Nordsamisk - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat

2023-05-12T12:26:13Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2023 kl. 12:26
Linje 48:		Linje 48:

	* {{WP-lenke\|Nordsamisk\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Nordsamisk\|nb}}.
			[[Kategori:Samiske språk]]
	[[kategori:nordsamisk historie og kultur]]		[[kategori:nordsamisk historie og kultur]]
	~~[[kategori:samiske språk]]~~
	[[kategori:Finland]]		[[kategori:Finland]]
	[[kategori:Sverige]]		[[kategori:Sverige]]
Linje 58:		Linje 57:
	[[Kategori:Troms]]		[[Kategori:Troms]]
	[[kategori:Nordland fylke]]		[[kategori:Nordland fylke]]
	~~[[kategori:språk]]~~
	{{nn}}		{{nn}}

Cnyborg: Teksterstatting – «kategori:Finnmark fylke» til «[[Kategori:Troms og Finnmark fylke [[Kategori:Finnmark»

2020-01-02T10:23:22Z

Teksterstatting – «[[kategori:Finnmark fylke» til «Kategori:Troms og Finnmark fylke [[Kategori:Finnmark»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 10:23
Linje 53:		Linje 53:
	[[kategori:Finland]]		[[kategori:Finland]]
	[[kategori:Sverige]]		[[kategori:Sverige]]
	[[~~kategori~~:Finnmark fylke]]		[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]
			[[Kategori:Finnmark]]
	[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]		[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]
	[[Kategori:Troms]]		[[Kategori:Troms]]

Cnyborg: Teksterstatting – «kategori:Troms fylke» til «[[Kategori:Troms og Finnmark fylke [[Kategori:Troms»

2020-01-02T10:10:47Z

Teksterstatting – «[[kategori:Troms fylke» til «Kategori:Troms og Finnmark fylke [[Kategori:Troms»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 10:10
Linje 54:		Linje 54:
	[[kategori:Sverige]]		[[kategori:Sverige]]
	[[kategori:Finnmark fylke]]		[[kategori:Finnmark fylke]]
	[[~~kategori~~:Troms fylke]]		[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]
			[[Kategori:Troms]]
	[[kategori:Nordland fylke]]		[[kategori:Nordland fylke]]
	[[kategori:språk]]		[[kategori:språk]]
	{{nn}}		{{nn}}

Cnyborg: /* Skriftspråket */

2018-02-15T10:08:30Z

Skriftspråket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2018 kl. 10:08
Linje 4:		Linje 4:
	==Skriftspråket==		==Skriftspråket==

	Første gong det nordsamiske språket blei omhandla på norsk var i 1748, da [[Knud Leem]] gav ut ''En lappisk Grammatica efter den Dialect, som bruges av Field-lapperne udi Porsanger-Fiorden''. Det blei gitt ut ordbøker i 1752 og 1768. Frå samisk side skreiv [[Anders Porsanger]] om språket. Det meste av det han produserte har gått tapt, fordi han ble møtt både med rasisme og forakt mot autodidaktar, og dermed ikkje fikk publisert tekstane.		Første gong det nordsamiske språket blei omhandla på norsk var i 1748, da [[Knud Nielsen Leem]] gav ut ''En lappisk Grammatica efter den Dialect, som bruges av Field-lapperne udi Porsanger-Fiorden''. Det blei gitt ut ordbøker i 1752 og 1768. Frå samisk side skreiv [[Anders Porsanger]] om språket. Det meste av det han produserte har gått tapt, fordi han ble møtt både med rasisme og forakt mot autodidaktar, og dermed ikkje fikk publisert tekstane.

