Normalplanen for landsfolkeskolen av 1922 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 1. feb. 2023 kl. 13:40

2023-02-01T13:40:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2023 kl. 13:40
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Trenger kilder}}~~
	Landsfolkeskolen fikk egen [['''Normalplanen for landsfolkeskolen av 1922\|normalplan i 1922''']]. Det var etter at [[Venstre]] var kommet til makten, i 1889, at prosessen startet som ledet henimot loven. Veien videre ble i stor grad styrt av denne bondebevegelsen, men fikk konkurranse ved sosialdemokratiets inntreden på arenaen fra om lag 1910. Men hvem skal vi gi æren for lovens tilblivelse, ut over skoledirektørene som tok opp saken i to møter i [[1913]]? Ble planen til som et kollektivt arbeid, eller kan vi klebe etiketten på en bestemt person?		Landsfolkeskolen fikk egen [['''Normalplanen for landsfolkeskolen av 1922\|normalplan i 1922''']]. Det var etter at [[Venstre]] var kommet til makten, i 1889, at prosessen startet som ledet henimot loven. Veien videre ble i stor grad styrt av denne bondebevegelsen, men fikk konkurranse ved sosialdemokratiets inntreden på arenaen fra om lag 1910. Men hvem skal vi gi æren for lovens tilblivelse, ut over skoledirektørene som tok opp saken i to møter i [[1913]]? Ble planen til som et kollektivt arbeid, eller kan vi klebe etiketten på en bestemt person?

Linje 104:		Linje 103:

	Normalplanene ble gjort gjeldende – langt på vei med en stor grad av kommunal frivillighet. Et trekk flere fant vanskeligere å forholde seg til etter hvert som samfunnet utviklet seg henimot en stadig større grad av konformitet – ikke minst i det viktige dannelsesperspektivet. Det er kan hende i større grad dette som befordret Hallvard Langes skolepolitiske gjennombrudd på 1930-tallet enn hva Kokkvoll antydet i forhold til marxistene og pragmatikernes sammenfallende skolepolitiske syn.		Normalplanene ble gjort gjeldende – langt på vei med en stor grad av kommunal frivillighet. Et trekk flere fant vanskeligere å forholde seg til etter hvert som samfunnet utviklet seg henimot en stadig større grad av konformitet – ikke minst i det viktige dannelsesperspektivet. Det er kan hende i større grad dette som befordret Hallvard Langes skolepolitiske gjennombrudd på 1930-tallet enn hva Kokkvoll antydet i forhold til marxistene og pragmatikernes sammenfallende skolepolitiske syn.

			== Kilder og litteratur ==

			* ''Normalplan for landsfolkeskolen''. Utg. J.M. Stenersens forlag. no#. 1922. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016101929003}}.

	[[Kategori:Grunnskole]]		[[Kategori:Grunnskole]]
	[[Kategori:Lover]]		[[Kategori:Lover]]
	[[Kategori:1922]]		[[Kategori:1922]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad på 12. jan. 2023 kl. 09:35

2023-01-12T09:35:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2023 kl. 09:35
Linje 1:		Linje 1:
			{{Trenger kilder}}
	Landsfolkeskolen fikk egen [['''Normalplanen for landsfolkeskolen av 1922\|normalplan i 1922''']]. Det var etter at [[Venstre]] var kommet til makten, i 1889, at prosessen startet som ledet henimot loven. Veien videre ble i stor grad styrt av denne bondebevegelsen, men fikk konkurranse ved sosialdemokratiets inntreden på arenaen fra om lag 1910. Men hvem skal vi gi æren for lovens tilblivelse, ut over skoledirektørene som tok opp saken i to møter i [[1913]]? Ble planen til som et kollektivt arbeid, eller kan vi klebe etiketten på en bestemt person?		Landsfolkeskolen fikk egen [['''Normalplanen for landsfolkeskolen av 1922\|normalplan i 1922''']]. Det var etter at [[Venstre]] var kommet til makten, i 1889, at prosessen startet som ledet henimot loven. Veien videre ble i stor grad styrt av denne bondebevegelsen, men fikk konkurranse ved sosialdemokratiets inntreden på arenaen fra om lag 1910. Men hvem skal vi gi æren for lovens tilblivelse, ut over skoledirektørene som tok opp saken i to møter i [[1913]]? Ble planen til som et kollektivt arbeid, eller kan vi klebe etiketten på en bestemt person?

Kallrustad: /* Hvem var ”rette far til barnet”? */

2023-01-12T09:35:15Z

Hvem var ”rette far til barnet”?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2023 kl. 09:35
Linje 103:		Linje 103:

