Nordposten - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 23. apr. 2013 kl. 08:27

2013-04-23T08:27:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2013 kl. 08:27
Linje 20:		Linje 20:
	*Statsarkivet i Tromsø.'' Tromsø justerkammer'' (katalog).		*Statsarkivet i Tromsø.'' Tromsø justerkammer'' (katalog).

	[[Kategori:Aviser i Tromsø kommune]][[Kategori:Etableringer i 1885]][[Kategori:Opphør i 1887]]		[[Kategori:Aviser]]
			[[kategori:Tromsø kommune]]
			[[Kategori:Etableringer i 1885]]
			[[Kategori:Opphør i 1887]]

Gunnar E. Kristiansen: Kursivering av boktitler

2012-03-12T15:19:53Z

Kursivering av boktitler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2012 kl. 15:19
Linje 16:		Linje 16:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*N. A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1-2, 1946-65.		*N. A. Ytreberg: ''Tromsø bys historie''. B. 1-2, 1946-65.
	*Nordposten. Årg. 1-3, 1885-87		*''Nordposten''. Årg. 1-3, 1885-87
	*Statsarkivet i Tromsø. Tromsø justerkammer (katalog).		*Statsarkivet i Tromsø.'' Tromsø justerkammer'' (katalog).

	[[Kategori:Aviser i Tromsø kommune]][[Kategori:Etableringer i 1885]][[Kategori:Opphør i 1887]]		[[Kategori:Aviser i Tromsø kommune]][[Kategori:Etableringer i 1885]][[Kategori:Opphør i 1887]]

Knut Sprauten: /* Politisk strid */

2012-03-12T14:40:52Z

Politisk strid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2012 kl. 14:40
Linje 4:		Linje 4:
	Da de politiske partiene [[Høyre]] og [[Venstre]] ble dannet i [[1884]], var det midt i en opphetet politisk situasjon. Stortingsvalget 1882 ble av [[Tromsø Stiftstidende]] kalt «det viktigste som har foregått siden 1814». I Tromsø var Venstre det dominerende partiet, ved representantvalget 3. januar 1885 fikk partiet om lag 200 av de 284 avgitte stemmene. Men internt var det spenninger i partiet.		Da de politiske partiene [[Høyre]] og [[Venstre]] ble dannet i [[1884]], var det midt i en opphetet politisk situasjon. Stortingsvalget 1882 ble av [[Tromsø Stiftstidende]] kalt «det viktigste som har foregått siden 1814». I Tromsø var Venstre det dominerende partiet, ved representantvalget 3. januar 1885 fikk partiet om lag 200 av de 284 avgitte stemmene. Men internt var det spenninger i partiet.

	Tidlig i 1885 innbød jurist [[Kr. Moursund]] (1853-1892), adjunkt [[Hans Jakob Horst]](1848-1931) og telegrafbestyrer og justermester [[Johan Peter Holthe]] til start av et nytt venstreblad. De begrunnet det med at «Tromsø Stiftstidende», en erklært venstreavis, hadde hjulpet høyremenn inn i bystyret. De klandret dessuten redaktør [[Gustav Olaf Kjeldseth]] (1839-1899) for «politisk lettferdighet og trofast mammontjeneste». I «Tromsø bys historie», b.1, skriver Nils A. Ytreberg: «Men en tar neppe feil i at hovedmålet var å bruke avisen som springbrett for Horst og Moursund til Stortinget. De to ble enige om å dele landet og byen mellom seg. K. Moursund tok utflytning til sitt landsted på øya og ble dermed valgbar i Tromsøysund, mens Horst arvet hans plass i byens formannskap».		Tidlig i 1885 innbød jurist [[Kr. Moursund]] (1853-1892), adjunkt [[Hans Jakob Horst]] (1848-1931) og telegrafbestyrer og justermester [[Johan Peter Holthe]] til start av et nytt venstreblad. De begrunnet det med at «Tromsø Stiftstidende», en erklært venstreavis, hadde hjulpet høyremenn inn i bystyret. De klandret dessuten redaktør [[Gustav Olaf Kjeldseth]] (1839-1899) for «politisk lettferdighet og trofast mammontjeneste». I «Tromsø bys historie», b.1, skriver Nils A. Ytreberg: «Men en tar neppe feil i at hovedmålet var å bruke avisen som springbrett for Horst og Moursund til Stortinget. De to ble enige om å dele landet og byen mellom seg. K. Moursund tok utflytning til sitt landsted på øya og ble dermed valgbar i Tromsøysund, mens Horst arvet hans plass i byens formannskap».