	Den eldste rettskrivinga hadde store manglar. Ein ny tilnærming til rettskriving kom i 1832, då [[Rasmus Rask]] gav ut ''Ræsonneret lappisk sproglære efter den sprogart, som bruges av fjældlapperne i Porsangerfjorden i Finmarken. En omarbejdelse av Prof. Knud Leems Lappiske grammatica''. Han hadde rådført seg med presten [[Nils Vibe Stockfleth (1787–1866)\|Nils Vibe Stockfleth]], og hadde kome fram til at ortofon rettskriving var det rette. Med dette meinast at det er eit direkte og konsekvent samsvar mellom skrift og uttale. Nordsamisk har framleis ortofon rettskriving, medan til dømes [[luesamisk]] og [[sørsamisk]] i større grad har retttskriving basert på svensk og norsk ortografi. For å kunne skrive språket som det uttalast vart det innført fleire ekstra bokstavar ved hjelp av diakritiske teikn på konsonantar: č, đ, ŋ, š, ŧ og ž. Arbeidet gjort av Rask, Stockfleth og seinare [[Jens Andreas Friis]] førte til at nordsamisk heilt fram til [[Ivar Aasen]] sin grammatikk kom ut var betre utforska enn norsk.		Den eldste rettskrivinga hadde store manglar. Ein ny tilnærming til rettskriving kom i 1832, då [[Rasmus Rask]] gav ut ''Ræsonneret lappisk sproglære efter den sprogart, som bruges av fjældlapperne i Porsangerfjorden i Finmarken. En omarbejdelse av Prof. Knud Leems Lappiske grammatica''. Han hadde rådført seg med presten [[Nils Vibe Stockfleth (1787–1866)\|Nils Vibe Stockfleth]], og hadde kome fram til at ortofon rettskriving var det rette. Med dette meinast at det er eit direkte og konsekvent samsvar mellom skrift og uttale. Nordsamisk har framleis ortofon rettskriving, medan til dømes [[luesamisk]] og [[sørsamisk]] i større grad har retttskriving basert på svensk og norsk ortografi. For å kunne skrive språket som det uttalast vart det innført fleire ekstra bokstavar ved hjelp av diakritiske teikn på konsonantar: č, đ, ŋ, š, ŧ og ž. Arbeidet gjort av Rask, Stockfleth og seinare [[Jens Andreas Friis]] førte til at nordsamisk heilt fram til [[Ivar Aasen]] sin grammatikk kom ut var betre utforska enn norsk.

Cnyborg på 15. feb. 2018 kl. 09:36

2018-02-15T09:36:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2018 kl. 09:36
Linje 31:		Linje 31:
	Bøyingsformene i akkusativ og genitiv er identiske, så i praksis er det seks kasus. Eigeform blir uttrykt ved genitiv/akkusativforma av personlege pronomen.		Bøyingsformene i akkusativ og genitiv er identiske, så i praksis er det seks kasus. Eigeform blir uttrykt ved genitiv/akkusativforma av personlege pronomen.

	Andre samiske språk skiljer i lokativ mellom på stad og frå stad, men i nordsamisk har desse falt saman. Nordsamisk ''Kárášjogas'' kan tyde både 'i Karaksjok' og 'frå Karasjok', men illativsforma ''Kárášjohkii'' tyder 'til Karasjok'. Andre relasjonar blir uttrykt med postposisjonar, til dømes ''birra'', 'om' og ''haga'', 'utan'.		Andre samiske språk skiljer i lokativ mellom på stad og frå stad, men i nordsamisk har desse falt saman. Nordsamisk ''Kárášjogas'' kan tyde både 'i Karaksjok' og 'frå Karasjok', men illativsforma ''Kárášjohkii'' tyder 'til Karasjok'. Andre relasjonar blir uttrykt med postposisjonar, til dømes ''birra'', 'om' og ''haga'', 'utan'. Sjå [[Kasus i samiske språk]] for meir informasjon om skilnader mellom dei samiske språka på dette området.

	Det er tre grammatiske tal: eintal (singularis), total (dualis) og fleirtal (pluralis).		Det er tre grammatiske tal: eintal (singularis), total (dualis) og fleirtal (pluralis).

Cnyborg på 15. feb. 2018 kl. 09:35

2018-02-15T09:35:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2018 kl. 09:35
Linje 15:		Linje 15:

	Samar fødde før kring 1977 fekk ikkje lære samisk på skulen, og der var derfor særs få som kunne skrive sitt eige språk. Etter at språket det kom inn i skulen og blei administrasjonsspråk i to fylke og fleire kommunar, har skriftspråket blitt styrka. Det var i 2016 845elevar i grunnskulen som hadde nordsamisk som førstespråk, og 1045 som hadde det som andrespråk.<ref>[https://www.ssb.no/statbank/table/07587/tableViewLayout1/?rxid=3195cc83-8ef7-46f2-a9e5-b7dc51197808 Elever med samisk som 1. og 2. språk i grunnskolen etter elever med samisk opplæringsform, statistikkvariabel og år], SSB.</ref>		Samar fødde før kring 1977 fekk ikkje lære samisk på skulen, og der var derfor særs få som kunne skrive sitt eige språk. Etter at språket det kom inn i skulen og blei administrasjonsspråk i to fylke og fleire kommunar, har skriftspråket blitt styrka. Det var i 2016 845elevar i grunnskulen som hadde nordsamisk som førstespråk, og 1045 som hadde det som andrespråk.<ref>[https://www.ssb.no/statbank/table/07587/tableViewLayout1/?rxid=3195cc83-8ef7-46f2-a9e5-b7dc51197808 Elever med samisk som 1. og 2. språk i grunnskolen etter elever med samisk opplæringsform, statistikkvariabel og år], SSB.</ref>

