Nordvestlandet folkehøgskole - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategori

2023-05-24T09:35:26Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 09:35
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Gjemnes kommune]]		[[Kategori:Gjemnes kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1949]]		[[Kategori:Etableringer i 1949]]
			[[Kategori:Religiøse skoler]]
	{{nn}}		{{nn}}

Kallrustad: /* Kunst og arkitektur */

2022-12-14T09:43:10Z

Kunst og arkitektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2022 kl. 09:43
Linje 13:		Linje 13:
	== Kunst og arkitektur ==		== Kunst og arkitektur ==
	Daglegstova i hovedbygget vart i 1931 dekorert av kunstmalar Axel Fiske, som malte eitt motiv frå kvar av datidas 16 kommunar på Nordmøre. Fiske vart seinere ordfører i Frei kommune. Eit stort mosaikkarbeid laget av Kalla Skrøvseth pryder frontveggen i gymnastikk- og festsalen. Dette var ei gåve frå elevlaget i samband med skulen sitt femtiårsjubileum. Knut P. Bugge var arkitekten som vart engasjert då internatet Øvretun skulle byggast i 1966–1967. Bugge var også brukt i 1965 som arkitekt for rehabilitering av hovudbygget frå 1923.		Daglegstova i hovedbygget vart i 1931 dekorert av kunstmalar Axel Fiske, som malte eitt motiv frå kvar av datidas 16 kommunar på Nordmøre. Fiske vart seinere ordfører i Frei kommune. Eit stort mosaikkarbeid laget av Kalla Skrøvseth pryder frontveggen i gymnastikk- og festsalen. Dette var ei gåve frå elevlaget i samband med skulen sitt femtiårsjubileum. Knut P. Bugge var arkitekten som vart engasjert då internatet Øvretun skulle byggast i 1966–1967. Bugge var også brukt i 1965 som arkitekt for rehabilitering av hovudbygget frå 1923.

			== Referansar ==

	<references />		<references />

Kallrustad: /* Kunst og arkitektur */

2022-12-14T09:42:44Z

Kunst og arkitektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2022 kl. 09:42
Linje 11:		Linje 11:
	Allereie første skuleåret vart det bestemt at skulen skulle få permanent lokalisering i Torvikbukt, og våren 1918 bestemte styret å kjøpe branntomta etter styremedlem Ingvald Lyches gard, Løkkegarden. Bygging av ein gymnastikksal starta sommaren etter, og eit hus frå Blikåsen (Blikåshuset eller Blekkhuset) vart kjøpt og flytta ned til Torvikbukt. I en avstemming vart ''Høgtun'' vald som namn på tunet, i konkurranse med Høgheim og Uppheim. Undervisninga flytta over til Høgtun i løpet av hausten 1918. Det andre skuleåret vart prega av spanskesjuka. Mange på skulen vart sjuke, men ingen døydde. Løkkegarden ble først dreve vidare i skulen sin regi, men i 1921 vart Høgtun skilt ut som en eigen parsell, medan resten av Løkkegården vart seld tilbake til gardbrukarar i bygda. I 1923 stod skulen sitt internatbygg ferdig, og for første gang kunne elevane flytte inn på tunet. Fram til da hadde dei budd på hyblar rundt på gardane i bygda. Internatbygget vart senere ansett som skulen sitt hovudbygg og er av nokre kjelder omtalt som Nordmøres største trebygning.		Allereie første skuleåret vart det bestemt at skulen skulle få permanent lokalisering i Torvikbukt, og våren 1918 bestemte styret å kjøpe branntomta etter styremedlem Ingvald Lyches gard, Løkkegarden. Bygging av ein gymnastikksal starta sommaren etter, og eit hus frå Blikåsen (Blikåshuset eller Blekkhuset) vart kjøpt og flytta ned til Torvikbukt. I en avstemming vart ''Høgtun'' vald som namn på tunet, i konkurranse med Høgheim og Uppheim. Undervisninga flytta over til Høgtun i løpet av hausten 1918. Det andre skuleåret vart prega av spanskesjuka. Mange på skulen vart sjuke, men ingen døydde. Løkkegarden ble først dreve vidare i skulen sin regi, men i 1921 vart Høgtun skilt ut som en eigen parsell, medan resten av Løkkegården vart seld tilbake til gardbrukarar i bygda. I 1923 stod skulen sitt internatbygg ferdig, og for første gang kunne elevane flytte inn på tunet. Fram til da hadde dei budd på hyblar rundt på gardane i bygda. Internatbygget vart senere ansett som skulen sitt hovudbygg og er av nokre kjelder omtalt som Nordmøres største trebygning.