	Det første nummer av avisen «Nordposten» kom 10. april 1885. Avisen kom 2 ganger i uken, på tirsdag og fredag, 4 sider pr. nummer, «redigeret af et udvalg».		Det første nummer av avisen «Nordposten» kom 10. april 1885. Avisen kom 2 ganger i uken, på tirsdag og fredag, 4 sider pr. nummer, «redigeret af et udvalg».

Knut Sprauten på 12. mar. 2012 kl. 14:39

2012-03-12T14:39:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2012 kl. 14:39
Linje 9:		Linje 9:

	=== Valgkamp ===		=== Valgkamp ===
	Under valgkampen i 1885 var Kjeldseth bortreist og det syntes å gi Horst en fordel i kampen mot sin partirival [[T. O. Fosse]]. Men da Kjeldseth kom hjem, viste det seg at Stiftstidende var sterkere enn Nordposten i kampen om venstrekandidaten. Ved stortingsvalget 21. august ble Fosse gjenvalgt, med lærer og ordfører Paul Koht (1844-1892) som varamann.		Under valgkampen i 1885 var Kjeldseth bortreist, og det syntes å gi Horst en fordel i kampen mot sin partirival [[T. O. Fosse]]. Men da Kjeldseth kom hjem, viste det seg at Stiftstidende var sterkere enn Nordposten i kampen om venstrekandidaten. Ved stortingsvalget 21. august ble Fosse gjenvalgt, med lærer og ordfører Paul Koht (1844-1892) som varamann.
	Ved neste korsvei, i 1888, skulle Horst slå tilbake. Han var nå rektor ved Tromsø skole og ordfører i byen. Som stortingsmann skulle han få en lang og stor karriere som odelstings- og lagtingspresident, som skolepolitiker og medlem av Nobelkomiteen.		Ved neste korsvei, i 1888, skulle Horst slå tilbake. Han var nå rektor ved Tromsø skole og ordfører i byen. Som stortingsmann skulle han få en lang og stor karriere som odelstings- og lagtingspresident, som skolepolitiker og medlem av Nobelkomiteen.

Linje 18:		Linje 18:
	*N. A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1-2, 1946-65.		*N. A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1-2, 1946-65.
	*Nordposten. Årg. 1-3, 1885-87		*Nordposten. Årg. 1-3, 1885-87
			*Statsarkivet i Tromsø. Tromsø justerkammer (katalog).

	[[Kategori:Aviser i Tromsø kommune]][[Kategori:Etableringer i 1885]][[Kategori:Opphør i 1887]]		[[Kategori:Aviser i Tromsø kommune]][[Kategori:Etableringer i 1885]][[Kategori:Opphør i 1887]]

Knut Sprauten på 12. mar. 2012 kl. 14:32

2012-03-12T14:32:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2012 kl. 14:32
Linje 2:		Linje 2:

	=== Politisk strid ===		=== Politisk strid ===
	Da de politiske partiene [[Høyre]] og [[Venstre]] ble dannet i [[1884]] var det midt i en opphetet politisk situasjon. Stortingsvalget 1882 ble av [[Tromsø Stiftstidende]] kalt «det viktigste som har foregått siden 1814». I Tromsø var Venstre det dominerende partiet, ved representantvalget 3. januar 1885 fikk partiet om lag 200 av de 284 avgitte stemmene. Men internt var det spenninger i partiet.		Da de politiske partiene [[Høyre]] og [[Venstre]] ble dannet i [[1884]], var det midt i en opphetet politisk situasjon. Stortingsvalget 1882 ble av [[Tromsø Stiftstidende]] kalt «det viktigste som har foregått siden 1814». I Tromsø var Venstre det dominerende partiet, ved representantvalget 3. januar 1885 fikk partiet om lag 200 av de 284 avgitte stemmene. Men internt var det spenninger i partiet.