	Normalplanene ble gjort gjeldende – langt på vei med en stor grad av kommunal frivillighet. Et trekk flere fant vanskeligere å forholde seg til etter hvert som samfunnet utviklet seg henimot en stadig større grad av konformitet – ikke minst i det viktige dannelsesperspektivet. Det er kan hende i større grad dette som befordret Hallvard Langes skolepolitiske gjennombrudd på 1930-tallet enn hva Kokkvoll antydet i forhold til marxistene og pragmatikernes sammenfallende skolepolitiske syn.		Normalplanene ble gjort gjeldende – langt på vei med en stor grad av kommunal frivillighet. Et trekk flere fant vanskeligere å forholde seg til etter hvert som samfunnet utviklet seg henimot en stadig større grad av konformitet – ikke minst i det viktige dannelsesperspektivet. Det er kan hende i større grad dette som befordret Hallvard Langes skolepolitiske gjennombrudd på 1930-tallet enn hva Kokkvoll antydet i forhold til marxistene og pragmatikernes sammenfallende skolepolitiske syn.
	[[Kategori:~~Utdanning~~]]		[[Kategori:Grunnskole]]
	[[Kategori:Lover]]		[[Kategori:Lover]]
	[[Kategori:1922]]		[[Kategori:1922]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Plan og arbeid på lokalplanet */

2022-04-13T19:27:30Z

Plan og arbeid på lokalplanet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2022 kl. 19:27
Linje 29:		Linje 29:
	Forskjellen mellom norske myndigheters liv og lære i saken var altså meget stor. I Sparbu skulle barna få sin opplæring med bruk av stedets dialekt. I Finnmark og andre samiske områder var samebarnas språk forbudt i skolen. Samene måtte lære seg norsk. Både de samiske lærerne [[Anders Larsen]] og Per Fokstad, og presten Jens Otterbech med flere syntes dette var en feil måte å forholde seg til barn og læring på. Alle framhever de barnets naturlige nysgjerrighet som næres nettopp gjennom morsmålet. Vi kan altså konstatere at mens sparbyggene både var seg bevisst og så nytten i dette, så var sentrale myndigheter ikke innstilt på å gi samme mulighet til de av landets innbyggere som hadde et annet morsmål enn norsk.		Forskjellen mellom norske myndigheters liv og lære i saken var altså meget stor. I Sparbu skulle barna få sin opplæring med bruk av stedets dialekt. I Finnmark og andre samiske områder var samebarnas språk forbudt i skolen. Samene måtte lære seg norsk. Både de samiske lærerne [[Anders Larsen]] og Per Fokstad, og presten Jens Otterbech med flere syntes dette var en feil måte å forholde seg til barn og læring på. Alle framhever de barnets naturlige nysgjerrighet som næres nettopp gjennom morsmålet. Vi kan altså konstatere at mens sparbyggene både var seg bevisst og så nytten i dette, så var sentrale myndigheter ikke innstilt på å gi samme mulighet til de av landets innbyggere som hadde et annet morsmål enn norsk.
	For eksempel slo «jordloven» av 1902 fast, at for å være aktuell som kjøper av grunn i Finnmark måtte man kunne «tale, lese og skrive det Norske Sprog og benytte det til daglig brug». Det var bare på den måten det kunne utvik¬les en «skikket befolkning» i fylket.		For eksempel slo «jordloven» av 1902 fast, at for å være aktuell som kjøper av grunn i Finnmark måtte man kunne «tale, lese og skrive det Norske Sprog og benytte det til daglig brug». Det var bare på den måten det kunne utvik¬les en «skikket befolkning» i fylket.
	Den differensierte holdningen til ferdighetsfag vi har sett det var i landkommunene i mellom på Innherred, var kan hende også knyttet til næringsutviklinga i kommunene. Eksempelvis var både Stod og [[Skeid kommune\|Skeid]] (Ogndal) på langt nær så industrielt utviklet som for eksempel Egge og Sparbu var. [[Helge Rein By Brug]] i Egge var allerede en stor og ruvende arbeidsplass rundt utløpet av [[Reinsvatnet]] i [[Snåsavassdraget]]. Der ble det bygd spinneri, brenneri og det kom til mindre en- og tomannsforetak i tilknytning til det store tresliperiet som også reiste seg ved [[Byafossen]]. Allerede i [[1856]] hadde Egge-sokningene starta sitt første meieri på [[By gård]]. I Sparbu ble [[Mære landbruksskole]] etablert i [[1895]], her kom det tidlig meieridrift og en del industrivirksomhet ble etablert i området på og rundt tettstedet «Leira», der også jernbanen la [[Sparbu stasjon]] i [[1905]]. Slike forhold har nok virket inn på de styrendes prioriteringer, ganske særlig innenfor de såkalte ferdighetsfaga i folkeskolen. Dette har igjen bakgrunn i den sammensetning som herredsstyrene etter hvert fikk. I herreder der industrialiseringa var kommet lengst, ble det av naturlige årsaker flere med et yrke som ikke var direkte knyttet til det å drive jordveien, som også engasjerte seg politisk, og ble innvalgt i herredsstyrene.		Den differensierte holdningen til ferdighetsfag vi har sett det var i landkommunene i mellom på Innherred, var kan hende også knyttet til næringsutviklinga i kommunene. Eksempelvis var både Stod og [[Skeid kommune\|Skeid]] (Ogndal) på langt nær så industrielt utviklet som for eksempel Egge og Sparbu var. [[Helge-Rein-By Brug]] i Egge var allerede en stor og ruvende arbeidsplass rundt utløpet av [[Reinsvatnet]] i [[Snåsavassdraget]]. Der ble det bygd spinneri, brenneri og det kom til mindre en- og tomannsforetak i tilknytning til det store tresliperiet som også reiste seg ved [[Byafossen]]. Allerede i [[1856]] hadde Egge-sokningene starta sitt første meieri på [[By gård]]. I Sparbu ble [[Mære landbruksskole]] etablert i [[1895]], her kom det tidlig meieridrift og en del industrivirksomhet ble etablert i området på og rundt tettstedet «Leira», der også jernbanen la [[Sparbu stasjon]] i [[1905]]. Slike forhold har nok virket inn på de styrendes prioriteringer, ganske særlig innenfor de såkalte ferdighetsfaga i folkeskolen. Dette har igjen bakgrunn i den sammensetning som herredsstyrene etter hvert fikk. I herreder der industrialiseringa var kommet lengst, ble det av naturlige årsaker flere med et yrke som ikke var direkte knyttet til det å drive jordveien, som også engasjerte seg politisk, og ble innvalgt i herredsstyrene.

