Norges første fatale flyulykke - Sideversjonshistorikk

Ola Alsvik: Lenke

2023-02-03T07:44:58Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2023 kl. 07:44
Linje 75:		Linje 75:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	*[https://www.nb.no/items/4c1ac9c56c981badf91c83c00d14c0fc?page=0 Aftenposten 2. mai 1917].		*[https://www.nb.no/items/4c1ac9c56c981badf91c83c00d14c0fc?page=0 Aftenposten 2. mai 1917].
			*[https://www.nb.no/items/3c505074156e05b572194f2dee5702c4?page=1 Akershus Social-Demokrat 5. mai 1917].
	*''Kjeller flyplass 75 år 1912-1987''. Utgitt av en redaksjonskomite. Kjeller 1987.		*''Kjeller flyplass 75 år 1912-1987''. Utgitt av en redaksjonskomite. Kjeller 1987.
	*[https://www.nb.no/items/7ecb784f182df1d0477140832bc9e51f?page=0 Morgenbladet 2. mai 1917].		*[https://www.nb.no/items/7ecb784f182df1d0477140832bc9e51f?page=0 Morgenbladet 2. mai 1917].

Ola Alsvik: Lenker

2023-02-03T07:22:59Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2023 kl. 07:22
Linje 12:		Linje 12:
	== Avisomtaler ==		== Avisomtaler ==
	{{thumb\|Havari.jpg\|Flysoldat Hans Gustav Hanssen Aanrud fotograferte vraket 1. mai 1917}}		{{thumb\|Havari.jpg\|Flysoldat Hans Gustav Hanssen Aanrud fotograferte vraket 1. mai 1917}}
	~~''[[~~Morgenbladet~~]]''~~ skrev onsdag 2. mai:		Ulykken fikk bred omtale i norsk presse. Morgenbladet skrev onsdag 2. mai: «De sønderslaatte rester af aeroplanet laa paa jordet ca. 200 meter fra flyveren, som faldt paa en snefonn, like ved veien.» Aftenpostens morgenutgave 2. mai opplyser at: «Man fandt løitnant Køltzows afsjælede legeme bare et snes meter fra Brøter gård». Avisa forteller videre: «Det var forresten ikke noget indbydende flyveveir igaar [...] Og vi stod der og fulgte ham ned øinene til han forsvandt i den truende skybanke… Vi saa ham pilsnart styrte ned fra skybanken. Under paakjendingen, idet han vilde rette apparatet op, kan det hende at en bardun har sprunget, slynget ind i [...] motoren [...] Noget lignende har hændt engang paa pladsen. Dermed skedde da det uavvendelige.» Verdens Gang hadde en skjematisk fremstilling av hendelsesforløpet: «Flygeren falt ut av gondolen i cirka 700 meters høyde.»
	:«De sønderslaatte rester af aeroplanet laa paa jordet ca. 200 meter fra flyveren, som faldt paa en snefonn, like ved veien.»

	Aftenpostens morgenutgave 2. mai opplyser at: «Man fandt løitnant Køltzows afsjælede legeme bare et snes meter fra Brøter gård». Avisa forteller videre: «Det var forresten ikke noget indbydende flyveveir igaar [...] Og vi stod der og fulgte ham ned øinene til han forsvandt i den truende skybanke… Vi saa ham pilsnart styrte ned fra skybanken. Under paakjendingen, idet han vilde rette apparatet op, kan det hende at en bardun har sprunget, slynget ind i [...] motoren [...] Noget lignende har hændt engang paa pladsen. Dermed skedde da det uavvendelige.»

