Nordset (Klæbu) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-24T10:33:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 10:33
Linje 73:		Linje 73:
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	{{f1}}		{{f1}}
			{{bm}}

PaulVIF: /* Middelalder */

2020-11-23T16:33:39Z

Middelalder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2020 kl. 16:33
Linje 4:		Linje 4:

	== Middelalder ==		== Middelalder ==
	<onlyinclude>Gården nevnes første gang i tiendepengemanntallet i [[1548]]. Den tilhørte da [[Elgeseter kloster]] i Trondheim. Ifølge tradisjonen skal det ha stått en høgendeskirke på gården (en privat kirke som en storbonde – i norsk middelalder – bygde på sin egen gård), kanskje fra tiden før [[Svartedauden]] (1349), og i forbindelse med at Elgeseter kloster hadde en mølle ved Nordsetfossen. (jfr. "Det Nordenfjeldske Norge" av Jens Kraft og "Klæbuboka II" av Ola Tulluan).</onlyinclude>		<onlyinclude>Gården nevnes første gang i tiendepengemanntallet i [[1548]]. Den tilhørte da [[Elgeseter kloster]] i Trondheim. Ifølge tradisjonen skal det ha stått en [[høgendeskirke]] på gården (en privat kirke som en storbonde – i norsk middelalder – bygde på sin egen gård), kanskje fra tiden før [[Svartedauden]] (1349), og i forbindelse med at Elgeseter kloster hadde en mølle ved Nordsetfossen. (jfr. "Det Nordenfjeldske Norge" av Jens Kraft og "Klæbuboka II" av Ola Tulluan).</onlyinclude>

	Endingen ''-set'' i navnet indikerer at gården må ha vært i bruk i middelalderen og kanskje før det. Mye tyder på at gården i lang tid ble liggende øde før den ble ryddet på nytt på 1500-tallet. Et relativt stort antall gårder i Klæbu var tidligere ødegårder som ble tatt opp igjen som egne bruk på denne tiden. "Klæbuboka I" peker på tre mulige årsaker til at gårdene ble liggende øde: Økologisk krise med utgangspunkt i utpining av jorda i høymiddelalderen, klimaforverring og drastisk reduksjon i folketallet som følge av Svartedauden.		Endingen ''-set'' i navnet indikerer at gården må ha vært i bruk i middelalderen og kanskje før det. Mye tyder på at gården i lang tid ble liggende øde før den ble ryddet på nytt på 1500-tallet. Et relativt stort antall gårder i Klæbu var tidligere ødegårder som ble tatt opp igjen som egne bruk på denne tiden. "Klæbuboka I" peker på tre mulige årsaker til at gårdene ble liggende øde: Økologisk krise med utgangspunkt i utpining av jorda i høymiddelalderen, klimaforverring og drastisk reduksjon i folketallet som følge av Svartedauden.

Kallrustad: kommunereforma

2020-01-03T10:56:32Z

kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 10:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Nordset ca 1900.jpg\|Nordset gård rundt år 1900.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Nordset ca 1900.jpg\|Nordset gård rundt år 1900.}}
	Gården '''[[Nordset (Klæbu)\|Nordset]]'''~~, gnr. 1,~~ ligger i [[Klæbu kommune]], ca. 15 km sør for [[Trondheim]], Norges tredje største by i dag og landets hovedstad fra slutten av [[vikingtiden]] til tidlig middelalder ([[1030]]–[[1217]]). </onlyinclude>		Gården '''[[Nordset (Klæbu)\|Nordset]]''' ligger i [[Klæbu kommune\|Klæbu]], ca. 15 km sør for [[Trondheim]], Norges tredje største by i dag og landets hovedstad fra slutten av [[vikingtiden]] til tidlig middelalder ([[1030]]–[[1217]]). </onlyinclude>
	I ''Klæbuboka I - Natur og befolkning gjennom tidene'' hevdes det som ganske sikkert at Nordset ble egen gård tidlig i vikingtiden. Det er gjort oldtidsfunn på gården, noe som tyder på gammel bosetning.		I ''Klæbuboka I - Natur og befolkning gjennom tidene'' hevdes det som ganske sikkert at Nordset ble egen gård tidlig i vikingtiden. Det er gjort oldtidsfunn på gården, noe som tyder på gammel bosetning.