	== Skoledirektørembetet og presteskapet ==		== Skoledirektørembetet og presteskapet ==

PaulVIF på 26. mar. 2022 kl. 07:38

2022-03-26T07:38:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2022 kl. 07:38
Linje 11:		Linje 11:
	Rund omkring i Norge, men mest på Nord-Vestlandet og i Trøndelag ble det starta samtalelag. Disse fikk sin oppstart innen Ungdomslagsbevegelsen – helst i [[1870]] og 80-åra. I [[Sparbu]] var det i si tid to samtalelag. [[Sparbu ungdomslag]] ble stifta i [[1878]] og [[Henning samtalelag]] i [[1882]]. I protokollen fra 4. juledag [[1886]] går det fram at Sparbu ungdomslag skifta navn til [[Sparbu samtalelag]]. [[Ogndalens samtalelag]] var da stiftet 15. mars [[1885]]. Men der gikk utviklinga andre veien; samtalelaget ble spiren til [[Ungdomslaget Ogna]]. I vår sammenheng er det interessant at de tok fatt i «[K]va lei er det ønskjeleg at det kyrkjelege reformarbeidet skal gå i framtida?», og «[O]m Folkehøgskulen», «[L]itteraturen og bruken av bibliotekene» samt «[A]lmueskolen i Sparbu og ungdomsskolene». 3. juni [[1894]] innledet J. K. Skjeflo om Religionsundervisninga i skolen. Han sa blant annet at faget hadde fått en vesentlig reduksjon i timetallet etter den nye skoleloven av 1860, noe som skyldtes nødvendigheten av å få innpass for nye fag. Den radikale formann Andreas Svedjan trodde ikke det ville være noen fare ved å utelate litt religionsundervisning. Dette fikk selvsagt ikke stå uimotsagt. De to gammellærerne P. O. Skjeflo og L. G. Strugstad repliserte at «[s]kulde religionen ut av skolen blev der bare hedninger alle sammen». Dette var verken formann eller innleder enige i, de sto på sitt, om at tvang ikke var veien å gå for de som søkte frelsen.		Rund omkring i Norge, men mest på Nord-Vestlandet og i Trøndelag ble det starta samtalelag. Disse fikk sin oppstart innen Ungdomslagsbevegelsen – helst i [[1870]] og 80-åra. I [[Sparbu]] var det i si tid to samtalelag. [[Sparbu ungdomslag]] ble stifta i [[1878]] og [[Henning samtalelag]] i [[1882]]. I protokollen fra 4. juledag [[1886]] går det fram at Sparbu ungdomslag skifta navn til [[Sparbu samtalelag]]. [[Ogndalens samtalelag]] var da stiftet 15. mars [[1885]]. Men der gikk utviklinga andre veien; samtalelaget ble spiren til [[Ungdomslaget Ogna]]. I vår sammenheng er det interessant at de tok fatt i «[K]va lei er det ønskjeleg at det kyrkjelege reformarbeidet skal gå i framtida?», og «[O]m Folkehøgskulen», «[L]itteraturen og bruken av bibliotekene» samt «[A]lmueskolen i Sparbu og ungdomsskolene». 3. juni [[1894]] innledet J. K. Skjeflo om Religionsundervisninga i skolen. Han sa blant annet at faget hadde fått en vesentlig reduksjon i timetallet etter den nye skoleloven av 1860, noe som skyldtes nødvendigheten av å få innpass for nye fag. Den radikale formann Andreas Svedjan trodde ikke det ville være noen fare ved å utelate litt religionsundervisning. Dette fikk selvsagt ikke stå uimotsagt. De to gammellærerne P. O. Skjeflo og L. G. Strugstad repliserte at «[s]kulde religionen ut av skolen blev der bare hedninger alle sammen». Dette var verken formann eller innleder enige i, de sto på sitt, om at tvang ikke var veien å gå for de som søkte frelsen.