	~~[[Verdens Gang (1868-1923)\|~~Verdens Gang]] hadde en skjematisk fremstilling av hendelsesforløpet: «Flygeren falt ut av gondolen i cirka 700 meters høyde.»
	{{thumb\|VG skisse.jpg\|Skisse i VG av havariet}}		{{thumb\|VG skisse.jpg\|Skisse i VG av havariet}}
	Avisen [[Akershus (avis)\|Akershus]] skriver samme dag (2. mai) om en råhet og en skjendsel, og sier at det er en skam å fortelle at den rystende ulykken vakte glede blant sosialistene i [[Lillestrøm]]. Gang på gang kunne man høre utrop som «det var godt gjort på en første mai».		Avisen [[Akershus (avis)\|Akershus]] skriver samme dag (2. mai) om en råhet og en skjendsel, og sier at det er en skam å fortelle at den rystende ulykken vakte glede blant sosialistene i [[Lillestrøm]]. Gang på gang kunne man høre utrop som «det var godt gjort på en første mai».
Linje 82:		Linje 77:
	*[https://www.nb.no/items/4c1ac9c56c981badf91c83c00d14c0fc?page=0 Aftenposten 2. mai 1917].		*[https://www.nb.no/items/4c1ac9c56c981badf91c83c00d14c0fc?page=0 Aftenposten 2. mai 1917].
	*''Kjeller flyplass 75 år 1912-1987''. Utgitt av en redaksjonskomite. Kjeller 1987.		*''Kjeller flyplass 75 år 1912-1987''. Utgitt av en redaksjonskomite. Kjeller 1987.
			*[https://www.nb.no/items/7ecb784f182df1d0477140832bc9e51f?page=0 Morgenbladet 2. mai 1917].

	{{Mal: Kjellerhistorien}}		{{Mal: Kjellerhistorien}}

Ola Alsvik: Kilder - redigering

2023-02-03T07:03:03Z

Kilder - redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2023 kl. 07:03
Linje 15:		Linje 15:
	:«De sønderslaatte rester af aeroplanet laa paa jordet ca. 200 meter fra flyveren, som faldt paa en snefonn, like ved veien.»		:«De sønderslaatte rester af aeroplanet laa paa jordet ca. 200 meter fra flyveren, som faldt paa en snefonn, like ved veien.»

	~~''[[Aftenposten]]s''~~ morgenutgave 2. mai opplyser at:		Aftenpostens morgenutgave 2. mai opplyser at: «Man fandt løitnant Køltzows afsjælede legeme bare et snes meter fra Brøter gård». Avisa forteller videre: «Det var forresten ikke noget indbydende flyveveir igaar [...] Og vi stod der og fulgte ham ned øinene til han forsvandt i den truende skybanke… Vi saa ham pilsnart styrte ned fra skybanken. Under paakjendingen, idet han vilde rette apparatet op, kan det hende at en bardun har sprunget, slynget ind i [...] motoren [...] Noget lignende har hændt engang paa pladsen. Dermed skedde da det uavvendelige.»
	:«Man fandt løitnant Køltzows afsjælede legeme bare et snes meter fra Brøter ~~gård~~.~~» (Snes = 20)~~

	~~''Aftenposten''~~ forteller videre: «Det var forresten ikke noget indbydende flyveveir ~~igaar…~~. Og vi stod der og fulgte ham ned øinene til han forsvandt i den truende skybanke… Vi saa ham pilsnart styrte ned fra skybanken. Under paakjendingen, idet han vilde rette apparatet op, kan det hende at en bardun har sprunget, slynget ind i ~~…motoren …~~. Noget lignende har hændt engang paa pladsen. Dermed skedde da det uavvendelige.»

	[[Verdens Gang (1868-1923)\|Verdens Gang]] hadde en skjematisk fremstilling av hendelsesforløpet: «Flygeren falt ut av gondolen i cirka 700 meters høyde.»		[[Verdens Gang (1868-1923)\|Verdens Gang]] hadde en skjematisk fremstilling av hendelsesforløpet: «Flygeren falt ut av gondolen i cirka 700 meters høyde.»
Linje 83:		Linje 80:

	==Litteratur==		==Litteratur==
			*[https://www.nb.no/items/4c1ac9c56c981badf91c83c00d14c0fc?page=0 Aftenposten 2. mai 1917].
	*''Kjeller flyplass 75 år 1912-1987''. Utgitt av en redaksjonskomite. Kjeller 1987.		*''Kjeller flyplass 75 år 1912-1987''. Utgitt av en redaksjonskomite. Kjeller 1987.

