Normaltid - Sideversjonshistorikk

Wikarth: /* Lokale tider */ soltid i Noreg på 1950-talet

2023-02-19T12:03:19Z

Lokale tider: soltid i Noreg på 1950-talet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2023 kl. 12:03
Linje 10:		Linje 10:

	Navn som Midmorgenvatnet, Daursmålstind, Middagsnibba eller Nonstind vitner om at naturformasjonene har tjent som tidsmarkører. Ordet non kommer fra det latinske «nona» og betyr niende time. Non var et måltid som var vanlig å innta i tre-firetiden på ettermiddagen. Når solen stod over Nonshaugen, var det tid for non. Kunstige merker som bygninger, varder, siktestokker eller hakk i vinduskarmen kunne også være tidsmålere og ble brukt i kombinasjon med ur som da ble justert. Fordelen med solen som tidsmarkør var at den føyde seg etter døgnets ulike lengde gjennom året. Man kunne regulere arbeidstiden etter dagslyset bedre enn om man fulgte forhåndsbestemte klokkeslett, noe som var viktig før kunstig belysning var en selvfølge. Likevel var det bare ved klarvær at dette kunne være et noenlunde presist målesystem. Norge stod i en særstilling på grunn av den lange mørketiden nord for polarsirkelen og fordi de bratte fjellene skygget for solen mange steder store deler av året. Landets offisielle almanakk inneholdt opplysninger om hvordan man også i den mørke årstiden kunne måle lokaltiden etter månen og stjernene. I almanakken kunne man få opplyst tidsdifferansen mellom ulike steder.		Navn som Midmorgenvatnet, Daursmålstind, Middagsnibba eller Nonstind vitner om at naturformasjonene har tjent som tidsmarkører. Ordet non kommer fra det latinske «nona» og betyr niende time. Non var et måltid som var vanlig å innta i tre-firetiden på ettermiddagen. Når solen stod over Nonshaugen, var det tid for non. Kunstige merker som bygninger, varder, siktestokker eller hakk i vinduskarmen kunne også være tidsmålere og ble brukt i kombinasjon med ur som da ble justert. Fordelen med solen som tidsmarkør var at den føyde seg etter døgnets ulike lengde gjennom året. Man kunne regulere arbeidstiden etter dagslyset bedre enn om man fulgte forhåndsbestemte klokkeslett, noe som var viktig før kunstig belysning var en selvfølge. Likevel var det bare ved klarvær at dette kunne være et noenlunde presist målesystem. Norge stod i en særstilling på grunn av den lange mørketiden nord for polarsirkelen og fordi de bratte fjellene skygget for solen mange steder store deler av året. Landets offisielle almanakk inneholdt opplysninger om hvordan man også i den mørke årstiden kunne måle lokaltiden etter månen og stjernene. I almanakken kunne man få opplyst tidsdifferansen mellom ulike steder.

			Etter 1895 blei lokaltida kalt "soltid" og enkelte brukte framleis den i kvardagen. Lærar Ivar Skotte fortel<ref>http://skuvla.info/skolehist/skotte-n.htm Artikkel i boka Samisk skolehistorie 1. Davvi Girji 2005. Ivar Skotte: Erfaringar som norsk lærar i Sameland - inntrykk frå skulen i Polmak på 1950-talet</ref> frå Polmak i Tana tidleg på 1950-talet: ''Samane gjekk ikkje etter klokka. Vi hadde to klokkeslett å halda oss til – soltid og normaltid. I Aust-Finnmark kjem dagen meir enn ein time før enn i dei sentrale strok av landet. Difor var det naturleg at dagleglivet fungerte etter soltida. På plakatar stod som regel både soltid og normaltid oppførde. Skulen følgte soltida. Da fekk vi ein relativt lang ettermiddag. Denne fritida hugsar eg elevane nytta godt.''

