Nordre Haugsstuggua (Nordlia) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: fjerner død lenke, {{bm}}

2023-04-18T13:37:24Z

fjerner død lenke, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2023 kl. 13:37
Linje 10:		Linje 10:
	*{{folketelling bosted land\|bf01037091000161\|Haugsstuen nordre\|1900\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling bosted land\|bf01037091000161\|Haugsstuen nordre\|1900\|Østre Toten herred}}
	*{{folketelling bosted land\|bf01036441009334\|Haugsstuen nordre\|1910\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling bosted land\|bf01036441009334\|Haugsstuen nordre\|1910\|Østre Toten herred}}
	*[http://www.slektshistorielaget.no/kilder/ototen/databaser2/Nordlien1901/index.html Kirkegårdsprotokoll for Nordlien kirkegård 1901-1940, søk på «Haugstuen».]
	*[[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug i Nordlia\|Ole Christian Haugs notater om husmannsplassene (tillegg bakerst i noteringsboka)]]		*[[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug i Nordlia\|Ole Christian Haugs notater om husmannsplassene (tillegg bakerst i noteringsboka)]]
	*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)]]		*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)]]
Linje 21:		Linje 20:
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1857]]		[[Kategori:Etableringer i 1857]]
			{{bm}}

Kallrustad: retter lenker

2014-02-20T10:20:21Z

retter lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2014 kl. 10:20
Linje 4:		Linje 4:
	Stuggua ble ifølge notatene til gardbruker [[Ole Christian Haug]] bygd i 1857: «24. September [1876] tækte vi op igjen med Flis den nordre Haugstuen, den var bygd og tækt i 1857.» Stuggua var 14 [[Leksikon:Alen\|alen]] lang, 11 alen brei og 3 1/2 alen høg. Tømmeret var nytt, men mange av de andre bygningsdelene var brukte. Dørene kom fra den øvre bygningen på Haug, mens vinduene var kjøpt på nabogarden [[Groset (Østre Toten)\|Groset]]. Låven ble oppført noen år etter stuggua, og var 14 alen lang og 11 alen brei. Det sto også en skåle på plassen. Husa sto sannsynligvis til i 1950-åra, og tomtene ble oppdyrka.		Stuggua ble ifølge notatene til gardbruker [[Ole Christian Haug]] bygd i 1857: «24. September [1876] tækte vi op igjen med Flis den nordre Haugstuen, den var bygd og tækt i 1857.» Stuggua var 14 [[Leksikon:Alen\|alen]] lang, 11 alen brei og 3 1/2 alen høg. Tømmeret var nytt, men mange av de andre bygningsdelene var brukte. Dørene kom fra den øvre bygningen på Haug, mens vinduene var kjøpt på nabogarden [[Groset (Østre Toten)\|Groset]]. Låven ble oppført noen år etter stuggua, og var 14 alen lang og 11 alen brei. Det sto også en skåle på plassen. Husa sto sannsynligvis til i 1950-åra, og tomtene ble oppdyrka.

	Husmannen [[Gustaf Bjørset\|Gustaf Johansen]], som bodde her med familien sin fra rundt 1860 til 1874, arbeidde opp rundt ti mål jord i Haugsstuggun. En seinere husmann var [[Haaken ~~Guneriussen~~ Haugstuen]], som holdt til her helt fra 1886 til 1918. Haaken Guneriussen vokste opp på [[Haugsbakken]], der faren [[Gunerius Hansen Haugseie\|Gunerius Hansen]] var husmann. Haaken hadde to kuer i Haugsstuggun, og dreiv som tømmermann ved sida. To av Haaken Guneriussens døtre døde med kort mellomrom i Haugsstuggun i 1906/1907, bare 16 og 21 år gamle. Som unge jenter var disse ifølge 1900-folketelllinga sysselsatt med [[Hektesøm som hjemmearbeid\|hektesøm]] for [[O. Mustad & Søn]] ved Gjøvik, i likhet med svært mange småkårsfolk i Nordlia.		Husmannen [[Gustaf Bjørset\|Gustaf Johansen]], som bodde her med familien sin fra rundt 1860 til 1874, arbeidde opp rundt ti mål jord i Haugsstuggun. En seinere husmann var [[Haaken Guneriusen Haugstuen]], som holdt til her helt fra 1886 til 1918. Haaken Guneriussen vokste opp på [[Haugsbakken (Nordlia)\|Haugsbakken]], der faren [[Gunerius Hansen Haugseie\|Gunerius Hansen]] var husmann. Haaken hadde to kuer i Haugsstuggun, og dreiv som tømmermann ved sida. To av Haaken Guneriussens døtre døde med kort mellomrom i Haugsstuggun i 1906/1907, bare 16 og 21 år gamle. Som unge jenter var disse ifølge 1900-folketelllinga sysselsatt med [[Hektesøm som hjemmearbeid\|hektesøm]] for [[O. Mustad & Søn]] ved Gjøvik, i likhet med svært mange småkårsfolk i Nordlia.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad: lenke

2014-02-20T09:50:34Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2014 kl. 09:50
Linje 4:		Linje 4:
	Stuggua ble ifølge notatene til gardbruker [[Ole Christian Haug]] bygd i 1857: «24. September [1876] tækte vi op igjen med Flis den nordre Haugstuen, den var bygd og tækt i 1857.» Stuggua var 14 [[Leksikon:Alen\|alen]] lang, 11 alen brei og 3 1/2 alen høg. Tømmeret var nytt, men mange av de andre bygningsdelene var brukte. Dørene kom fra den øvre bygningen på Haug, mens vinduene var kjøpt på nabogarden [[Groset (Østre Toten)\|Groset]]. Låven ble oppført noen år etter stuggua, og var 14 alen lang og 11 alen brei. Det sto også en skåle på plassen. Husa sto sannsynligvis til i 1950-åra, og tomtene ble oppdyrka.		Stuggua ble ifølge notatene til gardbruker [[Ole Christian Haug]] bygd i 1857: «24. September [1876] tækte vi op igjen med Flis den nordre Haugstuen, den var bygd og tækt i 1857.» Stuggua var 14 [[Leksikon:Alen\|alen]] lang, 11 alen brei og 3 1/2 alen høg. Tømmeret var nytt, men mange av de andre bygningsdelene var brukte. Dørene kom fra den øvre bygningen på Haug, mens vinduene var kjøpt på nabogarden [[Groset (Østre Toten)\|Groset]]. Låven ble oppført noen år etter stuggua, og var 14 alen lang og 11 alen brei. Det sto også en skåle på plassen. Husa sto sannsynligvis til i 1950-åra, og tomtene ble oppdyrka.