			==Grammatikk og syntaks==

			Nordsamisk reknast gjerne som det samiske språket som ligg lengst frå [[protosamisk]]. Dette gjeld både for grammatikk og ordforråd. Ein viktig grunn til dette er at som majoritetsspråk bland samane, kom nordsamisk i større grad enn dei andre språka i kontakt med germanske språk. Det påverka grammatikken og syntaksen, og førde til at låneord blei tatt inn frå skandinaviske språk. I seinare år, etter at ein byrja nytte nordsamisk som administrasjonsspråk og undervisningsspråk har denne trenden snudd, mellom anna fordi ein søkjer å lage eigne ord framfor å ta inn låneord.

			Det er sju kasus i nordsamisk:
			* Nominativ (subjektform).
			* Akkusativ (objektform).
			* Genitiv (eigeform).
			* Illativ (lokalkasus, «inn i/til»).
			* Lokativ (lokalkasus, «i/på/ved/frå»).
			* Komitativ (adverbialkasus, hovedsakelig «med»).
			* Essiv (adverbialkasis, midlertidig plassering eller tilstand).

			Bøyingsformene i akkusativ og genitiv er identiske, så i praksis er det seks kasus. Eigeform blir uttrykt ved genitiv/akkusativforma av personlege pronomen.

			Andre samiske språk skiljer i lokativ mellom på stad og frå stad, men i nordsamisk har desse falt saman. Nordsamisk ''Kárášjogas'' kan tyde både 'i Karaksjok' og 'frå Karasjok', men illativsforma ''Kárášjohkii'' tyder 'til Karasjok'. Andre relasjonar blir uttrykt med postposisjonar, til dømes ''birra'', 'om' og ''haga'', 'utan'.

			Det er tre grammatiske tal: eintal (singularis), total (dualis) og fleirtal (pluralis).

			Dei fleste konsonantane har [[stadieveksling]].

			Nekting uttrykkast med eit eige nektingsverb saman med nektingsform av hovudverbet. I setninga ''In boađe'', 'Eg kjem ikkje', er nektingsverbet 'in' i første person eintal og uttrykker såleis både nekting og subjektet 'eg', medan hovedverbet er i ei nektingsform uten personending. Skal ein seie det motsette, ''Boađán', 'eg kjem', er det berre eit hovudverb i første person eintal.

			Syntaksen er prega av kontakt med germanske språk, og har stillinga SVO som grunnleggjande ordstilling. Til samanlikning har [[sørsamisk]] SOV som grunnleggjande ordstilling.

	==Referansar==		==Referansar==

Cnyborg på 15. feb. 2018 kl. 09:13

2018-02-15T09:13:38Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 <onlyinclude>{{thumb|Sagai Muittalægje.jpg|[[Isak Saba: «Same soga laula»|«Sami soga laula»]], skriven på nordsamisk av [[Isak Saba]], blei først trykt på forsida av ''Sagai Muittalægje'' i 1906''.}}
 '''[[Nordsamisk]]''' er det største av [[samiske språk|dei samiske språka]]. Tre av dei samiske hovuddialektane blir rekna til nordsamisk språk: '''[[finnmarkssamisk]]''', som er hovudutgangspunktet for det offisielle skriftspråket; '''[[sjøsamisk]]'''; og '''[[tornesamisk]]''',  som utgjer ei overgangsform til [[lulesamisk]] språk. Nordsamisk i form av desse tre hovuddialektane blir tradisjonelt snakka blant samane i [[Finnmark fylke]] og [[Troms fylke]] samt [[Vesterålen]] og det meste av [[Ofoten]] i [[Nordland fylke]] i [[Noreg]]; i og kring [[Kiruna kommun]] i [[Sverige]]; og i [[Entekis]], [[Utsjok]] og deler av [[Enare]] og [[Sodankylä]] i [[Finland]]. </onlyinclude>
 [[kategori:nordsamisk historie og kultur]]