	=== Kunst og arkitektur ===		== Kunst og arkitektur ==
	Daglegstova i hovedbygget vart i 1931 dekorert av kunstmalar Axel Fiske, som malte eitt motiv frå kvar av datidas 16 kommunar på Nordmøre. Fiske vart seinere ordfører i Frei kommune. Eit stort mosaikkarbeid laget av Kalla Skrøvseth pryder frontveggen i gymnastikk- og festsalen. Dette var ei gåve frå elevlaget i samband med skulen sitt femtiårsjubileum. Knut P. Bugge var arkitekten som vart engasjert då internatet Øvretun skulle byggast i 1966–1967. Bugge var også brukt i 1965 som arkitekt for rehabilitering av hovudbygget frå 1923.		Daglegstova i hovedbygget vart i 1931 dekorert av kunstmalar Axel Fiske, som malte eitt motiv frå kvar av datidas 16 kommunar på Nordmøre. Fiske vart seinere ordfører i Frei kommune. Eit stort mosaikkarbeid laget av Kalla Skrøvseth pryder frontveggen i gymnastikk- og festsalen. Dette var ei gåve frå elevlaget i samband med skulen sitt femtiårsjubileum. Knut P. Bugge var arkitekten som vart engasjert då internatet Øvretun skulle byggast i 1966–1967. Bugge var også brukt i 1965 som arkitekt for rehabilitering av hovudbygget frå 1923.
	<references />		<references />

	~~[[Kategori:Utdanning]]~~
	[[Kategori:Folkehøgskole]]		[[Kategori:Folkehøgskole]]
	[[Kategori:Gjemnes kommune]]		[[Kategori:Gjemnes kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1949]]		[[Kategori:Etableringer i 1949]]
	{{nn}}		{{nn}}

Cnyborg på 27. okt. 2020 kl. 07:48

2020-10-27T07:48:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 07:48
Linje 14:		Linje 14:
	Daglegstova i hovedbygget vart i 1931 dekorert av kunstmalar Axel Fiske, som malte eitt motiv frå kvar av datidas 16 kommunar på Nordmøre. Fiske vart seinere ordfører i Frei kommune. Eit stort mosaikkarbeid laget av Kalla Skrøvseth pryder frontveggen i gymnastikk- og festsalen. Dette var ei gåve frå elevlaget i samband med skulen sitt femtiårsjubileum. Knut P. Bugge var arkitekten som vart engasjert då internatet Øvretun skulle byggast i 1966–1967. Bugge var også brukt i 1965 som arkitekt for rehabilitering av hovudbygget frå 1923.		Daglegstova i hovedbygget vart i 1931 dekorert av kunstmalar Axel Fiske, som malte eitt motiv frå kvar av datidas 16 kommunar på Nordmøre. Fiske vart seinere ordfører i Frei kommune. Eit stort mosaikkarbeid laget av Kalla Skrøvseth pryder frontveggen i gymnastikk- og festsalen. Dette var ei gåve frå elevlaget i samband med skulen sitt femtiårsjubileum. Knut P. Bugge var arkitekten som vart engasjert då internatet Øvretun skulle byggast i 1966–1967. Bugge var også brukt i 1965 som arkitekt for rehabilitering av hovudbygget frå 1923.
	<references />		<references />

			[[Kategori:Utdanning]]
			[[Kategori:Folkehøgskole]]
			[[Kategori:Gjemnes kommune]]
			[[Kategori:Etableringer i 1949]]
			{{nn}}

Toum på 25. okt. 2020 kl. 08:45

2020-10-25T08:45:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2020 kl. 08:45
Linje 4:		Linje 4:

	== Etableringa ==		== Etableringa ==
	Ideen om ein kristeleg ungdomsskole på Nordmøre vart målboren av kirkesangar og lærar Anton T. Malme<ref name=":0" /> frå Fræna på eit krinsmøte i Kinamisjonen på [[Øre kommune\|Øre]] 17. og 18. juni 1917<ref name=":0">Nordmøre ungdsomsskule, Høgtun, Torvikbukt. 10-aarsskrift 1917-1927. John Johnsens trykkeri, Kristiansund, 1927 </ref>. I etterkant av dette møtet, vart det kalla inn til eit samtalemøte i Totalsalen (avholdslosjen) i Kristiansund den 29. juni. På dette møtet vart det sett ned ei arbeidsgruppe<ref>http://nri-imf.no/historie/Hogtun50aar.pdf</ref> som bestod av disponent Patrick Pedersen Tveikra (1887-1968<ref>https://nordvikslekt.no/TNG/getperson.php?personID=I50387&tree=tree1</ref>) frå [[Tingvoll]] (formann), John Slørdahl, ordførar Aslak Øyen frå Eide og gardbrukar Ingvald Lyche (1883-1947<ref>https://www.nb.no/nbsok/nb/58df3bc32c53d5a039d2b8467177469a?lang=no#229</ref>) frå [[Torvikbukt]]. Arbeidsgruppa skulle jobbe vidare med å realisere skuleprosjektet. Det vart arrangert møter i Torvik bedehus 22. juli og 19. august. På det første møtet vart Olav ~~Nilsen~~ Grytli (1888-1961<ref>https://nordvikslekt.no/TNG/getperson.php?personID=I73153&tree=tree1</ref>) frå Tingvoll kalla til å vere skulen sin første styrar (rektor). På det andre møtet vart "Foreningen for Nordmør Ungdomsskole" stifta som skulens sin første eigar. Arbeidsgruppa gjekk inn i styret og vart forsterka med ytterlegare seks mann, deriblant A. T. Malme. Det vart vedtatt at Torvikbukt skulle vere melombels skulested, og at skoledrifta skulle starte allereie 15. oktober same år. Torvik bedehus på Vollan i Torvikbukt fungerte som undervisningslokale, medan innkvartering og servering gjekk føre seg på gardsbruka i i bygda. Den første elevflokken talte 35 elever.		Ideen om ein kristeleg ungdomsskole på Nordmøre vart målboren av kirkesangar og lærar Anton T. Malme<ref name=":0" /> frå Fræna på eit krinsmøte i Kinamisjonen på [[Øre kommune\|Øre]] 17. og 18. juni 1917<ref name=":0">Nordmøre ungdsomsskule, Høgtun, Torvikbukt. 10-aarsskrift 1917-1927. John Johnsens trykkeri, Kristiansund, 1927 </ref>. I etterkant av dette møtet, vart det kalla inn til eit samtalemøte i Totalsalen (avholdslosjen) i Kristiansund den 29. juni. På dette møtet vart det sett ned ei arbeidsgruppe<ref>http://nri-imf.no/historie/Hogtun50aar.pdf</ref> som bestod av disponent Patrick Pedersen Tveikra (1887-1968<ref>https://nordvikslekt.no/TNG/getperson.php?personID=I50387&tree=tree1</ref>) frå [[Tingvoll]] (formann), John Slørdahl, ordførar Aslak Øyen frå Eide og gardbrukar Ingvald Lyche (1883-1947<ref>https://www.nb.no/nbsok/nb/58df3bc32c53d5a039d2b8467177469a?lang=no#229</ref>) frå [[Torvikbukt]]. Arbeidsgruppa skulle jobbe vidare med å realisere skuleprosjektet. Det vart arrangert møter i Torvik bedehus 22. juli og 19. august. På det første møtet vart [[Olav Nielsen Grytli]] (1888-1961<ref>https://nordvikslekt.no/TNG/getperson.php?personID=I73153&tree=tree1</ref>) frå Tingvoll kalla til å vere skulen sin første styrar (rektor). På det andre møtet vart "Foreningen for Nordmør Ungdomsskole" stifta som skulens sin første eigar. Arbeidsgruppa gjekk inn i styret og vart forsterka med ytterlegare seks mann, deriblant A. T. Malme. Det vart vedtatt at Torvikbukt skulle vere melombels skulested, og at skoledrifta skulle starte allereie 15. oktober same år. Torvik bedehus på Vollan i Torvikbukt fungerte som undervisningslokale, medan innkvartering og servering gjekk føre seg på gardsbruka i i bygda. Den første elevflokken talte 35 elever.

	== Skoleanlegget ==		== Skoleanlegget ==

Toum: Lenker

2020-10-24T08:54:55Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2020 kl. 08:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''Nordvestlandet folkehøgskole''' (tidl. Nordmøre ungdomsskule og Høgtun folkehøgskole) er ein folkehøgskule i Gjemnes på Nordmøre. Den er i dag eigd av nordvestlandske krinsar av Normisjon, Norsk luthersk misjonssamband og Indremisjonsforbundet, og har ein internatkapasitet på 105 elevar. Skulen, som tok dagens namn i 2020, tilbyr linjefag innan idrett, friluftsliv og formingsfag. Skulen er knytt til Informasjonskontoret for kristen folkehøgskole, IKF, som er fellesorganet for dei kristne folkehøgskulane i Norge.		'''Nordvestlandet folkehøgskole''' (tidl. Nordmøre ungdomsskule og Høgtun folkehøgskole) er ein folkehøgskule i [[Gjemnes kommune\|Gjemnes]] på [[Nordmøre]]. Den er i dag eigd av nordvestlandske krinsar av [[Normisjon]], Norsk luthersk misjonssamband og Indremisjonsforbundet, og har ein internatkapasitet på 105 elevar. Skulen, som tok dagens namn i 2020, tilbyr linjefag innan idrett, friluftsliv og formingsfag. Skulen er knytt til Informasjonskontoret for kristen folkehøgskole, IKF, som er fellesorganet for dei kristne folkehøgskulane i Norge.

	Skulen vart oppretta som ein kristeleg ungdomsskole i 1917 og vart dreve som folkehøgskule frå 1949 då ungdomsskular, amtsskular (fylkesskular frå 1919) og frilynte folkehøgskular vart omfatta av eitt sams lovverk for folkehøgskular, og i praksis vart eitt skuleslag.		Skulen vart oppretta som ein kristeleg ungdomsskole i 1917 og vart dreve som folkehøgskule frå 1949 då ungdomsskular, amtsskular (fylkesskular frå 1919) og frilynte folkehøgskular vart omfatta av eitt sams lovverk for folkehøgskular, og i praksis vart eitt skuleslag.

