Noreverkene - Sideversjonshistorikk

Stigrp: det gamle bildet viser kun Nore I, endrer bildeteksten deretter

2023-07-06T19:20:56Z

det gamle bildet viser kun Nore I, endrer bildeteksten deretter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2023 kl. 19:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nore I kraftverk juli 2018.JPG\|Kraftverket ''Nore I'' i Rødberg i Nore og Uvdal kommune\|Stig Rune Pedersen (2018)}}		{{thumb\|Nore I kraftverk juli 2018.JPG\|Kraftverket ''Nore I'' i Rødberg i Nore og Uvdal kommune\|Stig Rune Pedersen (2018)}}
	{{thumb\|Nore II kraftverk juli 2018.JPG\|Kraftverket ''Nore II'' ved Gvammen i Nore og Uvdal kommune\|Stig Rune Pedersen (2018)}}		{{thumb\|Nore II kraftverk juli 2018.JPG\|Kraftverket ''Nore II'' ved Gvammen i Nore og Uvdal kommune\|Stig Rune Pedersen (2018)}}
	{{thumb\|Nore - no-nb digifoto 20160229 00031 NB MIT FNR 06846.jpg\|~~Noreverkene~~.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1949}}		{{thumb\|Nore - no-nb digifoto 20160229 00031 NB MIT FNR 06846.jpg\|Nore I.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1949}}
	'''[[Noreverkene]]''' er en fellesbetegnelse på fire Statkraft-eide kraftverk i [[Nore og Uvdal kommune]], med opphav i Statens oppkjøp av Norefallene i [[Numedalslågen]] i 1907. Dette var det første store statlige oppkjøpet av fallrettigheter med tanke på vannkraftproduksjon. Det første Noreverket, ''Nore I'', var ved oppstarten i 1928 landets største kraftverk. [[Numedalsbanen]] (åpnet i 1927), ble i hovedsak anlagt med tanke på kraftverksutbyggingen i Nore.		'''[[Noreverkene]]''' er en fellesbetegnelse på fire Statkraft-eide kraftverk i [[Nore og Uvdal kommune]], med opphav i Statens oppkjøp av Norefallene i [[Numedalslågen]] i 1907. Dette var det første store statlige oppkjøpet av fallrettigheter med tanke på vannkraftproduksjon. Det første Noreverket, ''Nore I'', var ved oppstarten i 1928 landets største kraftverk. [[Numedalsbanen]] (åpnet i 1927), ble i hovedsak anlagt med tanke på kraftverksutbyggingen i Nore.

PaulVIF på 6. jul. 2023 kl. 17:20

2023-07-06T17:20:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2023 kl. 17:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nore I kraftverk juli 2018.JPG\|Kraftverket ''Nore I'' i Rødberg i Nore og Uvdal kommune\|Stig Rune Pedersen (2018)}}		{{thumb\|Nore I kraftverk juli 2018.JPG\|Kraftverket ''Nore I'' i Rødberg i Nore og Uvdal kommune\|Stig Rune Pedersen (2018)}}
	{{thumb\|Nore II kraftverk juli 2018.JPG\|Kraftverket ''Nore II'' ved Gvammen i Nore og Uvdal kommune\|Stig Rune Pedersen (2018)}}		{{thumb\|Nore II kraftverk juli 2018.JPG\|Kraftverket ''Nore II'' ved Gvammen i Nore og Uvdal kommune\|Stig Rune Pedersen (2018)}}
			{{thumb\|Nore - no-nb digifoto 20160229 00031 NB MIT FNR 06846.jpg\|Noreverkene.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1949}}
	'''[[Noreverkene]]''' er en fellesbetegnelse på fire Statkraft-eide kraftverk i [[Nore og Uvdal kommune]], med opphav i Statens oppkjøp av Norefallene i [[Numedalslågen]] i 1907. Dette var det første store statlige oppkjøpet av fallrettigheter med tanke på vannkraftproduksjon. Det første Noreverket, ''Nore I'', var ved oppstarten i 1928 landets største kraftverk. [[Numedalsbanen]] (åpnet i 1927), ble i hovedsak anlagt med tanke på kraftverksutbyggingen i Nore.		'''[[Noreverkene]]''' er en fellesbetegnelse på fire Statkraft-eide kraftverk i [[Nore og Uvdal kommune]], med opphav i Statens oppkjøp av Norefallene i [[Numedalslågen]] i 1907. Dette var det første store statlige oppkjøpet av fallrettigheter med tanke på vannkraftproduksjon. Det første Noreverket, ''Nore I'', var ved oppstarten i 1928 landets største kraftverk. [[Numedalsbanen]] (åpnet i 1927), ble i hovedsak anlagt med tanke på kraftverksutbyggingen i Nore.