Kallrustad: Teksterstatting – «kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T09:46:02Z

Teksterstatting – «kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:46
Linje 70:		Linje 70:

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[~~kategori~~:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
	{{f1}}		{{f1}}

PaulVIF: /* Tidlig nytid */

2018-06-04T07:16:47Z

Tidlig nytid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2018 kl. 07:16
Linje 13:		Linje 13:
	Etter [[Reformasjonen]], som ble innført i [[Danmark-Norge]] i 1536-37, ble den katolske kirkes eiendommer, der iblant Elgeseter kloster, omgjort til [[krongods]]. 36 % av jorda i Klæbu var krongods i [[1647]]. Gården Nordset ble regnet med til Hans Majestets Thrundhiembs Gaard til 1660, da eneveldet ble innført. Gården ble hovedsakelig drevet av bygselmenn.		Etter [[Reformasjonen]], som ble innført i [[Danmark-Norge]] i 1536-37, ble den katolske kirkes eiendommer, der iblant Elgeseter kloster, omgjort til [[krongods]]. 36 % av jorda i Klæbu var krongods i [[1647]]. Gården Nordset ble regnet med til Hans Majestets Thrundhiembs Gaard til 1660, da eneveldet ble innført. Gården ble hovedsakelig drevet av bygselmenn.

	Pengemagnaten [[~~Marcellis~~]] fikk Nordsetgården som pant for lån til kongen. I 1661 pantsatte så Marcellis Nordsetgården til magister Hans Søffersen, lektor ved Katedralskolen i Nidaros. Da han døde året etter, arvet datteren Dorthea Hansdtr. gården. Hun var gift med magister Christen Schiølberg. I 1683 overdro hun gården til svogeren, doktor Joakim Jürgens for 240 riksdaler. Schiølberg og Jürgens drev gården selv. Doktor Jürgens solgte gården i 1699 til assessor [[Albert Lorentzen Angell]].		Pengemagnaten [[Gabriel Marselis]] fikk Nordsetgården som pant for lån til kongen. I 1661 pantsatte så Marcellis Nordsetgården til magister Hans Søffersen, lektor ved Katedralskolen i Nidaros. Da han døde året etter, arvet datteren Dorthea Hansdtr. gården. Hun var gift med magister Christen Schiølberg. I 1683 overdro hun gården til svogeren, doktor Joakim Jürgens for 240 riksdaler. Schiølberg og Jürgens drev gården selv. Doktor Jürgens solgte gården i 1699 til assessor [[Albert Lorentzen Angell]].
	I første halvdel av 1700-tallet sto kanselliråd Bygball som eier, senere historikeren Peter Suhm. I 1764 fikk [[Thomas Albertsen Angell]] skjøte på Nordset. Han var kjøpmann og godseier i Trondheim. Han eide gårdene Tanem og Nordset med sagene i Klæbu og hadde bl.a. store interesser i skog og sagbruk. Han testamenterte formuen sin til veldedige formål i Trondheim, og Thomas Angells Stiftelser ble opprettet i samband med dette. Etter reglene for denne stiftelsen, hvor inntekten i hovedsak gikk til fattige i Trondheim, skulle ikke noen av de faste eiendommene selges ifra.		I første halvdel av 1700-tallet sto kanselliråd Bygball som eier, senere historikeren Peter Suhm. I 1764 fikk [[Thomas Albertsen Angell]] skjøte på Nordset. Han var kjøpmann og godseier i Trondheim. Han eide gårdene Tanem og Nordset med sagene i Klæbu og hadde bl.a. store interesser i skog og sagbruk. Han testamenterte formuen sin til veldedige formål i Trondheim, og Thomas Angells Stiftelser ble opprettet i samband med dette. Etter reglene for denne stiftelsen, hvor inntekten i hovedsak gikk til fattige i Trondheim, skulle ikke noen av de faste eiendommene selges ifra.