	Husmannen [[Gustaf Bjørset\|Gustaf Johansen]], som bodde her med familien sin fra rundt 1860 til 1874, arbeidde opp rundt ti mål jord i Haugsstuggun. En seinere husmann var [[Haaken Guneriussen]], som holdt til her helt fra 1886 til 1918. Haaken Guneriussen vokste opp ~~i den søndre Haugsstuggua~~, der faren [[Gunerius Hansen Haugseie\|Gunerius Hansen]] var husmann ~~i 1865~~. Haaken hadde to kuer, og dreiv som tømmermann ved sida. To av Haaken Guneriussens døtre døde med kort mellomrom i Haugsstuggun i 1906/1907, bare 16 og 21 år gamle. Som unge jenter var disse ifølge 1900-folketelllinga sysselsatt med [[Hektesøm som hjemmearbeid\|hektesøm]] for [[O. Mustad & Søn]] ved Gjøvik, i likhet med svært mange småkårsfolk i Nordlia.		Husmannen [[Gustaf Bjørset\|Gustaf Johansen]], som bodde her med familien sin fra rundt 1860 til 1874, arbeidde opp rundt ti mål jord i Haugsstuggun. En seinere husmann var [[Haaken Guneriussen Haugstuen]], som holdt til her helt fra 1886 til 1918. Haaken Guneriussen vokste opp på [[Haugsbakken]], der faren [[Gunerius Hansen Haugseie\|Gunerius Hansen]] var husmann. Haaken hadde to kuer i Haugsstuggun, og dreiv som tømmermann ved sida. To av Haaken Guneriussens døtre døde med kort mellomrom i Haugsstuggun i 1906/1907, bare 16 og 21 år gamle. Som unge jenter var disse ifølge 1900-folketelllinga sysselsatt med [[Hektesøm som hjemmearbeid\|hektesøm]] for [[O. Mustad & Søn]] ved Gjøvik, i likhet med svært mange småkårsfolk i Nordlia.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad på 19. feb. 2014 kl. 11:20

2014-02-19T11:20:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2014 kl. 11:20
Linje 4:		Linje 4:
	Stuggua ble ifølge notatene til gardbruker [[Ole Christian Haug]] bygd i 1857: «24. September [1876] tækte vi op igjen med Flis den nordre Haugstuen, den var bygd og tækt i 1857.» Stuggua var 14 [[Leksikon:Alen\|alen]] lang, 11 alen brei og 3 1/2 alen høg. Tømmeret var nytt, men mange av de andre bygningsdelene var brukte. Dørene kom fra den øvre bygningen på Haug, mens vinduene var kjøpt på nabogarden [[Groset (Østre Toten)\|Groset]]. Låven ble oppført noen år etter stuggua, og var 14 alen lang og 11 alen brei. Det sto også en skåle på plassen. Husa sto sannsynligvis til i 1950-åra, og tomtene ble oppdyrka.		Stuggua ble ifølge notatene til gardbruker [[Ole Christian Haug]] bygd i 1857: «24. September [1876] tækte vi op igjen med Flis den nordre Haugstuen, den var bygd og tækt i 1857.» Stuggua var 14 [[Leksikon:Alen\|alen]] lang, 11 alen brei og 3 1/2 alen høg. Tømmeret var nytt, men mange av de andre bygningsdelene var brukte. Dørene kom fra den øvre bygningen på Haug, mens vinduene var kjøpt på nabogarden [[Groset (Østre Toten)\|Groset]]. Låven ble oppført noen år etter stuggua, og var 14 alen lang og 11 alen brei. Det sto også en skåle på plassen. Husa sto sannsynligvis til i 1950-åra, og tomtene ble oppdyrka.

	Husmannen [[Gustaf Bjørset\|Gustaf Johansen]], som bodde her med familien sin fra rundt 1860 til 1874, arbeidde opp rundt ti mål jord i Haugsstuggun. En seinere husmann var [[Haaken Guneriussen]], som holdt til her helt fra 1886 til 1918. Haaken Guneriussen vokste opp i den ~~[[Søndre~~ Haugsstuggua ~~(Nordlia)\|Søndre Haugsstuggua]]~~, der faren [[Gunerius Hansen Haugseie\|Gunerius Hansen]] var husmann i 1865. Haaken hadde to kuer, og dreiv som tømmermann ved sida. To av Haaken Guneriussens døtre døde med kort mellomrom i Haugsstuggun i 1906/1907, bare 16 og 21 år gamle. Som unge jenter var disse ifølge 1900-folketelllinga sysselsatt med [[Hektesøm som hjemmearbeid\|hektesøm]] for [[O. Mustad & Søn]] ved Gjøvik, i likhet med svært mange småkårsfolk i Nordlia.		Husmannen [[Gustaf Bjørset\|Gustaf Johansen]], som bodde her med familien sin fra rundt 1860 til 1874, arbeidde opp rundt ti mål jord i Haugsstuggun. En seinere husmann var [[Haaken Guneriussen]], som holdt til her helt fra 1886 til 1918. Haaken Guneriussen vokste opp i den søndre Haugsstuggua, der faren [[Gunerius Hansen Haugseie\|Gunerius Hansen]] var husmann i 1865. Haaken hadde to kuer, og dreiv som tømmermann ved sida. To av Haaken Guneriussens døtre døde med kort mellomrom i Haugsstuggun i 1906/1907, bare 16 og 21 år gamle. Som unge jenter var disse ifølge 1900-folketelllinga sysselsatt med [[Hektesøm som hjemmearbeid\|hektesøm]] for [[O. Mustad & Søn]] ved Gjøvik, i likhet med svært mange småkårsfolk i Nordlia.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad: presisering