	== Nye kommunikasjoner ==		== Nye kommunikasjoner ==

Kallrustad: /* Nytt forslag */

2019-08-08T06:58:18Z

Nytt forslag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2019 kl. 06:58
Linje 58:		Linje 58:

	== Nytt forslag ==		== Nytt forslag ==
	{{thumb høyre\|Taugevand 1908.jpg\|Bergensbanen ved Taugevatn, nær Finse. Da banen i 1894 ble vedtatt videreført fra Voss til Taugevatn, var en togforbindelse mellom Øst- og Vestlandet nærmere en realitet. Dette var et av argumentene for å innføre felles tid i Norge.\|[[Anders Beer Wilse]] (1908)}}Seks år senere, i 1894, kom forslaget om normaltid opp på ny. Da var det ikke mye igjen av motstanden fra forrige runde. Initiativet til loven kom denne gangen fra astronomiprofessor Hans Geelmuyden. Han hadde selv vært skeptisk til i 1887, men mye hadde endret seg siden den gang. Han fremhevet spesielt «den utpræget internationale Karakter, som Sagen i de sidste Aar mer og mer har faaet».<ref>Ot.prp. nr. 20 1894, s. 2.</ref> Norge var nå det eneste landet på vår lengdegrad som ikke fulgte mellomeuropeisk tid.		{{thumb høyre\|Taugevand 1908.jpg\|Bergensbanen ved [[Taugevatn]], nær Finse. Da banen i 1894 ble vedtatt videreført fra Voss til Taugevatn, var en togforbindelse mellom Øst- og Vestlandet nærmere en realitet. Dette var et av argumentene for å innføre felles tid i Norge.\|[[Anders Beer Wilse]] (1908)}}Seks år senere, i 1894, kom forslaget om normaltid opp på ny. Da var det ikke mye igjen av motstanden fra forrige runde. Initiativet til loven kom denne gangen fra astronomiprofessor Hans Geelmuyden. Han hadde selv vært skeptisk til i 1887, men mye hadde endret seg siden den gang. Han fremhevet spesielt «den utpræget internationale Karakter, som Sagen i de sidste Aar mer og mer har faaet».<ref>Ot.prp. nr. 20 1894, s. 2.</ref> Norge var nå det eneste landet på vår lengdegrad som ikke fulgte mellomeuropeisk tid.

	Geelmuyden var professor i astronomi og bestyrer av [[Universitetet i Oslo]] sitt		Geelmuyden var professor i astronomi og bestyrer av [[Universitetet i Oslo]] sitt

Kallrustad: Lenker

2019-08-08T06:56:00Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2019 kl. 06:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Meridian.jpg\|Lengdegraden 15 grader øst for Greenwich ble fra 1895 den gjeldende norske normaltiden.}}'''[[Normaltid]]''' brukes om felles klokketid for et definert geografisk område. Slik standardisert tid ble tatt i bruk i løpet av 1800-tallet for å forenkle samhandling over større områder, noe lokaltidene ble påstått å være til hinder for. Det første forsøket på å samle [[Norge]] til én felles tid møtte sterk motstand fra hele landet. Stortingsrepresentantenes syn på standardisert tid etter mønster fra utlandet endret seg i løpet av få år.		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Meridian.jpg\|Lengdegraden 15 grader øst for Greenwich ble fra 1895 den gjeldende norske normaltiden.}}'''[[Normaltid]]''' brukes om felles klokketid for et definert geografisk område. Slik standardisert tid ble tatt i bruk i løpet av 1800-tallet for å forenkle samhandling over større områder, noe lokaltidene ble påstått å være til hinder for. Det første forsøket på å samle [[Norge]] til én felles tid møtte sterk motstand fra hele landet. [[Stortinget\|Stortingsrepresentantenes]] syn på standardisert tid etter mønster fra utlandet endret seg i løpet av få år.