	Samtalelagene må ses som et utslag av den voksende demokratibevegelsen som Venstre kanaliserte. Det var jo nettopp i Det Røde Amt; Nordre Throndhjems amt og på Vestlandet at slike bevegelser vokste seg fram og opp. Noe av bakgrunnen for dette lå åpenbart i «Det store hamskiftet». Likevel er det noe annet og mer som særpreger framveksten av demokratibevegelsen i Trøndelag. Her fikk man kanalisert, ja organisert det vi kan kalle «bevegelsen». Denne evnen til å organisere går i arv – til neste steg på evolusjonsstigen, som i sin tur fikk [[Edvard Bull d.e.]] til å skrive om ''Trønderne i norsk arbeiderbevegelse før 1914''. Det at Bull der velger å skrive mer om [[Sør-Trøndelag]] enn [[Nord-Trøndelag]] har jeg en anelse om er fordi han ikke helt har fattet hvor Trondhjemmerne egentlig kom fra.		Samtalelagene må ses som et utslag av den voksende demokratibevegelsen som Venstre kanaliserte. Det var jo nettopp i Det Røde Amt; Nordre Throndhjems amt og på Vestlandet at slike bevegelser vokste seg fram og opp. Noe av bakgrunnen for dette lå åpenbart i «Det store hamskiftet». Likevel er det noe annet og mer som særpreger framveksten av demokratibevegelsen i Trøndelag. Her fikk man kanalisert, ja organisert det vi kan kalle «bevegelsen». Denne evnen til å organisere går i arv – til neste steg på evolusjonsstigen, som i sin tur fikk [[Edvard Bull d.e.]] til å skrive om ''Trønderne i norsk arbeiderbevegelse før 1914''. Det at Bull der velger å skrive mer om [[Sør-Trøndelag]] enn [[Nord-Trøndelag]] har jeg en anelse om er fordi han ikke helt har fattet hvor Trondhjemmerne egentlig kom fra.
	Den demokratiske tenkningen grep stadig om seg, der det reint dannelsesmessige og kulturelle fikk sin plass. Innføringen av ~~parlamentarismen~~ kom også demokratisering av skolen til gode. På det kulturdannelsesmessige plan kom det blant annet krav om at barna skulle lære å synge etter noter.		Den demokratiske tenkningen grep stadig om seg, der det reint dannelsesmessige og kulturelle fikk sin plass. Innføringen av [[parlamentarisme]]n kom også demokratisering av skolen til gode. På det kulturdannelsesmessige plan kom det blant annet krav om at barna skulle lære å synge etter noter.
	Da «Lov om Folkeskolen paa Landet» og «Lov om Folkeskolen i Kjøbstæderne» kom 26. juni 1889 ble det skolestyret som skulle utarbeide skoleplan med undervisningsplan og timefordelingstabell på landet. Byskoleloven fikk en tilsvarende formulering for byene. Og nå het den folkeskole. Den skulle ikke lenger være for allmuen; de lavere lag av befolkningen. Den demokratiske betydningen av dette begrepsskiftet var muligens ikke helt klart for alle som sto bak. I prinsippet tenkte de vel at nå skulle skolen være så bra at den også kunne være bra nok for barn av midlere og høyere samfunnsklasser som til da ofte hadde fått sin undervisning i privatskoler.		Da «Lov om Folkeskolen paa Landet» og «Lov om Folkeskolen i Kjøbstæderne» kom 26. juni 1889 ble det skolestyret som skulle utarbeide skoleplan med undervisningsplan og timefordelingstabell på landet. Byskoleloven fikk en tilsvarende formulering for byene. Og nå het den folkeskole. Den skulle ikke lenger være for allmuen; de lavere lag av befolkningen. Den demokratiske betydningen av dette begrepsskiftet var muligens ikke helt klart for alle som sto bak. I prinsippet tenkte de vel at nå skulle skolen være så bra at den også kunne være bra nok for barn av midlere og høyere samfunnsklasser som til da ofte hadde fått sin undervisning i privatskoler.
	Det ble utarbeidet en veiledning fra departementet til kommunene. I mange kommuner brukte man denne veiledningen som sin skoleplan. [[Hans Jørgen Dokka]] har kalt det den første Normalplanen. Denne betegnelsen ble da også fort tatt i bruk.		Det ble utarbeidet en veiledning fra departementet til kommunene. I mange kommuner brukte man denne veiledningen som sin skoleplan. [[Hans Jørgen Dokka]] har kalt det den første Normalplanen. Denne betegnelsen ble da også fort tatt i bruk.

