvingene i 1905, og hans etterslekt er fortsatt eiere gjennom konsernet [[Løvenskiold-Vækerø]].