Nordmenn i arbeid for tyskerne på Kjeller - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2023-09-01T11:55:43Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 11:55
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Kjeller]]		[[Kategori:Kjeller]]
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Wehrmacht]]		[[Kategori:Wehrmacht]]

Steinar Bunæs: Lagt inn foto fra Petsamo. Redigert.

2023-06-03T17:57:33Z

Lagt inn foto fra Petsamo. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2023 kl. 17:57
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Tårnet med luftvernstilling i april 1940.PNG\|thumb\|300px\|Tårnet med både det norske flagget og hakekorsflagget på stangen kan stå som symbol for den spente situasjonen i april 1940.]]		[[Bilde:Tårnet med luftvernstilling i april 1940.PNG\|thumb\|300px\|Tårnet med både det norske flagget og hakekorsflagget på stangen kan stå som symbol for den spente situasjonen i april 1940.]]
	[[Bilde:UiO logo.PNG\|thumb\|300px\|UiO logo.]]		[[Bilde:UiO logo.PNG\|thumb\|300px\|UiO logo.]]
			[[Bilde:Ansatte ved Kjeller flyfabrikk reparerer JU 52 i Petsamo.JPG\|thumb\|300px\|Ansatte ved Kjeller flyfabrikk reparerer JU 52 i Petsamo.]]
			[[Bilde:Ansatte ved Kjeller flyfabrikk foran JU 52 i Petsamo.JPG\|thumb\|300px\|Ansatte ved Kjeller flyfabrikk foran JU 52 i Petsamo.]]

	'''Nordmenn i arbeid for tyskerne på Kjeller''' omhandler norske ansattes arbeidsforhold gjennom skiftende omstendigheter og flere forskjellige arbeidsgivere på [[Kjeller flyplass]] under [[andre verdenskrig]] - et sentralt tema i [[Kjellerhistorien]]. Per Johan Kvarme har nylig avsluttet sin lektorutdannelse med en Masteroppgave i historie ved [[Universitetet i Oslo]], der han har belyst dette sakskomplekset. Vi har fått anledning til å gjengi oppgaven i sin helhet – den er lagt under Kilder med tittelen <br>		'''Nordmenn i arbeid for tyskerne på Kjeller''' omhandler norske ansattes arbeidsforhold gjennom skiftende omstendigheter og flere forskjellige arbeidsgivere på [[Kjeller flyplass]] under [[andre verdenskrig]] - et sentralt tema i [[Kjellerhistorien]]. Per Johan Kvarme har nylig avsluttet sin lektorutdannelse med en Masteroppgave i historie ved [[Universitetet i Oslo]], der han har belyst dette sakskomplekset. Vi har fått anledning til å gjengi oppgaven i sin helhet – den er lagt under Kilder med tittelen <br>

Steinar Bunæs: /* Kilder */

2023-01-09T18:47:12Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2023 kl. 18:47
Linje 59:		Linje 59:
	[[Kategori:Kjeller]]		[[Kategori:Kjeller]]
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
			[[Kategori:Andre verdenskrig]]
			[[Kategori:Wehrmacht]]

Steinar Bunæs: /* Kilder */ Rettet innlegging av Masteroppgave--Per-Johan-Kvarme---Kandidatnummer-493001.pdf (uio.no)

2023-01-09T15:37:17Z

Kilder: Rettet innlegging av Masteroppgave--Per-Johan-Kvarme---Kandidatnummer-493001.pdf (uio.no)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2023 kl. 15:37
Linje 49:		Linje 49:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	Masteroppgaven Organisation Todt, samarbeid og motstand: Kjeller flyplass under okkupasjonen av Per Johan Kvarme - se *[https://Masteroppgave--Per-Johan-Kvarme---Kandidatnummer-493001.pdf ~~(uio.no)~~ Masteroppgave--Per-Johan-Kvarme~~---Kandidatnummer-493001.pdf (uio.no)~~]		Masteroppgaven Organisation Todt, samarbeid og motstand: Kjeller flyplass under okkupasjonen av Per Johan Kvarme - se
			[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/87527/Masteroppgave--Per-Johan-Kvarme---Kandidatnummer-493001.pdf Masteroppgave--Per-Johan-Kvarme]

	{{Mal: Kjellerhistorien}}		{{Mal: Kjellerhistorien}}

Steinar Bunæs på 8. jan. 2023 kl. 19:02

2023-01-08T19:02:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2023 kl. 19:02
Linje 3:		Linje 3:


	'''Nordmenn i arbeid for tyskerne på Kjeller''' omhandler norske ansattes arbeidsforhold gjennom skiftende omstendigheter og flere forskjellige arbeidsgivere på [[Kjeller flyplass]] under [[andre verdenskrig]] - et sentralt tema i [[Kjellerhistorien]]. Per Johan Kvarme har nylig avsluttet sin lektorutdannelse med en Masteroppgave i historie ved [[Universitetet i Oslo]], der han har belyst dette sakskomplekset. Vi har fått anledning til å gjengi oppgaven i sin helhet – den ~~vil bli~~ lagt under tittelen <br>		'''Nordmenn i arbeid for tyskerne på Kjeller''' omhandler norske ansattes arbeidsforhold gjennom skiftende omstendigheter og flere forskjellige arbeidsgivere på [[Kjeller flyplass]] under [[andre verdenskrig]] - et sentralt tema i [[Kjellerhistorien]]. Per Johan Kvarme har nylig avsluttet sin lektorutdannelse med en Masteroppgave i historie ved [[Universitetet i Oslo]], der han har belyst dette sakskomplekset. Vi har fått anledning til å gjengi oppgaven i sin helhet – den er lagt under Kilder med tittelen <br>

	Organisation Todt, samarbeid og motstand: Kjeller flyplass under okkupasjonen.		Organisation Todt, samarbeid og motstand: Kjeller flyplass under okkupasjonen.

Steinar Bunæs: /* Kilder */ Lagt inn Masteroppgave--Per-Johan-Kvarme---Kandidatnummer-493001.pdf (uio.no)

2023-01-08T18:57:35Z

Kilder: Lagt inn Masteroppgave--Per-Johan-Kvarme---Kandidatnummer-493001.pdf (uio.no)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2023 kl. 18:57
Linje 49:		Linje 49:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	Masteroppgaven Organisation Todt, samarbeid og motstand: Kjeller flyplass under okkupasjonen av Per Johan Kvarme.		Masteroppgaven Organisation Todt, samarbeid og motstand: Kjeller flyplass under okkupasjonen av Per Johan Kvarme - se *[https://Masteroppgave--Per-Johan-Kvarme---Kandidatnummer-493001.pdf (uio.no) Masteroppgave--Per-Johan-Kvarme---Kandidatnummer-493001.pdf (uio.no)]

Steinar Bunæs: Ny side.

2021-06-10T09:09:49Z

Ny side.

Ny side

[[Bilde:Tårnet med luftvernstilling i april 1940.PNG|thumb|300px|Tårnet med både det norske flagget og hakekorsflagget på stangen kan stå som symbol for den spente situasjonen i april 1940.]]
[[Bilde:UiO logo.PNG|thumb|300px|UiO logo.]]

'''Nordmenn i arbeid for tyskerne på Kjeller''' omhandler norske ansattes arbeidsforhold gjennom skiftende omstendigheter og flere forskjellige arbeidsgivere på [[Kjeller flyplass]] under [[andre verdenskrig]] - et sentralt tema i [[Kjellerhistorien]]. Per Johan Kvarme har nylig avsluttet sin lektorutdannelse med en Masteroppgave i historie ved [[Universitetet i Oslo]], der han har belyst dette sakskomplekset. Vi har fått anledning til å gjengi oppgaven i sin helhet – den vil bli lagt under tittelen <br>

Organisation Todt, samarbeid og motstand: Kjeller flyplass under okkupasjonen.

I det følgende gis en kortfattet innføring i oppgaven, basert på forfatterens eget sammendrag.
«[[Organisation Todt]]» (OT) var navnet på Hitlers mektige byggeorganisasjon.

== Grundige tyske forberedelser før 9. april 1940 ==
I oppgaven dokumenteres dette til fulle. Det kommer også klart fram at Kjeller var utpekt som et strategisk militært brohode for tyskernes flyaktiviteter i Norge. De første dager og uker ble det gjennomført en rekke tiltak som åpenbart må ha vært grundig planlagt. Det tok likevel ikke lang tid før det oppsto situasjoner som krevde vanskelige beslutninger. Gjennom fem lange år med bombeangrep og skiftende krigslykke for okkupantene måtte det jevnlig foretas endringer, noe som ofte gikk ut over de mange norske ansattes arbeidsforhold.

Per Johan Kvarme har gjennom sin masteroppgave belyst en rekke av disse forholdene gjennom intervjuer og studier av gamle dokumenter som nå er blitt tilgjengelige.