Stigrp: /* Kilder */

2023-07-06T17:16:44Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2023 kl. 17:16
Linje 45:		Linje 45:
	*[https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/kraftverk/nore-i/ NVE om Nore I]		*[https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/kraftverk/nore-i/ NVE om Nore I]
	*[https://snl.no/Nore_kraftverk Store Norske Leksikon om Noreverkene]		*[https://snl.no/Nore_kraftverk Store Norske Leksikon om Noreverkene]
	*[~~http~~://www.nb.no/~~nbsok~~/~~nb/87823316d858b521f0fd73c29fcf3036~~?~~index~~=0 NSB: Sluttrapport for Numedalsbanen, 1959]		*[https://www.nb.no/items/fbea832919c2a346c5aaf101c0951534?page=0&searchText=sluttrapport%20for%20numedalsbanen NSB: Sluttrapport for Numedalsbanen, 1959]

	[[Kategori:Kraftverk]]		[[Kategori:Kraftverk]]
	[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]]		[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Stigrp: setter inn en overskrift

2022-08-31T14:45:05Z

setter inn en overskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2022 kl. 14:45
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Nore II kraftverk juli 2018.JPG\|Kraftverket ''Nore II'' ved Gvammen i Nore og Uvdal kommune\|Stig Rune Pedersen (2018)}}		{{thumb\|Nore II kraftverk juli 2018.JPG\|Kraftverket ''Nore II'' ved Gvammen i Nore og Uvdal kommune\|Stig Rune Pedersen (2018)}}

	'''[[Noreverkene]]''' er en fellesbetegnelse på fire Statkraft-eide kraftverk i [[Nore og Uvdal kommune]], med opphav i Statens oppkjøp av Norefallene i [[Numedalslågen]] i 1907. Dette var det første store statlige oppkjøpet av fallrettigheter med tanke på vannkraftproduksjon ~~for befolkningen, ikke industrien~~. Det første Noreverket, ''Nore I'', var ved oppstarten i 1928 landets største kraftverk~~. Arkitekter for kraftstasjonen var [[Carl Buch]] og [[Lorentz Harboe Ree]]~~. [[Numedalsbanen]] (åpnet i 1927), ble i hovedsak anlagt med tanke på kraftverksutbyggingen i Nore.		'''[[Noreverkene]]''' er en fellesbetegnelse på fire Statkraft-eide kraftverk i [[Nore og Uvdal kommune]], med opphav i Statens oppkjøp av Norefallene i [[Numedalslågen]] i 1907. Dette var det første store statlige oppkjøpet av fallrettigheter med tanke på vannkraftproduksjon. Det første Noreverket, ''Nore I'', var ved oppstarten i 1928 landets største kraftverk. [[Numedalsbanen]] (åpnet i 1927), ble i hovedsak anlagt med tanke på kraftverksutbyggingen i Nore.