Stigrp: lenke, Tancred Ibsen (1893–1978)

2021-06-23T21:15:55Z

lenke, Tancred Ibsen (1893–1978)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2021 kl. 21:15
Linje 46:		Linje 46:
	Tegneren [[Øivind Sørensen]], som da var ansatt i [[Verdens Gang]], laget skissen til høgre av en ''Henri Farman F40 LX'' under montering i [[Kjeller Flyfabrikk]].		Tegneren [[Øivind Sørensen]], som da var ansatt i [[Verdens Gang]], laget skissen til høgre av en ''Henri Farman F40 LX'' under montering i [[Kjeller Flyfabrikk]].

	Tre av F40 LX-maskinene havarerte allerede i februar-mars 1917, og etter dødsulykken til løytnant Køltzow ble denne flytypen omtalt som «mankillers». [[Tancred Ibsen]] - barnebarn til [[Henrik Ibsen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]] - var ved flyskolen på Kjeller fra 1917, og han skriver i sin bok ''Tro det eller ei'' at: «Hærens Flyvåpen hadde bare to eldgamle flytyper, Morris og Henri Farman. Jeg husker ikke hvor mange av hver, men samtlige fikk plass i tre mindre hangarer. Morris Farman var den typen Flyverskolen brukte til øvelsesflyvning, mens Henri Farman'ene for det meste stod i hangarene. De var ansett for å være farlige efter at løytnant Køltzow omkom da flyet hans brakk halen en gang det i for stor fart kom ut av en sky.»		Tre av F40 LX-maskinene havarerte allerede i februar-mars 1917, og etter dødsulykken til løytnant Køltzow ble denne flytypen omtalt som «mankillers». [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]] - barnebarn til [[Henrik Ibsen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]] - var ved flyskolen på Kjeller fra 1917, og han skriver i sin bok ''Tro det eller ei'' at: «Hærens Flyvåpen hadde bare to eldgamle flytyper, Morris og Henri Farman. Jeg husker ikke hvor mange av hver, men samtlige fikk plass i tre mindre hangarer. Morris Farman var den typen Flyverskolen brukte til øvelsesflyvning, mens Henri Farman'ene for det meste stod i hangarene. De var ansett for å være farlige efter at løytnant Køltzow omkom da flyet hans brakk halen en gang det i for stor fart kom ut av en sky.»

	Det er tydelig at ''Morris'' var vanlig uttale for «Maurice». En annen sak er at «Farman» i lokalmiljøet både ble uttalt og skrevet som ''Farmang'' (som i ''Lillestrøms historie'' av Harald Hals).		Det er tydelig at ''Morris'' var vanlig uttale for «Maurice». En annen sak er at «Farman» i lokalmiljøet både ble uttalt og skrevet som ''Farmang'' (som i ''Lillestrøms historie'' av Harald Hals).

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2021-04-24T08:47:23Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2021 kl. 08:47
Linje 58:		Linje 58:

	Hans Gustav Hanssen Aanrud var flysoldat ved Flyskolen på Kjeller i 1916 – 1917 og i 1919. Han var mekaniker og en ivrig fotograf, og her er han avbildet ved halen på en Henri Farman.		Hans Gustav Hanssen Aanrud var flysoldat ved Flyskolen på Kjeller i 1916 – 1917 og i 1919. Han var mekaniker og en ivrig fotograf, og her er han avbildet ved halen på en Henri Farman.

			<gallery widths=250 heights=250>
			Arne Kølzow.jpg\|Arne Køltzow minnetavle oppsatt av Skedsmo kommune.
			Køltzow 2.jpg\|Arne Køltzow minnetavle ved Brøter-Vestre Sørum.
			</gallery>

	==Nye flyulykker==		==Nye flyulykker==

Steinar Bunæs: Lagt inn kategori.

2020-11-13T14:16:46Z

Lagt inn kategori.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2020 kl. 14:16
Linje 79:		Linje 79:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	*''Kjeller flyplass 75 år 1912-1987''. Utgitt av en redaksjonskomite. Kjeller 1987.		*''Kjeller flyplass 75 år 1912-1987''. Utgitt av en redaksjonskomite. Kjeller 1987.

