Nordre Kjus (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 9. mar. 2022 kl. 14:52

2022-03-09T14:52:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2022 kl. 14:52
Linje 24:		Linje 24:
	'''[[Nordre Kjus (Skedsmo)]]''' (gårdsnummer 16) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].		'''[[Nordre Kjus (Skedsmo)]]''' (gårdsnummer 16) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].

	I 1554 ble Kjus delt i tre gårder, og det er de samme som i 2018 utgjør ~~bårdsnummer~~ 16, 17 og 18: Nordre Kjus, [[Søndre Kjus (Skedsmo)\|Søndre Kjus]] og [[Lille Kjus (Skedsmo)\|Lille Kjus]]. Lensregnskapene i 1577 omtaler [[fullgård]]en Kjus og [[ødegård]]en Kjus.		I 1554 ble [[Kjus (Lillestrøm)\|Kjus]] delt i tre gårder, og det er de samme som i 2018 utgjør gårdsnummer 16, 17 og 18: Nordre Kjus, [[Søndre Kjus (Skedsmo)\|Søndre Kjus]] og [[Lille Kjus (Skedsmo)\|Lille Kjus]]. Lensregnskapene i 1577 omtaler [[fullgård]]en Kjus og [[ødegård]]en Kjus.

	I 1717 ble Kjus utlagt som [[dragon\|dragongård]], og oberstløytnant [[Ulrik Frederik Brüggemann]] (1671-1735) overtok bruksretten til en av gårdene.		I 1717 ble Kjus utlagt som [[dragon\|dragongård]], og oberstløytnant [[Ulrik Frederik Brüggemann]] (1671-1735) overtok bruksretten til en av gårdene.

Nils Steinar Våge: Korr

2020-12-14T11:23:21Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2020 kl. 11:23
Linje 29:		Linje 29:

	==Navnet==		==Navnet==
	Det finnes omkring 25 usammensatte gårdsnavn i landet med navnet Kjos. Det har sin opprinnelse i norrønt kjoss som betyr «smal dal eller søkk i lendet». Navnet er gammelt, og er trolig brukt som gårdsnavn i tidlig middelalder. I 1377 er gården nevnt som Kios på Giølledt, dvs. Kjos som lå i [[Gjoleid (Skedsmo)\|Gjoleid]] som til omkring 1400 var navnet på Skedsmobygda. I [[Biskop Eysteins jordebok]] ble navnet skrevet Kioos. ~~Uttalen~~ med u ble brukt allerede på 1600-tallet.		Det finnes omkring 25 usammensatte gårdsnavn i landet med navnet Kjos. Det har sin opprinnelse i norrønt kjoss som betyr «smal dal eller søkk i lendet». Navnet er gammelt, og er trolig brukt som gårdsnavn i tidlig middelalder. I 1377 er gården nevnt som Kios på Giølledt, dvs. Kjos som lå i [[Gjoleid (Skedsmo)\|Gjoleid]] som til omkring 1400 var navnet på Skedsmobygda. I [[Biskop Eysteins jordebok]] ble navnet skrevet Kioos. Skrivemåten med u ble brukt allerede på 1600-tallet.

	==Fra gårdshistorien==		==Fra gårdshistorien==

Nils Steinar Våge: Fylkes- og kommunereforma

2020-03-02T07:12:05Z

Fylkes- og kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2020 kl. 07:12
Linje 11:		Linje 11:
	\| sted = [[Leirsund]]		\| sted = [[Leirsund]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[~~Skedsmo~~]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~ fylke]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 16		\| gnr = 16
	\| bnr =		\| bnr =
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}
	{{thumb\|NORDRE KJUS GÅRD.jpg \|Nordre Kjus gård\|Ukjent/MiA}}		{{thumb\|NORDRE KJUS GÅRD.jpg \|Nordre Kjus gård\|Ukjent/MiA}}
	'''[[Nordre Kjus (Skedsmo)]]''' (gårdsnummer 16) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[~~Skedsmo~~ kommune]].		'''[[Nordre Kjus (Skedsmo)]]''' (gårdsnummer 16) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].