2014-02-19T11:20:03Z

presisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2014 kl. 11:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Haugarkiv Nordre Haugsstuggua 1936.jpg\|Nordre Haugsstuggua vinteren 1936.\|Gardsarkivet på Haug}}		{{thumb høyre\|Haugarkiv Nordre Haugsstuggua 1936.jpg\|Nordre Haugsstuggua vinteren 1936.\|Gardsarkivet på Haug}}
	'''[[Nordre Haugsstuggua (Nordlia)\|Nordre Haugsstuggua]]''' (dativ: i ''Haugsstuggun'') var en av de tre [[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug i Nordlia\|husmannsplassene]] under garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). ~~Den~~ ble ifølge notatene til gardbruker [[Ole Christian Haug]] bygd i 1857: «24. September [1876] tækte vi op igjen med Flis den nordre Haugstuen, den var bygd og tækt i 1857.» Stuggua var 14 [[Leksikon:Alen\|alen]] lang, 11 alen brei og 3 1/2 alen høg. Tømmeret var nytt, men mange av de andre bygningsdelene var brukte. Dørene kom fra den øvre bygningen på Haug, mens vinduene var kjøpt på nabogarden [[Groset (Østre Toten)\|Groset]]. Låven ble oppført noen år etter stuggua, og var 14 alen lang og 11 alen brei. Det sto også en skåle på plassen. Husa sto sannsynligvis til i 1950-åra.		'''[[Nordre Haugsstuggua (Nordlia)\|Nordre Haugsstuggua]]''' (dativ: i ''Haugsstuggun'') var en av de tre [[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug i Nordlia\|husmannsplassene]] under garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). I likhet med den [[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)\|søndre Haugsstuggua]] lå plassen i skauen nordvest for husa på Haug.

			Stuggua ble ifølge notatene til gardbruker [[Ole Christian Haug]] bygd i 1857: «24. September [1876] tækte vi op igjen med Flis den nordre Haugstuen, den var bygd og tækt i 1857.» Stuggua var 14 [[Leksikon:Alen\|alen]] lang, 11 alen brei og 3 1/2 alen høg. Tømmeret var nytt, men mange av de andre bygningsdelene var brukte. Dørene kom fra den øvre bygningen på Haug, mens vinduene var kjøpt på nabogarden [[Groset (Østre Toten)\|Groset]]. Låven ble oppført noen år etter stuggua, og var 14 alen lang og 11 alen brei. Det sto også en skåle på plassen. Husa sto sannsynligvis til i 1950-åra, og tomtene ble oppdyrka.

	Husmannen [[Gustaf Bjørset\|Gustaf Johansen]], som bodde her med familien sin fra rundt 1860 til 1874, arbeidde opp rundt ti mål jord i Haugsstuggun. En seinere husmann var [[Haaken Guneriussen]], som holdt til her helt fra 1886 til 1918. Haaken Guneriussen vokste opp i den [[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)\|Søndre Haugsstuggua]], der faren [[Gunerius Hansen Haugseie\|Gunerius Hansen]] var husmann i 1865. Haaken hadde to kuer, og dreiv som tømmermann ved sida. To av Haaken Guneriussens døtre døde med kort mellomrom i Haugsstuggun i 1906/1907, bare 16 og 21 år gamle. Som unge jenter var disse ifølge 1900-folketelllinga sysselsatt med [[Hektesøm som hjemmearbeid\|hektesøm]] for [[O. Mustad & Søn]] ved Gjøvik, i likhet med svært mange småkårsfolk i Nordlia.		Husmannen [[Gustaf Bjørset\|Gustaf Johansen]], som bodde her med familien sin fra rundt 1860 til 1874, arbeidde opp rundt ti mål jord i Haugsstuggun. En seinere husmann var [[Haaken Guneriussen]], som holdt til her helt fra 1886 til 1918. Haaken Guneriussen vokste opp i den [[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)\|Søndre Haugsstuggua]], der faren [[Gunerius Hansen Haugseie\|Gunerius Hansen]] var husmann i 1865. Haaken hadde to kuer, og dreiv som tømmermann ved sida. To av Haaken Guneriussens døtre døde med kort mellomrom i Haugsstuggun i 1906/1907, bare 16 og 21 år gamle. Som unge jenter var disse ifølge 1900-folketelllinga sysselsatt med [[Hektesøm som hjemmearbeid\|hektesøm]] for [[O. Mustad & Søn]] ved Gjøvik, i likhet med svært mange småkårsfolk i Nordlia.