			{{Mal: Kjellerhistorien}}
			[[Kategori:Kjellerhistorien]]

	[[Kategori:Flyulykker]]		[[Kategori:Flyulykker]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:49:00Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:49
Linje 82:		Linje 82:
	[[Kategori:Flyulykker]]		[[Kategori:Flyulykker]]
	[[Kategori:Kjeller flyplass]]		[[Kategori:Kjeller flyplass]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:1917]]		[[Kategori:1917]]
	{{F1}}		{{F1}}

Nils Steinar Våge: Fotoeiere

2019-10-10T08:26:34Z

Fotoeiere

PaulVIF: /* Gravferd og begravelse 3. mai 1917 */

2019-07-12T14:29:05Z

Gravferd og begravelse 3. mai 1917

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2019 kl. 14:29
Linje 36:		Linje 36:
	Tre flyelever var æresvakt og fulgte med toget til Kristiania, og avdødes familie var møtt opp på Østbanestasjonen da toget kom dit klokken 12.30.		Tre flyelever var æresvakt og fulgte med toget til Kristiania, og avdødes familie var møtt opp på Østbanestasjonen da toget kom dit klokken 12.30.

	Arne Køltzow ble gravlagt med full militær honnør på Vår Frelsers gravlund i Kristiania. Stortingspresident, forsvarsminister, kommanderende general og kommanderende admiral var blant de mange fremmøtte. Kongens garde paraderte utenfor kapellet, og i spissen for det lange sørgetoget spilte divisjonsmusikken Ole Olsens sørgemarsj. Offiserer fra [[Hærens og Marinens flyvevæsen]] bar kisten.		Arne Køltzow ble gravlagt med full militær honnør på Vår Frelsers gravlund i Kristiania. Stortingspresident, forsvarsminister, kommanderende general og kommanderende admiral var blant de mange fremmøtte. Kongens garde paraderte utenfor kapellet, og i spissen for det lange sørgetoget spilte divisjonsmusikken Ole Olsens sørgemarsj. Offiserer fra [[Hærens flyvåpen\|Hærens flyvevæsen]] og [[Marinens flyvåpen\|Marinens flyvevæsen]] bar kisten.

	Funksjonærer og arbeidere ved [[Hærens flyvemaskinfabrik]] og Flyvevæsenets elever var blant de mange som la ned kranser på båren.		Funksjonærer og arbeidere ved [[Hærens flyvemaskinfabrik]] og Flyvevæsenets elever var blant de mange som la ned kranser på båren.

Kallrustad: kategori

2015-09-29T12:03:51Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2015 kl. 12:03
Linje 83:		Linje 83:
	[[Kategori:Kjeller flyplass]]		[[Kategori:Kjeller flyplass]]
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
			[[Kategori:1917]]
	{{F1}}		{{F1}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2019 kl. 08:26
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Havaristed.jpg\|Luftfoto av Kjeller og gården Brøter med havaristedet (innringet)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Havaristed.jpg\|Luftfoto av Kjeller og gården Brøter med havaristedet (innringet).\|Hans Gustav Hansen Aanrud.}}
	'''[[Norges første fatale flyulykke]]''' skjedde om kvelden [[1. mai]] [[1917]]. [[Arne Køltzow]] hadde gått opp fra [[Kjeller flyplass\|flyplassen på Kjeller]] ved sekstiden for å prøve å komme opp i 4000 meters høyde. Da ville han nemlig slå den skandinaviske høyderekorden. Plutselig så tilskuerne at flyet kom nedover i bratt glideflukt, for så å forsvinne i en tåkesky. Da det igjen kom til syne, var det som om «apparatet gjør forlengs saltomortale». Dermed brakk vingene sammen, samtidig som flygeren falt ut av den åpne gondolen. Han landet i en snøfonn ved gården [[Brøter (Skedsmo)\|Brøter]]. Køltzow ble der funnet død. Flyet tok bakken 300 meter unna. Det var av typen Henri Farman F40, og den registrerende høydemåleren viste at flyet hadde nådd opp til 2400 meter. Flyet var da skjult av skyene. Det kom for dagen at årsaken til ulykken var at «stålrørene i halen var for svake». Det at flygeren mistet orienteringen under blindflyging i skyer, var på den tiden et nærmest ukjent begrep.</onlyinclude>		'''[[Norges første fatale flyulykke]]''' skjedde om kvelden [[1. mai]] [[1917]]. [[Arne Køltzow]] hadde gått opp fra [[Kjeller flyplass\|flyplassen på Kjeller]] ved sekstiden for å prøve å komme opp i 4000 meters høyde. Da ville han nemlig slå den skandinaviske høyderekorden. Plutselig så tilskuerne at flyet kom nedover i bratt glideflukt, for så å forsvinne i en tåkesky. Da det igjen kom til syne, var det som om «apparatet gjør forlengs saltomortale». Dermed brakk vingene sammen, samtidig som flygeren falt ut av den åpne gondolen. Han landet i en snøfonn ved gården [[Brøter (Skedsmo)\|Brøter]]. Køltzow ble der funnet død. Flyet tok bakken 300 meter unna. Det var av typen Henri Farman F40, og den registrerende høydemåleren viste at flyet hadde nådd opp til 2400 meter. Flyet var da skjult av skyene. Det kom for dagen at årsaken til ulykken var at «stålrørene i halen var for svake». Det at flygeren mistet orienteringen under blindflyging i skyer, var på den tiden et nærmest ukjent begrep.</onlyinclude>