	== Etableringa ==		== Etableringa ==
	Ideen om ein kristeleg ungdomsskole på Nordmøre vart målboren av kirkesangar og lærar Anton T. Malme<ref name=":0" /> frå Fræna på eit krinsmøte i Kinamisjonen på Øre 17. og 18. juni 1917<ref name=":0">Nordmøre ungdsomsskule, Høgtun, Torvikbukt. 10-aarsskrift 1917-1927. John Johnsens trykkeri, Kristiansund, 1927 </ref>. I etterkant av dette møtet, vart det kalla inn til eit samtalemøte i Totalsalen (avholdslosjen) i Kristiansund den 29. juni. På dette møtet vart det sett ned ei arbeidsgruppe<ref>http://nri-imf.no/historie/Hogtun50aar.pdf</ref> som bestod av disponent Patrick Pedersen Tveikra (1887-1968<ref>https://nordvikslekt.no/TNG/getperson.php?personID=I50387&tree=tree1</ref>) frå Tingvoll (formann), John Slørdahl, ordførar Aslak Øyen frå Eide og gardbrukar Ingvald Lyche (1883-1947<ref>https://www.nb.no/nbsok/nb/58df3bc32c53d5a039d2b8467177469a?lang=no#229</ref>) frå Torvikbukt. Arbeidsgruppa skulle jobbe vidare med å realisere skuleprosjektet. Det vart arrangert møter i Torvik bedehus 22. juli og 19. august. På det første møtet vart Olav Nilsen Grytli (1888-1961<ref>https://nordvikslekt.no/TNG/getperson.php?personID=I73153&tree=tree1</ref>) frå Tingvoll kalla til å vere skulen sin første styrar (rektor). På det andre møtet vart "Foreningen for Nordmør Ungdomsskole" stifta som skulens sin første eigar. Arbeidsgruppa gjekk inn i styret og vart forsterka med ytterlegare seks mann, deriblant A. T. Malme. Det vart vedtatt at Torvikbukt skulle vere melombels skulested, og at skoledrifta skulle starte allereie 15. oktober same år. Torvik bedehus på Vollan i Torvikbukt fungerte som undervisningslokale, medan innkvartering og servering gjekk føre seg på gardsbruka i i bygda. Den første elevflokken talte 35 elever.		Ideen om ein kristeleg ungdomsskole på Nordmøre vart målboren av kirkesangar og lærar Anton T. Malme<ref name=":0" /> frå Fræna på eit krinsmøte i Kinamisjonen på [[Øre kommune\|Øre]] 17. og 18. juni 1917<ref name=":0">Nordmøre ungdsomsskule, Høgtun, Torvikbukt. 10-aarsskrift 1917-1927. John Johnsens trykkeri, Kristiansund, 1927 </ref>. I etterkant av dette møtet, vart det kalla inn til eit samtalemøte i Totalsalen (avholdslosjen) i Kristiansund den 29. juni. På dette møtet vart det sett ned ei arbeidsgruppe<ref>http://nri-imf.no/historie/Hogtun50aar.pdf</ref> som bestod av disponent Patrick Pedersen Tveikra (1887-1968<ref>https://nordvikslekt.no/TNG/getperson.php?personID=I50387&tree=tree1</ref>) frå [[Tingvoll]] (formann), John Slørdahl, ordførar Aslak Øyen frå Eide og gardbrukar Ingvald Lyche (1883-1947<ref>https://www.nb.no/nbsok/nb/58df3bc32c53d5a039d2b8467177469a?lang=no#229</ref>) frå [[Torvikbukt]]. Arbeidsgruppa skulle jobbe vidare med å realisere skuleprosjektet. Det vart arrangert møter i Torvik bedehus 22. juli og 19. august. På det første møtet vart Olav Nilsen Grytli (1888-1961<ref>https://nordvikslekt.no/TNG/getperson.php?personID=I73153&tree=tree1</ref>) frå Tingvoll kalla til å vere skulen sin første styrar (rektor). På det andre møtet vart "Foreningen for Nordmør Ungdomsskole" stifta som skulens sin første eigar. Arbeidsgruppa gjekk inn i styret og vart forsterka med ytterlegare seks mann, deriblant A. T. Malme. Det vart vedtatt at Torvikbukt skulle vere melombels skulested, og at skoledrifta skulle starte allereie 15. oktober same år. Torvik bedehus på Vollan i Torvikbukt fungerte som undervisningslokale, medan innkvartering og servering gjekk føre seg på gardsbruka i i bygda. Den første elevflokken talte 35 elever.

	== Skoleanlegget ==		== Skoleanlegget ==

Toum: Omsett til nynorsk

2020-10-24T08:51:27Z

Omsett til nynorsk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2020 kl. 08:51
Linje 9:		Linje 9:

	=== Høgtun tar form ===		=== Høgtun tar form ===
	~~Allerede~~ første ~~skoleåret ble~~ det bestemt at ~~skolen~~ skulle få permanent lokalisering i Torvikbukt, og våren 1918 bestemte styret å kjøpe branntomta etter styremedlem Ingvald Lyches ~~gård~~, Løkkegarden. ~~Byggingen~~ av en gymnastikksal ~~startet den påfølgende sommeren~~, og et hus ~~fra~~ Blikåsen (Blikåshuset eller Blekkhuset) ~~ble~~ kjøpt og ~~flyttet~~ ned til Torvikbukt. I en avstemming ~~ble~~ ''Høgtun'' ~~valgt~~ som ~~navn~~ på tunet, i konkurranse med Høgheim og Uppheim. Undervisninga ~~flyttet~~ over til Høgtun ~~allerede høsten~~ 1918. Det andre ~~skoleåret ble preget~~ av ~~spanskesyken~~. Mange på ~~skolen ble syke~~, men ingen ~~døde~~. Løkkegarden ble først ~~drevet videre~~ i ~~skolens~~ regi, men i 1921 ~~ble~~ Høgtun skilt ut som en ~~egen~~ parsell, ~~mens~~ resten av Løkkegården ~~ble solgt~~ tilbake til ~~gårdbrukere~~ i bygda. 1923 stod ~~skolens~~ internatbygg ferdig, og for første gang kunne ~~skolens elever~~ flytte inn på tunet. Fram til da hadde ~~elevene bodd~~ på ~~hybler~~ rundt på ~~gårdene~~ i bygda. Internatbygget ~~ble~~ senere ansett som ~~skolens hovedbygg~~ og er av ~~noen kilder~~ omtalt som Nordmøres største trebygning.		Allereie første skuleåret vart det bestemt at skulen skulle få permanent lokalisering i Torvikbukt, og våren 1918 bestemte styret å kjøpe branntomta etter styremedlem Ingvald Lyches gard, Løkkegarden. Bygging av ein gymnastikksal starta sommaren etter, og eit hus frå Blikåsen (Blikåshuset eller Blekkhuset) vart kjøpt og flytta ned til Torvikbukt. I en avstemming vart ''Høgtun'' vald som namn på tunet, i konkurranse med Høgheim og Uppheim. Undervisninga flytta over til Høgtun i løpet av hausten 1918. Det andre skuleåret vart prega av spanskesjuka. Mange på skulen vart sjuke, men ingen døydde. Løkkegarden ble først dreve vidare i skulen sin regi, men i 1921 vart Høgtun skilt ut som en eigen parsell, medan resten av Løkkegården vart seld tilbake til gardbrukarar i bygda. I 1923 stod skulen sitt internatbygg ferdig, og for første gang kunne elevane flytte inn på tunet. Fram til da hadde dei budd på hyblar rundt på gardane i bygda. Internatbygget vart senere ansett som skulen sitt hovudbygg og er av nokre kjelder omtalt som Nordmøres største trebygning.

	=== Kunst og arkitektur ===		=== Kunst og arkitektur ===
	~~Dagligstua~~ i hovedbygget ~~ble~~ i 1931 dekorert av ~~kunstmaler~~ Axel Fiske, som malte ~~ett~~ motiv ~~fra hver~~ av ~~datidens~~ 16 ~~kommuner~~ på Nordmøre. Fiske ~~ble senere~~ ordfører i Frei kommune. Et stort mosaikkarbeid laget av Kalla Skrøvseth pryder frontveggen i gymnastikk- og festsalen. Dette var ~~en gave som fra~~ elevlaget i ~~forbindelse~~ med ~~skolens~~ femtiårsjubileum. Knut P. Bugge var arkitekten som ~~ble~~ engasjert da internatet Øvretun ~~ble bygd~~ i 1966–1967. Bugge ~~ble~~ også brukt i 1965 som arkitekt for rehabilitering av ~~hovedbygget fra~~ 1923.		Daglegstova i hovedbygget vart i 1931 dekorert av kunstmalar Axel Fiske, som malte eitt motiv frå kvar av datidas 16 kommunar på Nordmøre. Fiske vart seinere ordfører i Frei kommune. Eit stort mosaikkarbeid laget av Kalla Skrøvseth pryder frontveggen i gymnastikk- og festsalen. Dette var ei gåve frå elevlaget i samband med skulen sitt femtiårsjubileum. Knut P. Bugge var arkitekten som vart engasjert då internatet Øvretun skulle byggast i 1966–1967. Bugge var også brukt i 1965 som arkitekt for rehabilitering av hovudbygget frå 1923.
	<references />		<references />

Toum: Sifta til nynorsk

2020-10-24T08:32:16Z

Sifta til nynorsk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2020 kl. 08:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''Nordvestlandet folkehøgskole''' (tidl. Nordmøre ungdomsskule og Høgtun folkehøgskole) er ~~en folkehøgskole~~ i Gjemnes på Nordmøre. Den ~~eies~~ i dag av nordvestlandske ~~kretser~~ av Normisjon, Norsk luthersk misjonssamband og Indremisjonsforbundet, og har en internatkapasitet på 105 ~~elever~~. ~~Skolen~~, som tok dagens ~~navn~~ i 2020, tilbyr linjefag ~~innen~~ idrett, friluftsliv og formingsfag. ~~Skolen~~ er ~~tilknyttet~~ Informasjonskontoret for kristen folkehøgskole, IKF, som er fellesorganet for de kristne ~~folkehøgskolene~~ i Norge.		'''Nordvestlandet folkehøgskole''' (tidl. Nordmøre ungdomsskule og Høgtun folkehøgskole) er ein folkehøgskule i Gjemnes på Nordmøre. Den er i dag eigd av nordvestlandske krinsar av Normisjon, Norsk luthersk misjonssamband og Indremisjonsforbundet, og har ein internatkapasitet på 105 elevar. Skulen, som tok dagens namn i 2020, tilbyr linjefag innan idrett, friluftsliv og formingsfag. Skulen er knytt til Informasjonskontoret for kristen folkehøgskole, IKF, som er fellesorganet for dei kristne folkehøgskulane i Norge.