Kallrustad: retter lenke

2014-02-19T11:10:00Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2014 kl. 11:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Haugarkiv Nordre Haugsstuggua 1936.jpg\|Nordre Haugsstuggua vinteren 1936.\|Gardsarkivet på Haug}}		{{thumb høyre\|Haugarkiv Nordre Haugsstuggua 1936.jpg\|Nordre Haugsstuggua vinteren 1936.\|Gardsarkivet på Haug}}
	'''[[Nordre Haugsstuggua (Nordlia)\|Nordre Haugsstuggua]]''' (dativ: i ''Haugsstuggun'') var en av de tre [[Husmannsplassene på Haug i Nordlia\|husmannsplassene]] under garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). Den ble ifølge notatene til gardbruker [[Ole Christian Haug]] bygd i 1857: «24. September [1876] tækte vi op igjen med Flis den nordre Haugstuen, den var bygd og tækt i 1857.» Stuggua var 14 [[Leksikon:Alen\|alen]] lang, 11 alen brei og 3 1/2 alen høg. Tømmeret var nytt, men mange av de andre bygningsdelene var brukte. Dørene kom fra den øvre bygningen på Haug, mens vinduene var kjøpt på nabogarden [[Groset (Østre Toten)\|Groset]]. Låven ble oppført noen år etter stuggua, og var 14 alen lang og 11 alen brei. Det sto også en skåle på plassen. Husa sto sannsynligvis til i 1950-åra.		'''[[Nordre Haugsstuggua (Nordlia)\|Nordre Haugsstuggua]]''' (dativ: i ''Haugsstuggun'') var en av de tre [[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug i Nordlia\|husmannsplassene]] under garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). Den ble ifølge notatene til gardbruker [[Ole Christian Haug]] bygd i 1857: «24. September [1876] tækte vi op igjen med Flis den nordre Haugstuen, den var bygd og tækt i 1857.» Stuggua var 14 [[Leksikon:Alen\|alen]] lang, 11 alen brei og 3 1/2 alen høg. Tømmeret var nytt, men mange av de andre bygningsdelene var brukte. Dørene kom fra den øvre bygningen på Haug, mens vinduene var kjøpt på nabogarden [[Groset (Østre Toten)\|Groset]]. Låven ble oppført noen år etter stuggua, og var 14 alen lang og 11 alen brei. Det sto også en skåle på plassen. Husa sto sannsynligvis til i 1950-åra.

	Husmannen [[Gustaf Bjørset\|Gustaf Johansen]], som bodde her med familien sin fra rundt 1860 til 1874, arbeidde opp rundt ti mål jord i Haugsstuggun. En seinere husmann var [[Haaken Guneriussen]], som holdt til her helt fra 1886 til 1918. Haaken Guneriussen vokste opp i den [[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)\|Søndre Haugsstuggua]], der faren [[Gunerius Hansen Haugseie\|Gunerius Hansen]] var husmann i 1865. Haaken hadde to kuer, og dreiv som tømmermann ved sida. To av Haaken Guneriussens døtre døde med kort mellomrom i Haugsstuggun i 1906/1907, bare 16 og 21 år gamle. Som unge jenter var disse ifølge 1900-folketelllinga sysselsatt med [[Hektesøm som hjemmearbeid\|hektesøm]] for [[O. Mustad & Søn]] ved Gjøvik, i likhet med svært mange småkårsfolk i Nordlia.		Husmannen [[Gustaf Bjørset\|Gustaf Johansen]], som bodde her med familien sin fra rundt 1860 til 1874, arbeidde opp rundt ti mål jord i Haugsstuggun. En seinere husmann var [[Haaken Guneriussen]], som holdt til her helt fra 1886 til 1918. Haaken Guneriussen vokste opp i den [[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)\|Søndre Haugsstuggua]], der faren [[Gunerius Hansen Haugseie\|Gunerius Hansen]] var husmann i 1865. Haaken hadde to kuer, og dreiv som tømmermann ved sida. To av Haaken Guneriussens døtre døde med kort mellomrom i Haugsstuggun i 1906/1907, bare 16 og 21 år gamle. Som unge jenter var disse ifølge 1900-folketelllinga sysselsatt med [[Hektesøm som hjemmearbeid\|hektesøm]] for [[O. Mustad & Søn]] ved Gjøvik, i likhet med svært mange småkårsfolk i Nordlia.

Kallrustad: oppdaterte folketellingslenker, redigering

2014-02-19T11:09:11Z

oppdaterte folketellingslenker, redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2014 kl. 11:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Haugarkiv Nordre Haugsstuggua 1936.jpg\|Nordre Haugsstuggua vinteren 1936.\|Gardsarkivet på Haug.}}		{{thumb høyre\|Haugarkiv Nordre Haugsstuggua 1936.jpg\|Nordre Haugsstuggua vinteren 1936.\|Gardsarkivet på Haug}}
	'''[[Nordre Haugsstuggua (Nordlia)\|Nordre Haugsstuggua]]''' (dativ: i ''Haugsstuggun'') var en [[~~Husmannsplass~~\|~~husmannsplass~~]] under garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). Den ble ifølge notatene til [[Ole Christian Haug]] bygd i 1857: ~~"24~~. September [1876] tækte vi op igjen med Flis den nordre Haugstuen, den var bygd og tækt i 1857.~~" Da stua~~ var ~~ny, flytta~~ [[~~Gustav Johansen~~]] og ~~familien inn~~. ~~De bodde der helt til 1874~~. ~~Den 22. april det året noterte Ole Christian~~ Haug ~~i dagboka si: "~~(...~~) flyttede Gustaf Johansen der havde været her 16 Aar Husmand~~ i ~~14 og Inderst i 2." Stuggua er nå revet~~.		'''[[Nordre Haugsstuggua (Nordlia)\|Nordre Haugsstuggua]]''' (dativ: i ''Haugsstuggun'') var en av de tre [[Husmannsplassene på Haug i Nordlia\|husmannsplassene]] under garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). Den ble ifølge notatene til gardbruker [[Ole Christian Haug]] bygd i 1857: «24. September [1876] tækte vi op igjen med Flis den nordre Haugstuen, den var bygd og tækt i 1857.» Stuggua var 14 [[Leksikon:Alen\|alen]] lang, 11 alen brei og 3 1/2 alen høg. Tømmeret var nytt, men mange av de andre bygningsdelene var brukte. Dørene kom fra den øvre bygningen på Haug, mens vinduene var kjøpt på nabogarden [[Groset (Østre Toten)\|Groset]]. Låven ble oppført noen år etter stuggua, og var 14 alen lang og 11 alen brei. Det sto også en skåle på plassen. Husa sto sannsynligvis til i 1950-åra.