PaulVIF: /* Skoledirektørembetet og presteskapet */

2018-06-11T12:59:42Z

Skoledirektørembetet og presteskapet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2018 kl. 12:59
Linje 33:		Linje 33:
	== Skoledirektørembetet og presteskapet ==		== Skoledirektørembetet og presteskapet ==
	På samme tid som urett ble begått mot store deler av den nordnorske befolkningen skjedde det en demokratisering av skolevesenet. Fra nå av var stiftsdireksjonen funksjon overlatt skoledirektøren. Han fikk som sådan uttalerett i saker som opprettelse av skolekretser på landet, bygging av nye skoler, ansettelse av lærere og utarbeidelse av undervisningsplaner. Biskopens tilsynsrett ble innskrenket til undervisningen i kristendomskunnskap. Før hadde sognepresten vært selvskreven formann i skolestyret. Nå skulle formannen velges fritt blant skolestyrets medlemmer. Ellers kunne skolestyret også avskjedige udugelige lærere, om overtilsynet var enig.		På samme tid som urett ble begått mot store deler av den nordnorske befolkningen skjedde det en demokratisering av skolevesenet. Fra nå av var stiftsdireksjonen funksjon overlatt skoledirektøren. Han fikk som sådan uttalerett i saker som opprettelse av skolekretser på landet, bygging av nye skoler, ansettelse av lærere og utarbeidelse av undervisningsplaner. Biskopens tilsynsrett ble innskrenket til undervisningen i kristendomskunnskap. Før hadde sognepresten vært selvskreven formann i skolestyret. Nå skulle formannen velges fritt blant skolestyrets medlemmer. Ellers kunne skolestyret også avskjedige udugelige lærere, om overtilsynet var enig.
	Men nettopp skoledirektøren i det nordligste Norge måtte tåle sterk kritikk fra den tids mest markante samepolitiske talsmann; Anders Larsen: «[H]an (Skoledirektør Thomassen) har indlagt sig stor fortjeneste ved sit arbeide for oprettelse av internater. Men hans holdning i fornorskningsspørsmaalene har ikke funnet udelt tilslutning». [[Bernt Thomassen]] ble handplukket til stillingen som skoledirektør i Finnmark. Finnmark var det første amtet som fikk en slik stilling, som ellers fulgte stiftets geografiske inndeling. Han fungerte da også – tydeligvis til myndighetenes tilfredshet, og ble den direkte foranledning til at opplæringstilbudet i samisk og finsk ble stanset ved lærerskolen i [[Tromsø]]. Lærer [[Isak Saba]] fra [[Nesseby]], som ble den første samiske stortingsrepresentant, sammenlignet Thomassen med mannen tsaren hadde utsett til å russifisere [[Finland]], og kalte ham derfor Bobrikoff. Og Larsen fortsetter med en utdyping av hvordan samisk ungdom har tatt skade på sin sjel i den tidligere og pågående fornorskningsprosessen: Ungdommen kom litt etter litt til å ringeakte sitt eget morsmål, og konsekvensen av denne ringeakt ble ofte til forakt for eget språk og herkomst. Slik vendte sjøsamen Anders Larsen det fjerde bud – mot norske myndigheter som altså indirekte ble skyld i at barna ikke hedret sin far og sin mor.
	Folkeskoleloven av 1889 gjennomgikk raske endringer. I løpet av den første tiårsperioden, kom det ikke mindre enn fem tilleggslover som forandra elleve paragrafer i landskoleloven. [[Nils ~~Christian Egede~~ Hertzberg]] (1827-1911) som hadde vært både kirkestatsråd og ekspedisjonssjef i departementet, mente at 1889-lovene led av mange og store mangler. For å bøte på dette hadde det så godt som hvert år kommet tilleggslover som absolutt hadde vist seg å være nødvendige.		Men nettopp skoledirektøren i det nordligste Norge måtte tåle sterk kritikk fra den tids mest markante samepolitiske talsmann; Anders Larsen: «[H]an (Skoledirektør Thomassen) har indlagt sig stor fortjeneste ved sit arbeide for oprettelse av internater. Men hans holdning i fornorskningsspørsmaalene har ikke funnet udelt tilslutning». [[Bernt Thomassen]] ble handplukket til stillingen som skoledirektør i Finnmark. Finnmark var det første amtet som fikk en slik stilling, som ellers fulgte stiftets geografiske inndeling. Han fungerte da også – tydeligvis til myndighetenes tilfredshet, og ble den direkte foranledning til at opplæringstilbudet i samisk og finsk ble stanset ved lærerskolen i [[Tromsø]]. Lærer [[Isak Saba]] fra [[Nesseby]], som ble den første samiske stortingsrepresentant, sammenlignet Thomassen med mannen tsaren hadde utsett til å russifisere [[Finland]], og kalte ham derfor Bobrikoff. Og Larsen fortsetter med en utdyping av hvordan samisk ungdom har tatt skade på sin sjel i den tidligere og pågående fornorskningsprosessen: Ungdommen kom litt etter litt til å ringeakte sitt eget morsmål, og konsekvensen av denne ringeakt ble ofte til forakt for eget språk og herkomst. Slik vendte sjøsamen Anders Larsen det fjerde bud – mot norske myndigheter som altså indirekte ble skyld i at barna ikke hedret sin far og sin mor.

			Folkeskoleloven av 1889 gjennomgikk raske endringer. I løpet av den første tiårsperioden, kom det ikke mindre enn fem tilleggslover som forandra elleve paragrafer i landskoleloven. [[Nils Hertzberg (1827-1911)\|Nils Hertzberg]] (1827-1911) som hadde vært både kirkestatsråd og ekspedisjonssjef i departementet, mente at 1889-lovene led av mange og store mangler. For å bøte på dette hadde det så godt som hvert år kommet tilleggslover som absolutt hadde vist seg å være nødvendige.