	~~Skolen ble opprettet~~ som ~~en kristelig~~ ungdomsskole i 1917 og ~~ble drevet~~ som ~~folkehøgskole fra~~ 1949 ~~da ungdomsskoler~~, ~~amtsskoler~~ (~~fylkesskoler fra~~ 1919) og frilynte ~~folkehøgskoler ble omfattet ett elles~~ lovverk for ~~folkehøgskoler~~, og i praksis ~~ble ett skoleslag~~.		Skulen vart oppretta som ein kristeleg ungdomsskole i 1917 og vart dreve som folkehøgskule frå 1949 då ungdomsskular, amtsskular (fylkesskular frå 1919) og frilynte folkehøgskular vart omfatta av eitt sams lovverk for folkehøgskular, og i praksis vart eitt skuleslag.

	== ~~Etableringen~~ ==		== Etableringa ==
	Ideen om ~~en kristelig~~ ungdomsskole på Nordmøre ~~ble lansert~~ av ~~kirkesanger~~ og ~~lærer~~ Anton T. Malme Fræna på ~~et kretsmøte~~ i Kinamisjonen på Øre 17. og 18. juni 1917<ref>Nordmøre ungdsomsskule, Høgtun, Torvikbukt. 10-aarsskrift 1917-1927. John Johnsens trykkeri, Kristiansund, 1927 </ref>. I etterkant av dette ~~ble~~ det ~~kalt~~ inn til et samtalemøte i Totalsalen (avholdslosjen) i Kristiansund den 29. juni. På dette møtet ~~ble~~ det ~~satt~~ ned en arbeidsgruppe som bestod av Patrick Pedersen Tveikra (1887-1968<ref>https://nordvikslekt.no/TNG/getperson.php?personID=I50387&tree=tree1</ref>) ~~fra~~ Tingvoll, ~~Johan~~ Slørdahl, ~~ordfører~~ Aslak Øyen ~~fra~~ Eide og ~~gårdbruker~~ Ingvald Lyche (1883-1947<ref>https://www.nb.no/nbsok/nb/58df3bc32c53d5a039d2b8467177469a?lang=no#229</ref>) ~~fra~~ Torvikbukt. ~~Arbeidsgruppen~~ skulle jobbe ~~videre~~ med å realisere ~~skoleprosjektet~~. Det ~~ble~~ arrangert møter i Torvik bedehus 22. juli og 19. august. På det første møtet ~~ble~~ Olav Nilsen Grytli (1888-1961<ref>https://nordvikslekt.no/TNG/getperson.php?personID=I73153&tree=tree1</ref>) ~~fra~~ Tingvoll ~~kalt~~ til å ~~være skolens~~ første rektor. På det andre møtet ~~ble~~ "~~Føreningen~~ for Nordmør Ungdomsskole" ~~stiftet~~ som ~~skolens~~ første ~~eier~~. ~~Arbeidsgruppen gikk~~ inn i styret og ~~ble forsterket~~ med ~~ytterligere~~ seks mann. Det ~~ble~~ vedtatt at Torvikbukt skulle ~~være foreløpig skolested~~, og at ~~skoledriften~~ skulle starte ~~allerede~~ 15. oktober. Torvik bedehus på Vollan i Torvikbukt ~~ble leid ut~~ som ~~undervisningslokaler~~, ~~mens~~ innkvartering og servering ~~foregikk~~ på ~~gårdsbrukene~~ i i bygda. Den første elevflokken talte 35 elever.		Ideen om ein kristeleg ungdomsskole på Nordmøre vart målboren av kirkesangar og lærar Anton T. Malme<ref name=":0" /> frå Fræna på eit krinsmøte i Kinamisjonen på Øre 17. og 18. juni 1917<ref name=":0">Nordmøre ungdsomsskule, Høgtun, Torvikbukt. 10-aarsskrift 1917-1927. John Johnsens trykkeri, Kristiansund, 1927 </ref>. I etterkant av dette møtet, vart det kalla inn til eit samtalemøte i Totalsalen (avholdslosjen) i Kristiansund den 29. juni. På dette møtet vart det sett ned ei arbeidsgruppe<ref>http://nri-imf.no/historie/Hogtun50aar.pdf</ref> som bestod av disponent Patrick Pedersen Tveikra (1887-1968<ref>https://nordvikslekt.no/TNG/getperson.php?personID=I50387&tree=tree1</ref>) frå Tingvoll (formann), John Slørdahl, ordførar Aslak Øyen frå Eide og gardbrukar Ingvald Lyche (1883-1947<ref>https://www.nb.no/nbsok/nb/58df3bc32c53d5a039d2b8467177469a?lang=no#229</ref>) frå Torvikbukt. Arbeidsgruppa skulle jobbe vidare med å realisere skuleprosjektet. Det vart arrangert møter i Torvik bedehus 22. juli og 19. august. På det første møtet vart Olav Nilsen Grytli (1888-1961<ref>https://nordvikslekt.no/TNG/getperson.php?personID=I73153&tree=tree1</ref>) frå Tingvoll kalla til å vere skulen sin første styrar (rektor). På det andre møtet vart "Foreningen for Nordmør Ungdomsskole" stifta som skulens sin første eigar. Arbeidsgruppa gjekk inn i styret og vart forsterka med ytterlegare seks mann, deriblant A. T. Malme. Det vart vedtatt at Torvikbukt skulle vere melombels skulested, og at skoledrifta skulle starte allereie 15. oktober same år. Torvik bedehus på Vollan i Torvikbukt fungerte som undervisningslokale, medan innkvartering og servering gjekk føre seg på gardsbruka i i bygda. Den første elevflokken talte 35 elever.