	I Norge ble en felles normaltid innført 1. januar [[1895]]. Før det var det de lokale tidene som var gjeldende, selv om jernbanen og telegrafvesenet praktiserte det annerledes. Lokaltiden ble målt etter nøyaktige sol- eller stjerneobservasjoner forankret i en vitenskapelig praksis og ved hjelp av teknologi som ble mer nøyaktig enn naturen selv. Normaltid-saken utfordret folks følelse av tilhørighet, fra det lokale og regionale til det mer nasjonale og internasjonale. Ny kommunikasjonsteknologi var med på å utvide folks bevissthet av tid, sted og rom både fysisk og mentalt.</onlyinclude>		I Norge ble en felles normaltid innført 1. januar [[1895]]. Før det var det de lokale tidene som var gjeldende, selv om jernbanen og telegrafvesenet praktiserte det annerledes. Lokaltiden ble målt etter nøyaktige sol- eller stjerneobservasjoner forankret i en vitenskapelig praksis og ved hjelp av teknologi som ble mer nøyaktig enn naturen selv. Normaltid-saken utfordret folks følelse av tilhørighet, fra det lokale og regionale til det mer nasjonale og internasjonale. Ny kommunikasjonsteknologi var med på å utvide folks bevissthet av tid, sted og rom både fysisk og mentalt.</onlyinclude>
Linje 12:		Linje 12:

	== Nye kommunikasjoner ==		== Nye kommunikasjoner ==
	{{thumb høyre\|Finckelsens urmakerforretning.jpg\|Fra urmakerforretningen til K.T.Finckelsen i Bergen på 1890-tallet. Lokaltiden i Bergen var 22 minutter etter Kristiania.\|[[Norsk Teknisk Museum]]}}Telegrafstasjonene, som ble etablert i Norge på begynnelsen av 1800-tallet, opererte med felles tid. Inntil 1866 ble ~~Københavns~~ tid brukt ved alle de norske telegrafstasjonene. Etter dette ble [[Kristiania]]s lokaltid brukt.		{{thumb høyre\|Finckelsens urmakerforretning.jpg\|Fra urmakerforretningen til K.T.Finckelsen i Bergen på 1890-tallet. Lokaltiden i Bergen var 22 minutter etter Kristiania.\|[[Norsk Teknisk Museum]]}}Telegrafstasjonene, som ble etablert i Norge på begynnelsen av 1800-tallet, opererte med felles tid. Inntil 1866 ble [[København]]s tid brukt ved alle de norske telegrafstasjonene. Etter dette ble [[Kristiania]]s lokaltid brukt.

	De to togstasjonene i Kristiania fulgte ulik tid og var noe stortingsrepresentanten fra [[Venstre]] [[Otto Blehr]] påpeker ulempene ved i denne beskrivelsen i 1885: «Kristiania Tid benyttes paa samtlige Statens Telegrafstationer. Men for øvrig hersker der fuldstændig Vilkaarlighed. Saaledes benytter de fra Kristiania udgaaende Jernbanetog en forskjellig Tidsberegning, idet [[Oslo S\|Østbanerne]] følger Kristiania Tid, men [[Vestbanen]] [[Drammen]]s Tid. Paa enkelte Steder af Landet maa man endog holde sig a jour med flere Tider.»<ref>St.dok.nr.10 1885.</ref> Togene fra [[Bergen]] og [[Stavanger]] fulgte lokaltiden i disse byene, som begge steder var 22 minutter etter kristianiatid. Det finnes eksempler på lommeur med to minuttvisere for reisebruk fra denne perioden.		De to togstasjonene i Kristiania fulgte ulik tid og var noe stortingsrepresentanten fra [[Venstre]] [[Otto Blehr]] påpeker ulempene ved i denne beskrivelsen i 1885: «Kristiania Tid benyttes paa samtlige Statens Telegrafstationer. Men for øvrig hersker der fuldstændig Vilkaarlighed. Saaledes benytter de fra Kristiania udgaaende Jernbanetog en forskjellig Tidsberegning, idet [[Oslo S\|Østbanerne]] følger Kristiania Tid, men [[Vestbanen]] [[Drammen]]s Tid. Paa enkelte Steder af Landet maa man endog holde sig a jour med flere Tider.»<ref>St.dok.nr.10 1885.</ref> Togene fra [[Bergen]] og [[Stavanger]] fulgte lokaltiden i disse byene, som begge steder var 22 minutter etter kristianiatid. Det finnes eksempler på lommeur med to minuttvisere for reisebruk fra denne perioden.