	I 1554 ble Kjus delt i tre gårder, og det er de samme som i 2018 utgjør bårdsnummer 16, 17 og 18: Nordre Kjus, [[Søndre Kjus (Skedsmo)\|Søndre Kjus]] og [[Lille Kjus (Skedsmo)\|Lille Kjus]]. Lensregnskapene i 1577 omtaler [[fullgård]]en Kjus og [[ødegård]]en Kjus.		I 1554 ble Kjus delt i tre gårder, og det er de samme som i 2018 utgjør bårdsnummer 16, 17 og 18: Nordre Kjus, [[Søndre Kjus (Skedsmo)\|Søndre Kjus]] og [[Lille Kjus (Skedsmo)\|Lille Kjus]]. Lensregnskapene i 1577 omtaler [[fullgård]]en Kjus og [[ødegård]]en Kjus.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:54:28Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:54
Linje 68:		Linje 68:
	*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon''. Oslo 1976. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.		*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon''. Oslo 1976. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori: Landbruk]]		[[Kategori: Landbruk]]

Nils Steinar Våge: Lenker

2019-02-21T12:09:50Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2019 kl. 12:09
Linje 52:		Linje 52:
	I en brann 1938 brant den gamle hovedbygningen på bnr. 1 ned til grunnen. Dette året var arealet til bnr. 1. 100 mål innmark og 50 mål skog og beite.		I en brann 1938 brant den gamle hovedbygningen på bnr. 1 ned til grunnen. Dette året var arealet til bnr. 1. 100 mål innmark og 50 mål skog og beite.

	Arealet til bnr. 3 var i 1932 100 mål innmark og 20 mål beite, 40 mål skog og 1 mål hage. Besetningen var 2 hester, 10 kyr, 5 ungfe, 9 griser og 20 høner.		Arealet til bnr. 3 var i 1932 100 mål innmark og 20 mål beite, 40 mål skog og 1 mål [[Hagebruk i Skedsmo\|hage]]. Besetningen var 2 hester, 10 kyr, 5 ungfe, 9 griser og 20 høner.

	Det tredje bruket var den tidligere husmannsplassen Kjusløkka, og den fikk bnr. 2. I 1932 var arealet 40 mål innmark, 20 mål beite og 2 mål hage.		Det tredje bruket var den tidligere husmannsplassen Kjusløkka, og den fikk bnr. 2. I 1932 var arealet 40 mål innmark, 20 mål beite og 2 mål [[Hagebruk i Skedsmo\|hage]].

	==Husmannsplasser==		==Husmannsplasser==
Linje 60:		Linje 60:
	*[[Kjusenga (Skedsmo)\|Kjusenga]] er oppført med husmannsvilkår i folketellinga 1865.		*[[Kjusenga (Skedsmo)\|Kjusenga]] er oppført med husmannsvilkår i folketellinga 1865.
	*[[Kjushagen (Skedsmo)\|Kjushagen]] er oppført med jord i folketellinga 1865, husmannsenke med jord i 1875 og husmann og snekker i 1891.		*[[Kjushagen (Skedsmo)\|Kjushagen]] er oppført med jord i folketellinga 1865, husmannsenke med jord i 1875 og husmann og snekker i 1891.
	*[[Kjusløkka (Skedsmo)\|Kjusløkka]] er nevnt i et skjøte og i en livørekontrakt i 1810. Plassen ble også kalt Løkka. Plassen ble solgt i 1824, og er oppført i matrikkelen 1838 med bnr. 2. Brukets areal var i 1932 40 målinnmark, 20 mål beite og to mål hage.		*[[Kjusløkka (Skedsmo)\|Kjusløkka]] er nevnt i et skjøte og i en livørekontrakt i 1810. Plassen ble også kalt Løkka. Plassen ble solgt i 1824, og er oppført i matrikkelen 1838 med bnr. 2. Brukets areal var i 1932 40 målinnmark, 20 mål beite og to mål [[hagebruk i Skedsmo\|hage]].

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
Linje 71:		Linje 71:
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori: Landbruk]]

Nils Steinar Våge: Tillegg

2019-01-04T11:08:22Z

Tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2019 kl. 11:08
Linje 37:		Linje 37:

	I skattemanntallet 1717 er gården oppført som [[halvgård]].		I skattemanntallet 1717 er gården oppført som [[halvgård]].

			Under [[Store nordiske krig\|Den store nordiske krig]] 1700-1721 kjørte oppsitteren Iver Kjus matvarer og ammunisjon med fire hester mellom [[Akershus festning\|Akershus]] og [[Kongsvinger festning]].

	Oberstløytnant [[Ulrik Frederik Brüggemann]] som bodde på en av gårdene, holdt mange flotte selskaper. I sønnen Hannibals dåp 1715, sørget han for standsmessige faddere: Etatsjef Stochfeldts frue, prost Rosings kjæreste, etatsråd Stockfeldt, oberst Kruse og kaptein Hein.		Oberstløytnant [[Ulrik Frederik Brüggemann]] som bodde på en av gårdene, holdt mange flotte selskaper. I sønnen Hannibals dåp 1715, sørget han for standsmessige faddere: Etatsjef Stochfeldts frue, prost Rosings kjæreste, etatsråd Stockfeldt, oberst Kruse og kaptein Hein.
Linje 42:		Linje 44:
	Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter og oppdeling. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 228-234.		Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter og oppdeling. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 228-234.