	~~I 1900 bodde~~ [[~~Haaken Guneriussen~~]] her med familien sin. ~~Han~~ var ~~imidlertid tømmermann~~, ~~så det var den 19 år gamle sønnen Gustav Haakensen~~ som ~~"gaar som husmand for sin fader"~~. Haaken Guneriussen vokste opp i den [[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)\|Søndre Haugsstuggua]], der faren [[Gunerius Hansen Haugseie\|Gunerius Hansen]] var husmann i 1865. ~~Tre generasjoner av denne familien var dermed husmenn på Haug~~. To av Haaken Guneriussens døtre døde med kort mellomrom i Haugsstuggun i 1906/1907, bare 16 og 21 år gamle. Som unge jenter var disse ifølge 1900-folketelllinga sysselsatt med [[Hektesøm som hjemmearbeid\|hektesøm]] for [[O. Mustad & Søn]] ved Gjøvik, i likhet med svært mange småkårsfolk i Nordlia.		Husmannen [[Gustaf Bjørset\|Gustaf Johansen]], som bodde her med familien sin fra rundt 1860 til 1874, arbeidde opp rundt ti mål jord i Haugsstuggun. En seinere husmann var [[Haaken Guneriussen]], som holdt til her helt fra 1886 til 1918. Haaken Guneriussen vokste opp i den [[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)\|Søndre Haugsstuggua]], der faren [[Gunerius Hansen Haugseie\|Gunerius Hansen]] var husmann i 1865. Haaken hadde to kuer, og dreiv som tømmermann ved sida. To av Haaken Guneriussens døtre døde med kort mellomrom i Haugsstuggun i 1906/1907, bare 16 og 21 år gamle. Som unge jenter var disse ifølge 1900-folketelllinga sysselsatt med [[Hektesøm som hjemmearbeid\|hektesøm]] for [[O. Mustad & Søn]] ved Gjøvik, i likhet med svært mange småkårsfolk i Nordlia.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*~~[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=11&filnamn=f60528&gardpostnr=603&merk=603#ovre Folketellinga i~~ 1865 ~~for~~ Østre Toten]		*{{folketelling bosted land\|bf01038068004901\|Haugsstuen\|1865\|Østre Toten herred}}
	*~~[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=18&filnamn=f00528&gardpostnr=161&merk=161#ovre Folketellinga i~~ 1900 ~~for~~ Østre Toten]		*{{folketelling bosted land\|bf01037091000161\|Haugsstuen nordre\|1900\|Østre Toten herred}}
	*~~[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/~~bf01036441009334~~/ Folketellinga i~~ 1910 ~~for~~ Østre Toten]		*{{folketelling bosted land\|bf01036441009334\|Haugsstuen nordre\|1910\|Østre Toten herred}}
	*[http://www.slektshistorielaget.no/kilder/ototen/databaser2/Nordlien1901/index.html Kirkegårdsprotokoll for Nordlien kirkegård 1901-1940, søk på ~~"Haugstuen"~~.]		*[http://www.slektshistorielaget.no/kilder/ototen/databaser2/Nordlien1901/index.html Kirkegårdsprotokoll for Nordlien kirkegård 1901-1940, søk på «Haugstuen».]
			*[[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug i Nordlia\|Ole Christian Haugs notater om husmannsplassene (tillegg bakerst i noteringsboka)]]
	*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)]]		*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)]]

Kallrustad: lenker til hektesøm-artikkelen

2014-02-15T10:20:20Z

lenker til hektesøm-artikkelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2014 kl. 10:20
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Nordre Haugsstuggua (Nordlia)\|Nordre Haugsstuggua]]''' (dativ: i ''Haugsstuggun'') var en [[Husmannsplass\|husmannsplass]] under garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). Den ble ifølge notatene til [[Ole Christian Haug]] bygd i 1857: "24. September [1876] tækte vi op igjen med Flis den nordre Haugstuen, den var bygd og tækt i 1857." Da stua var ny, flytta [[Gustav Johansen]] og familien inn. De bodde der helt til 1874. Den 22. april det året noterte Ole Christian Haug i dagboka si: "(...) flyttede Gustaf Johansen der havde været her 16 Aar Husmand i 14 og Inderst i 2." Stuggua er nå revet.		'''[[Nordre Haugsstuggua (Nordlia)\|Nordre Haugsstuggua]]''' (dativ: i ''Haugsstuggun'') var en [[Husmannsplass\|husmannsplass]] under garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). Den ble ifølge notatene til [[Ole Christian Haug]] bygd i 1857: "24. September [1876] tækte vi op igjen med Flis den nordre Haugstuen, den var bygd og tækt i 1857." Da stua var ny, flytta [[Gustav Johansen]] og familien inn. De bodde der helt til 1874. Den 22. april det året noterte Ole Christian Haug i dagboka si: "(...) flyttede Gustaf Johansen der havde været her 16 Aar Husmand i 14 og Inderst i 2." Stuggua er nå revet.