Cnyborg: /* Lokale tider */

2017-06-27T13:29:18Z

Lokale tider

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2017 kl. 13:29
Linje 5:		Linje 5:

	== Lokale tider ==		== Lokale tider ==

			{{thumb\|Plakat lokaltider.jpg\|Plakat med lokaltider i norske og europeiske byer.\|Finn Larsen / Norsk Teknisk Museum}}
	Jorden roterer 15 lengdegrader østover i løpet av en time. Fra det vestligste punktet ytterst i [[Sognefjorden]] til [[Vardø]], Norges østligste punkt, er det en tidsforskjell på 1 time og 47 minutter. Før 1895 ble stedets lokale tid bestemt til klokken tolv når solen stod høyest på himmelen, eller når en tidsmarkør fanget opp skyggen av solen på bestemte tider av dagen.		Jorden roterer 15 lengdegrader østover i løpet av en time. Fra det vestligste punktet ytterst i [[Sognefjorden]] til [[Vardø]], Norges østligste punkt, er det en tidsforskjell på 1 time og 47 minutter. Før 1895 ble stedets lokale tid bestemt til klokken tolv når solen stod høyest på himmelen, eller når en tidsmarkør fanget opp skyggen av solen på bestemte tider av dagen.

Marianne Wiig: /* Nytt forslag */ korr.

2017-05-26T18:32:43Z

Nytt forslag: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2017 kl. 18:32
Linje 57:		Linje 57:

	== Nytt forslag ==		== Nytt forslag ==
	{{thumb høyre\|Taugevand 1908.jpg\|Bergensbanen ved Taugevatn, nær Finse. Da banen i 1894 ble vedtatt videreført fra Voss til Taugevatn, var en togforbindelse mellom Øst- og Vestlandet nærmere en realitet. Dette var et av argumentene for å innføre felles tid i Norge.\|[[Anders Beer Wilse]] (1908)}}Seks år senere, i 1894, kom forslaget om normaltid opp på ny. Da var det ikke mye igjen av motstanden fra forrige runde. Initiativet til loven kom denne gangen fra		{{thumb høyre\|Taugevand 1908.jpg\|Bergensbanen ved Taugevatn, nær Finse. Da banen i 1894 ble vedtatt videreført fra Voss til Taugevatn, var en togforbindelse mellom Øst- og Vestlandet nærmere en realitet. Dette var et av argumentene for å innføre felles tid i Norge.\|[[Anders Beer Wilse]] (1908)}}Seks år senere, i 1894, kom forslaget om normaltid opp på ny. Da var det ikke mye igjen av motstanden fra forrige runde. Initiativet til loven kom denne gangen fra astronomiprofessor Hans Geelmuyden. Han hadde selv vært skeptisk til i 1887, men mye hadde endret seg siden den gang. Han fremhevet spesielt «den utpræget internationale Karakter, som Sagen i de sidste Aar mer og mer har faaet».<ref>Ot.prp. nr. 20 1894, s. 2.</ref> Norge var nå det eneste landet på vår lengdegrad som ikke fulgte mellomeuropeisk tid.
	astronomiprofessor Hans Geelmuyden. Han hadde selv vært skeptisk til ~~normaltid~~
	i 1887, men mye hadde endret seg siden den gang. Han fremhevet spesielt «den
	utpræget internationale Karakter, som Sagen i de sidste Aar mer og mer har faaet».<ref>Ot.prp. nr. 20 1894, s. 2.</ref>
	Norge var nå det eneste landet på vår lengdegrad som ikke fulgte mellomeuropeisk
	tid.