PaulVIF på 4. jun. 2018 kl. 07:15

2018-06-04T07:15:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2018 kl. 07:15
Linje 16:		Linje 16:
	I første halvdel av 1700-tallet sto kanselliråd Bygball som eier, senere historikeren Peter Suhm. I 1764 fikk [[Thomas Albertsen Angell]] skjøte på Nordset. Han var kjøpmann og godseier i Trondheim. Han eide gårdene Tanem og Nordset med sagene i Klæbu og hadde bl.a. store interesser i skog og sagbruk. Han testamenterte formuen sin til veldedige formål i Trondheim, og Thomas Angells Stiftelser ble opprettet i samband med dette. Etter reglene for denne stiftelsen, hvor inntekten i hovedsak gikk til fattige i Trondheim, skulle ikke noen av de faste eiendommene selges ifra.		I første halvdel av 1700-tallet sto kanselliråd Bygball som eier, senere historikeren Peter Suhm. I 1764 fikk [[Thomas Albertsen Angell]] skjøte på Nordset. Han var kjøpmann og godseier i Trondheim. Han eide gårdene Tanem og Nordset med sagene i Klæbu og hadde bl.a. store interesser i skog og sagbruk. Han testamenterte formuen sin til veldedige formål i Trondheim, og Thomas Angells Stiftelser ble opprettet i samband med dette. Etter reglene for denne stiftelsen, hvor inntekten i hovedsak gikk til fattige i Trondheim, skulle ikke noen av de faste eiendommene selges ifra.

	Det var i mange år strid om å opprettholde Thomas Angells testamente etter sin ordlyd. Mange av byens ”høye” herrer mente at Trondheim hadde nok av gode stiftelser fra før. De mente at dersom en 3-del av den årlige avkastningen skulle tillegges kapitalen, ville den med tiden bli så stor at de fattige ville komme i besittelse av all eiendom i Trøndelag. Det ble derfor i mange år ikke tillagt kapitalen noe av inntektene. Denne 3-delen av avkastningen ble brukt til allmennyttige tiltak i Trondheim. Det ble gitt store bidrag til skoler, sykehus, waisenhus, arbeidsanstalt og fengsel. Utenfor Thomas Angells Hus, like ved [[Nidarosdomen\|Domkirken]], har Trondheim kommune reist et minnesmerke over Thomas Angell som takk for de store gaver han har gitt byen.		Det var i mange år strid om å opprettholde Thomas Angells testamente etter sin ordlyd. Mange av byens ”høye” herrer mente at Trondheim hadde nok av gode stiftelser fra før. De mente at dersom en 3-del av den årlige avkastningen skulle tillegges kapitalen, ville den med tiden bli så stor at de fattige ville komme i besittelse av all eiendom i Trøndelag. Det ble derfor i mange år ikke tillagt kapitalen noe av inntektene. Denne 3-delen av avkastningen ble brukt til allmennyttige tiltak i Trondheim. Det ble gitt store bidrag til skoler, sykehus, [[waisenhus]], arbeidsanstalt og fengsel. Utenfor Thomas Angells Hus, like ved [[Nidarosdomen\|Domkirken]], har Trondheim kommune reist et minnesmerke over Thomas Angell som takk for de store gaver han har gitt byen.