	Tidlig i 1885 innbød [[Kr. Moursund]], ~~adj.~~ [[Hans Jakob Horst]](1848-1931) og telegrafbestyrer [[I. Holthe]] til start av et nytt venstreblad. De begrunnet det med at «Tromsø Stiftstidende», en erklært venstreavis, hadde hjulpet høyremenn inn i bystyret. De klandret dessuten redaktør [[~~G.O.~~ Kjeldseth]] for «politisk lettferdighet og trofast mammontjeneste». I «Tromsø bys historie», b.1, skriver Nils A. Ytreberg: «Men en tar neppe feil i at hovedmålet var å bruke avisen som springbrett for Horst og Moursund til Stortinget. De to ble enige om å dele landet og byen mellom seg. K. Moursund tok utflytning til sitt landsted på øya og ble dermed valgbar i Tromsøysund, mens Horst arvet hans plass i byens formannskap».		Tidlig i 1885 innbød jurist [[Kr. Moursund]] (1853-1892), adjunkt [[Hans Jakob Horst]](1848-1931) og telegrafbestyrer og justermester [[Johan Peter Holthe]] til start av et nytt venstreblad. De begrunnet det med at «Tromsø Stiftstidende», en erklært venstreavis, hadde hjulpet høyremenn inn i bystyret. De klandret dessuten redaktør [[Gustav Olaf Kjeldseth]] (1839-1899) for «politisk lettferdighet og trofast mammontjeneste». I «Tromsø bys historie», b.1, skriver Nils A. Ytreberg: «Men en tar neppe feil i at hovedmålet var å bruke avisen som springbrett for Horst og Moursund til Stortinget. De to ble enige om å dele landet og byen mellom seg. K. Moursund tok utflytning til sitt landsted på øya og ble dermed valgbar i Tromsøysund, mens Horst arvet hans plass i byens formannskap».

	Det første nummer av avisen «Nordposten» kom 10. april 1885. Avisen kom 2 ganger i uken, på tirsdag og fredag, 4 sider pr. nummer, «redigeret af et udvalg».		Det første nummer av avisen «Nordposten» kom 10. april 1885. Avisen kom 2 ganger i uken, på tirsdag og fredag, 4 sider pr. nummer, «redigeret af et udvalg».

	=== Valgkamp ===		=== Valgkamp ===
	Under valgkampen i 1885 var Kjeldseth bortreist og det syntes å gi Horst en fordel i kampen mot sin ~~partrival~~ [[T. O. Fosse]]. Men da ~~Kjedseth~~ kom hjem viste det seg at Stiftstidende var sterkere enn Nordposten i kampen om venstrekandidaten. Ved stortingsvalget 21. august ble Fosse gjenvalgt, med Paul Koht som varamann.		Under valgkampen i 1885 var Kjeldseth bortreist og det syntes å gi Horst en fordel i kampen mot sin partirival [[T. O. Fosse]]. Men da Kjeldseth kom hjem, viste det seg at Stiftstidende var sterkere enn Nordposten i kampen om venstrekandidaten. Ved stortingsvalget 21. august ble Fosse gjenvalgt, med lærer og ordfører Paul Koht (1844-1892) som varamann.
	Ved neste korsvei, i 1888, skulle Horst slå tilbake. Han var nå rektor ved Tromsø skole og ordfører i byen. Som stortingsmann skulle han få en lang og stor karriere som odelstings- og lagtingspresident, som skolepolitiker og medlem av Nobelkomiteen.		Ved neste korsvei, i 1888, skulle Horst slå tilbake. Han var nå rektor ved Tromsø skole og ordfører i byen. Som stortingsmann skulle han få en lang og stor karriere som odelstings- og lagtingspresident, som skolepolitiker og medlem av Nobelkomiteen.

	Da «Nordposten» opphørte med sitt siste nummer 30. des. 1887 skrev redaktør Kjeldseth i Stiftstidende at «Nordposten» hadde oppfylt sin misjon, idet dets stiftere hadde oppnådd det de strebet etter.		Da «Nordposten» opphørte med sitt siste nummer 30. des. 1887, skrev redaktør Kjeldseth i Stiftstidende at «Nordposten» hadde oppfylt sin misjon, idet dets stiftere hadde oppnådd det de strebet etter.

Aslak Kittelsen: litt formatering

2012-01-12T10:15:54Z

litt formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2012 kl. 10:15
Linje 1:		Linje 1:
	Venstreavis utgitt i Tromsø i årene 1885-87.		'''[[Nordposten]]''' var ei Venstreavis utgitt i [[Tromsø]] i årene 1885-87.

	=== Politisk strid ===		=== Politisk strid ===
	Da de politiske partiene Høyre og Venstre ble dannet i 1884 var det midt i en opphetet politisk situasjon. Stortingsvalget 1882 ble av [[Tromsø Stiftstidende]] kalt «det viktigste som har foregått siden 1814». I Tromsø var Venstre det dominerende partiet, ved representantvalget 3. januar 1885 fikk partiet om lag 200 av de 284 avgitte stemmene. Men internt var det spenninger i partiet.		Da de politiske partiene [[Høyre]] og [[Venstre]] ble dannet i [[1884]] var det midt i en opphetet politisk situasjon. Stortingsvalget 1882 ble av [[Tromsø Stiftstidende]] kalt «det viktigste som har foregått siden 1814». I Tromsø var Venstre det dominerende partiet, ved representantvalget 3. januar 1885 fikk partiet om lag 200 av de 284 avgitte stemmene. Men internt var det spenninger i partiet.