	== Skoleanlegget ==		== Skoleanlegget ==
Linje 13:		Linje 13:
	=== Kunst og arkitektur ===		=== Kunst og arkitektur ===
	Dagligstua i hovedbygget ble i 1931 dekorert av kunstmaler Axel Fiske, som malte ett motiv fra hver av datidens 16 kommuner på Nordmøre. Fiske ble senere ordfører i Frei kommune. Et stort mosaikkarbeid laget av Kalla Skrøvseth pryder frontveggen i gymnastikk- og festsalen. Dette var en gave som fra elevlaget i forbindelse med skolens femtiårsjubileum. Knut P. Bugge var arkitekten som ble engasjert da internatet Øvretun ble bygd i 1966–1967. Bugge ble også brukt i 1965 som arkitekt for rehabilitering av hovedbygget fra 1923.		Dagligstua i hovedbygget ble i 1931 dekorert av kunstmaler Axel Fiske, som malte ett motiv fra hver av datidens 16 kommuner på Nordmøre. Fiske ble senere ordfører i Frei kommune. Et stort mosaikkarbeid laget av Kalla Skrøvseth pryder frontveggen i gymnastikk- og festsalen. Dette var en gave som fra elevlaget i forbindelse med skolens femtiårsjubileum. Knut P. Bugge var arkitekten som ble engasjert da internatet Øvretun ble bygd i 1966–1967. Bugge ble også brukt i 1965 som arkitekt for rehabilitering av hovedbygget fra 1923.
			<references />

Toum: Detaljer om stifterne

2020-10-24T08:08:54Z

Detaljer om stifterne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2020 kl. 08:08
Linje 4:		Linje 4:

	== Etableringen ==		== Etableringen ==
	Ideen om en kristelig ungdomsskole på Nordmøre ble lansert av kirkesanger og lærer Anton T. Malme på et kretsmøte i Kinamisjonen på Øre 17. og 18. juni 1917. I etterkant av dette ble det kalt inn til et samtalemøte i Totalsalen (avholdslosjen) i Kristiansund den 29. juni. På dette møtet ble det satt ned en arbeidsgruppe som bestod av Patrick Tveikra, Johan Slørdahl, Aslak Øyen og Ingvald Lyche. Arbeidsgruppen skulle jobbe videre med å realisere skoleprosjektet. Det ble arrangert møter i Torvik bedehus 22. juli og 19. august. På det første møtet ble Olav Nilsen Grytli kalt til å være skolens første rektor. På det andre møtet ble "Føreningen for Nordmør Ungdomsskole" stiftet som skolens første eier. Arbeidsgruppen gikk inn i styret og ble forsterket med ytterligere seks mann. Det ble vedtatt at Torvikbukt skulle være foreløpig skolested, og at skoledriften skulle starte allerede 15. oktober. Torvik bedehus på Vollan i Torvikbukt ble leid ut som undervisningslokaler, mens innkvartering og servering foregikk på gårdsbrukene i i bygda. Den første elevflokken talte 35 elever.		Ideen om en kristelig ungdomsskole på Nordmøre ble lansert av kirkesanger og lærer Anton T. Malme Fræna på et kretsmøte i Kinamisjonen på Øre 17. og 18. juni 1917<ref>Nordmøre ungdsomsskule, Høgtun, Torvikbukt. 10-aarsskrift 1917-1927. John Johnsens trykkeri, Kristiansund, 1927 </ref>. I etterkant av dette ble det kalt inn til et samtalemøte i Totalsalen (avholdslosjen) i Kristiansund den 29. juni. På dette møtet ble det satt ned en arbeidsgruppe som bestod av Patrick Pedersen Tveikra (1887-1968<ref>https://nordvikslekt.no/TNG/getperson.php?personID=I50387&tree=tree1</ref>) fra Tingvoll, Johan Slørdahl, ordfører Aslak Øyen fra Eide og gårdbruker Ingvald Lyche (1883-1947<ref>https://www.nb.no/nbsok/nb/58df3bc32c53d5a039d2b8467177469a?lang=no#229</ref>) fra Torvikbukt. Arbeidsgruppen skulle jobbe videre med å realisere skoleprosjektet. Det ble arrangert møter i Torvik bedehus 22. juli og 19. august. På det første møtet ble Olav Nilsen Grytli (1888-1961<ref>https://nordvikslekt.no/TNG/getperson.php?personID=I73153&tree=tree1</ref>) fra Tingvoll kalt til å være skolens første rektor. På det andre møtet ble "Føreningen for Nordmør Ungdomsskole" stiftet som skolens første eier. Arbeidsgruppen gikk inn i styret og ble forsterket med ytterligere seks mann. Det ble vedtatt at Torvikbukt skulle være foreløpig skolested, og at skoledriften skulle starte allerede 15. oktober. Torvik bedehus på Vollan i Torvikbukt ble leid ut som undervisningslokaler, mens innkvartering og servering foregikk på gårdsbrukene i i bygda. Den første elevflokken talte 35 elever.

