Nordre Asak (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Nils Steinar Våge: Fylkes- og kommunereforma

2020-03-02T06:56:25Z

Fylkes- og kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2020 kl. 06:56
Linje 11:		Linje 11:
	\| sted = [[Leirsund]]		\| sted = [[Leirsund]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[~~Skedsmo~~]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~ fylke]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 8		\| gnr = 8
	\| bnr =		\| bnr =
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	'''[[Nordre Asak (Skedsmo)\|Nordre Asak]]''' (gårdsnummer 8) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[~~Skedsmo~~ kommune]]. Gården ble også kalt Øvre Asak, og dette navnet er benyttet i matriklene 1838, 1886, 1904 og 1945 og i folketellingene 1865 og 1875.		'''[[Nordre Asak (Skedsmo)\|Nordre Asak]]''' (gårdsnummer 8) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]]. Gården ble også kalt Øvre Asak, og dette navnet er benyttet i matriklene 1838, 1886, 1904 og 1945 og i folketellingene 1865 og 1875.

	==Navnet==		==Navnet==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:54:52Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:54
Linje 69:		Linje 69:
	*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}		*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Nils Steinar Våge: Tillegg

2019-07-04T05:05:39Z

Tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2019 kl. 05:05
Linje 52:		Linje 52:

	Omkring 1850 anla [[Jens Tostenson Asak]] fargeri på gården. Se [[Fargeriet på Asak (Skedsmo)\|Fargeriet på Asak]].		Omkring 1850 anla [[Jens Tostenson Asak]] fargeri på gården. Se [[Fargeriet på Asak (Skedsmo)\|Fargeriet på Asak]].
	Omkring 1860 ble det anlagt teglverk her. Se [[Teglverket på Asak (Skedsmo)\|Teglverket på Asak]].		Omkring 1860 ble det anlagt teglverk her. Se [[Teglverket på Asak (Skedsmo)\|Teglverket på Asak]]. Siden det er oppgitt i et skifte fra 1789 at gården hadde mange smiredskaper, var det trolig [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] her.

	Fra 1600-tallet foregikk det mange bruks- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2.'' Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 125-135.		Fra 1600-tallet foregikk det mange bruks- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2.'' Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 125-135.

Nils Steinar Våge: Lenke

2019-07-04T04:58:27Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2019 kl. 04:58
Linje 43:		Linje 43:
	Ei kvernstø i [[Stordalsbekken (Skedsmo)\|Stordalsbekken]] tilhørte gården, og der har det trolig vært en bekkekvern. Stordalsbekken rant gjennom skogen og ut i [[Jeksla (Skedsmo)\|Jeksla]] som rant over jordene og ut i Leira.		Ei kvernstø i [[Stordalsbekken (Skedsmo)\|Stordalsbekken]] tilhørte gården, og der har det trolig vært en bekkekvern. Stordalsbekken rant gjennom skogen og ut i [[Jeksla (Skedsmo)\|Jeksla]] som rant over jordene og ut i Leira.

	Omkring 1860 ble det anlagt hage der det ble plantet epletrær og ribsbær- og stikkelsbærbusker.		Omkring 1860 ble det anlagt [[Hagebruk i Skedsmo\|hage]] der det ble plantet epletrær og ribsbær- og stikkelsbærbusker.

	Arealet 1932 var 120 innmark, 162 mål skog og beitemark og 1 mål hage. Øverst mot åsen er det sandjord, i liene leirmuld og nede ved Leira elvesand.		Arealet 1932 var 120 innmark, 162 mål skog og beitemark og 1 mål hage. Øverst mot åsen er det sandjord, i liene leirmuld og nede ved Leira elvesand.