	== Den nye tid ==		== Den nye tid ==

Cnyborg på 6. feb. 2013 kl. 06:56

2013-02-06T06:56:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2013 kl. 06:56
Linje 64:		Linje 64:

	== En bevegelse i strid – og endring ==		== En bevegelse i strid – og endring ==
	Det var flere krefter i sving innenfor den nye folkebevegelsen som den sosialistiske arbeiderbevegelsen etter hvert utviklet, hvorav ungdomsforbundet; [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] (NSU) nok var den fraksjonen som gjorde mest av seg. Først og fremst reint retorisk vil mange hevde. [[Arne Kokkvoll]] forteller litt om dette og bruker avisa [[Klassekampen]], medlemsorgan for forbundet, med sine mange artikler om behovet for å bære fram «arbeiderklassens kultur» for å illustrere hva han legger i saken. Kokkvoll har analysert flere av artiklene i avisa fra ca 1910 med det han kaller «dette vage budskapet», uten å finne fram til hva begrepet egentlig bar i seg. Men fra påskelandsmøtet 29. mars – 1. april [[1918]], blir partiet radikalisert og «tanken om at arbeiderbevegelsen må bli bærer av en ny kultur blir klarere».		Det var flere krefter i sving innenfor den nye folkebevegelsen som den sosialistiske arbeiderbevegelsen etter hvert utviklet, hvorav ungdomsforbundet; [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] (NSU) nok var den fraksjonen som gjorde mest av seg. Først og fremst reint retorisk vil mange hevde. [[Arne Kokkvoll]] forteller litt om dette og bruker avisa [[Klassekampen (1909)\|Klassekampen]], medlemsorgan for forbundet, med sine mange artikler om behovet for å bære fram «arbeiderklassens kultur» for å illustrere hva han legger i saken. Kokkvoll har analysert flere av artiklene i avisa fra ca 1910 med det han kaller «dette vage budskapet», uten å finne fram til hva begrepet egentlig bar i seg. Men fra påskelandsmøtet 29. mars – 1. april [[1918]], blir partiet radikalisert og «tanken om at arbeiderbevegelsen må bli bærer av en ny kultur blir klarere».
	Da Edvard Bull trådte inn på den skolepolitiske arena ved inngangen til 1920-tallet bar det bud om en gjennomgripende endring i arbeiderbevegelsens tenkning. I tidsskriftet ''Det tyvende århundre'' slo han fast at det er en sjølsagt ting at samfunnssystemene nødvendigvis også vil prege skolesystemet, og at den ånd og moral som preger den eksisterende skole er kapitalismens. Man kan si at etterbyrden fra Venstre-tenkningen nå gikk over i en mer markert og marxistisk lei. Bull så det som nødvendig at samfunnet ble endret før man kunne få en endret skole. I sin analyse av dette spørsmålet forklarer Kokkvoll at den nye tenkningen ikke fikk gehør før i overgangen mellom 20 og 30-tallet da [[Hallvard Lange]]s skolepolitiske tenkning fikk gjennomslag ved at Gjøsteen og Bulls teser så å si løp sammen. Hva Kokkvoll her går litt lettvint forbi er skolepolitiske størrelser innenfor bevegelsen som Andreas Hanssen og Arvid G. Hansen. Dette kan selvsagt ha å gjøre med at Hanssen var metodist og gikk inn i [[NS]] og fikk en landssvikdom etter [[2. verdenskrig]], mens Hansen ble medlem av [[NKP]] ved splittelsen i [[1923]]. Men mer sannsynlig er det vel at Kokkvoll har fokus på Gjøsteen og de som ble «rene» Arbeiderpartifolk etter samlingskongressen i [[1927]].		Da Edvard Bull trådte inn på den skolepolitiske arena ved inngangen til 1920-tallet bar det bud om en gjennomgripende endring i arbeiderbevegelsens tenkning. I tidsskriftet ''Det tyvende århundre'' slo han fast at det er en sjølsagt ting at samfunnssystemene nødvendigvis også vil prege skolesystemet, og at den ånd og moral som preger den eksisterende skole er kapitalismens. Man kan si at etterbyrden fra Venstre-tenkningen nå gikk over i en mer markert og marxistisk lei. Bull så det som nødvendig at samfunnet ble endret før man kunne få en endret skole. I sin analyse av dette spørsmålet forklarer Kokkvoll at den nye tenkningen ikke fikk gehør før i overgangen mellom 20 og 30-tallet da [[Hallvard Lange]]s skolepolitiske tenkning fikk gjennomslag ved at Gjøsteen og Bulls teser så å si løp sammen. Hva Kokkvoll her går litt lettvint forbi er skolepolitiske størrelser innenfor bevegelsen som Andreas Hanssen og Arvid G. Hansen. Dette kan selvsagt ha å gjøre med at Hanssen var metodist og gikk inn i [[NS]] og fikk en landssvikdom etter [[2. verdenskrig]], mens Hansen ble medlem av [[NKP]] ved splittelsen i [[1923]]. Men mer sannsynlig er det vel at Kokkvoll har fokus på Gjøsteen og de som ble «rene» Arbeiderpartifolk etter samlingskongressen i [[1927]].

Hanne Lillevold: Lagt til kat.