	I 1900 bodde [[Haaken Guneriussen]] her med familien sin. Han var imidlertid tømmermann, så det var den 19 år gamle sønnen Gustav Haakensen som "gaar som husmand for sin fader". Haaken Guneriussen vokste opp i den [[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)\|Søndre Haugsstuggua]], der faren [[Gunerius Hansen Haugseie\|Gunerius Hansen]] var husmann i 1865. Tre generasjoner av denne familien var dermed husmenn på Haug. To av Haaken Guneriussens døtre døde med kort mellomrom i Haugsstuggun i 1906/1907, bare 16 og 21 år gamle. Som unge jenter var disse ifølge 1900-folketelllinga sysselsatt med [[Hektesøm\|hektesøm]] for [[O. Mustad & Søn]] ved Gjøvik, i likhet med svært mange småkårsfolk i Nordlia.		I 1900 bodde [[Haaken Guneriussen]] her med familien sin. Han var imidlertid tømmermann, så det var den 19 år gamle sønnen Gustav Haakensen som "gaar som husmand for sin fader". Haaken Guneriussen vokste opp i den [[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)\|Søndre Haugsstuggua]], der faren [[Gunerius Hansen Haugseie\|Gunerius Hansen]] var husmann i 1865. Tre generasjoner av denne familien var dermed husmenn på Haug. To av Haaken Guneriussens døtre døde med kort mellomrom i Haugsstuggun i 1906/1907, bare 16 og 21 år gamle. Som unge jenter var disse ifølge 1900-folketelllinga sysselsatt med [[Hektesøm som hjemmearbeid\|hektesøm]] for [[O. Mustad & Søn]] ved Gjøvik, i likhet med svært mange småkårsfolk i Nordlia.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad: kategorisplitting

2013-04-22T12:21:56Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2013 kl. 12:21
Linje 14:		Linje 14:

	[[Kategori:Haug (Nordlia)]]		[[Kategori:Haug (Nordlia)]]
	[[Kategori:Husmannsplasser i ~~Nordlia~~]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
			[[Kategori:Nordlia]]
			[[Kategori:Østre Toten kommune]]
			[[Kategori:Etableringer i 1857]]

Kallrustad: bytter ut bilde

2012-08-31T07:36:51Z

bytter ut bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2012 kl. 07:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|~~Haugsstuggun 1935~~.jpg\|Nordre ~~og søndre~~ Haugsstuggua ~~1. september 1935. Kua holder graset nede~~.\|Gardsarkivet på Haug}}		{{thumb høyre\|Haugarkiv Nordre Haugsstuggua 1936.jpg\|Nordre Haugsstuggua vinteren 1936.\|Gardsarkivet på Haug.}}
	'''[[Nordre Haugsstuggua (Nordlia)\|Nordre Haugsstuggua]]''' (dativ: i ''Haugsstuggun'') var en [[Husmannsplass\|husmannsplass]] under garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). Den ble ifølge notatene til [[Ole Christian Haug]] bygd i 1857: "24. September [1876] tækte vi op igjen med Flis den nordre Haugstuen, den var bygd og tækt i 1857." Da stua var ny, flytta [[Gustav Johansen]] og familien inn. De bodde der helt til 1874. Den 22. april det året noterte Ole Christian Haug i dagboka si: "(...) flyttede Gustaf Johansen der havde været her 16 Aar Husmand i 14 og Inderst i 2." Stuggua er nå revet.		'''[[Nordre Haugsstuggua (Nordlia)\|Nordre Haugsstuggua]]''' (dativ: i ''Haugsstuggun'') var en [[Husmannsplass\|husmannsplass]] under garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). Den ble ifølge notatene til [[Ole Christian Haug]] bygd i 1857: "24. September [1876] tækte vi op igjen med Flis den nordre Haugstuen, den var bygd og tækt i 1857." Da stua var ny, flytta [[Gustav Johansen]] og familien inn. De bodde der helt til 1874. Den 22. april det året noterte Ole Christian Haug i dagboka si: "(...) flyttede Gustaf Johansen der havde været her 16 Aar Husmand i 14 og Inderst i 2." Stuggua er nå revet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2014 kl. 11:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Haugarkiv Nordre Haugsstuggua 1936.jpg\|Nordre Haugsstuggua vinteren 1936.\|Gardsarkivet på Haug}}		{{thumb høyre\|Haugarkiv Nordre Haugsstuggua 1936.jpg\|Nordre Haugsstuggua vinteren 1936.\|Gardsarkivet på Haug}}
	'''[[Nordre Haugsstuggua (Nordlia)\|Nordre Haugsstuggua]]''' (dativ: i ''Haugsstuggun'') var en av de tre [[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug i Nordlia\|husmannsplassene]] under garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). ~~Den~~ ble ifølge notatene til gardbruker [[Ole Christian Haug]] bygd i 1857: «24. September [1876] tækte vi op igjen med Flis den nordre Haugstuen, den var bygd og tækt i 1857.» Stuggua var 14 [[Leksikon:Alen\|alen]] lang, 11 alen brei og 3 1/2 alen høg. Tømmeret var nytt, men mange av de andre bygningsdelene var brukte. Dørene kom fra den øvre bygningen på Haug, mens vinduene var kjøpt på nabogarden [[Groset (Østre Toten)\|Groset]]. Låven ble oppført noen år etter stuggua, og var 14 alen lang og 11 alen brei. Det sto også en skåle på plassen. Husa sto sannsynligvis til i 1950-åra.		'''[[Nordre Haugsstuggua (Nordlia)\|Nordre Haugsstuggua]]''' (dativ: i ''Haugsstuggun'') var en av de tre [[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug i Nordlia\|husmannsplassene]] under garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). I likhet med den [[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)\|søndre Haugsstuggua]] lå plassen i skauen nordvest for husa på Haug.

			Stuggua ble ifølge notatene til gardbruker [[Ole Christian Haug]] bygd i 1857: «24. September [1876] tækte vi op igjen med Flis den nordre Haugstuen, den var bygd og tækt i 1857.» Stuggua var 14 [[Leksikon:Alen\|alen]] lang, 11 alen brei og 3 1/2 alen høg. Tømmeret var nytt, men mange av de andre bygningsdelene var brukte. Dørene kom fra den øvre bygningen på Haug, mens vinduene var kjøpt på nabogarden [[Groset (Østre Toten)\|Groset]]. Låven ble oppført noen år etter stuggua, og var 14 alen lang og 11 alen brei. Det sto også en skåle på plassen. Husa sto sannsynligvis til i 1950-åra, og tomtene ble oppdyrka.