Nils Steinar Våge: /* Husmannsplasser under Nor’ i gar’n og Mellomstua */ Korr

2018-11-13T11:23:43Z

Husmannsplasser under Nor’ i gar’n og Mellomstua: Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2018 kl. 11:23
Linje 57:		Linje 57:

	==Husmannsplasser under Nor’ i gar’n og Mellomstua==		==Husmannsplasser under Nor’ i gar’n og Mellomstua==
	*\|[[Asakeie (Skedsmo)\|Asakeie]]. I folketellinga 1801 nevnes tre husmenn med jord på Asakeie.		*[[Asakeie (Skedsmo)\|Asakeie]]. I folketellinga 1801 nevnes tre husmenn med jord på Asakeie.
	*[[Asakenga (Skedsmo)\|Asakenga]] er oppført i [[Manntallet 1701]], i folketellingene 1865 og 1875 som husmann med jord. Plassen hadde ifølge folketellingen 1865 en ku og en sau, og utsæden var 2/8 tønne bygg, 1 ½ tønne havre og ei tønne poteter.		*[[Asakenga (Skedsmo)\|Asakenga]] er oppført i [[Manntallet 1701]], i folketellingene 1865 og 1875 som husmann med jord. Plassen hadde ifølge folketellingen 1865 en ku og en sau, og utsæden var 2/8 tønne bygg, 1 ½ tønne havre og ei tønne poteter.
	*[[Asakhagen (Skedsmo)\|Asakhagen 1]] er nevnt ved et dødsfall i 1834. Plassen ble matrikulert i 1855, og i matrikkelen 1886 fikk den bnr. 2.		*[[Asakhagen (Skedsmo)\|Asakhagen 1]] er nevnt ved et dødsfall i 1834. Plassen ble matrikulert i 1855, og i matrikkelen 1886 fikk den bnr. 2.

Nils Steinar Våge på 18. okt. 2018 kl. 13:06

2018-10-18T13:06:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2018 kl. 13:06
Linje 51:		Linje 51:
	Mellomstua er oppført som egen gårdpart i 1701. Gårdens areal i 1940 var 175 mål innmark og 300 mål skog. Jordbunnen er sand og leire. Gårdens besetning var 3 hester, 11 storfe, 10 ungfe, 8 griser og 30 høner.		Mellomstua er oppført som egen gårdpart i 1701. Gårdens areal i 1940 var 175 mål innmark og 300 mål skog. Jordbunnen er sand og leire. Gårdens besetning var 3 hester, 11 storfe, 10 ungfe, 8 griser og 30 høner.

	Omkring 1850 anla [[Jens ~~Thorstensen~~]] fargeri på gården. Se [[Fargeriet på Asak (Skedsmo)\|Fargeriet på Asak]].		Omkring 1850 anla [[Jens Tostenson Asak]] fargeri på gården. Se [[Fargeriet på Asak (Skedsmo)\|Fargeriet på Asak]].
	Omkring 1860 ble det anlagt teglverk her. Se [[Teglverket på Asak (Skedsmo)\|Teglverket på Asak]].		Omkring 1860 ble det anlagt teglverk her. Se [[Teglverket på Asak (Skedsmo)\|Teglverket på Asak]].

Nils Steinar Våge: Ny side: {{Infoboks gard | målform = | bgfarge = | navn = Nordre Asak | bilde = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt =...

2018-10-18T13:04:57Z

Ny side: {{Infoboks gard | målform = | bgfarge = | navn = Nordre Asak | bilde = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt =...

Ny side

{{Infoboks gard
| målform =
| bgfarge =
| navn = [[Nordre Asak (Skedsmo)|Nordre Asak]]
| bilde =
| bildetekst =
| altnavn =
| førstnevnt = 1390-åra
| ryddet =
| utskilt =
| sted = [[Leirsund]]
| sokn =
| kommune = [[Skedsmo]]
| fylke = [[Akershus fylke]]
| gnr = 8
| bnr =
| areal =
| bruk =
| type = Matrikkelgard
| gateadr =
| postnr =
}}

'''[[Nordre Asak (Skedsmo)|Nordre Asak]]''' (gårdsnummer 8) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]]. Gården ble også kalt Øvre Asak, og dette navnet er benyttet i matriklene 1838, 1886, 1904 og 1945 og i folketellingene 1865 og 1875.

==Navnet==
Det er to tolkninger av navnet. [[Oluf Rygh]] forklarer navnet ut fra naturomgivelsene ås og åker. Den svenske navnegranskeren J. Sahlgren derimot knytter navnet til et hedensk kultsted. Førsteleddet ås i Asak betegner en hedensk gud, og sisteleddet aka betyr kjøring. Jfr. svensk åska som betyr torevær. Navnet skulle da bety «gudens (Tors) kjøring over himmelhvelvingen», og det peker ut stedet som hedensk kultsted.