2012-08-15T11:00:34Z

Lagt til kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2012 kl. 11:00
Linje 101:		Linje 101:

	Normalplanene ble gjort gjeldende – langt på vei med en stor grad av kommunal frivillighet. Et trekk flere fant vanskeligere å forholde seg til etter hvert som samfunnet utviklet seg henimot en stadig større grad av konformitet – ikke minst i det viktige dannelsesperspektivet. Det er kan hende i større grad dette som befordret Hallvard Langes skolepolitiske gjennombrudd på 1930-tallet enn hva Kokkvoll antydet i forhold til marxistene og pragmatikernes sammenfallende skolepolitiske syn.		Normalplanene ble gjort gjeldende – langt på vei med en stor grad av kommunal frivillighet. Et trekk flere fant vanskeligere å forholde seg til etter hvert som samfunnet utviklet seg henimot en stadig større grad av konformitet – ikke minst i det viktige dannelsesperspektivet. Det er kan hende i større grad dette som befordret Hallvard Langes skolepolitiske gjennombrudd på 1930-tallet enn hva Kokkvoll antydet i forhold til marxistene og pragmatikernes sammenfallende skolepolitiske syn.
			[[Kategori:Utdanning]]
			[[Kategori:Lover]]
			[[Kategori:1922]]

Gunnar E. Kristiansen: /* De sosialliberale og skolen */ Satt inn bilde

2012-05-08T21:24:31Z

De sosialliberale og skolen: Satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2012 kl. 21:24
Linje 43:		Linje 43:

	== De sosialliberale og skolen ==		== De sosialliberale og skolen ==
	[[Bilde:Enhetsskolekomiteen 1911-15.jpg\|thumb\|Enhetsskolekomiteen 1911-1915 (~~Ukjentfotograf~~)]]		[[Bilde:Eftestøl, Olav Andreas.JPG\|thumb\|O. A. Eftestøl (Ukjent fotograf)]]
			[[Bilde:Enhetsskolekomiteen 1911-15.jpg\|thumb\|Enhetsskolekomiteen 1911-1915 (Ukjent fotograf)]]
	[[Olav Andreas Eftestøl]] ble innvalgt på Stortinget for [[Arbeiderdemokratene]] i [[1906]] og var opptatt av det en kan kalle grunntonen i skolen. Da han møtte som delegat til landsmøtet i Norges lærerforening i 1896, var ett av hans store mål å utruste folkeskolen «[s]lig, at den kan tjene som folkeskole for alle samfundets børn til 7de klasse». Denne grunnholdningen ser man da også godt i boka ''Landsfolkeskolen'' som han ga ut i 1919. Eftestøl var en engasjert og erfaren skolemann, med sterke meninger. Flere av hans publikasjoner vitner om det. Eftestøl starta som lærer på [[Elverum]] fra 1890 og ble skoledirektør i [[Hamar stift]] i [[1907]]. Da hadde han også vært ordfører i Elverum fra [[1901]] og til 1907.		[[Olav Andreas Eftestøl]] ble innvalgt på Stortinget for [[Arbeiderdemokratene]] i [[1906]] og var opptatt av det en kan kalle grunntonen i skolen. Da han møtte som delegat til landsmøtet i Norges lærerforening i 1896, var ett av hans store mål å utruste folkeskolen «[s]lig, at den kan tjene som folkeskole for alle samfundets børn til 7de klasse». Denne grunnholdningen ser man da også godt i boka ''Landsfolkeskolen'' som han ga ut i 1919. Eftestøl var en engasjert og erfaren skolemann, med sterke meninger. Flere av hans publikasjoner vitner om det. Eftestøl starta som lærer på [[Elverum]] fra 1890 og ble skoledirektør i [[Hamar stift]] i [[1907]]. Da hadde han også vært ordfører i Elverum fra [[1901]] og til 1907.
	Ved revideringen av lærerutdanningen i 1901 var spørsmålet om likestilling av landsmålet i lærerskolenes morsmålsundervisning oppe. Der lanserte L. M. Bentsen sitt private lovforslag om å innføre to morsmålsstiler til eksamen. Forslaget fikk sterk støtte fra Eftestøl; og, han ble den som utredet konsekvensene av det. Forslaget møtte motstand i sær fra [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Men målforslaget vant like fullt fram, og ble gjort gjeldende fra 1902, samme år som seminariene ble til lærerskoler.		Ved revideringen av lærerutdanningen i 1901 var spørsmålet om likestilling av landsmålet i lærerskolenes morsmålsundervisning oppe. Der lanserte L. M. Bentsen sitt private lovforslag om å innføre to morsmålsstiler til eksamen. Forslaget fikk sterk støtte fra Eftestøl; og, han ble den som utredet konsekvensene av det. Forslaget møtte motstand i sær fra [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Men målforslaget vant like fullt fram, og ble gjort gjeldende fra 1902, samme år som seminariene ble til lærerskoler.

Gunnar E. Kristiansen: /* De sosialliberale og skolen */ Satt inn bilde

2012-05-08T21:22:36Z

De sosialliberale og skolen: Satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2012 kl. 21:22
Linje 43:		Linje 43:

	== De sosialliberale og skolen ==		== De sosialliberale og skolen ==
			[[Bilde:Enhetsskolekomiteen 1911-15.jpg\|thumb\|Enhetsskolekomiteen 1911-1915 (Ukjentfotograf)]]
	[[Olav Andreas Eftestøl]] ble innvalgt på Stortinget for [[Arbeiderdemokratene]] i [[1906]] og var opptatt av det en kan kalle grunntonen i skolen. Da han møtte som delegat til landsmøtet i Norges lærerforening i 1896, var ett av hans store mål å utruste folkeskolen «[s]lig, at den kan tjene som folkeskole for alle samfundets børn til 7de klasse». Denne grunnholdningen ser man da også godt i boka ''Landsfolkeskolen'' som han ga ut i 1919. Eftestøl var en engasjert og erfaren skolemann, med sterke meninger. Flere av hans publikasjoner vitner om det. Eftestøl starta som lærer på [[Elverum]] fra 1890 og ble skoledirektør i [[Hamar stift]] i [[1907]]. Da hadde han også vært ordfører i Elverum fra [[1901]] og til 1907.		[[Olav Andreas Eftestøl]] ble innvalgt på Stortinget for [[Arbeiderdemokratene]] i [[1906]] og var opptatt av det en kan kalle grunntonen i skolen. Da han møtte som delegat til landsmøtet i Norges lærerforening i 1896, var ett av hans store mål å utruste folkeskolen «[s]lig, at den kan tjene som folkeskole for alle samfundets børn til 7de klasse». Denne grunnholdningen ser man da også godt i boka ''Landsfolkeskolen'' som han ga ut i 1919. Eftestøl var en engasjert og erfaren skolemann, med sterke meninger. Flere av hans publikasjoner vitner om det. Eftestøl starta som lærer på [[Elverum]] fra 1890 og ble skoledirektør i [[Hamar stift]] i [[1907]]. Da hadde han også vært ordfører i Elverum fra [[1901]] og til 1907.
	Ved revideringen av lærerutdanningen i 1901 var spørsmålet om likestilling av landsmålet i lærerskolenes morsmålsundervisning oppe. Der lanserte L. M. Bentsen sitt private lovforslag om å innføre to morsmålsstiler til eksamen. Forslaget fikk sterk støtte fra Eftestøl; og, han ble den som utredet konsekvensene av det. Forslaget møtte motstand i sær fra [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Men målforslaget vant like fullt fram, og ble gjort gjeldende fra 1902, samme år som seminariene ble til lærerskoler.		Ved revideringen av lærerutdanningen i 1901 var spørsmålet om likestilling av landsmålet i lærerskolenes morsmålsundervisning oppe. Der lanserte L. M. Bentsen sitt private lovforslag om å innføre to morsmålsstiler til eksamen. Forslaget fikk sterk støtte fra Eftestøl; og, han ble den som utredet konsekvensene av det. Forslaget møtte motstand i sær fra [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Men målforslaget vant like fullt fram, og ble gjort gjeldende fra 1902, samme år som seminariene ble til lærerskoler.
Linje 51:		Linje 52:
	Lærerutdanningskomiteen av 1913 var òg et forum som fikk Eftestøl som formann. Han argumenterte sterkt for enhetsskolen på Stortinget, og er med rette framhevet som en av dem som la grunnlaget for enhetsskolen.		Lærerutdanningskomiteen av 1913 var òg et forum som fikk Eftestøl som formann. Han argumenterte sterkt for enhetsskolen på Stortinget, og er med rette framhevet som en av dem som la grunnlaget for enhetsskolen.
	Mediås framhever partiet Venstre i arbeidet med å få fram enhetsskolen. Stortingsmann Tore E. Aaen (V) fra [[Østerdalen]] ga klart uttrykk for hva han mente om skoleloven av 1889 i [[Odelstinget]] i 1915: «Bildet var altfor broget og forskjellene for store distriktene i mellom». Dette sannet Eftestøl med ham i ved å understreke poenget om at «den (er) ikke blitt en allemandskole, en fælles barneskole».		Mediås framhever partiet Venstre i arbeidet med å få fram enhetsskolen. Stortingsmann Tore E. Aaen (V) fra [[Østerdalen]] ga klart uttrykk for hva han mente om skoleloven av 1889 i [[Odelstinget]] i 1915: «Bildet var altfor broget og forskjellene for store distriktene i mellom». Dette sannet Eftestøl med ham i ved å understreke poenget om at «den (er) ikke blitt en allemandskole, en fælles barneskole».
	Det er nok grunn til å være litt mer reservert enn det bombastiske innspill Bjørnson tok om at Arbeiderpartiet tok føringen i skolepolitikken allerede fra 1912, både ut fra det arbeidet som Eftestøl nedla og det langsiktige perspektiv og arbeid Venstre og de øvrige sosialliberalere sto for og hadde nedlagt. Det er òg grunn til å framheve at de sosialliberale fikk 76, hvorav Venstre ble representert med 68 og Arbeiderdemokratene 8, mens Arbeiderpartiet enda bare hadde 23 representanter ved Stortingsvalget i 1912.		Det er nok grunn til å være litt mer reservert enn det bombastiske innspill Bjørnson tok om at Arbeiderpartiet tok føringen i skolepolitikken allerede fra 1912, både ut fra det arbeidet som Eftestøl nedla og det langsiktige perspektiv og arbeid Venstre og de øvrige sosialliberalere sto for og hadde nedlagt. Det er òg grunn til å framheve at de sosialliberale fikk 76, hvorav Venstre ble representert med 68 og Arbeiderdemokratene 8, mens Arbeiderpartiet enda bare hadde 23 representanter ved Stortingsvalget i 1912.

	== Kirkestriden ==		== Kirkestriden ==