	Husmannen [[Gustaf Bjørset\|Gustaf Johansen]], som bodde her med familien sin fra rundt 1860 til 1874, arbeidde opp rundt ti mål jord i Haugsstuggun. En seinere husmann var [[Haaken Guneriussen]], som holdt til her helt fra 1886 til 1918. Haaken Guneriussen vokste opp i den [[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)\|Søndre Haugsstuggua]], der faren [[Gunerius Hansen Haugseie\|Gunerius Hansen]] var husmann i 1865. Haaken hadde to kuer, og dreiv som tømmermann ved sida. To av Haaken Guneriussens døtre døde med kort mellomrom i Haugsstuggun i 1906/1907, bare 16 og 21 år gamle. Som unge jenter var disse ifølge 1900-folketelllinga sysselsatt med [[Hektesøm som hjemmearbeid\|hektesøm]] for [[O. Mustad & Søn]] ved Gjøvik, i likhet med svært mange småkårsfolk i Nordlia.		Husmannen [[Gustaf Bjørset\|Gustaf Johansen]], som bodde her med familien sin fra rundt 1860 til 1874, arbeidde opp rundt ti mål jord i Haugsstuggun. En seinere husmann var [[Haaken Guneriussen]], som holdt til her helt fra 1886 til 1918. Haaken Guneriussen vokste opp i den [[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)\|Søndre Haugsstuggua]], der faren [[Gunerius Hansen Haugseie\|Gunerius Hansen]] var husmann i 1865. Haaken hadde to kuer, og dreiv som tømmermann ved sida. To av Haaken Guneriussens døtre døde med kort mellomrom i Haugsstuggun i 1906/1907, bare 16 og 21 år gamle. Som unge jenter var disse ifølge 1900-folketelllinga sysselsatt med [[Hektesøm som hjemmearbeid\|hektesøm]] for [[O. Mustad & Søn]] ved Gjøvik, i likhet med svært mange småkårsfolk i Nordlia.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2014 kl. 11:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Haugarkiv Nordre Haugsstuggua 1936.jpg\|Nordre Haugsstuggua vinteren 1936.\|Gardsarkivet på Haug}}		{{thumb høyre\|Haugarkiv Nordre Haugsstuggua 1936.jpg\|Nordre Haugsstuggua vinteren 1936.\|Gardsarkivet på Haug}}
	'''[[Nordre Haugsstuggua (Nordlia)\|Nordre Haugsstuggua]]''' (dativ: i ''Haugsstuggun'') var en av de tre [[Husmannsplassene på Haug i Nordlia\|husmannsplassene]] under garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). Den ble ifølge notatene til gardbruker [[Ole Christian Haug]] bygd i 1857: «24. September [1876] tækte vi op igjen med Flis den nordre Haugstuen, den var bygd og tækt i 1857.» Stuggua var 14 [[Leksikon:Alen\|alen]] lang, 11 alen brei og 3 1/2 alen høg. Tømmeret var nytt, men mange av de andre bygningsdelene var brukte. Dørene kom fra den øvre bygningen på Haug, mens vinduene var kjøpt på nabogarden [[Groset (Østre Toten)\|Groset]]. Låven ble oppført noen år etter stuggua, og var 14 alen lang og 11 alen brei. Det sto også en skåle på plassen. Husa sto sannsynligvis til i 1950-åra.		'''[[Nordre Haugsstuggua (Nordlia)\|Nordre Haugsstuggua]]''' (dativ: i ''Haugsstuggun'') var en av de tre [[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug i Nordlia\|husmannsplassene]] under garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). Den ble ifølge notatene til gardbruker [[Ole Christian Haug]] bygd i 1857: «24. September [1876] tækte vi op igjen med Flis den nordre Haugstuen, den var bygd og tækt i 1857.» Stuggua var 14 [[Leksikon:Alen\|alen]] lang, 11 alen brei og 3 1/2 alen høg. Tømmeret var nytt, men mange av de andre bygningsdelene var brukte. Dørene kom fra den øvre bygningen på Haug, mens vinduene var kjøpt på nabogarden [[Groset (Østre Toten)\|Groset]]. Låven ble oppført noen år etter stuggua, og var 14 alen lang og 11 alen brei. Det sto også en skåle på plassen. Husa sto sannsynligvis til i 1950-åra.