	Geelmuyden var professor i astronomi og bestyrer av [[Universitetet i Oslo]] sitt		Geelmuyden var professor i astronomi og bestyrer av [[Universitetet i Oslo]] sitt

Aslak Kittelsen: /* Ny tid */

2016-12-01T10:15:21Z

Ny tid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2016 kl. 10:15
Linje 86:		Linje 86:
	normaltiden. Lengdegraden skjærer gjennom bare et kort stykke av Norge. Den går		normaltiden. Lengdegraden skjærer gjennom bare et kort stykke av Norge. Den går
	gjennom [[Langøya]] i [[Vesterålen]] og over [[Steigen]] og [[Skjerstad]] før den litt øst for [[Bodø]]		gjennom [[Langøya]] i [[Vesterålen]] og over [[Steigen]] og [[Skjerstad]] før den litt øst for [[Bodø]]
	fortsetter inn i Sverige og derfra gjennom Tyskland, Østerrike og Italia. Vest for den gjeldende lengdegraden skulle man stille klokken frem for å få normaltid. Dette ville da gjelde de fleste av landets innbyggere. Øst for denne lengdegraden skulle man stille klokken tilbake til midnatt i det øyeblikk klokken var elleve i Greenwich 31. desember 1894. I Kristiania stilte man klokkene frem 17 minutter og i Bergen 39 minutter. Man kunne bruke samme urverk som tidligere, og benevningene ville være de samme. Man slapp kompliserte omregningstabeller på lengre reiser. Eneste offentlige utgift var trolig trykking av nye jernbaneruter.		fortsetter inn i [[Sverige]] og derfra gjennom [[Tyskland]], [[Østerrike]] og [[Italia]]. Vest for den gjeldende lengdegraden skulle man stille klokken frem for å få normaltid. Dette ville da gjelde de fleste av landets innbyggere. Øst for denne lengdegraden skulle man stille klokken tilbake til midnatt i det øyeblikk klokken var elleve i Greenwich 31. desember 1894. I Kristiania stilte man klokkene frem 17 minutter og i Bergen 39 minutter. Man kunne bruke samme urverk som tidligere, og benevningene ville være de samme. Man slapp kompliserte omregningstabeller på lengre reiser. Eneste offentlige utgift var trolig trykking av nye jernbaneruter.

	Noen har hevdet at loven fikk liten betydning fordi den mistet sin funksjon i samme øyeblikk som klokkene ble stilt til den nye tiden. Loven indikerer imidlertid en viktig endring. I hestevognens tidsalder spilte det liten rolle at alle småsteder hadde ulik tid, men for jernbanen var det problematisk. At det internasjonale tidssonesystemet ble tatt opp av flere land, var den viktigste årsaken til at normaltid ble vedtatt i Norge. Felles for de fleste landene som innførte normaltid i andre halvdel av 1800-tallet, var at jernbanebyggingen ledet til endringen. Det var imidlertid den elektriske telegrafen som muliggjorde tidssignaler og dermed la grunnlaget for å kunne bruke felles tid over større avstander. Sannsynligvis la også telegrafen et betydelig mentalt fundament som følge av at den muliggjorde et større fellesskap og en følelse av samtidighet over større områder.		Noen har hevdet at loven fikk liten betydning fordi den mistet sin funksjon i samme øyeblikk som klokkene ble stilt til den nye tiden. Loven indikerer imidlertid en viktig endring. I hestevognens tidsalder spilte det liten rolle at alle småsteder hadde ulik tid, men for jernbanen var det problematisk. At det internasjonale tidssonesystemet ble tatt opp av flere land, var den viktigste årsaken til at normaltid ble vedtatt i Norge. Felles for de fleste landene som innførte normaltid i andre halvdel av 1800-tallet, var at jernbanebyggingen ledet til endringen. Det var imidlertid den elektriske telegrafen som muliggjorde tidssignaler og dermed la grunnlaget for å kunne bruke felles tid over større avstander. Sannsynligvis la også telegrafen et betydelig mentalt fundament som følge av at den muliggjorde et større fellesskap og en følelse av samtidighet over større områder.