Olve Utne: kategori:nordsamisk historie og kultur

2017-03-14T18:36:56Z

kategori:nordsamisk historie og kultur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 18:36
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Nordsamisk]]''' er det største av [[samiske språk\|dei samiske språka]]. Tre av dei samiske hovuddialektane blir rekna til nordsamisk språk: '''[[finnmarkssamisk]]''', som er hovudutgangspunktet for det offisielle skriftspråket; '''[[sjøsamisk]]'''; og '''[[tornesamisk]]''', som utgjer ei overgangsform til [[lulesamisk]] språk. Nordsamisk i form av desse tre hovuddialektane blir tradisjonelt snakka blant samane i [[Finnmark fylke]] og [[Troms fylke]] samt [[Vesterålen]] og det meste av [[Ofoten]] i [[Nordland fylke]] i [[Noreg]]; i og kring [[Kiruna kommun]] i [[Sverige]]; og i [[Entekis]], [[Utsjok]] og deler av [[Enare]] og [[Sodankylä]] i [[Finland]]. </onlyinclude>		'''[[Nordsamisk]]''' er det største av [[samiske språk\|dei samiske språka]]. Tre av dei samiske hovuddialektane blir rekna til nordsamisk språk: '''[[finnmarkssamisk]]''', som er hovudutgangspunktet for det offisielle skriftspråket; '''[[sjøsamisk]]'''; og '''[[tornesamisk]]''', som utgjer ei overgangsform til [[lulesamisk]] språk. Nordsamisk i form av desse tre hovuddialektane blir tradisjonelt snakka blant samane i [[Finnmark fylke]] og [[Troms fylke]] samt [[Vesterålen]] og det meste av [[Ofoten]] i [[Nordland fylke]] i [[Noreg]]; i og kring [[Kiruna kommun]] i [[Sverige]]; og i [[Entekis]], [[Utsjok]] og deler av [[Enare]] og [[Sodankylä]] i [[Finland]]. </onlyinclude>

	[[kategori:~~nordsamer~~]]		[[kategori:nordsamisk historie og kultur]]
	[[kategori:samiske språk]]		[[kategori:samiske språk]]
	[[kategori:Finland]]		[[kategori:Finland]]

Olve Utne: {{nn}}

2016-01-28T00:26:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 00:26
Linje 10:		Linje 10:
	[[kategori:Nordland fylke]]		[[kategori:Nordland fylke]]
	[[kategori:språk]]		[[kategori:språk]]
			{{nn}}

Olve Utne på 31. okt. 2013 kl. 23:10

2013-10-31T23:10:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2013 kl. 23:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sagai Muittalægje.jpg\|[[Isak Saba: «Same soga laula»\|«Sami soga laula»]], skriven på nordsamisk av [[Isak Saba]], blei først trykt på forsida av ''Sagai Muittalægje'' i 1906''.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sagai Muittalægje.jpg\|[[Isak Saba: «Same soga laula»\|«Sami soga laula»]], skriven på nordsamisk av [[Isak Saba]], blei først trykt på forsida av ''Sagai Muittalægje'' i 1906''.}}
	'''[[Nordsamisk]]''' er det største av [[samiske språk\|dei samiske språka]]. Tre av dei samiske hovuddialektane blir rekna til nordsamisk språk: '''[[finnmarkssamisk]]''', som er hovudutgangspunktet for det offisielle skriftspråket; '''[[sjøsamisk]]'''; og '''[[tornesamisk]]''', som utgjer ei overgangsform til [[lulesamisk]] språk. Nordsamisk i form av desse tre hovuddialektane blir tradisjonelt snakka blant samane i [[Finnmark fylke]] og [[Troms fylke]] samt [[Vesterålen]] og det meste av [[Ofoten]] i [[Nordland fylke]] i [[Noreg]]; i og kring [[Kiruna kommun]] i [[Sverige]]; og i [[Entekis]], [[Utsjok]] og deler av [[Enare]] i [[Finland]]. </onlyinclude>		'''[[Nordsamisk]]''' er det største av [[samiske språk\|dei samiske språka]]. Tre av dei samiske hovuddialektane blir rekna til nordsamisk språk: '''[[finnmarkssamisk]]''', som er hovudutgangspunktet for det offisielle skriftspråket; '''[[sjøsamisk]]'''; og '''[[tornesamisk]]''', som utgjer ei overgangsform til [[lulesamisk]] språk. Nordsamisk i form av desse tre hovuddialektane blir tradisjonelt snakka blant samane i [[Finnmark fylke]] og [[Troms fylke]] samt [[Vesterålen]] og det meste av [[Ofoten]] i [[Nordland fylke]] i [[Noreg]]; i og kring [[Kiruna kommun]] i [[Sverige]]; og i [[Entekis]], [[Utsjok]] og deler av [[Enare]] og [[Sodankylä]] i [[Finland]]. </onlyinclude>

	[[kategori:nordsamer]]		[[kategori:nordsamer]]