	Husmannen [[Gustaf Bjørset\|Gustaf Johansen]], som bodde her med familien sin fra rundt 1860 til 1874, arbeidde opp rundt ti mål jord i Haugsstuggun. En seinere husmann var [[Haaken Guneriussen]], som holdt til her helt fra 1886 til 1918. Haaken Guneriussen vokste opp i den [[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)\|Søndre Haugsstuggua]], der faren [[Gunerius Hansen Haugseie\|Gunerius Hansen]] var husmann i 1865. Haaken hadde to kuer, og dreiv som tømmermann ved sida. To av Haaken Guneriussens døtre døde med kort mellomrom i Haugsstuggun i 1906/1907, bare 16 og 21 år gamle. Som unge jenter var disse ifølge 1900-folketelllinga sysselsatt med [[Hektesøm som hjemmearbeid\|hektesøm]] for [[O. Mustad & Søn]] ved Gjøvik, i likhet med svært mange småkårsfolk i Nordlia.		Husmannen [[Gustaf Bjørset\|Gustaf Johansen]], som bodde her med familien sin fra rundt 1860 til 1874, arbeidde opp rundt ti mål jord i Haugsstuggun. En seinere husmann var [[Haaken Guneriussen]], som holdt til her helt fra 1886 til 1918. Haaken Guneriussen vokste opp i den [[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)\|Søndre Haugsstuggua]], der faren [[Gunerius Hansen Haugseie\|Gunerius Hansen]] var husmann i 1865. Haaken hadde to kuer, og dreiv som tømmermann ved sida. To av Haaken Guneriussens døtre døde med kort mellomrom i Haugsstuggun i 1906/1907, bare 16 og 21 år gamle. Som unge jenter var disse ifølge 1900-folketelllinga sysselsatt med [[Hektesøm som hjemmearbeid\|hektesøm]] for [[O. Mustad & Søn]] ved Gjøvik, i likhet med svært mange småkårsfolk i Nordlia.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2014 kl. 11:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Haugarkiv Nordre Haugsstuggua 1936.jpg\|Nordre Haugsstuggua vinteren 1936.\|Gardsarkivet på Haug.}}		{{thumb høyre\|Haugarkiv Nordre Haugsstuggua 1936.jpg\|Nordre Haugsstuggua vinteren 1936.\|Gardsarkivet på Haug}}
	'''[[Nordre Haugsstuggua (Nordlia)\|Nordre Haugsstuggua]]''' (dativ: i ''Haugsstuggun'') var en [[~~Husmannsplass~~\|~~husmannsplass~~]] under garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). Den ble ifølge notatene til [[Ole Christian Haug]] bygd i 1857: ~~"24~~. September [1876] tækte vi op igjen med Flis den nordre Haugstuen, den var bygd og tækt i 1857.~~" Da stua~~ var ~~ny, flytta~~ [[~~Gustav Johansen~~]] og ~~familien inn~~. ~~De bodde der helt til 1874~~. ~~Den 22. april det året noterte Ole Christian~~ Haug ~~i dagboka si: "~~(...~~) flyttede Gustaf Johansen der havde været her 16 Aar Husmand~~ i ~~14 og Inderst i 2." Stuggua er nå revet~~.		'''[[Nordre Haugsstuggua (Nordlia)\|Nordre Haugsstuggua]]''' (dativ: i ''Haugsstuggun'') var en av de tre [[Husmannsplassene på Haug i Nordlia\|husmannsplassene]] under garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). Den ble ifølge notatene til gardbruker [[Ole Christian Haug]] bygd i 1857: «24. September [1876] tækte vi op igjen med Flis den nordre Haugstuen, den var bygd og tækt i 1857.» Stuggua var 14 [[Leksikon:Alen\|alen]] lang, 11 alen brei og 3 1/2 alen høg. Tømmeret var nytt, men mange av de andre bygningsdelene var brukte. Dørene kom fra den øvre bygningen på Haug, mens vinduene var kjøpt på nabogarden [[Groset (Østre Toten)\|Groset]]. Låven ble oppført noen år etter stuggua, og var 14 alen lang og 11 alen brei. Det sto også en skåle på plassen. Husa sto sannsynligvis til i 1950-åra.

	~~I 1900 bodde~~ [[~~Haaken Guneriussen~~]] her med familien sin. ~~Han~~ var ~~imidlertid tømmermann~~, ~~så det var den 19 år gamle sønnen Gustav Haakensen~~ som ~~"gaar som husmand for sin fader"~~. Haaken Guneriussen vokste opp i den [[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)\|Søndre Haugsstuggua]], der faren [[Gunerius Hansen Haugseie\|Gunerius Hansen]] var husmann i 1865. ~~Tre generasjoner av denne familien var dermed husmenn på Haug~~. To av Haaken Guneriussens døtre døde med kort mellomrom i Haugsstuggun i 1906/1907, bare 16 og 21 år gamle. Som unge jenter var disse ifølge 1900-folketelllinga sysselsatt med [[Hektesøm som hjemmearbeid\|hektesøm]] for [[O. Mustad & Søn]] ved Gjøvik, i likhet med svært mange småkårsfolk i Nordlia.		Husmannen [[Gustaf Bjørset\|Gustaf Johansen]], som bodde her med familien sin fra rundt 1860 til 1874, arbeidde opp rundt ti mål jord i Haugsstuggun. En seinere husmann var [[Haaken Guneriussen]], som holdt til her helt fra 1886 til 1918. Haaken Guneriussen vokste opp i den [[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)\|Søndre Haugsstuggua]], der faren [[Gunerius Hansen Haugseie\|Gunerius Hansen]] var husmann i 1865. Haaken hadde to kuer, og dreiv som tømmermann ved sida. To av Haaken Guneriussens døtre døde med kort mellomrom i Haugsstuggun i 1906/1907, bare 16 og 21 år gamle. Som unge jenter var disse ifølge 1900-folketelllinga sysselsatt med [[Hektesøm som hjemmearbeid\|hektesøm]] for [[O. Mustad & Søn]] ved Gjøvik, i likhet med svært mange småkårsfolk i Nordlia.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*~~[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=11&filnamn=f60528&gardpostnr=603&merk=603#ovre Folketellinga i~~ 1865 ~~for~~ Østre Toten]		*{{folketelling bosted land\|bf01038068004901\|Haugsstuen\|1865\|Østre Toten herred}}
	*~~[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=18&filnamn=f00528&gardpostnr=161&merk=161#ovre Folketellinga i~~ 1900 ~~for~~ Østre Toten]		*{{folketelling bosted land\|bf01037091000161\|Haugsstuen nordre\|1900\|Østre Toten herred}}
	*~~[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/~~bf01036441009334~~/ Folketellinga i~~ 1910 ~~for~~ Østre Toten]		*{{folketelling bosted land\|bf01036441009334\|Haugsstuen nordre\|1910\|Østre Toten herred}}
	*[http://www.slektshistorielaget.no/kilder/ototen/databaser2/Nordlien1901/index.html Kirkegårdsprotokoll for Nordlien kirkegård 1901-1940, søk på ~~"Haugstuen"~~.]		*[http://www.slektshistorielaget.no/kilder/ototen/databaser2/Nordlien1901/index.html Kirkegårdsprotokoll for Nordlien kirkegård 1901-1940, søk på «Haugstuen».]
			*[[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug i Nordlia\|Ole Christian Haugs notater om husmannsplassene (tillegg bakerst i noteringsboka)]]
	*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)]]		*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)]]