			Ifølge den offentlige takseringen i 1802 var Nordre Kjus selveiergods. Der opplyses det at gården har ingen skog.

	I et skjøte 1805 er det oippført smieredskaper til en verdi av seks riksdaler. Det tyder på at gården hadde egen [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]].		I et skjøte 1805 er det oippført smieredskaper til en verdi av seks riksdaler. Det tyder på at gården hadde egen [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]].

	Gården ~~var~~ delt i tre bruk i 1828.		Gården ble delt i tre bruk i 1828.

			I en brann 1938 brant den gamle hovedbygningen på bnr. 1 ned til grunnen. Dette året var arealet til bnr. 1. 100 mål innmark og 50 mål skog og beite.

			Arealet til bnr. 3 var i 1932 100 mål innmark og 20 mål beite, 40 mål skog og 1 mål hage. Besetningen var 2 hester, 10 kyr, 5 ungfe, 9 griser og 20 høner.

			Det tredje bruket var den tidligere husmannsplassen Kjusløkka, og den fikk bnr. 2. I 1932 var arealet 40 mål innmark, 20 mål beite og 2 mål hage.

	==Husmannsplasser==		==Husmannsplasser==

Nils Steinar Våge: Lenke, litteratur, tillegg

2019-01-04T10:39:25Z

Lenke, litteratur, tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2019 kl. 10:39
Linje 14:		Linje 14:
	\| fylke = [[Akershus fylke]]		\| fylke = [[Akershus fylke]]
	\| gnr = 16		\| gnr = 16
	\| bnr = 1		\| bnr =
	\| areal =		\| areal =
	\| bruk =		\| bruk =
Linje 26:		Linje 26:
	I 1554 ble Kjus delt i tre gårder, og det er de samme som i 2018 utgjør bårdsnummer 16, 17 og 18: Nordre Kjus, [[Søndre Kjus (Skedsmo)\|Søndre Kjus]] og [[Lille Kjus (Skedsmo)\|Lille Kjus]]. Lensregnskapene i 1577 omtaler [[fullgård]]en Kjus og [[ødegård]]en Kjus.		I 1554 ble Kjus delt i tre gårder, og det er de samme som i 2018 utgjør bårdsnummer 16, 17 og 18: Nordre Kjus, [[Søndre Kjus (Skedsmo)\|Søndre Kjus]] og [[Lille Kjus (Skedsmo)\|Lille Kjus]]. Lensregnskapene i 1577 omtaler [[fullgård]]en Kjus og [[ødegård]]en Kjus.

	I 1717 ble Kjus utlagt som [[dragongård]], og oberstløytnant [[Ulrik Frederik Brüggemann]] (1671-1735) overtok bruksretten til en av gårdene.		I 1717 ble Kjus utlagt som [[dragon\|dragongård]], og oberstløytnant [[Ulrik Frederik Brüggemann]] (1671-1735) overtok bruksretten til en av gårdene.

	==Navnet==		==Navnet==
Linje 34:		Linje 34:
	Nordre Kjus er oppført som ødegård i 1594, dvs. at gården har vært ryddet før [[Svartedøden]], men lå øde etter pesten da den ble tatt i bruk igjen.		Nordre Kjus er oppført som ødegård i 1594, dvs. at gården har vært ryddet før [[Svartedøden]], men lå øde etter pesten da den ble tatt i bruk igjen.

			Utsæden ifølge matrikkelen 1666 var 1/2 tønne blandkorn, 5 tønner havre og 1 setting hummelkorn. Besetningan var 5 hester, 5 kyr, 2 ungfe og 5 sauer. På gården ble det dyrket [[lin]].

	I skattemanntallet 1717 er gården oppført som [[halvgård]].		I skattemanntallet 1717 er gården oppført som [[halvgård]].

Linje 52:		Linje 54:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
			*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon].
	*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.		*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.
	*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon''. Oslo 1976. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.		*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon''. Oslo 1976. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.

Nils Steinar Våge: Lenke

2018-12-18T09:48:16Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2018 kl. 09:48
Linje 40:		Linje 40:
	Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter og oppdeling. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 228-234.		Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter og oppdeling. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 228-234.

	I et skjøte 1805 er det oippført smieredskaper til en verdi av seks riksdaler. Det ~~kan tyde~~ på at gården hadde egen smie.		I et skjøte 1805 er det oippført smieredskaper til en verdi av seks riksdaler. Det tyder på at gården hadde egen [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]].