	Tidlig i 1885 innbød [[Kr. Moursund]], adj. [[Hans Jakob Horst]](1848-1931) og telegrafbestyrer [[I. Holthe]] til start av et nytt venstreblad. De begrunnet det med at «Tromsø Stiftstidende», en erklært venstreavis, hadde hjulpet høyremenn inn i bystyret. De klandret dessuten redaktør [[G.O. Kjeldseth]] for «politisk lettferdighet og trofast mammontjeneste». I «Tromsø bys historie», b.1, skriver Nils A. Ytreberg: «Men en tar neppe feil i at hovedmålet var å bruke avisen som springbrett for Horst og Moursund til Stortinget. De to ble enige om å dele landet og byen mellom seg. K. Moursund tok utflytning til sitt landsted på øya og ble dermed valgbar i Tromsøysund, mens Horst arvet hans plass i byens formannskap».		Tidlig i 1885 innbød [[Kr. Moursund]], adj. [[Hans Jakob Horst]](1848-1931) og telegrafbestyrer [[I. Holthe]] til start av et nytt venstreblad. De begrunnet det med at «Tromsø Stiftstidende», en erklært venstreavis, hadde hjulpet høyremenn inn i bystyret. De klandret dessuten redaktør [[G.O. Kjeldseth]] for «politisk lettferdighet og trofast mammontjeneste». I «Tromsø bys historie», b.1, skriver Nils A. Ytreberg: «Men en tar neppe feil i at hovedmålet var å bruke avisen som springbrett for Horst og Moursund til Stortinget. De to ble enige om å dele landet og byen mellom seg. K. Moursund tok utflytning til sitt landsted på øya og ble dermed valgbar i Tromsøysund, mens Horst arvet hans plass i byens formannskap».

Gunnar E. Kristiansen på 28. des. 2011 kl. 15:06

2011-12-28T15:06:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2011 kl. 15:06
Linje 14:		Linje 14:
	Da «Nordposten» opphørte med sitt siste nummer 30. des. 1887 skrev redaktør Kjeldseth i Stiftstidende at «Nordposten» hadde oppfylt sin misjon, idet dets stiftere hadde oppnådd det de strebet etter.		Da «Nordposten» opphørte med sitt siste nummer 30. des. 1887 skrev redaktør Kjeldseth i Stiftstidende at «Nordposten» hadde oppfylt sin misjon, idet dets stiftere hadde oppnådd det de strebet etter.

	Kilder
	N. A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1-2, 1946-65.		== Kilder ==
	Nordposten. Årg. 1-3, 1885-87		*N. A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1-2, 1946-65.
			*Nordposten. Årg. 1-3, 1885-87

	[[Kategori:Aviser i Tromsø kommune]][[Kategori:Etableringer i 1885]][[Kategori:Opphør i 1887]]		[[Kategori:Aviser i Tromsø kommune]][[Kategori:Etableringer i 1885]][[Kategori:Opphør i 1887]]

Einar Dahl: /* Politisk strid */

2011-12-28T13:10:10Z

Politisk strid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2011 kl. 13:10
Linje 2:		Linje 2:

	=== Politisk strid ===		=== Politisk strid ===
	Da de politiske partiene Høyre og Venstre ble dannet i 1884 var det midt i en opphetet politisk situasjon. Stortingsvalget 1882 ble av [[Tromsø Stiftstidende]] kalt «det viktigste som har ~~forgått~~ siden 1814». I Tromsø var Venstre det dominerende partiet, ved representantvalget 3. januar 1885 fikk partiet om lag 200 av de 284 avgitte stemmene. Men internt var det spenninger i partiet.		Da de politiske partiene Høyre og Venstre ble dannet i 1884 var det midt i en opphetet politisk situasjon. Stortingsvalget 1882 ble av [[Tromsø Stiftstidende]] kalt «det viktigste som har foregått siden 1814». I Tromsø var Venstre det dominerende partiet, ved representantvalget 3. januar 1885 fikk partiet om lag 200 av de 284 avgitte stemmene. Men internt var det spenninger i partiet.