== Dyptpløyende studium ==
Kvarme har i sin oppgave studert Kjeller flyplass som en arbeidsplass med militære og sivile tyske og norske ansatte i samarbeid og konflikt for det første, og for det andre som en viktig del av den militære infrastruktur i landet. Oppgaven har hatt som formål å se Kjeller som et «case» i lys av en større historiografi, og bidra til forskning på et område som fremdeles mangler historievitenskapelig oppmerksomhet. Dette er gjort gjennom litteratur som omfatter OT og tvangsstyringen av det norske arbeidsliv overordnet, og historien om Kjeller flyplass på lokalt nivå.

Funn fra materialet i arkivene har kastet nytt lys på virksomhetene på Kjeller flyplass, og anliggender i forholdet mellom det tyske og det norske personale ansatt der. Innholdet i arkivet har avdekket interessekonflikter angående fremtiden av og planene for flyplassen og fabrikken, mellom de ulike partene tilknyttet stedet – som nok har vært til stede fra starten av okkupasjonen, men som i økende grad kom til syne gjennom krigens forløp. Forfatteren mener derfor å kunne fastslå at teorien om at nordmenn gikk igjennom en holdningsendring overfor okkupanten er korrekt. Dette være seg fra en blanding av entusiasme og optimisme for tyskernes tilnærmede eliminasjon av arbeidsledighet, til økende grad av misnøye i takt med at tyskernes regime strammet inn. Dette gjenspeiler seg i okkupasjonshistorien på Kjeller flyplass, hvor det nå klarlegges at de ansatte, dog skeptiske helt fra start tross alt fikk beholde sine jobber og stillinger, men med tysk overordnet ledelse. Det avdekkes eksempler på kollaborasjon mellom norske ansatte i flyfabrikken og okkupasjonsmakten, hvor ledelsen har bistått tyskerne i overtakelsen av arbeidet og gjenoppbyggingen av fabrikken, samtidig som det også finnes eksempler på de som utøvet motstand helt fra starten av – løytnant Slaatten og hans meningsfeller nevnes som eksempel. Forholdet og holdningene forverret seg i økende grad utover krigen, i takt med at den tyske økonomien slo sprekker, og presset på de ansatte økte. Først ble lovnaden om at fabrikken ikke skulle reparere kampfly brutt, og senere ble den norske ledelsen tilsidesatt av tyske myndigheter og skiftet ut med sivile tyske firmaer, i hovedsak fra Brinker Eisenwerk. Det finnes flere eksempler på at det som av tyskerne ble ansett som stille sabotasje forekom på Kjeller, noe som igjen utløste økte krav til disiplin, strengere kontroll og tøffere vilkår for arbeiderne. Det ble truet med bøter, fengsel og omplasseringer.

== Kjeller – en smeltedigel ==
Flyplassen ble også gjennom en eksplosjonsliknende virksomhet under krigen omgjort til en smeltedigel av nasjonaliteter, politiske lojaliteter, og ulike parter, fra ledelsen til den enkelte ansatte. Både militære organisasjoner som OT og Luftwaffe, offentlige administrative organer som Rikskommissariatet og [[Administrasjonsrådet]], sivile tyske og norske bedrifter som Brinker Eisenwerk og Kjeller Flyfabrikk, hadde alle innflytelse på Kjellers liv og virke under krigen. Ansatte som anså seg selv motstandsmenn måtte arbeide sammen med NS-sympatisører. De norske ansatte på Kjeller flyplass – og kanskje spesielt personale i ledelsen til flyfabrikken sto overfor et svært vanskelig dilemma sammenlignbart med det som Administrasjonsrådet sto overfor da okkupasjonen ble virkelighet. De måtte enten bli værende og bistå den tyske krigsindustrien og risikere alvorlige sosiale konsekvenser, eller ta de økonomiske og juridiske konsekvensene dersom de nektet. Forfatteren konkluderer derfor med at Kjeller flyplass kan stå som et godt eksempel på okkupasjonshistoriens svært komplekse og mangfoldige virkelighet, med eksempler som i dag minner oss om hvor vanskelige valg en rekke mennesker måtte ta, og bidrar til å bryte ned og nyansere oppfatningen om at alle tyskere var ondsinnede nazister og alle nordmenn stolte motstandsmenn.