	Gården var delt i tre bruk i 1828.		Gården var delt i tre bruk i 1828.

Nils Steinar Våge: Lenke, korr

2018-09-28T06:08:51Z

Lenke, korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2018 kl. 06:08
Linje 29:		Linje 29:

	==Navnet==		==Navnet==
	Det finnes omkring 25 usammensatte gårdsnavn i landet med navnet Kjos. Det har sin opprinnelse i norrønt kjoss som betyr «smal dal eller søkk i lendet». Navnet er gammelt, og er trolig brukt som gårdsnavn i tidlig middelalder. I 1377 er gården nevnt som Kios på Giølledt, dvs. Kjos som lå i Gjoleid som var ~~det tidligere~~ navnet på Skedsmobygda. I [[Biskop Eysteins jordebok]] ble navnet skrevet Kioos. Uttalen med u ble brukt allerede på 1600-tallet.		Det finnes omkring 25 usammensatte gårdsnavn i landet med navnet Kjos. Det har sin opprinnelse i norrønt kjoss som betyr «smal dal eller søkk i lendet». Navnet er gammelt, og er trolig brukt som gårdsnavn i tidlig middelalder. I 1377 er gården nevnt som Kios på Giølledt, dvs. Kjos som lå i [[Gjoleid (Skedsmo)\|Gjoleid]] som til omkring 1400 var navnet på Skedsmobygda. I [[Biskop Eysteins jordebok]] ble navnet skrevet Kioos. Uttalen med u ble brukt allerede på 1600-tallet.

	==Fra gårdshistorien==		==Fra gårdshistorien==

Nils Steinar Våge: Lenker

2018-09-28T06:04:29Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2018 kl. 06:04
Linje 24:		Linje 24:
	'''[[Nordre Kjus (Skedsmo)]]''' (gårdsnummer 16) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].		'''[[Nordre Kjus (Skedsmo)]]''' (gårdsnummer 16) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].

	I 1554 ble Kjus delt i tre gårder, og det er de samme som i 2018 utgjør bårdsnummer 16, 17 og 18: Nordre Kjus, Søndre Kjus og Lille Kjus. Lensregnskapene i 1577 omtaler [[fullgård]]en Kjus og [[ødegård]]en Kjus.		I 1554 ble Kjus delt i tre gårder, og det er de samme som i 2018 utgjør bårdsnummer 16, 17 og 18: Nordre Kjus, [[Søndre Kjus (Skedsmo)\|Søndre Kjus]] og [[Lille Kjus (Skedsmo)\|Lille Kjus]]. Lensregnskapene i 1577 omtaler [[fullgård]]en Kjus og [[ødegård]]en Kjus.

	I 1717 ble Kjus utlagt som [[dragongård]], og oberstløytnant [[Ulrik Frederik Brüggemann]] (1671-1735) overtok bruksretten til en av gårdene.		I 1717 ble Kjus utlagt som [[dragongård]], og oberstløytnant [[Ulrik Frederik Brüggemann]] (1671-1735) overtok bruksretten til en av gårdene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2022 kl. 14:52
Linje 24:		Linje 24:
	'''[[Nordre Kjus (Skedsmo)]]''' (gårdsnummer 16) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].		'''[[Nordre Kjus (Skedsmo)]]''' (gårdsnummer 16) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].

	I 1554 ble Kjus delt i tre gårder, og det er de samme som i 2018 utgjør ~~bårdsnummer~~ 16, 17 og 18: Nordre Kjus, [[Søndre Kjus (Skedsmo)\|Søndre Kjus]] og [[Lille Kjus (Skedsmo)\|Lille Kjus]]. Lensregnskapene i 1577 omtaler [[fullgård]]en Kjus og [[ødegård]]en Kjus.		I 1554 ble [[Kjus (Lillestrøm)\|Kjus]] delt i tre gårder, og det er de samme som i 2018 utgjør gårdsnummer 16, 17 og 18: Nordre Kjus, [[Søndre Kjus (Skedsmo)\|Søndre Kjus]] og [[Lille Kjus (Skedsmo)\|Lille Kjus]]. Lensregnskapene i 1577 omtaler [[fullgård]]en Kjus og [[ødegård]]en Kjus.

	I 1717 ble Kjus utlagt som [[dragon\|dragongård]], og oberstløytnant [[Ulrik Frederik Brüggemann]] (1671-1735) overtok bruksretten til en av gårdene.		I 1717 ble Kjus utlagt som [[dragon\|dragongård]], og oberstløytnant [[Ulrik Frederik Brüggemann]] (1671-1735) overtok bruksretten til en av gårdene.