	== Nyere tid ==		== Nyere tid ==

Kallrustad på 9. mar. 2015 kl. 13:19

2015-03-09T13:19:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2015 kl. 13:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Nordset ca 1900.jpg\|Nordset gård rundt år 1900.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Nordset ca 1900.jpg\|Nordset gård rundt år 1900.}}
	'''[[Nordset (Klæbu)\|Nordset ~~gård~~]]''', gnr.1, ligger i [[Klæbu kommune]], ca. 15 km sør for [[Trondheim]], Norges tredje største by i dag og landets hovedstad fra slutten av [[vikingtiden]] til tidlig middelalder ([[1030]]–[[1217]]). </onlyinclude>		Gården '''[[Nordset (Klæbu)\|Nordset]]''', gnr. 1, ligger i [[Klæbu kommune]], ca. 15 km sør for [[Trondheim]], Norges tredje største by i dag og landets hovedstad fra slutten av [[vikingtiden]] til tidlig middelalder ([[1030]]–[[1217]]). </onlyinclude>
	I ''Klæbuboka I - Natur og befolkning gjennom tidene'' hevdes det som ganske sikkert at Nordset ble egen gård tidlig i vikingtiden. Det er gjort oldtidsfunn på gården, noe som tyder på gammel bosetning.		I ''Klæbuboka I - Natur og befolkning gjennom tidene'' hevdes det som ganske sikkert at Nordset ble egen gård tidlig i vikingtiden. Det er gjort oldtidsfunn på gården, noe som tyder på gammel bosetning.

Aslak Kittelsen: lenke + fet

2013-12-05T09:46:51Z

lenke + fet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2013 kl. 09:46
Linje 25:		Linje 25:
	Siden 1920-årene er de fleste gårdene i Klæbu blitt redusert i og med fradeling til villa- og hyttetomter. På Nordset har det gått hardest ut over bruk nr.1. I 1973 var det i alt 19 bruksnummer under Nordset, og bare 4 av disse var over 10 da.		Siden 1920-årene er de fleste gårdene i Klæbu blitt redusert i og med fradeling til villa- og hyttetomter. På Nordset har det gått hardest ut over bruk nr.1. I 1973 var det i alt 19 bruksnummer under Nordset, og bare 4 av disse var over 10 da.

	[[Nordset (Klæbu), gnr. 1 og bnr. 1.\|Bruk nr. 1]] på Nordset ble i 2008 og 2009 regulert for industri av Klæbu kommunestyre. Store deler av dette området har vært brukt til camping- og hyttedrift, Nidelven Camping, som vil fortsette i enda ca. 10 år. Her er det satt av et ca. 7 meter bredt område langs elva til friareal.		'''[[Nordset (Klæbu), gnr. 1 og bnr. 1.\|Bruk nr. 1]]''' på Nordset ble i 2008 og 2009 regulert for industri av Klæbu kommunestyre. Store deler av dette området har vært brukt til camping- og hyttedrift, Nidelven Camping, som vil fortsette i enda ca. 10 år. Her er det satt av et ca. 7 meter bredt område langs elva til friareal.

	Bruk nr. 2 ble en gang på 1970/80-tallet nedlagt som gårdsdrift og omgjort til sandtak. Gården ble bokstavelig talt spredt for alle vinde. Sandtakdriften er for lengst nedlagt. Området langs Nidelva er også her friareal og reservat for vill flora og fauna. Det skal visstnok vokse mye liljekonvall der og det er bever og svaner i elva. Thomas Angells Stiftelser oppgir at pr. 2011 er deres eiendom på Nordset på totalt 800 da. skog og 150 da. jord, inklusive Nordset Gård på 4 mål som leies ut med en stor enebolig og driftsbygninger.		'''[[Nordset (Klæbu), gnr. 1 og bnr. 2\|Bruk nr. 2]]''' ble en gang på 1970/80-tallet nedlagt som gårdsdrift og omgjort til sandtak. Gården ble bokstavelig talt spredt for alle vinde. Sandtakdriften er for lengst nedlagt. Området langs Nidelva er også her friareal og reservat for vill flora og fauna. Det skal visstnok vokse mye liljekonvall der og det er bever og svaner i elva. Thomas Angells Stiftelser oppgir at pr. 2011 er deres eiendom på Nordset på totalt 800 da. skog og 150 da. jord, inklusive Nordset Gård på 4 mål som leies ut med en stor enebolig og driftsbygninger.