			== Bakgrunn ==

	Noreverkene omfatter i dag fire kraftverk; to store og to små: ''Nore I'' (1928, senere utvidet), 206 MW, ''Nore II'' (1946), 63 MW, ''Pålsbu kraftverk'' (2007), 6 MW og ''Rødberg kraftverk'' (2009), 3 MW. Verkene utnytter vann fra vassdrag som ligger i [[Nore og Uvdal kommune]], [[Hol kommune]], [[Eidfjord kommune]] og [[Ullensvang kommune]], med et nedbørsfelt på ca. 2200 km².		Noreverkene omfatter i dag fire kraftverk; to store og to små: ''Nore I'' (1928, senere utvidet), 206 MW, ''Nore II'' (1946), 63 MW, ''Pålsbu kraftverk'' (2007), 6 MW og ''Rødberg kraftverk'' (2009), 3 MW. Verkene utnytter vann fra vassdrag som ligger i [[Nore og Uvdal kommune]], [[Hol kommune]], [[Eidfjord kommune]] og [[Ullensvang kommune]], med et nedbørsfelt på ca. 2200 km².

Stigrp: presiserer

2022-08-31T14:40:07Z

presiserer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2022 kl. 14:40
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Nore II kraftverk juli 2018.JPG\|Kraftverket ''Nore II'' ved Gvammen i Nore og Uvdal kommune\|Stig Rune Pedersen (2018)}}		{{thumb\|Nore II kraftverk juli 2018.JPG\|Kraftverket ''Nore II'' ved Gvammen i Nore og Uvdal kommune\|Stig Rune Pedersen (2018)}}

	'''[[Noreverkene]]''' er en fellesbetegnelse på fire Statkraft-eide kraftverk i [[Nore og Uvdal kommune]], med opphav i Statens oppkjøp av Norefallene i [[Numedalslågen]] i 1907. Dette var det første store statlige oppkjøpet av fallrettigheter med tanke på vannkraftproduksjon. Det første Noreverket, ''Nore I'', var ved oppstarten i 1928 landets største kraftverk. Arkitekter for kraftstasjonen var [[Carl Buch]] og [[Lorentz Harboe Ree]]. [[Numedalsbanen]] (åpnet i 1927), ble i hovedsak anlagt med tanke på kraftverksutbyggingen i Nore.		'''[[Noreverkene]]''' er en fellesbetegnelse på fire Statkraft-eide kraftverk i [[Nore og Uvdal kommune]], med opphav i Statens oppkjøp av Norefallene i [[Numedalslågen]] i 1907. Dette var det første store statlige oppkjøpet av fallrettigheter med tanke på vannkraftproduksjon for befolkningen, ikke industrien. Det første Noreverket, ''Nore I'', var ved oppstarten i 1928 landets største kraftverk. Arkitekter for kraftstasjonen var [[Carl Buch]] og [[Lorentz Harboe Ree]]. [[Numedalsbanen]] (åpnet i 1927), ble i hovedsak anlagt med tanke på kraftverksutbyggingen i Nore.

	Noreverkene omfatter i dag fire kraftverk; to store og to små: ''Nore I'' (1928, senere utvidet), 206 MW, ''Nore II'' (1946), 63 MW, ''Pålsbu kraftverk'' (2007), 6 MW og ''Rødberg kraftverk'' (2009), 3 MW. Verkene utnytter vann fra vassdrag som ligger i [[Nore og Uvdal kommune]], [[Hol kommune]], [[Eidfjord kommune]] og [[Ullensvang kommune]], med et nedbørsfelt på ca. 2200 km².		Noreverkene omfatter i dag fire kraftverk; to store og to små: ''Nore I'' (1928, senere utvidet), 206 MW, ''Nore II'' (1946), 63 MW, ''Pålsbu kraftverk'' (2007), 6 MW og ''Rødberg kraftverk'' (2009), 3 MW. Verkene utnytter vann fra vassdrag som ligger i [[Nore og Uvdal kommune]], [[Hol kommune]], [[Eidfjord kommune]] og [[Ullensvang kommune]], med et nedbørsfelt på ca. 2200 km².