Cnyborg: {{ikke koord}}

2015-05-13T09:33:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2015 kl. 09:33
Linje 119:		Linje 119:
	[[Kategori:Etableringer i 1895]]		[[Kategori:Etableringer i 1895]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{ikke koord}}

Stigrp: /* Internasjonalt spørsmål */ pirk i bildetekst fra Greenwich

2014-02-23T00:26:34Z

Internasjonalt spørsmål: pirk i bildetekst fra Greenwich

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2014 kl. 00:26
Linje 18:		Linje 18:

	== Internasjonalt spørsmål ==		== Internasjonalt spørsmål ==
	{{thumb høyre\|Hovedmeridianen (nullmeridianen) Greenwich London.jpg\|Hovedmeridianen (eller nullmeridianen) gjennom observatoriet i Greenwich i London.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2010)}}		{{thumb høyre\|Hovedmeridianen (nullmeridianen) Greenwich London.jpg\|Hovedmeridianen (eller nullmeridianen) går gjennom observatoriet i Greenwich i London. Her markering på veggen på observatoriet.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2010)}}
	Det var initiativtakeren til Standard Railway Time, den kanadiske jernbanedirektøren		Det var initiativtakeren til Standard Railway Time, den kanadiske jernbanedirektøren
	sir Sandford Fleming, med bakgrunn som gradmåler som løftet de amerikanske		sir Sandford Fleming, med bakgrunn som gradmåler som løftet de amerikanske

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ alfabetisering

2012-08-16T09:42:02Z

Kilder og litteratur: alfabetisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2012 kl. 09:42
Linje 108:		Linje 108:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Blaise, Clark: ''Time Lord: Sir Sandford Fleming and the Creation of Standard Time'', London (Weidenfeld & Nicolson) 2000.		*Blaise, Clark: ''Time Lord: Sir Sandford Fleming and the Creation of Standard Time'', London (Weidenfeld & Nicolson) 2000.
			*''[http://www.lovdata.no/all/hl-20070126-004.html Lov om målenheter, måling og normaltid]'' (2007), lovdata.no.
	*''Morgenbladet'', 22/5 1894, nr. 267.		*''Morgenbladet'', 22/5 1894, nr. 267.
	*Schroeter, J. Fr.: ”At bestemme klokkeslettet ved hjælp af solen og fiksstjernene”, i ''Naturen'', 1895, s. 321 – 344.		*Schroeter, J. Fr.: ”At bestemme klokkeslettet ved hjælp af solen og fiksstjernene”, i ''Naturen'', 1895, s. 321 – 344.

Kallrustad: /* Internasjonalt spørsmål */ justerer bilde + tekst

2012-08-16T09:38:11Z

Internasjonalt spørsmål: justerer bilde + tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2012 kl. 09:38
Linje 18:		Linje 18:

	== Internasjonalt spørsmål ==		== Internasjonalt spørsmål ==
	~~[[Bilde:~~Hovedmeridianen (nullmeridianen) Greenwich London.jpg~~\|thumb~~\|Hovedmeridianen (eller nullmeridianen) gjennom observatoriet i Greenwich i London. ~~''(Foto~~: Stig Rune Pedersen 2010)~~'']]~~		{{thumb høyre\|Hovedmeridianen (nullmeridianen) Greenwich London.jpg\|Hovedmeridianen (eller nullmeridianen) gjennom observatoriet i Greenwich i London.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2010)}}
	Det var initiativtakeren til Standard Railway Time, den kanadiske jernbanedirektøren		Det var initiativtakeren til Standard Railway Time, den kanadiske jernbanedirektøren
	sir Sandford Fleming, med bakgrunn som gradmåler som løftet de amerikanske		sir Sandford Fleming, med bakgrunn som gradmåler som løftet de amerikanske