Det var Luftwaffe og OT som styrte og dirigerte virksomheten på Kjeller, men den ble altså i hovedsak utført av norske ansatte, med hjelp av tysk kompetanse og kapital. Disse partene kom så i konflikt med hverandre mot slutten av krigen, spesielt etter bombeangrepene. Bestemmelsene som ble tatt omkring gjenoppbyggingen og videreutviklingen av flyplassen er preget av interne stridigheter som dokumenter i arkivet peker på, og det kan tyde på at OT og de sivile tyske firmaene i opposisjon til Luftwaffe, i stor grad påvirket avgjørelsen om å demontere fabrikken og flytte virksomheten til [[Tyskland]]. Tvangsstyringen av det norske arbeidslivet, sammen med tyske militære ambisjoner og private norske og tyske økonomiske interesser ledet frem til denne sammensetningen av kollaborasjon og konflikt.

== Tyske ambisjoner ==
Omfanget av tyskernes ambisjoner for Kjeller flyplass forblir noe uklar, men oppgaven har funnet bevis på en del konkrete byggeprosjekter. Etterlengtede norske arbeidsprosjekter i forkant av okkupasjonen ble foretatt under tysk ledelse – som utvidelse av rullebanen, flomdemning mot [[Nitelva]] og oppgraderingen av verkstedhaller og utstyr. Forfatteren har funnet beviser på ønsker om videre befestning av flyplassen med bomberom og jagerhaller, men disse planene ser ikke ut til noen gang å ha blitt ferdigstilte før bombeangrepene i [[1943]] og 1944. Samtidig tyder nesten fullførte sprengningsarbeider i fjellet like utenfor flyplassgjerdet på at Luftwaffe hadde ambisjoner om videre utbygging av en luftfartskontrollsentral kjent som «Katedralen». Studien har ikke lyktes i å finne noen beviser på dette, men innen [[Kjellerhistoriens arbeidsgruppe]] er dette for lengst brakt på det rene.

== Konklusjoner ==
Forfatteren konkluderer med at alt tyder på at Luftwaffe delvis lyktes med sine planer om å utvikle Kjeller flyplass til en moderne militær flyplass med verksteder og oppgradert radiokommunikasjon, men de fikk aldri ferdigstilt sine endelige befestningsplaner og realisert sine fullstendige ambisjoner. Dette skyldes bombeangrepene og den interne stridigheten om investeringsprioriteringer.

OT og de tyske sivile bedriftenes innflytelse på moderniseringen og den infrastrukturelle standarden av flyplassen er betydelig, og har gitt varige resultater som har kommet Kjeller til gode helt fram til våre dager. Dette gjennom finansielle og materielle investeringer, samt medvirkende flyteknisk kompetanse som ikke fantes på Kjeller før tyskernes inntog. Alt dette ble da gjort med norsk arbeidskraft, men på tysk regning – men disse pengene kan også igjen delvis ha kommet fra [[Norges Bank]].

Avslutningsvis konkluder forfatteren med at Kjeller flyplass i okkupasjonsårene var en svært unik og betydningsfull arbeidsplass; for nordmennenes del i å gi viktige arbeidsplasser i en vanskelig tid, og for tyskerne en av landets viktigste militære flyplasser.

== Organisation Todt i Norge ==
Organisation Todt (OT) var en halvoffentlig, tysk organisasjon av paramilitær karakter, opprettet av Hitler i februar [[1938]]. Dens formål var å bygge militære installasjoner og veier som tålte trafikk med stridsvogner. Organisasjonen sto for en rekke større utbyggingsprosjekter, både før krigen i Tyskland, og senere i tyskokkuperte områder under andre verdenskrig.
Her i landet var følgende oppgaver prioritert:
# Festningsanlegg med etablering av støttepunkter for infanteri og artilleri.
# Vintersikker riksvei 50 (E6) til Lakselv med forbindelse til den finske Ishavsveien.
# Flyplasser.
# Enkeltsporet jernbane fra [[Mo i Rana|Mo]] over [[Fauske]]/[[Narvik]] til [[Kirkenes]].
# Ubåtstøttepunkter i [[Trondheim]] og [[Bergen]].
# Utbyggingsprogram for lettmetallproduksjon.

Mot utgangen av 1944 er det beregnet at organisasjonen hadde rundt 1,4 millioner arbeidere totalt. Av disse var rundt 1% tyskere som var avvist av de militære og 1,5% konsentrasjonsleirfanger. Resten var krigsfanger og tvangsutskrevne arbeidere fra okkuperte land. I praksis ble alle behandlet som slaver, og mange overlevde ikke arbeidet eller krigen.

== Kilder ==
Masteroppgaven Organisation Todt, samarbeid og motstand: Kjeller flyplass under okkupasjonen av Per Johan Kvarme.

{{Mal: Kjellerhistorien}}
[[Kategori:Kjellerhistorien]]
[[Kategori:Kjeller flyplass]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Kjeller]]
[[Kategori:Lillestrøm]]