	Tidlig i 1885 innbød [[Kr. Moursund]], adj. [[Hans Jakob Horst]](1848-1931) og telegrafbestyrer [[I. Holthe]] til start av et nytt venstreblad. De begrunnet det med at «Tromsø Stiftstidende», en erklært venstreavis, hadde hjulpet høyremenn inn i bystyret. De klandret dessuten redaktør [[G.O. Kjeldseth]] for «politisk lettferdighet og trofast mammontjeneste». I «Tromsø bys historie», b.1, skriver Nils A. Ytreberg: «Men en tar neppe feil i at hovedmålet var å bruke avisen som springbrett for Horst og Moursund til Stortinget. De to ble enige om å dele landet og byen mellom seg. K. Moursund tok utflytning til sitt landsted på øya og ble dermed valgbar i Tromsøysund, mens Horst arvet hans plass i byens formannskap».		Tidlig i 1885 innbød [[Kr. Moursund]], adj. [[Hans Jakob Horst]](1848-1931) og telegrafbestyrer [[I. Holthe]] til start av et nytt venstreblad. De begrunnet det med at «Tromsø Stiftstidende», en erklært venstreavis, hadde hjulpet høyremenn inn i bystyret. De klandret dessuten redaktør [[G.O. Kjeldseth]] for «politisk lettferdighet og trofast mammontjeneste». I «Tromsø bys historie», b.1, skriver Nils A. Ytreberg: «Men en tar neppe feil i at hovedmålet var å bruke avisen som springbrett for Horst og Moursund til Stortinget. De to ble enige om å dele landet og byen mellom seg. K. Moursund tok utflytning til sitt landsted på øya og ble dermed valgbar i Tromsøysund, mens Horst arvet hans plass i byens formannskap».

Einar Dahl: Ny side: Venstreavis utgitt i Tromsø i årene 1885-87. === Politisk strid === Da de politiske partiene Høyre og Venstre ble dannet i 1884 var det midt i en opphetet politisk situasjon. Stortingsv...

2011-12-28T13:09:28Z

Ny side: Venstreavis utgitt i Tromsø i årene 1885-87. === Politisk strid === Da de politiske partiene Høyre og Venstre ble dannet i 1884 var det midt i en opphetet politisk situasjon. Stortingsv...

Ny side

Venstreavis utgitt i Tromsø i årene 1885-87.

=== Politisk strid ===
Da de politiske partiene Høyre og Venstre ble dannet i 1884 var det midt i en opphetet politisk situasjon. Stortingsvalget 1882 ble av [[Tromsø Stiftstidende]] kalt «det viktigste som har forgått siden 1814». I Tromsø var Venstre det dominerende partiet, ved representantvalget 3. januar 1885 fikk partiet om lag 200 av de 284 avgitte stemmene. Men internt var det spenninger i partiet.

Tidlig i 1885 innbød [[Kr. Moursund]], adj. [[Hans Jakob Horst]](1848-1931) og telegrafbestyrer [[I. Holthe]] til start av et nytt venstreblad. De begrunnet det med at «Tromsø Stiftstidende», en erklært venstreavis, hadde hjulpet høyremenn inn i bystyret. De klandret dessuten redaktør [[G.O. Kjeldseth]] for «politisk lettferdighet og trofast mammontjeneste». I «Tromsø bys historie», b.1, skriver Nils A. Ytreberg: «Men en tar neppe feil i at hovedmålet var å bruke avisen som springbrett for Horst og Moursund til Stortinget. De to ble enige om å dele landet og byen mellom seg. K. Moursund tok utflytning til sitt landsted på øya og ble dermed valgbar i Tromsøysund, mens Horst arvet hans plass i byens formannskap».

Det første nummer av avisen «Nordposten» kom 10. april 1885. Avisen kom 2 ganger i uken, på tirsdag og fredag, 4 sider pr. nummer, «redigeret af et udvalg».

=== Valgkamp ===
Under valgkampen i 1885 var Kjeldseth bortreist og det syntes å gi Horst en fordel i kampen mot sin partrival [[T. O. Fosse]]. Men da Kjedseth kom hjem viste det seg at Stiftstidende var sterkere enn Nordposten i kampen om venstrekandidaten. Ved stortingsvalget 21. august ble Fosse gjenvalgt, med Paul Koht som varamann.
Ved neste korsvei, i 1888, skulle Horst slå tilbake. Han var nå rektor ved Tromsø skole og ordfører i byen. Som stortingsmann skulle han få en lang og stor karriere som odelstings- og lagtingspresident, som skolepolitiker og medlem av Nobelkomiteen.

Da «Nordposten» opphørte med sitt siste nummer 30. des. 1887 skrev redaktør Kjeldseth i Stiftstidende at «Nordposten» hadde oppfylt sin misjon, idet dets stiftere hadde oppnådd det de strebet etter.

Kilder
N. A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1-2, 1946-65.
Nordposten. Årg. 1-3, 1885-87
[[Kategori:Aviser i Tromsø kommune]][[Kategori:Etableringer i 1885]][[Kategori:Opphør i 1887]]