==Fra gårdens historie==
Som på de andre Asak-gårdene er det gjort flere løsfunn her fra [[steinalderen]] til og med [[middelalderen]].

Asak-gårdene er første gang nevnt i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra 1390-årene.

Gården er oppført som [[fullgård]] i 1575.

[[Skedsmo kirke]] eide Nordre Asak til omkring 1750.

Ifølge matrikkelen 1666 var utsæden 1 tønne blandkorn, 10 tønner havre og en [[Leksikon: setting|setting]] humlekorn. Besetningen var 3 hester, 9 kyr, 4 ungfe, 6 sauer. Bruket hadde skog til gjerder og ved.

Nordre Asak ble før 1700 delt mellom to brukere som henholdsvis drev '''Nor’ i gar’n''' og '''Mellomstua'''.
I matrikkelforarbeidet 1723 er Nor’ i garn oppført med brensel, skog til gjerder og hjemmehavn til dyra. Jorda er tungvinn, rå og måtelig, og deler av den er årlig oversvømt av vann fra Leira. Et skifte fra 1759 opplyser at bruket hadde 2 hester, 4 kyr, 3 bingekalver, 5 sauer og 1 gris.

Ei kvernstø i [[Stordalsbekken (Skedsmo)|Stordalsbekken]] tilhørte gården, og der har det trolig vært en bekkekvern. Stordalsbekken rant gjennom skogen og ut i [[Jeksla (Skedsmo)|Jeksla]] som rant over jordene og ut i Leira.

Omkring 1860 ble det anlagt hage der det ble plantet epletrær og ribsbær- og stikkelsbærbusker.

Arealet 1932 var 120 innmark, 162 mål skog og beitemark og 1 mål hage. Øverst mot åsen er det sandjord, i liene leirmuld og nede ved Leira elvesand.

Noen marknavn: Fjøslia, Karilykkja, Rothøgget, Storlia, Tangen, Tjonlia og Sand.

Mellomstua er oppført som egen gårdpart i 1701. Gårdens areal i 1940 var 175 mål innmark og 300 mål skog. Jordbunnen er sand og leire. Gårdens besetning var 3 hester, 11 storfe, 10 ungfe, 8 griser og 30 høner.

Omkring 1850 anla [[Jens Thorstensen]] fargeri på gården. Se [[Fargeriet på Asak (Skedsmo)|Fargeriet på Asak]].
Omkring 1860 ble det anlagt teglverk her. Se [[Teglverket på Asak (Skedsmo)|Teglverket på Asak]].

Fra 1600-tallet foregikk det mange bruks- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2.'' Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 125-135.

==Husmannsplasser under Nor’ i gar’n og Mellomstua==
*|[[Asakeie (Skedsmo)|Asakeie]]. I folketellinga 1801 nevnes tre husmenn med jord på Asakeie.
*[[Asakenga (Skedsmo)|Asakenga]] er oppført i [[Manntallet 1701]], i folketellingene 1865 og 1875 som husmann med jord. Plassen hadde ifølge folketellingen 1865 en ku og en sau, og utsæden var 2/8 tønne bygg, 1 ½ tønne havre og ei tønne poteter.
*[[Asakhagen (Skedsmo)|Asakhagen 1]] er nevnt ved et dødsfall i 1834. Plassen ble matrikulert i 1855, og i matrikkelen 1886 fikk den bnr. 2.
*[[Asakhagen (Skedsmo)|Asakhagen 2]] ble solgt fra Nordre Asak og matrikulert i 1848, fikk bnr. 3. En [[strandsitter]] er nevnt under bruket Asakhagen i folketellinga 1865.
*[[Næs (Skedsmo)|Næs]] er oppført i [[Manntallet 1701]], også kalt Asakneset. Plassen ble solgt i 1844, og oppført i matrikkelen 1886.

==Kilder og litteratur==
*Arnesen, Elbjørg: ''Bygdehistorie for Fet. Fra de eldste tider til ca. 1800''. Oslo 1980. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708047}}.
*Folketellingene 1865 og 1875.
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}

[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Leirsund]]
[[Kategori:Garder]]