	== Skoleanlegget ==		== Skoleanlegget ==

Toum: Oprettet side

2020-10-23T23:06:56Z

Oprettet side

Ny side

'''Nordvestlandet folkehøgskole''' (tidl. Nordmøre ungdomsskule og Høgtun folkehøgskole) er en folkehøgskole i Gjemnes på Nordmøre. Den eies i dag av nordvestlandske kretser av Normisjon, Norsk luthersk misjonssamband og Indremisjonsforbundet, og har en internatkapasitet på 105 elever. Skolen, som tok dagens navn i 2020, tilbyr linjefag innen idrett, friluftsliv og formingsfag. Skolen er tilknyttet Informasjonskontoret for kristen folkehøgskole, IKF, som er fellesorganet for de kristne folkehøgskolene i Norge.

Skolen ble opprettet som en kristelig ungdomsskole i 1917 og ble drevet som folkehøgskole fra 1949 da ungdomsskoler, amtsskoler (fylkesskoler fra 1919) og frilynte folkehøgskoler ble omfattet ett elles lovverk for folkehøgskoler, og i praksis ble ett skoleslag.

== Etableringen ==
Ideen om en kristelig ungdomsskole på Nordmøre ble lansert av kirkesanger og lærer Anton T. Malme på et kretsmøte i Kinamisjonen på Øre 17. og 18. juni 1917. I etterkant av dette ble det kalt inn til et samtalemøte i Totalsalen (avholdslosjen) i Kristiansund den 29. juni. På dette møtet ble det satt ned en arbeidsgruppe som bestod av Patrick Tveikra, Johan Slørdahl, Aslak Øyen og Ingvald Lyche. Arbeidsgruppen skulle jobbe videre med å realisere skoleprosjektet. Det ble arrangert møter i Torvik bedehus 22. juli og 19. august. På det første møtet ble Olav Nilsen Grytli kalt til å være skolens første rektor. På det andre møtet ble "Føreningen for Nordmør Ungdomsskole" stiftet som skolens første eier. Arbeidsgruppen gikk inn i styret og ble forsterket med ytterligere seks mann. Det ble vedtatt at Torvikbukt skulle være foreløpig skolested, og at skoledriften skulle starte allerede 15. oktober. Torvik bedehus på Vollan i Torvikbukt ble leid ut som undervisningslokaler, mens innkvartering og servering foregikk på gårdsbrukene i i bygda. Den første elevflokken talte 35 elever.

== Skoleanlegget ==

=== Høgtun tar form ===
Allerede første skoleåret ble det bestemt at skolen skulle få permanent lokalisering i Torvikbukt, og våren 1918 bestemte styret å kjøpe branntomta etter styremedlem Ingvald Lyches gård, Løkkegarden. Byggingen av en gymnastikksal startet den påfølgende sommeren, og et hus fra Blikåsen (Blikåshuset eller Blekkhuset) ble kjøpt og flyttet ned til Torvikbukt. I en avstemming ble ''Høgtun'' valgt som navn på tunet, i konkurranse med Høgheim og Uppheim. Undervisninga flyttet over til Høgtun allerede høsten 1918. Det andre skoleåret ble preget av spanskesyken. Mange på skolen ble syke, men ingen døde. Løkkegarden ble først drevet videre i skolens regi, men i 1921 ble Høgtun skilt ut som en egen parsell, mens resten av Løkkegården ble solgt tilbake til gårdbrukere i bygda. 1923 stod skolens internatbygg ferdig, og for første gang kunne skolens elever flytte inn på tunet. Fram til da hadde elevene bodd på hybler rundt på gårdene i bygda. Internatbygget ble senere ansett som skolens hovedbygg og er av noen kilder omtalt som Nordmøres største trebygning.

=== Kunst og arkitektur ===
Dagligstua i hovedbygget ble i 1931 dekorert av kunstmaler Axel Fiske, som malte ett motiv fra hver av datidens 16 kommuner på Nordmøre. Fiske ble senere ordfører i Frei kommune. Et stort mosaikkarbeid laget av Kalla Skrøvseth pryder frontveggen i gymnastikk- og festsalen. Dette var en gave som fra elevlaget i forbindelse med skolens femtiårsjubileum. Knut P. Bugge var arkitekten som ble engasjert da internatet Øvretun ble bygd i 1966–1967. Bugge ble også brukt i 1965 som arkitekt for rehabilitering av hovedbygget fra 1923.