Stigrp: /* Pålsbu kraftverk */

2021-07-22T17:19:29Z

Pålsbu kraftverk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2021 kl. 17:19
Linje 19:		Linje 19:
	== Pålsbu kraftverk ==		== Pålsbu kraftverk ==

	''Pålsbu kraftverk'' ligger mellom magasinene Pålsbudammen og Tunhovddammen, og utnytter fallet mellom dem på mellom 5 og 10 meter. Vannet som benyttes i produksjonen ble tidligere ikke nyttiggjort. Dette er et lite kraftverk med en installert effekt på ca 6 MW, og ble åpnet i 2007.		''Pålsbu kraftverk'' ligger mellom magasinene Pålsbudammen og Tunhovddammen, og utnytter fallet mellom dem på mellom 5 og 10 meter. Vannet som benyttes i produksjonen ble tidligere ikke nyttiggjort. Dette er et lite kraftverk med en installert effekt på ca 6 MW, og ble åpnet i 2007. Kraftverket har én kaplanturbin. Kraftverksbygningen er tegnet av arkitektkontoret Manthey Kula.

	== Rødberg kraftverk ==		== Rødberg kraftverk ==

Stigrp: /* Galleri */

2021-07-22T17:16:43Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2021 kl. 17:16
Linje 30:		Linje 30:
	Fil:Rødberg kraftverk juli 2018.jpeg\|Rødberg kraftverk, nedenfor Rødbergdammen, er det klart minste av de fire Noreverkene.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2018)}}		Fil:Rødberg kraftverk juli 2018.jpeg\|Rødberg kraftverk, nedenfor Rødbergdammen, er det klart minste av de fire Noreverkene.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2018)}}
	Fil:Tunhovd dam juli 2018 2.jpeg\|Motiv fra [[Tunhovddammen]], som er magasin for Nore I.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2018)}}		Fil:Tunhovd dam juli 2018 2.jpeg\|Motiv fra [[Tunhovddammen]], som er magasin for Nore I.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2018)}}
			Fil:Pålsbudammen 2021.JPG\|Pålsbudammen er magasin for Nore I sammen med Tunhovddammen. {{byline\|Stig Rune Pedersen (2021)}}
	Fil:Rørgate Nore I juli 2018.JPG\|Den utvendige rørgata til Nore I fra Tunhovddammen er ikke lenger i bruk (vannet føres i dag i kanal i fjell), men er likevel bevart.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2018)}}		Fil:Rørgate Nore I juli 2018.JPG\|Den utvendige rørgata til Nore I fra Tunhovddammen er ikke lenger i bruk (vannet føres i dag i kanal i fjell), men er likevel bevart.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2018)}}
	Fil:Kraftstasjonen Nore I Numedal.jpg\|Motiv fra Nore I, med rallarmonumentet i forgrunnen.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2005)}}		Fil:Kraftstasjonen Nore I Numedal.jpg\|Motiv fra Nore I, med rallarmonumentet i forgrunnen.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2005)}}

Stigrp: /* Pålsbu kraftverk */

2021-07-22T17:15:07Z

Pålsbu kraftverk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2021 kl. 17:15
Linje 19:		Linje 19:
	== Pålsbu kraftverk ==		== Pålsbu kraftverk ==

	''Pålsbu kraftverk'' ligger mellom magasinene Pålsbudammen og Tunhovddammen, og utnytter fallet mellom dem på mellom 5 og 10 meter. Dette er et lite kraftverk med en installert effekt på ca 6 MW, og ble åpnet i 2007.		''Pålsbu kraftverk'' ligger mellom magasinene Pålsbudammen og Tunhovddammen, og utnytter fallet mellom dem på mellom 5 og 10 meter. Vannet som benyttes i produksjonen ble tidligere ikke nyttiggjort. Dette er et lite kraftverk med en installert effekt på ca 6 MW, og ble åpnet i 2007.