	==Løytnant Arne Køltzow==		==Løytnant Arne Køltzow==
	[[image:Køltzow.jpg\|thumb\|left\|Løytnant Arne Køltzow]]		[[image:Køltzow.jpg\|thumb\|left\|Løytnant Arne Køltzow.\|Ukjent fotograf/Fra Køltzows familiealbum.]]
	Arne Køltzow ble infanterioffiser i 1913 og gikk flyskolen på Kjeller i 1915. Han ble sendt til Sveits og studerte ved den aerotekniske høgskolen i Lausanne, og her tok han i 1916 eksamen med utmerkelse som diplomingeniør.		Arne Køltzow ble infanterioffiser i 1913 og gikk flyskolen på Kjeller i 1915. Han ble sendt til Sveits og studerte ved den aerotekniske høgskolen i Lausanne, og her tok han i 1916 eksamen med utmerkelse som diplomingeniør.

Linje 31:		Linje 31:

	==Gravferd og begravelse 3. mai 1917==		==Gravferd og begravelse 3. mai 1917==
	{{thumb\|Begravelse.jpg\|Vår Frelsers gravlund 3. mai 1917}}		{{thumb\|Begravelse.jpg\|Vår Frelsers gravlund 3. mai 1917.\|Ukjent/Køltzows familiealbum.}}
	Klokken 09.00 om morgenen 3. mai var flyskolens menige, flyelever og befal samlet i messen på Sørum gård for å følge den flagg-og blomsterdekkede kisten til stasjonen på Lillestrøm. I Storgaten var flaggene heist på halv stang, og butikkene var lukket.		Klokken 09.00 om morgenen 3. mai var flyskolens menige, flyelever og befal samlet i messen på Sørum gård for å følge den flagg-og blomsterdekkede kisten til stasjonen på Lillestrøm. I Storgaten var flaggene heist på halv stang, og butikkene var lukket.

Linje 41:		Linje 41:

	==Henri Farman F40 LX==		==Henri Farman F40 LX==
	{{thumb\|Henri Farman.jpg\|Henri Farman F40 LX}}		{{thumb\|Henri Farman.jpg\|Henri Farman F40 LX. Skisse av Øyvind Sørensen 1916.}}
	[[Hærens flyvevæsen]] på [[Kjeller]] benyttet seg i de første årene fra 1912 av flyveapparater fra Maurice Farman i Frankrike. Verdenskrigen hindret import, så flyene ble bygget i Norge. Men høsten 1916 kunne Forsvaret bestille åtte kampaeroplaner fra Frankrike; Henri Farman, type F40 LX.		[[Hærens flyvevæsen]] på [[Kjeller]] benyttet seg i de første årene fra 1912 av flyveapparater fra Maurice Farman i Frankrike. Verdenskrigen hindret import, så flyene ble bygget i Norge. Men høsten 1916 kunne Forsvaret bestille åtte kampaeroplaner fra Frankrike; Henri Farman, type F40 LX.