	==Bygselsmenn==		==Bygselsmenn==

Aslak Kittelsen: /* Nyere tid */ lenke

2013-12-05T09:35:42Z

Nyere tid: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2013 kl. 09:35
Linje 25:		Linje 25:
	Siden 1920-årene er de fleste gårdene i Klæbu blitt redusert i og med fradeling til villa- og hyttetomter. På Nordset har det gått hardest ut over bruk nr.1. I 1973 var det i alt 19 bruksnummer under Nordset, og bare 4 av disse var over 10 da.		Siden 1920-årene er de fleste gårdene i Klæbu blitt redusert i og med fradeling til villa- og hyttetomter. På Nordset har det gått hardest ut over bruk nr.1. I 1973 var det i alt 19 bruksnummer under Nordset, og bare 4 av disse var over 10 da.

	Bruk nr. 1 på Nordset ble i 2008 og 2009 regulert for industri av Klæbu kommunestyre. Store deler av dette området har vært brukt til camping- og hyttedrift, Nidelven Camping, som vil fortsette i enda ca. 10 år. Her er det satt av et ca. 7 meter bredt område langs elva til friareal.		[[Nordset (Klæbu), gnr. 1 og bnr. 1.\|Bruk nr. 1]] på Nordset ble i 2008 og 2009 regulert for industri av Klæbu kommunestyre. Store deler av dette området har vært brukt til camping- og hyttedrift, Nidelven Camping, som vil fortsette i enda ca. 10 år. Her er det satt av et ca. 7 meter bredt område langs elva til friareal.

	Bruk nr. 2 ble en gang på 1970/80-tallet nedlagt som gårdsdrift og omgjort til sandtak. Gården ble bokstavelig talt spredt for alle vinde. Sandtakdriften er for lengst nedlagt. Området langs Nidelva er også her friareal og reservat for vill flora og fauna. Det skal visstnok vokse mye liljekonvall der og det er bever og svaner i elva. Thomas Angells Stiftelser oppgir at pr. 2011 er deres eiendom på Nordset på totalt 800 da. skog og 150 da. jord, inklusive Nordset Gård på 4 mål som leies ut med en stor enebolig og driftsbygninger.		Bruk nr. 2 ble en gang på 1970/80-tallet nedlagt som gårdsdrift og omgjort til sandtak. Gården ble bokstavelig talt spredt for alle vinde. Sandtakdriften er for lengst nedlagt. Området langs Nidelva er også her friareal og reservat for vill flora og fauna. Det skal visstnok vokse mye liljekonvall der og det er bever og svaner i elva. Thomas Angells Stiftelser oppgir at pr. 2011 er deres eiendom på Nordset på totalt 800 da. skog og 150 da. jord, inklusive Nordset Gård på 4 mål som leies ut med en stor enebolig og driftsbygninger.

Aslak Kittelsen: /* Bygselsmenn */ mellomrom

2013-12-05T09:30:48Z

Bygselsmenn: mellomrom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2013 kl. 09:30
Linje 58:		Linje 58:
	* Ole giftet seg for II. gang med Katrine Simonsdtr. Nideng (Nardo)(1723-1798). Barn:		* Ole giftet seg for II. gang med Katrine Simonsdtr. Nideng (Nardo)(1723-1798). Barn:
	**1. Simon f. 1749, bygslet halve Nordset i 1774.		**1. Simon f. 1749, bygslet halve Nordset i 1774.
	**2. Guru f. 1751, gift med [[lærer]]Ingebrigt Ingebrigtsen Brøttem, [[klokker]]i [[Selbu]]. Fra de stammer Flønæs-slekta i Selbu.		**2. Guru f. 1751, gift med [[lærer]] Ingebrigt Ingebrigtsen Brøttem, [[klokker]] i [[Selbu]]. Fra de stammer Flønæs-slekta i Selbu.
	**3. Ole f. 1753, gift med enke Beret Larsdtr. Bostad.		**3. Ole f. 1753, gift med enke Beret Larsdtr. Bostad.
	**4. Ingeborg f. 1756, gift med Hans Hansen Fjærem.		**4. Ingeborg f. 1756, gift med Hans Hansen Fjærem.