	== Rødberg kraftverk ==		== Rødberg kraftverk ==

Stigrp: /* Galleri */

2021-07-22T16:54:46Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2021 kl. 16:54
Linje 27:		Linje 27:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Pålsbu kraftverk 2021.JPG\|Pålsbu kraftverk utnytter fallet mellom Pålsbudammen og Tunhovddammen, de to magasinene til Nore I. Kraftverket ligger like ved Pålsbudammen ~~(t.h.)~~ .{{byline\|Stig Rune Pedersen (2021)}}		Fil:Pålsbu kraftverk 2021.JPG\|Pålsbu kraftverk utnytter fallet mellom Pålsbudammen og Tunhovddammen, de to magasinene til Nore I. Kraftverket ligger like ved Pålsbudammen.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2021)}}
	Fil:Rødberg kraftverk juli 2018.jpeg\|Rødberg kraftverk, nedenfor Rødbergdammen, er det klart minste av de fire Noreverkene.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2018)}}		Fil:Rødberg kraftverk juli 2018.jpeg\|Rødberg kraftverk, nedenfor Rødbergdammen, er det klart minste av de fire Noreverkene.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2018)}}
	Fil:Tunhovd dam juli 2018 2.jpeg\|Motiv fra [[Tunhovddammen]], som er magasin for Nore I.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2018)}}		Fil:Tunhovd dam juli 2018 2.jpeg\|Motiv fra [[Tunhovddammen]], som er magasin for Nore I.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2018)}}

Stigrp: /* Galleri */

2021-07-22T16:54:32Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2021 kl. 16:54
Linje 27:		Linje 27:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Pålsbu kraftverk 2021.JPG\|Pålsbu kraftverk utnytter fallet mellom Pålsbudammen og Tunhovddammen, de to magasinene til Nore I. Kraftverket ligger like ved Pålsbudammen.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2021)}}		Fil:Pålsbu kraftverk 2021.JPG\|Pålsbu kraftverk utnytter fallet mellom Pålsbudammen og Tunhovddammen, de to magasinene til Nore I. Kraftverket ligger like ved Pålsbudammen (t.h.) .{{byline\|Stig Rune Pedersen (2021)}}
	Fil:Rødberg kraftverk juli 2018.jpeg\|Rødberg kraftverk, nedenfor Rødbergdammen, er det klart minste av de fire Noreverkene.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2018)}}		Fil:Rødberg kraftverk juli 2018.jpeg\|Rødberg kraftverk, nedenfor Rødbergdammen, er det klart minste av de fire Noreverkene.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2018)}}
	Fil:Tunhovd dam juli 2018 2.jpeg\|Motiv fra [[Tunhovddammen]], som er magasin for Nore I.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2018)}}		Fil:Tunhovd dam juli 2018 2.jpeg\|Motiv fra [[Tunhovddammen]], som er magasin for Nore I.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2018)}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2021 kl. 17:16
Linje 30:		Linje 30:
	Fil:Rødberg kraftverk juli 2018.jpeg\|Rødberg kraftverk, nedenfor Rødbergdammen, er det klart minste av de fire Noreverkene.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2018)}}		Fil:Rødberg kraftverk juli 2018.jpeg\|Rødberg kraftverk, nedenfor Rødbergdammen, er det klart minste av de fire Noreverkene.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2018)}}
	Fil:Tunhovd dam juli 2018 2.jpeg\|Motiv fra [[Tunhovddammen]], som er magasin for Nore I.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2018)}}		Fil:Tunhovd dam juli 2018 2.jpeg\|Motiv fra [[Tunhovddammen]], som er magasin for Nore I.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2018)}}
			Fil:Pålsbudammen 2021.JPG\|Pålsbudammen er magasin for Nore I sammen med Tunhovddammen. {{byline\|Stig Rune Pedersen (2021)}}
	Fil:Rørgate Nore I juli 2018.JPG\|Den utvendige rørgata til Nore I fra Tunhovddammen er ikke lenger i bruk (vannet føres i dag i kanal i fjell), men er likevel bevart.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2018)}}		Fil:Rørgate Nore I juli 2018.JPG\|Den utvendige rørgata til Nore I fra Tunhovddammen er ikke lenger i bruk (vannet føres i dag i kanal i fjell), men er likevel bevart.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2018)}}
	Fil:Kraftstasjonen Nore I Numedal.jpg\|Motiv fra Nore I, med rallarmonumentet i forgrunnen.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2005)}}		Fil:Kraftstasjonen Nore I Numedal.jpg\|Motiv fra Nore I, med rallarmonumentet i forgrunnen.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2005)}}