Linje 51:		Linje 51:

	Frankrike hadde i en periode under første verdenskrig hele 40 flyskvadroner som var oppsatt med Henri Farman F 40, men de ble erstattet allerede i 1917 av nyere flytyper. Og det er nok forklaringen på at Frankrike kunne eksportere strategisk krigsmateriell til Norge midt under verdenskrigen.		Frankrike hadde i en periode under første verdenskrig hele 40 flyskvadroner som var oppsatt med Henri Farman F 40, men de ble erstattet allerede i 1917 av nyere flytyper. Og det er nok forklaringen på at Frankrike kunne eksportere strategisk krigsmateriell til Norge midt under verdenskrigen.
	{{thumb\|Henri Farman 77.jpg\|F40 LX med BE-2e i bakgrunn}}		{{thumb\|Henri Farman 77.jpg\|F40 LX med BE-2e i bakgrunn.\|Hans Gustav Hansen Aanrud.}}
	{{thumb\|Aanrud.jpg\|Hans Gustav Hanssen Aanrud }}		{{thumb\|Aanrud.jpg\|Hans Gustav Hanssen Aanrud }}
	F 40 gikk også under navnet ''Horace Farman'', som sies å være en kombinasjon av «Henri» og «Maurice». Men det fører også tanken mot poeten Horace som deltok i krigen for Brutus ved oldtidsbyen Filippi (år 42 f.K.), men kastet skjoldet og kom seg unna.		F 40 gikk også under navnet ''Horace Farman'', som sies å være en kombinasjon av «Henri» og «Maurice». Men det fører også tanken mot poeten Horace som deltok i krigen for Brutus ved oldtidsbyen Filippi (år 42 f.K.), men kastet skjoldet og kom seg unna.
Linje 63:		Linje 63:

	Det skulle ikke gå mer enn noen få måneder før atter en flyger forulykket. Den [[23. august]] [[1917]] omkom sersjant [[Leif Haarseth]] i nærheten av Tangen stasjon (ved Mjøsa) med en norskbygget Maurice Farman ''Shorthorn''. Også her kom maskinen ut av en tåkesky uten styring. Og mange tragiske flyulykker kom senere.		Det skulle ikke gå mer enn noen få måneder før atter en flyger forulykket. Den [[23. august]] [[1917]] omkom sersjant [[Leif Haarseth]] i nærheten av Tangen stasjon (ved Mjøsa) med en norskbygget Maurice Farman ''Shorthorn''. Også her kom maskinen ut av en tåkesky uten styring. Og mange tragiske flyulykker kom senere.
	{{thumb\|Minnestein.jpg\|Avduking av minnebauta på Kjeller flyplass 16. juni 1925.}}		{{thumb\|Minnestein.jpg\|Avduking av minnebauta på Kjeller flyplass 16. juni 1925.\|Ukjent.}}
	I 1924 ble det etter initiativ fra flygerkolleger reist en bauta med åtte navn på Kjeller flyplass til minne om dem «som døden plutselig hentet bort fra den livsgjerning de stod midt oppe i».		I 1924 ble det etter initiativ fra flygerkolleger reist en bauta med åtte navn på Kjeller flyplass til minne om dem «som døden plutselig hentet bort fra den livsgjerning de stod midt oppe i».

Linje 70:		Linje 70:
	Som sivil passasjer fikk ikke Hulda Berntzen sitt navn på minnestøtten over omkomne flygere.		Som sivil passasjer fikk ikke Hulda Berntzen sitt navn på minnestøtten over omkomne flygere.

	{{thumb\|Omkomne flygere.jpg\|Omkomne norske militærflygere fra 1917 til 1999}}		{{thumb\|Omkomne flygere.jpg\|Omkomne norske militærflygere fra 1917 til 1999. Utarbeidet av flytryggingsinspektøren for Luftforsvaret, 2009-2010.}}
	Tapene i krigsårene 1940–1945 var meget store, da Norge mistet 328 flygere og flypersonell under tjeneste i flyvåpnene og Luftforsvaret.		Tapene i krigsårene 1940–1945 var meget store, da Norge mistet 328 flygere og flypersonell under tjeneste i flyvåpnene og Luftforsvaret.